Forslaget viderefører hovedprinsippene i dagens regler, men foreslår blant annet at det ikke lenger skal være krav om skriftlige voldgiftsavtaler. Ut fra hensynet til forbrukervern, er avtaler i forbrukerforhold et unntak. Slike avtaler skal alltid være skriftlige og tas inn i et eget dokument. Det skal ikke være anledning til å inngå avtale om voldgift i forbrukerforhold for fremtidige tvister, men bare for tvister som allerede har oppstått.

I en voldgiftssak avtaler partene å overlate til en eller flere tredjepersoner å løse tvisten dem imellom med bindende virkning. Saken kan da ikke bringes inn for de alminnelige domstoler, og voldgiftsdommen får virkning som en vanlig rettskraftig dom.

Lovforslaget oppstiller regler for behandling av både nasjonale og internasjonale tvister ved voldgift i Norge, i tillegg til regler om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske voldgiftsdommer. Forslaget er systematisk og innholdsmessig basert på UNCITRALs modellov for internasjonal voldgift (United nations Commission on International Trade Law).

Det er også nytt i forhold til gjeldende rett at lovforslaget regulerer spørsmålet om taushetsplikt. Partene har ikke taushetsplikt om voldgiftsbehandlingen om de ikke avtaler dette spesielt. Det er partene selv som bestemmer om og i hvilken utstrekning voldgiftssaken skal være offentlig.

Forslaget regulerer reglene om voldgift i en egen lov om voldgift og opphever tvistemålsloven kapittel 32 hvor reglene i dag inngår som en del av tvistemålsloven. Lovforslaget følger i det vesentlige opp Tvistemålsutvalgets forslag til voldgiftslov i NOU 2001: 33 Voldgift.