Endringene i straffeprosessloven som nå foreslås gjelder kilder og informanter som ikke skal være vitner i den aktuelle straffesaken.

Mye tyder på at kriminelle i stadig større grad utøver vold eller truer med å utøve vold for å hindre at forbrytelser blir oppklart.

– Strafferettsapparatets evne til å bekjempe alvorlig kriminalitet svekkes hvis folk ikke tør stå frem med det de vet om straffbare forhold, sier justisminister Odd Einar Dørum. Vi må ikke komme i den situasjonen at jo mer ondsinnet og hensynsløs forbryteren er, desto vanskeligere blir det å få ham dømt. Truende og voldelige forbrytere må ikke få det inntrykket at de kan gjøre hva de vil uten at det får strafferettslige konsekvenser.

For å hindre dette foreslår regjeringen å endre straffeprosessloven. På nærmere vilkår kan retten avgjøre at den siktede og eventuelt forsvareren kan nektes dokumentinnsyn i eller bevisførsel om opplysninger som ikke skal føres som bevis i saken. Men av rettssikkerhetshensyn skal vilkårene være strenge. Unntak fra dokumentinnsyn eller bevisførsel må ha grunnlag i konkrete, tungtveiende behov, som for eksempel frykt for en informants liv og helse. Unntak skal bare kunne besluttes dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar.

Den siktede får oppnevnt en særskilt advokat når retten behandler spørsmål om dokumentinnsyn. Etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er det ingen krav om dette. Men hensynet til siktedes interesser, tilsier at regjeringen vil legge inn en ekstra rettssikkerhetsgaranti.

Advokatforeningen uttaler i sin høringsuttalelse at den ser at det i visse særlige tilfeller kan være behov for og nødvendig å begrense den siktedes rett til dokumentinnsyn. Foreningen er kritisk til at også forsvareren skal kunne nektes innsyn, og mener at oppnevning av en særskilt advokat bare er akseptabelt i de tilfellene der den ordinære forsvareren ikke ønsker å motta opplysninger han ikke kan formidle til klienten.

Dommerforeningen viser til at det er opp til lovgiveren å finne balansen mellom den siktedes behov for å kunne vareta sine interesser og samfunnets behov for en effektiv rettshåndhevelse, og mener at departementet veier de hensyn og betenkeligheter som det er relevant å ta i betraktning.

Arbeidet med lovforslaget har reist krevende og vanskelige problemstillinger. Derfor vil Justisdepartementet senere sette ned et eget utvalg som skal vurdere hvordan lovendringene virker i praksis.