Rundskriv F-058-99

Saksnr. 99/6485

12.08.1999

Kommunene Fylkeskommunene Statens utdanningskontorer Universitetene Høgskolene

Forsøks- og utviklingsarbeid i grunnskolen og videregående opplæring

Innledning

I St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål er forsøks- og utviklingsarbeid fremhevet som et sentralt virkemiddel for å fremme kvalitetsutvikling både i grunnskolen og i videregående opplæring. For å kunne møte dagens og framtidens utfordringer bør opplæringssystemet på alle nivåer være i stadig utvikling. For å få dette til, ønsker departementet en bred debatt lokalt om den gode skolen slik at den kan bidra til endringer og kvalitetsutvikling på de områder som kan og bør bli bedre.

Det vil være behov for å drive forsøks- og utviklingsarbeid for å få mer kunnskap om hvilke faktorer som har mest å si for læringskvaliteten. Forsøks- og utviklingsarbeid bør inspirere til nytenking og nyskaping på den enkelte skole, særlig med tanke på hvordan det lokale handlingsrommet kan utnyttes bedre og mer kreativt. Det er de som opplever utfordringene i hverdagen, som er nærmest til å finne de beste løsningene. Departementet utfordrer derfor til forsterket innsats, nytenkning og nyskaping lokalt.

Departementet ønsker at bestemmelsen om forsøksvirksomhet i opplæringslovens § 1-4 kan stimulere til lokale prosjektideer med sikte på å utvide handlingsrommet i retning av nye og alternative løsninger. I dette rundskrivet gir departementet nærmere informasjon om bruk av forsøkshjemmelen i opplæringsloven § 1-4 dersom det kreves avvik fra regelverket.

Utviklingsarbeid

Med utviklingsarbeid menes i denne sammenhengen at en setter i verk målrettede og planlagte tiltak for å forbedre opplæringen innenfor rammene av lov, læreplanverk og andre forskrifter. Når en ønsker å prøve ut nye ordninger og tiltak, må en i første omgang vurdere om disse kan gjennomføres innenfor de eksisterende rammene.

Utviklingsarbeid er et løpende ansvar for kommuner, fylkeskommuner og de enkelte skolene. Når opplæringsloven og forskriften til den nå er iverksatt, er det en hovedutfordring at en engasjerer seg i lokalt utviklingsarbeid slik at intensjonene i regelverket realiseres. Dette innebærer samtidig at en lokalt søker å utnytte det handlingsrommet og den fleksibilitet som regelverket gir, med sikte på å finne gode, tilpassede lokale løsninger og utvikle en best mulig skole. Ved å inspirere til å finne egne løsninger ut fra lokale forutsetninger, vil utviklingsarbeid gi rom for lokalt mangfold og med det frigjøre lokal kreativitet.

Det søkes ikke til departementet om utviklingsarbeid som kan utføres innenfor rammene av gjeldende regler.

Forsøk

Dersom ordninger og tiltak en ønsker å prøve ut ikke lar seg gjennomføre innenfor regelverket, er det etter opplæringslovens bestemmelse i § 1-4 om forsøksvirksomhet anledning til å søke avvik fra loven og forskriftene:

"§ 1-4 Forsøksverksemd
Departementet kan etter søknad frå kommunen eller fylkeskommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk."

Slik hjemmelen er utformet, dreier det seg om en forsøkshjemmel og ikke en ordinær unntakshjemmel. Det innebærer at hjemmelen ikke kan benyttes bare med den begrunnelse at de vanlige reglene ikke passer i den situasjon en står overfor. I begrepet forsøk ligger det at hensikten må være å finne ut hva en selv og andre kan lære ved å prøve ut alternative ordninger på det aktuelle området. På grunnlag av de erfaringer som gjøres, kan det være aktuelt å vurdere behovet for å endre regelverket.

Forsøkshjemmelen krever videre at det foreligger søknad fra kommunen eller fylkeskommunen om dispensasjon fra regelverket.

Loven omtaler forsøk av pedagogisk eller organisatorisk art. Dette gir en relativt vid ramme for å søke og sette i gang forsøk. De grunnleggende rettighetene elevene har, som for eksempel retten til forsvarlig grunnskoleopplæring eller videregående opplæring, er ikke gjenstand for forsøk. Departementet er åpen for at det kan gjøres avvik fra læreplanverket eller opplæringsstrukturen dersom elevenes rettigheter og hensynet til det likeverdige opplæringstilbudet blir ivaretatt. Det vil i tilfelle være en klar forutsetning at elevene får den opplæring de har rett til.

Loven stiller også krav om at forsøkene må være tidsavgrensede.

Dersom det er ønske om å kunne gjennomføre forsøk der det er behov for å gjøre unntak fra sentralt fastsatte tariffavtaler, må en også følge prosedyrene i rammeavtale om forsøk i skolen fra 1990.

Økonomi

I rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene ligger det midler blant annet til utviklingsarbeid. Forsøk som kommuner eller fylkeskommuner søker om etter opplæringslovens § 1-4, må derfor som hovedregel finansieres med kommunale/fylkes-kommunale midler. Statlig støtte kan være aktuelt for lokale forsøk innenfor områder departementet ønsker å prioritere (f eks ny modell for timetildeling, jf. St.meld. nr. 28

(1998-99)). Ut over dette vil økonomisk støtte fra departementet kunne være aktuelt dersom det gjelder forsøk av særlig nasjonal interesse, f eks tilskudd for å få en faglig vurdering av forsøket.

Krav til søknadene fra kommunene/fylkeskommunene om forsøk

Ved vurdering av søknader om forsøk vil det være nødvendig å stille krav til opplysninger søknaden må inneholde. Søknaden må generelt omfatte:

• Forsøkets mål og hensikt.
• Nærmere om innhold i forsøket.
• Definerte og begrunnede behov for avvik fra lov og/eller forskrifter.
• Tilsiktet erfarings- og læringsverdi og antatt nytteverdi for andre.
• Framdriftsplan og tidsavgrensing (fra - til).
• Eventuelle samarbeidspartnere og bruk av eventuelle veiledningsressurser.
• Plan for evaluering av forsøket (skolebasert, kommunebasert og eksternt basert)
• Plan for rapportering, erfaringsutveksling og spredning.
• Økonomiske rammer for forsøket

I det enkelte tilfelle kan det også være behov for ytterligere opplysninger i søknaden.

Saksgang

Kommunen eller fylkeskommunen som ansvarlig instans sender søknad om forsøk til departementet. Søknaden stiles til departementet og sendes via Statens utdanningskontor, som vurderer søknaden og gir sin tilråding.

Det kan samtidig være behov for kontakt mellom kommunen/fylkeskommunen og Statens utdanningskontor om utformingen av forsøket før søknaden sendes.

Departementet vil senere komme tilbake med nærmere informasjon om lokale forsøk på en del sentralt prioriterte områder.

Med hilsen

Hanna Marit Jahr e.f. ekspedisjonssjef

Ole Briseid e.f. ekspedisjonssjef

Lagt inn 25. august 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen