Pressemelding

Nr.: 06-2001
Dato: 12.01.2001
Kontaktperson: Prosjektleder Svein Berbu, tlf 22 24 05 02, Informasjonskonsulent Lise Steensland, tlf 22 24 51 07

87 domssogn slåes sammen til 63

- Regjeringen ønsker å styrke domstolene ved å gjøre dem mindre sårbare og skape større fagmiljøer, samtidig som man bevarer den nødvendige nærhet i distriktene, sier justisminister Hanne Harlem om Stortingsmeldingen Førsteinstansdomstolene i fremtiden som ble lagt frem i statsråd fredag.

Regjeringen foreslår en rekke ulike endringer som medfører at det totale domssogn reduseres fra 87 til 63. Strukturutvalget som vurderte domstolenes fremtidige struktur foreslo opprinnelig en vesentlig reduksjon i antallet domstoler, men Regjeringen har valgt å opprettholde atskillig flere domstoler enn utvalget først foreslo.

- Vi har som siktemål at domstolene skal beholde og utvikle sin posisjon som samfunnets fremste konfliktløsingsorgan. Derfor har vi foretatt en grundig gjennomgang av de fremtidige faglige krav til domstolene, og av publikums behov for tilgjengelighet. Vi mener disse endringene vil gjøre domstolene bedre skikket til å møte fremtidens virkelighet, samtidig som vi har lagt vesentlig vekt på å bevare domstolenes rolle i lokalsamfunnet, understreker Harlem.

Av de totalt 92 førsteinstansdomstoler vi har i dag, er hele 39 ene-dommerembeter med en eller to dommerfullmektiger i tillegg. Det er over 20 år siden gjennomgående endringer ble vurdert, og behovet har derfor vært stort for en gjennomgang av domstolstrukturen for å skape domstoler som er tilpasset dagens og morgendagens behov.

For at domstolene fortsatt skal være samfunnets fremste konfliktløser må de ha et nødvendig fagmiljø for å håndtere dagens stadig mer komplekse saker. For å sikre dette, bør domstolene ideelt sett ha en størrelse på minst fire dommerårsverk. Dette ville medføre at over halvparten av domstolene ville bli nedlagt, med den følge at domstolen ville bli oppfattet som for fjern for det alminnelige publikum og gi uheldige distriktspolitiske konsekvenser. Regjeringen har derfor foreslått å redusere færre domstoler enn strukturutvalget opprinnelig foreslo.

- Publikum skal ha rimelig reisetid til domstolene. Fordi domstolene representerer en tjeneste som den jevne borger kun sjelden benytter, må dagens reisetid, som for de aller fleste ligger på under to timer, sies å utgjøre en meget kort reisetid, sier Harlem. I forslaget til ny domstolsstruktur vil gjennomsnittlig reisetid øke noe i en del kommuner, men vil for de fleste ikke overstige tre timer. Sammenlignet med at tålegrensen for daglig pendling inn til storbyregionene anslås til 1 og 1/2 time, er ikke dette urimelig reisetid til en tjeneste vi kun svært sjelden trenger.

- Vi har også lagt vekt på å foreslå en domstolsstruktur som harmonerer best mulig med hvor folk bor og pendler til, understreker Harlem. Målet har vært å legge fremtidens domstoler til regionsentra som spiller en rolle utover kun å være senter for egen kommune. Tanken bak avgrensingene av domssognene er at hver kommune får tilhørighet til en domstol på et sted som også er senter for andre private og offentlige tjenester.

Når det gjelder hvilke kommuner som inngår i nye domssogn, vil fylkesgrensene kunne krysses der hensynet til reisetid og bedre overenstemmelse med regioner tilsier det. Hvis domstoler skal legges ned, kan det i noen tilfeller være diskutabelt hvilken ny domstol kommunen bør overføres til. Etter Stortingets behandling vil det i slike tilfeller bli lagt vekt på om kommunene ønsker å tilhøre en annen domstol enn meldingen foreslår.

– For å skape større oversiktlighet for publikum erstatter vi benevnelsene byrett og herredsrett med tingrett, forteller Harlem. Dette er i tråd med anbefalingen fra Norsk Språkråd. Domstolens leder skal hete sorenskriver, og de øvrige dommere vil hete tingrettsdommere.

Regjeringens forslag til endringer skal kunne medføre innsparinger i lønnskostnadene som kan gi grunnlag for oppgraderinger av domstolenes lokaler og andre investeringer.

Etter Stortingets behandling av meldingen vil Justisdepartementet i samarbeid med de ansattes organisasjoner utarbeide nærmere planer for selve gjennomføringen av endringene. Dette vurderes også i sammenheng med forslaget om å flytte tinglysing i fast eiendom fra domstolene til Statens kartverk. Endringene vil bli foretatt over en periode på flere år.

Se også pressemld. om politi og domstol: www.odin.dep.no/jd/norsk/aktuelt/pressem

Stortingsmeldingen er tilgjengelige på: www.odin.dep.no/jd/norsk/publ/stmeld/

Her ligger også kart over forslagene: Brukes de, må kilden (Statens kartverk) oppgis.