Reglement for det sentrale ansettelsesråd for politiavdelingens ytre etater.

95/02682

Reglement for det sentrale ansettelsesråd for politiavdelingens ytre etater.

§ 1. Virkeområde

Dette reglementet gjelder ved behandling av oppsigelser og disiplinærsaker som ordensstraff, suspensjon og avskjed, hvor en part har klaget over vedtak i de lokale ansettelsesrådene i Politiavdelingens ytre etater, jfr. Tilpasningsavtale til Hovedavtalens del 1 om medbestemmelse for Politiavdelingens ytre etater, kap. 0, punkt 2.

Videre gjelder reglementet ved behandling av ansettelsessaker, permisjonssøknader, oppsigelser og disiplinærsaker som ordensstraff og avskjed, der mindretallet i de lokale ansettelsesrådene har anket/krevet saken avgjort av det sentrale ansettelsesrådet.

For øvrig skal det sentrale ansettelsesrådet, som overordnet klage-/ankeinstans, behandle andre spørsmål vedrørende saker som behandles lokalt i henhold til de enkelte personalreglementene.

§ 2. Det sentrale ansettelsesrådets sammensetting

Det sentrale ansettelsesråd skal bestå av tre medlemmer som oppnevnes for 2 år om gangen.

Justisdepartementet oppnevner rådets leder og administrasjonens representant. De ansattes representant oppnevnes i henhold til reglene i reglementets § 3. Alle medlemmene i rådet skal ha personlige vararepresentanter, oppnevnt av de samme instanser.

Justisdepartementet oppnevner setterepresentant for rådets leder og administrasjonens representant dersom det er behov for dette.

§ 3. Oppnevning av tjenestemannsrepresentanter i det sentrale ansettelsesrådet

Den tjenestemannsorganisasjon innen vedkommende tjenestemannsgruppe som enten selv eller gjennom tilslutning til en hovedsammenslutning, er forhandlingsberettiget, oppnevner en representant for tjenestemennene med personlig vararepresentant. Er flere organisasjoner innen vedkommende tjenestemannsgruppe forhandlingsberettiget, oppnevner organisasjonene i fellesskap representanten med vararepresentant. Kan de ikke bli enige skal den organisasjonen som har størst medlemstall innen gruppen oppnevne representanten med vararepresentant.

Ved beregningen av medlemstallet skal det totale antall medlemmer innen gruppen i Politiavdelingens ytre etater legges til grunn. Dette gjelder dog ikke for saker som har vært behandlet i ansettelsesrådet ved Statens Innkrevingssentral (SI) samt ansettelsesrådet for den høyere påtalemyndighet og den militære disiplinærmyndighet, idet man da kun skal legge til grunn antall medlemmer ved h.h.v. SI og den høyere påtalemyndighet/den militære disiplinærmyndighet .

Tjenestemannsgruppene fremgår av de enkelte personalreglementene for Politiavdelingens ytre etater.

Hvis en tjenestemannsrepresentant i løpet av perioden skifter tjenestemannsgruppe, kan det foretas nyoppnevning hvis organisasjonene eller arbeidsgiveren krever det.

Dersom så vel tjenestemannsrepresentanten som vararepresentanten er forhindret fra å møte, oppnevner organisasjonen setterepresentant.

§ 4. Saksbehandlingen i det sentrale ansettelsesrådet

Rådet skal fortrinnsvis behandle saker i samlet i møte. Skriftlig behandling kan finne sted hvor saken ikke volder tvil og saksbehandlingsreglene i tjenestemannsloven ikke er til hinder for dette.

Ved skriftlig behandling av en sak sendes saken til administrasjonens representant, deretter til tjenestemannsrepresentanten og til slutt til lederen for rådet.

Hvert medlem av rådet kan forlange at en sak som er forelagt skriftlig, blir overført til muntlig behandling i ansettelsesrådet. Oppnås ikke enstemmighet ved skriftlig behandling av en sak, skal det innkalles til møte. Innkallingen skal skje med rimelig frist.

Avgjørelser treffes på grunnlag av flertallsvedtak. Rådet må være fulltallig for å være vedtaksført. Det er en tjenesteplikt å møte i ansettelsesrådet. Medlemmene av rådet kan således ikke hindre vedtak ved å utebli fra behandlingen uten gyldig grunn eller nekte å underskrive møteprotokollen, jfr. § 8, 2. ledd. I sistnevnte tilfelle er rådet likevel vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede.

Medlemmene av rådet skal ivareta interessene for enhver part. De skal aldri møte med noen form for bundet mandat, og kan ikke instrueres. Rådsmedlemmene har heller ikke anledning til å diskutere enkeltsaker med utenforstående på en måte som kan komme i konflikt med reglene om taushetsplikt, jfr. § 9.

§ 5. Klage over oppsigelse, ordensstraff, avskjed

Justisdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av det sentrale ansettelsesråd som førsteinstans, jfr. reglementets § 1, 2. ledd.

Samtidig med underretning om vedtaket skal tjenestemannen orienteres om muligheten for å klage over vedtaket, og hvordan klagen skal fremsettes, jfr. forvaltningslovens § 27. Klagefristen er 3 uker, jfr. forvaltningslovens § 29.

§ 6. Bistand av fullmektig/muntlig forklaring

Den som er part i en sak har rett til å la seg bistå av fullmektig på ethvert trinn av saken, jfr. forvaltningslovens § 12 og tjenestemannslovens § 18 nr. 1, 2. ledd.

Før en tjenestemann ilegges ordensstraff, sies opp, suspenderes eller gis avskjed, skal vedkommende, i tillegg til sine rettigheter etter forvaltningsloven, gis anledning til å forklare seg muntlig for den myndighet som skal avgjøre saken, jfr. tjenestemannslovens § 18 nr. 1, 1. ledd.

§ 7. Sekretariat

Justisdepartementet bestemmer hvem som skal utføre funksjonen som sekretariat for det sentrale ansettelsesråd.

§ 8. Protokoll

Alle saker som behandles i det sentrale ansettelsesråd skal føres i en protokoll. Protokollen skal bl.a. inneholde dato for møtet, de tilstedeværendes navn og stilling/funksjon, anførsler om at habilitetsspørsmålet er vurdert og opplysninger om vedtak med stemmegivning, herunder stemmegivningen til det enkelte rådsmedlem.

Protokollen skal underskrives av samtlige rådsmedlemmer. Hvert medlem kan kreve sin mening tatt med i protokollen.

Det sentrale ansettelsesråd skal straks sende kopi av protokollen til Justisdepartementet. De sentrale tjenestemannsorganisasjonene skal ha underretning om de vedtak som treffes.

§ 9. Taushetsplikt og innsynsrett

Ansettelsesrådets medlemmer plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med behandlingen i ansettelsesrådet får vite om noens personlige forhold. Det vises ellers til de generelle reglene i forvaltningslovens §§ 13 flg.

I en ansettelsessak har en søker rett til å gjøre seg kjent med opplysninger om seg selv, om andre søkere og om innstillingen i samsvar med bestemmelsene i forskrift av 21. november 1980 nr. 13 om partsoffentlighet i saker om ansettelse i den offentlige forvaltning. I andre sakstyper har en part adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter i henhold til forvaltningslovens §§ 18- 21.

Almenhetens rett til dokumentinnsyn etter offentlighetsloven gjelder ikke i saker om ansettelse, jfr. lovens § 6, 1. ledd nr. 4. Innsyn kan likevel kreves i den offentlige søkerlisten. I søkerlisten skal også den som har bedt om fortrolig behandling av søknaden oppføres. Men det skal gis opplysninger om denne anmodningen.

§ 10. Ikrafttreden

Reglementet trer i kraft 1. september 2000.

§ 11. Revisjon

Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som har stadfestet reglementet, og hver av partene i virksomheten kan når som helst kreve at reglementet tas opp til ny revisjon. Når krav om revisjon er fremsatt, skal forhandlinger om nytt reglement starte senest innen tre måneder.