1. Forord

Regjeringen innleder i år 2000 en økt satsing på å videreutvikle en god, kvalitetsbevisst og tidsmessig skole. Det skal satses ekstra midler i en periode over fire år.

Arbeidet med kvalitetsutvikling gjelder hele grunnskolen, men i første omgang legges det særlig vekt på ungdomstrinnet.

Satsingen på kvalitetsutvikling skal generelt bidra til

• å fremme nyskapings- og utviklingsarbeid, mangfold og fleksibilitet
• å tilpasse innhold, arbeids- og vurderingsformer bedre til utviklingen i arbeids- og samfunnsli
• å flytte mer av fokus fra sentrale til lokale arenaer
• å styrke samvirket mellom skole, arbeidsliv og samfunnet ellers

I forslaget til statsbudsjett for år 2000 er det forutsatt at departementet utarbeider

Denne strategien legges fram i dette dokumentet, og er til hjelp for arbeidet med planlegging av kvalitetsutvikling i grunnskolen i perioden 2000–2003.

Kvalitetsutvikling er et delt ansvar. Det trengs aktiv og målrettet innsats på alle nivåer. Det er nødvendig å koordinere bruken av virkemidler og å samordne innsatsen lokalt, regionalt og sentralt.

Strategien legger vekt på en balanse mellom sentralt prioriterte områder for kvalitetsutvikling og stort lokalt handlingsrom innenfor disse. Det skal stimuleres til lokalt engasjement gjennom nytenking og nyskaping for å utvikle en god skole for elevene. Utfordringen er å skape utvikling i det daglige arbeidet i skole og klasserom, slik at innsatsen når fram til eleven.

2. Innledning

Formålet med strategien

Formålet med strategi for kvalitetsutvikling er å medvirke til å videreutvikle og styrke et målrettet og systematisk arbeid med kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnskolen. Det tas sikte på en helhetlig strategi, der ulike virkemidler samordnes, og der lokale, regionale og sentrale tiltak virker sammen.

Departementet vil i samarbeid med statens utdanningskontorer stimulere kommunenes arbeid med kvalitetsutvikling gjennom faglig og økonomisk støtte til kompetanseutvikling, utviklingsarbeid, forsøk og vurdering innenfor sentralt prioriterte områder. Det er knyttet vilkår til tildelingen av statlige midler som ledd i gjennomføringen av strategien.

Arbeidet med strategien bør sees i sammenheng med prosjektet «differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring» , og gi grunnlag for samarbeid mellom skoleslagene om utviklingsoppgaver av felles interesse.

Grunnlaget for strategien

Strategi for kvalitetsutvikling legger opplæringsloven, læreplanverket (L97/L97S) og andre forskrifter til grunn for tiltakene.

Strategien bygger på St.meld. nr. 28 (1998–99) Mot rikare mål og Innst. S. nr. 214 (1998–99). I meldingen framhever departementet betydningen av å videreutvikle en kvalitetsbevisst, god og tidsmessig offentlig skole, som elevene kan lære og trives i, og som foreldrene kan ha tiltro til.

Å stimulere til kvalitetsutvikling formuleres som en sentral oppgave, som krever aktiv og målrettet innsats, der alle nivåer i opplæringssystemet tar sin del av ansvaret. I innstillingen understreker flertallet i komiteen behovet for «et mer koordinert grep om norsk utdanning» og at det er nødvendig å «systematisere den nasjonale strategien». Det uttales at det blant annet er nødvendig å få avklart ansvarsdelingen mellom institusjoner og nivåer.

Strategi for kvalitetsutvikling tar også utgangspunkt i

• St.meld. nr. 14 (1997–98) Om foreldremedverknad i grunnskolen og Innst. S. nr. 117 (1997–98)
• St.meld. nr. 23 (1997–98) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov og
• Innst. S. nr. 228 (1997–98)
• St.meld. nr. 25 (1998–99) Morsmålsopplæring i grunnskolen og Innst. S. nr. 110 (1998–99)
• St.meld. nr. 12 (1999–2000) … og yrke skal båten bera … Handlingsplan for rekruttering til læraryrket

Strategien har også sitt grunnlag i Stortingets behandling av framlegget til statsbudsjettet for år 2000 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Målgrupper

Strategien skal gi statens utdanningskontorer, kommunene og skolene informasjon og være til hjelp for å planlegge, koordinere og tilrettelegge virkemidler med sikte på en samlet innsats for å fremme kvalitetsutvikling. Strategien skal gi grunnlag for samarbeid mellom statens utdanningskontorer, universiteter og høgskoler og kommuner om arbeidet med kvalitetsutvikling på fylkes- og kommunenivå.

Virkemidler som blir satt i verk med utgangspunkt i strategien, retter seg særlig mot lærere og annet personale i grunnskolen og mot ledere på skole- og kommunenivå. Strategien angår også PP-tjenesten og statlige spesialpedagogiske kompetansesentre.

I det lokale arbeidet med kvalitetsutvikling er det viktig at en søker samarbeid med foreldre, frivillige organisasjoner og andre som arbeider med tiltak for barn og unge. (Se nærmere i punkt 6 om organisering og oppgaver knyttet til ulike nivåer i utdanningssystemet.)

Årlige retningslinjer

Strategi for kvalitetsutvikling er utarbeidet for perioden 2000–2003. Denne langsiktige strategien blir fulgt opp gjennom årlige retningslinjer i tildelingsbrev til statens utdanningskontorer. Kommunene får informasjon gjennom rundskriv F-120 og eventuelt gjennom eget rundskriv om kvalitetsutvikling i grunnskolen. De årlige retningslinjene bygger på statsbudsjettet for hvert år.

Strategi for kvalitetsutvikling og de årlige retningslinjer skal bidra til at visse felles elementer blir ivaretatt i alle fylker, som ledd i en nasjonal satsing på kvalitetsutvikling. Samtidig gis det handlingsrom for å ivareta hensyn til regional og lokal tilpasning, og statens utdanningskontorer og kommunene skal gis mulighet til å innarbeide satsingen på kvalitetsutvikling i sine ordinære plandokumenter, strategier og rutiner.

3. Kvalitetsutvikling

Hovedmål

Arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnskolen skal bidra til å videreutvikle og styrke grunnskolen som en god og tidsmessig skole, slik at virksomheten

• blir stadig bedre innenfor rammen av opplæringsloven, læreplanverket (L97/L97S) og andre forskrifter til loven, og samtidig
• blir bedre tilpasset lokale og individuelle behov.

Tilpasning til lokale utviklingsbehov kan eventuelt foregå gjennom forsøk ut over gjeldende regelverk (se senere omtale av forsøk).

Kvalitet er et relativt og normativt begrep. For den offentlige grunnskolens vedkommende danner bestemmelser og retningslinjer i loven, læreplanverket og andre forskrifter avgjørende normer for hva som har høy kvalitet, og gir en forpliktende ramme og retning for arbeid med kvalitetsutvikling. Samtidig gir regelverket handlingsrom for lokal og individuell tilpasning.

Dette innebærer at kvalitetsutvikling dels må vurderes mot et bredt bakteppe av verdier, mål, prinsipper og regler for skolens virksomhet, og dels må relateres til lokale og individuelle utviklingsbehov.

Arbeidet med kvalitetsutvikling skal i særlig grad bidra til

• å utvikle bedre vilkår for den enkelte elevs læring og utvikling
• å videreutvikle og fornye kompetanse og opplæringspraksis i den enkelte skole

Det sistnevnte siktemålet kan sees som et virkemiddel for det førstnevnte. Det henger sammen med det syn på forholdet mellom lærer og elev og mellom undervisning og læring som kommer til uttrykk i generell del av læreplanverket:

«Skolen er opprettet for målrettet og systematisk læring. I skolene blir elevene undervist av et personale som har dette som sin jobb og er utdannet med dette som formål. Men læring og undervisning er ikke det samme. Læring er noe som skjer med og i eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen. God undervisning setter læring i gang – men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. Den gode lærer stimulerer denne prosessen. (…) Vellykket læring krever en dobbelt motivering: både hos eleven og hos læreren.» (L97 s. 28 og L97S s. 30)

I St.meld. nr. 28 (1998–99) uttaler departementet at det er en hovedutfordring å innrette innsatsen for kvalitetsutvikling slik at den når fram til eleven og får innvirkning på det daglige arbeidet i skole og klasserom. Innsatsen må også legge til rette for en god arbeidssituasjon for lærere og andre ansatte i skolen, og bidra til å gjøre skolen til en spennende, kreativ og attraktiv arbeidsplass.

Viktige prinsipper i framtidig satsing på kvalitetsutvikling er:

• Innsatsen skal – direkte og indirekte – bidra til kvalitetsutvikling i første rekke der eleven er; i det daglige arbeidet i skole og klasserom.
• Kvalitetsutvikling er et delt ansvar. Det trengs aktiv og målrettet innsats på alle nivåer i skoleverket.
• Innsatsen skal bidra til lokalt engasjement og eierforhold til arbeidet med kvalitetsutvikling.
• Kommunen har en sentral rolle i å stimulere, legge til rette for og støtte tiltak for kvalitetsutvikling i skolene. Skolenivået må i særlig grad aktiviseres.
• Kvalitetsutvikling er en viktig lederoppgave. Skoleledelsen må inspirere, initiere og støtte tiltak for kvalitetsutvikling ved skolen.
• Kvalitetsutvikling krever samarbeid og kommunikasjon i skolens kollegium. Innsatsen må bidra til en utviklingsorientert holdning ved den enkelte skole, og søke å engasjere alle, både lærere og andre tilsatte, i arbeid for kvalitetsutvikling.
• Kvalitetsutvikling må søke å engasjere elevene, slik at de inspireres til å være aktive medskapere i sin egen læring og tar medansvar for utforming av opplæringen.
• Kvalitetsutvikling skal bidra til å videreutvikle samarbeidet mellom skole og hjem.
• Kvalitetsutvikling skal bidra til et godt samspill mellom skolen og lokalsamfunnet, både som ledd i grunnskolens opplæring og som del av det ansvar grunnskolen har for å medvirke til et trygt og stimulerende oppvekstmiljø.

4. Innhold

Elevene i læring og utvikling

Strategi for kvalitetsutvikling setter elevene i sentrum for oppmerksomheten. Arbeidet med kvalitetsutvikling skal bidra til å bedre vilkårene for elevenes læring og utvikling. Betegnelsen på de hovedområdene planen omfatter (se senere avsnitt) signaliserer dette. Strategien gir ramme og retning for arbeid med kvalitetsutvikling i hele grunnskolen.

Lokalt handlingsrom og sentralt prioriterte områder

Strategien omfatter fire prioriterte og vide hovedområder, slik at arbeidet med kvalitetsutvikling i løpet av perioden 2000–2003 kan konsentreres og koordineres innenfor disse områdene. Strategien omfatter dessuten ulike delområder som skal tydeliggjøre og gi retning for arbeidet innenfor de større områdene.

Dette skal på den ene siden bidra til at en samlet sett ivaretar arbeid med kvalitetsutvikling på områder som er framhevet i stortingsmeldinger, innstillinger og budsjett. På den annen side skal det gi stort rom for lokale initiativ og lokal kreativitet i valg av delområder og i den nærmere utformingen og gjennomføringen av prosjekter. Det vil være tale om lokale tiltak innenfor sentralt prioriterte områder. Denne avveiningen kan illustreres slik:

Sentralt prioritert område

Handlingsrommet skal stimulere til sterkere lokalt engasjement om å skape en god skole for elevene i lokalskoler i både bygd og by, fådelte og fulldelte skoler, grisgrendtskoler og storbyskoler.

Prioriterte hovedområder

Statlige midler til kvalitetsutvikling vil spesielt bli rettet mot lokale tiltak innenfor fire hovedområder:

Hovedområde 1 Elevene i aktivt arbeid med fag og på tvers av fag

Mål: Arbeidet med kvalitetsutvikling skal bidra til bedre tilrettelegging av opplæringen og til at elevene lærer bedre gjennom aktivt arbeid med fag og på tvers av fag.

Aktuelle delområder:

Aktuelle delområder for arbeid med kvalitetsutvikling innenfor dette hovedområdet kan være

• lærestoff
• arbeidsmåter
• elevvurdering, med og uten karakterer
• aktualisering og relevans for aldersgruppen
• samspillet mellom teori-praksis
• overgangen mellom hovedtrinnene i grunnskolen
• overgangen mellom grunnskolens ungdomstrinn og videregående opplæring
• utdannings- og yrkesveiledning
• språklige minoriteter

Prioritering av fag og områder på tvers av fag gjøres lokalt, og kan være ulik, ut fra de behov som er til stede. Dette hovedområdet gir i særlig grad grunnlag for koordinering av tiltak knyttet til kompetanseutvikling og utviklingsarbeid/forsøk.

Gjennom tiltak innenfor dette området er det aktuelt å rette oppmerksomheten både mot læreplan, lærestoff, arbeidsmåter og vurdering i opplæringen. Når det gjelder lærestoffet, er hensyn til aktualisering til samtidsforhold og samfunnsutviklingen viktig, og det samme gjelder hensyn til relevans ut fra elevenes alder og modenhet. Sammenhengen mellom teori og praksis i opplæringen kan også være et viktig delområde.

Arbeid med kvalitetsutvikling i tilknytning til elevvurdering kan omfatte vurdering både med og uten karakter, med sikte på å forbedre disse vurderingsformene. På ungdomstrinnet åpnes det for enkelte lokale forsøk med vurdering uten bruk av karakterer. Dette er ett av de sentralt prioriterte områdene for forsøk.

Det er naturlig at en i tiltak for kvalitetsutvikling i forbindelse med dette hovedområdet også legger vekt på gode overganger mellom hovedtrinnene i grunnskolen og mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. En bør vurdere muligheter til samarbeid om utviklingsoppgaver knyttet til prosjektet «differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring». Det gjelder blant annet.a. i forhold til prosjekter som legger vekt på utdannings- og yrkesveiledning.

Et annet aktuelt delområde er tilrettelegging av tiltak for kvalitetsutvikling for elever med annet morsmål enn norsk og samisk.

Hovedområde 2 Elevenes læringsmiljø

Mål: Arbeidet med kvalitetsutvikling skal bidra til å utvikle et bedre læringsmiljø for elevene.

Aktuelle delområder:

Aktuelle delområder for arbeid med kvalitetsutvikling innenfor dette hovedområdet kan være

• utvikling av positivt læringsmiljø
• forebygging og mestring av problematferd
• samarbeid mellom hjem og skole
• samspillet mellom skole og lokalsamfunn

For at elevene skal få et godt læringsutbytte, er læringsmiljøet av sentral betydning. Et aktuelt delområde er ulike tiltak for å utvikle et positivt og inkluderende læringsmiljø generelt sett. Det kan være med og forebygge problematferd. Samtidig er det viktig med tiltak som er mer direkte rettet mot å forebygge, forholde seg til og mestre slik atferd når den oppstår. Her bør en være oppmerksom på muligheter for kobling til tiltak knyttet til SAMTAK – som er kompetanseutviklingsprogrammet for PPT og skoleledere.

I lokale prosjekter som setter elevenes læringsmiljø i fokus, er det viktig å legge vekt på samarbeid mellom skole og hjem og mellom skole og lokalsamfunn. Slikt samarbeid er aktuelt og verdifullt også i arbeid med prosjekter innenfor de øvrige hovedområdene.

Hovedområde 3 Fleksibel organisering og tilrettelegging

Mål: Arbeidet med kvalitetsutvikling skal bidra til bedre og mer fleksibel organisering og tilrettelegging av for opplæringen, slik at det skaper gode læringsvilkår for elevene.

Aktuelle delområder:

Aktuelle delområder for arbeid med kvalitetsutvikling innenfor dette hovedområdet kan være organisering og rammefaktorer knyttet til

• tid (skoleåret og skoledagen), herunder timetildeling til skolene
• rom (bygninger, arealer)
• gruppering av elevene (klasse, gruppe, enetimer mv.)
• læremidler

Gjennom lokale prosjekter er det aktuelt å rette oppmerksomhet mot hvordan en kan utvikle sin egen praksis med sikte på økt fleksibilitet når det gjelder bruk og organisering av både tidsressurser, rom, arealer og læremidler. Det kan også gjelde måtene en grupperer elevene på. Det er en utfordring å kunne forholde seg til og utnytte de rammebetingelser som er gitt både for å skape gode læringsvilkår for elevene og for å sikre lærerne gode arbeidsvilkår.

Dersom det er behov for å gå ut over regelverket, kan forsøk komme på tale. Det blir satt i gang forsøk i noen kommuner med alternative modeller for tildeling av timer til skolene på ungdomstrinnet, slik at timetildelingen i større grad knyttes til elevtallet på hvert årstrinn.

Hovedområde 4 Elev-, lærer- og lederrollen

Mål: Arbeidet med kvalitetsutvikling skal bidra til å videreutvikle og styrke en elev- og lærerrolle i samsvar med læreplanverket og ledelsesutvikling i skolen, slik at det fremmer elevenes læring.

Aktuelle delområder:

Aktuelle delområder for arbeid med kvalitetsutvikling innenfor dette hovedområdet kan være

• elevmedvirkning og medansvar
• læreren som faglig ressursperson, arbeidsleder, veileder og omsorgsperson
• samarbeid i kollegiet
• samarbeid med andre yrkesgrupper
• lærernes arbeidssituasjon
• lederfunksjonen

Det fjerde hovedområdet skal inspirere til lokale prosjekter der en søker å utvikle en elev- og lærerrolle i pakt med det som er vektlagt i L97/L97S. Det kan angå blant annet elevmedvirkning og elevansvar i opplæringen, og det kan dreie seg om læreren både som faglig ressursperson, arbeidsleder, veileder og omsorgsperson. Prosjektene kan legge særskilt vekt på den samarbeidende lærer, og på et samarbeid som utvikles slik at det engasjerer hele kollegiet.

Fornyelse av lærerrollen kan også omfatte samarbeid med andre yrkesgrupper, som trekkes inn i arbeidet for å avlaste og bistå lærerne. På dette området vil det bli satt i gang forsøk. På ungdomstrinnet vil en gjøre forsøk med utvikling av lærerrollen gjennom samarbeid mellom lærere og andre yrkesgrupper. På barnetrinnet vil en utprøve ulike ordninger for bruk av personale i 1. klasse/førskolen.

Elev- lærer- og lederrollen henger nøye sammen og er gjensidig avhengige. Utvikling av lærerrollen skal bidra til å skape en god og interessant arbeidssituasjon for lærerene, og fornye kompetanse og opplæringspraksis i skolen. Derigjennom skal en også utvikle bedre vilkår for elevenes læring. Det skal bidra til å gjøre skolen til en spennende, kreativ og attraktiv arbeidsplass for både elever og lærere.

Også samspillet mellom lærer- og lederrollen på den enkelte skole – og en god ivaretakelse av ledernes pedagogiske og administrative oppgaver – har stor betydning for arbeidet med kvalitetsutvikling. Det vises til ledelsesutvikling i skolen (LUIS) og kompetanseutviklings-programmet for PPT og skoleledere (SAMTAK). En bør regionalt og lokalt vurdere hvilke muligheter til samordning som er til stede mellom disse programmene og strategi for kvalitetsutvikling.

Gjennomgående perspektiver

I strategi for kvalitetsutvikling er fire perspektiver gjennomgående:

• Tilpasset opplæring
• Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
• Entreprenørskap
• Likestilling

Disse er det viktig å søke å integrere i arbeidet med lokale prosjekter innenfor de fire hovedområdene.

Tilpasset opplæring

Mål: Arbeidet med kvalitetsutvikling skal bidra til at alle elever, også de med særlige vansker eller særlige evner på ulike områder, får opplæring som er bedre tilpasset deres evner og forutsetninger.

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp (se nærmere omtale av prinsippet i L97/L97S) som det er viktig å ivareta i lokale tiltak for kvalitetsutvikling innenfor alle de fire hovedområdene. Det innebærer for det første at det bør legges vekt på tilpasset opplæring i prosjekter som er knyttet til arbeid med fag og/eller går på tvers av fag. For det andre vil hensyn til tilpasset opplæring stå sentralt i utviklingen av elevenes læringsmiljø. Et viktig siktemål med økt fleksibilitet i organisering av opplæringen vil være å legge til rette ulike rammefaktorer slik at det skapes bedre vilkår for den enkelte elevs læring og utvikling. På samme måte vil tilpasset opplæring være et sentralt hensyn i utviklingen av lærer- og elevrollen.

Tilpasset opplæring vil være et viktig område for samarbeidsprosjekter mellom grunnskolen og videregående opplæring (se prosjektet Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring).

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Mål: Arbeidet med kvalitetsutvikling skal bidra til å videreutvikle og styrke elevenes og lærernes bruk av IKT som pedagogisk redskap i opplæringen, slik at det fremmer elevenes læring.

IKT står svært sentralt i satsingen på kvalitetsutvikling. Pedagogisk bruk av IKT bør være et viktig element i prosjekter som er knyttet til alle hovedområdene i planen. Det vil ikke minst være aktuelt i arbeid med fag, temaer og prosjekter, hvor IKT gir muligheter for videreutvikling av både innhold og arbeidsmåter. IKT gir også muligheter i utviklingen av læringsmiljøet som det kan være aktuelt å utprøve og utnytte.

IKT kan være et sentralt element også med tanke på å bidra til mer fleksibel organisering av opplæringen, og for å legge til rette for mer variasjon og tilpasning. På samme måte kan IKT spille en viktig rolle med tanke på utvikling av både lærer- og elevrollen. IKT kan være et viktig redskap for både skolens ledelse og lærere, for å utvikle egen kompetanse og opplæringspraksis, og for elevene, for å øke motivasjon og lærelyst og fremme aktiv og fleksibel læring.

Gjennom strategi for kvalitetsutvikling ønsker en å stimulere til bruk av IKT i opplæringen på alle trinn, men spesielt på ungdomstrinnet, der det settes av egne midler.

Entreprenørskap

Mål: Arbeidet med kvalitetsutvikling skal bidra til å videreutvikle og styrke entreprenørskap i opplæringen.

Entreprenørskap er et perspektiv som bør ivaretas i lokalt arbeid på alle de fire hovedområdene, slik at en inspirerer og legger til rette for aktivitet og kreativitet, nytenking og nyskaping i opplæringen både blant elever og voksne (se læreplanverkets vektlegging av den aktive og kreative elev). Se for øvrig egen plan for entreprenørskap.

Likestilling

Mål: Arbeidet med kvalitetsutvikling skal bidra til å videreutvikle og styrke likestilling i opplæringen.

Likestilling er det fjerde gjennomgående perspektivet i strategi for kvalitetsutvikling. Arbeidet innenfor de fire prioriterte områdene bør bidra til å ivareta jenters og gutters læring og utvikling like godt. Arbeidet med kvalitetsutvikling bør også legge vekt på å fremme likeverdig opplæring uavhengig av elevenes bosted, sosiale bakgrunn, religion, kulturelle og språklige bakgrunn. Problemstillinger som er knyttet til utviklingen av et mer flerkulturelt samfunn – og derfor en mer flerkulturell skole – vil også være aktuelle for arbeidet.

Helhetlig strategi

De fire hovedområdene

• Elevene i aktivt arbeid med fag og på tvers av fag
• Elevenes læringsmiljø
• Fleksibel organisering og tilrettelegging
• Elev-, lærer- og lederrollen

angår både skolefaglige, sosiale og organisatoriske aspekter, og de omfatter viktige sider både ved innholdet i opplæringen, læringsmiljøet og rammefaktorer.

Disse hovedområdene griper over i hverandre, og arbeidet med de enkelte områdene kan over tid støtte og supplere arbeidet på de øvrige områdene. I lokale prosjekter vil det være mulig og naturlig å velge ut og kombinere elementer fra flere områder, men med tyngdepunkt innenfor ett av hovedområdene. Samtidig bør en vurdere hvordan en kan ivareta de fire gjennomgående perspektivene.

Alle kommuner (eventuelt kommuner i samarbeid) bør i løpet av perioden 2000–2003 søke å gjennomføre minst ett kvalitetsutviklingarbeid med tyngdepunkt innenfor hvert hovedområde. Innenfor hvert fylke bør en i løpet av perioden samlet sett ta sikte på en best mulig dekning av delområdene. Statens utdanningskontorer bør medvirke til det.

Hovedvekt på ungdomstrinnet i første fase

Departementet ønsker å legge hovedvekten på ungdomstrinnet og elevens utvikling på dette trinnet i den første halvdelen av perioden. Det er viktig å bidra til videreutvikling og god gjennomføring av opplæringen på dette trinnet i samsvar med retningslinjene i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97/L97S) og til at det blir en god sammenheng mellom grunnskolen og videregående opplæring i det trettenårige utdanningsløpet.

Koordinering med andre programmer og planer

I planlegging og gjennomføring av tiltak for kvalitetsutvikling bør en både regionalt og lokalt se etter og utnytte muligheter for koordinering med andre programmer eller planer som har betydning for kvalitetsutvikling i grunnskolen.

Det gjelder i første rekke

• ledelsesutvikling i skolen (LUIS)
• kompetanseutviklingsprogrammet for PPT og skoleledere (SAMTAK)
• plan for entreprenørskap i opplæring og utdanning
• prosjektet Innovasjon i Læring, Organisering og Teknologi (PILOT) for pedagogisk bruk av IKT og utvikling av grendeskoler som lokale kultur- og servicesentre
• plan for IKT i utdanningen 2000–2003
• prosjektet Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring
• Kommunale programmer og planer

5. En samlet innsats – virkemidler for kvalitetsutvikling

En samlet og helhetlig innsats

Sentrale virkemidler for å fremme kvalitetsutvikling er

• kompetanseutvikling
• utviklingsarbeid
• forsøk
• vurdering

Vurdering er et nødvendig ledd i all kompetanseutvikling og i alt forsøks- og utviklingsarbeid. En målrettet og planlagt innsats for å forbedre opplæringen må gjøre bruk av vurdering i ulike faser av en utviklingsprosess.

Forholdet mellom kvalitetsutvikling og de ulike virkemidlene kan illustreres i følgende figur:

I det følgende skisseres det hva de ulike virkemidlene skal bidra til, med sikte på å fremme kvalitetsutvikling.

Kompetanseutvikling

Mål: Kompetanseutvikling skal bidra til kvalitetsutvikling ved at

• lærerne, skolelederne og PP-tjenesten videreutvikler og styrker sin kompetanse for arbeid i samsvar med læreplanverket

Å utvikle kompetanse vil blant annet innebære

• å drøfte og vurdere konsekvensene av læreplanverket på egen arbeidsplass
• å delta i lokalt utviklingsarbeid
• å delta i veiledning (for eksempel kollegaveiledning) i tilknytning til egen praksis
• å utvikle kunnskaper og arbeidsformer i samarbeid med kolleger
• å delta i kurs, nettverk og annet

Innenfor rammen av de fire prioriterte hovedområdene blir det særlig lagt vekt på kompetanse i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i opplæringen, oppdatering og videreutvikling av faglig kompetanse og kompetanse i organisering av innhold og bruk av arbeidsmåter i fag og på tvers av fag.

Tiltak som blir satt i verk innebærer blant annet

• at det åpnes for permisjonsordninger slik at lærere kan fordype seg i fag og områder der skolen trenger kompetanse
• at lærere på ungdomstrinnet kan få utvikle praktisk kjennskap til arbeids- og næringslivet blant annet gjennom hospitering

På oppdrag fra departementet utarbeider nettverk av universiteter og høgskoler planer for kompetanseutvikling i fag og skoleledelse fra år 2000. Med utgangspunkt i planene blir det utviklet opplegg ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Oppleggene kan inngå i det skolebaserte arbeidet med kompetanseutvikling.

Ledelsesutvikling i skolen (LUIS) blir revidert og videreført. Det legges vekt på utviklingsledelse som en viktig del av lederoppgavene. Kompetanseutviklingsprogrammet for PP-tjenesten og skoleledere (SAMTAK) skal gjennomføres og samordnes med LUIS. Kompetanseutvikling i rådgivning i grunnskolen blir videreført.

Arbeidet med kompetanseutvikling representerer en videreføring og videreutvikling i forhold til tidligere plan for kompetanseutvikling for perioden 1996–2000.

Utviklingsarbeid

Mål: Utviklingsarbeid skal bidra til kvalitetsutvikling vet at

• kommuner og skoler engasjerer seg i målrettede og planlagte tiltak for å forbedre opplæringen innenfor rammen av loven, læreplanverket og andre forskrifter
• kommuner og skoler bedre og mer kreativt søker å utnytte det handlingsrommet som er til stede innenfor regelverket, med sikte på å ivareta lokale utviklingsbehov og finne gode, tilpassede lokale løsninger

Utviklingsarbeid er et løpende ansvar for kommuner og den enkelte skole. I Prinsipper og retningslinjer i læreplanverket heter det:

Lokalt utviklingsarbeid

Gjennom utviklingsarbeid skal skulen ut frå lokale forhold setje i verk tiltak for å fornye si eiga verksemd i høve til dei forpliktande måla og prinsippa i læreplanverket. Arbeidet må sikre heilskapen og breidda i måla for opplæringa og gjere sitt til at skulen utnyttar det rommet for handling og tilpassing som læreplanverket gir. I utviklingsarbeidet er skulebasert vurdering eit viktig ledd.

Utviklingsarbeidet skal medverke til at leiinga, lærarane og elevane samarbeider om verksemda i skulen. Det gir grunnlag for å justere kursen dersom ein ikkje tek godt nok vare på fastsette mål og prinsipp. Det faglege og pedagogiske utviklingsarbeidet skal særleg ta sikte på at elevane utviklar seg i eit godt læringsmiljø.

Lokalt utviklingsarbeid omfattar fleire sider ved arbeidet i skulen og må ta utgangspunkt i dei rammene som læreplanverket set og i lokale forhold. Som ledd i det lokale arbeidet med læreplanverket kan kommunane definere satsings- og utviklingsområde for skulane. (L97 s. 63. Se også L97S s. 67.)

For at en skal få realisert intensjonene i loven, læreplanverket og andre forskrifter på en god måte, er det viktig å være klar over både hvilke forpliktelser og hvilke tilpasningsmuligheter disse gir. Når en ønsker å prøve ut nye ordninger og tiltak, må en i første omgang vurdere om disse kan gjennomføres innenfor rammen av eksisterende regelverk. Når opplæringsloven med forskrift nå er satt i verk, er det en hovedutfordring at en engasjerer seg i lokalt utviklingsarbeid, slik at intensjonene i regelverket blir realisert. Ved at en inspirerer til å finne egne løsninger ut fra lokale forutsetninger, vil utviklingsarbeid gi rom for lokalt mangfold og frigjøre lokal kreativitet.

Departementet vil i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, lærerorganisasjonene og Foreldreutvalget for grunnskolen gjennomføre et handlingsprogram for forsøk og utviklingsarbeid. Programmet legger vekt på de samme hovedområdene som er omtalt i denne planen, og inngår i det samlede arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnskolen.

Foruten lokalt utviklingsarbeid innenfor sentralt prioriterte områder kan den enkelte kommune selv ta initiativ til utviklingsarbeid ut fra lokale utviklingsbehov.

Forsøk

Mål: Forsøk skal bidra til kvalitetsutvikling ved at

• kommuner og skoler ut fra lokale utviklingsbehov engasjerer seg i målrettede og planlagte tiltak som går ut over rammen av gjeldende lov, læreplanverk og andre forskrifter for å prøve ut og vinne erfaring med nye og alternative løsninger

I en del tilfeller vil en lokalt finne at handlingsrommet innenfor gjeldende regelverk ikke tillater de lokale løsningene en ønsker å prøve ut. Etter opplæringslovens bestemmelse i § 1-4 om forsøksvirksomhet er det anledning til å søke avvik fra loven og forskriftene:

§ 1-4 Forsøksverksemd

Departementet kan etter søknad frå kommunen eller fylkeskommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk.

Slik hjemmelen er utformet, dreier det seg om en forsøkshjemmel, og ikke en ordinær unntakshjemmel. Det innebærer at hjemmelen ikke kan benyttes bare med den begrunnelse at de vanlige reglene ikke passer i den situasjonen en står overfor. Hensikten med forsøk må være å finne ut hva en selv og andre kan lære ved å prøve ut alternative ordninger på det aktuelle området. På grunnlag av de erfaringer som gjøres, kan det senere være aktuelt å vurdere behovet for å endre regelverket.

Forsøkshjemmelen krever videre at det foreligger søknad fra kommunen eller fylkeskommunen om dispensasjon fra regelverket.

Loven stiller krav om at forsøkene må være tidsavgrensede. Loven omtaler forsøk av pedagogisk eller organisatorisk art. Det gir en relativt vid ramme for å søke om å sette i gang forsøk. Det vil imidlertid ikke være adgang til å dispensere fra de grunnleggende rettigheter elevene har, som for eksempel retten til forsvarlig grunnskoleopplæring.

Det vises til rundskriv F-58-99 om forsøks- og utviklingsarbeid i grunnskolen og videregående opplæring, som blant annet omhandler saksgang og krav til søknader om forsøk fra kommunene/ fylkeskommunene. Det vises også til rundskriv F-42-98 om særavtale om forsøk m.m. i skoleverket. Forsøk kan også gjennomføres med bakgrunn i lov om forsøk i offentlig forvaltning.

I enkelte av de utprøvingene departementet vil ta initiativ til, er det nødvendig med dispensasjon etter forsøksbestemmelsen. Ut over lokale forsøk innenfor sentralt prioriterte områder kan kommunene selv ta initiativ til forsøk ut fra lokale utviklingsbehov.

Vurdering

Mål: Vurderingsarbeidet i skolen skal bidra til kvalitetsutvikling ved at

• skolene jevnlig vurderer sin virksomhet i forhold til lov, læreplanverk og andre forskrifter, med sikte på å fremme elevenes læring og utvikling på en bedre måte

Vurdering skal først og fremst tjene arbeidet med kvalitetsutvikling. Systematisk vurdering skal gi informasjon om hvordan praksis i skolen samsvarer med målene og prinsippene for opplæringen i loven og læreplanverket.

Vurderingens plass i en utviklingsprosess kan illustreres i følgende figur:

I arbeidet med kvalitetsutvikling bør lokal egenvurdering i skolen inngå på ulike måter, både i startfasen, underveis og ved avslutningen av et tiltak.

Det forutsettes at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av arbeidet med kvalitetsutvikling medvirker til å nå målene for opplæringen

(se skolebasert vurdering i forskrift til opplæringsloven, § 2-1). Skolens egenvurdering av arbeidet med kvalitetsutvikling bør inngå som del av dette arbeidet og synliggjøres i skolens planlegging. Forskriften gir også kommunen ansvar for å se til at denne egenvurderingen gjennomføres etter forutsetningene, og forplikter kommunen til å innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendige for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen.

Ressursbank

For å imøtekomme behovet for praktisk hjelp til systematisk lokal egenvurdering og kvalitetsutvikling vil det bli utviklet en nasjonal, nettbasert ressursbank og møteplass for skoler og kommuner som er tilknyttet Skolenettet. Ressursbanken vil gi tilgang til relevant informasjon og praktiske hjelpemidler (blant annet metodiske eksempler, kriterier å vurdere praksis ut ifra og praktiske verktøy for analyse av data, presentasjon av resultater).

Ekstern deltakelse i det lokale vurderingsarbeidet

Skolen legger som samfunnsinstitusjon vekt på åpenhet og på samarbeid og kontakt med hjem og nærmiljø i sitt arbeid med kvalitetsutvikling. Det er viktig for skolens tillit og oppslutning blant foreldre og andre i lokalsamfunnet. Slik kontakt har ofte en uformell karakter, men kan også gi mulighet for å frambringe og utveksle kunnskaper, erfaringer og ideer til nytte i det lokale egenvurderings- og utviklingsarbeidet på en mer systematisk måte.

Departementet vil gjennomføre en utprøving av ekstern deltakelse i det lokale vurderingsarbeidet. De eksterne deltakerne skal gå inn som observatører, samtalepartnere og ressurspersoner for kommuner og skoler i arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling. Utprøvingene vil være basert på frivillighet. Hensikten er å gi støtte og fremme utvikling, ikke å gjennomføre inspeksjon og kontroll.

Det innholdsmessige fokus vil være innenfor de prioriterte områder for kvalitetsutvikling. Rapportene fra de eksterne deltakerne kan ha nytteverdi og gi innspill til lokal og nasjonal debatt om skolen, og gi grunnlag for å se nærmere på bestemte områder i opplæringen ut fra nasjonale og lokale prioriteringer.

Sammenhengen mellom virkemidlene

De ulike virkemidlene for kvalitetsutvikling bør inngå i en helhetlig innsats, og slik at lokale, regionale og sentrale tiltak kan samvirke. Dette kan illustreres i følgende figur:

I stor grad vil disse virkemidlene rette seg mot de samme målgrupper, og være avhengig av de samme instansers og personers oppmerksomhet og bruk av tid og økonomiske midler. Det er viktig å utnytte den gevinsten som ligger i en helhetlig innsats. En må derfor søke å koordinere virksomheten på de fire hovedområdene gjennom samordnet bruk av virkemidlene. Det kan bidra til mer intensiv satsing på disse områdene, og til at en kan nå lenger ut med innsatsen. Over tid vil det så være naturlig å forskyve den koordinerte innsatsen over på andre områder.

Det er for eksempel en nær sammenheng mellom kompetanseutvikling og forsøks- og utviklingsarbeid, som gjensidig kan styrke hverandre som virkemidler for kvalitetsutvikling. Denne sammenhengen kan blant annet innebære at

• kompetanseutvikling kan være forløper for og lede over til at en setter i gang utviklingsarbeid eller forsøk
• utviklingsarbeid eller forsøk kan skape behov for og lede over i kompetanseutvikling
• det skjer en kompetanseutvikling gjennom deltakelsen og engasjementet i utviklingsarbeid eller forsøk

Det må være et sentralt siktemål for koordinering av virkemidlene at de bidrar til at deltakerne utvikler både sin kompetanse og sin opplæringspraksis.

Skolen som lærende organisasjon

Tiltak for kvalitetsutvikling med statlige tilskudd bør rettes mot skolen og personalet som helhet eller mot arbeidslag av lærere på en eller flere skoler. Det er nødvendig at skoleledelsen følger opp arbeidet på en forpliktende måte. Koordinering av virkemidler gir store muligheter for skole- og kollegabasert læring og utvikling. Skolen som helhet kan dermed utvikle seg og lære i og som fellesskap. Dermed blir skolen en lærende organisasjon – en organisasjon der de ansatte utveksler og lærer av hverandres erfaringer.

6. Organisering og oppgaver

Arbeidet med kvalitetsutvikling er et delt ansvar. Det trengs aktiv og målrettet innsats på alle nivåer i skoleverket for å bidra i en samlet og samordnet strategi for å utvikle en bedre skole. Det er ikke minst av betydning for å videreutvikle et godt støttesystemet for arbeidet med kvalitetsutvikling i den enkelte skole. Det er viktig at innsatsen medvirker til lokalt engasjement og eierforhold til arbeidet med kvalitetsutvikling.

Skoler

Skolenivået er den primære arenaen for kvalitetsutvikling. Det er her elevenes læring og utvikling finner sted gjennom daglig arbeid. Siktemålet er at tiltak som settes inn – direkte og indirekte – skal få betydning for opplæringspraksis i skoler og klasserom, og dermed nå fram til elevene.

Skolens ledelse spiller en sentral rolle i å inspirere til nytenking og nyskaping, slik at det skapes en utviklingsorientert holdning i skolens personale. Kvalitetsutvikling er en viktig lederoppgave.

I tråd med statlige retningslinjer og kommunale planer for kvalitetsutvikling er det viktig at skolene

• synliggjør arbeidet med kvalitetsutvikling i sin årlige planlegging
• bruker skolebasert vurdering for å kartlegge utviklingsbehov og som redskap i arbeidet
• søker å engasjere alle, både lærere og andre tilsatte, i samarbeid om å utvikle en bedre skole
• inspirerer elevene til å være aktive og bevisste medskapere i sin egen læring og til å ta medansvar for utformingen av opplæringen
• legger til rette for aktivt samarbeid mellom skole og hjem
• bidrar til godt samspill mellom skole og nærmiljø
• oppsummerer og vurderer erfaringer fra arbeidet og rapporterer videre til kommunen

På lokalt nivå er også arbeids- og næringsliv og organisasjonsliv en stadig mer sentral medspiller for skolen. Det er derfor viktig at kommunen bidrar til at institusjoner, frivillige organisasjoner og andre i nærmiljøet som arbeider med tiltak for barn og unge, trekkes aktivt med i samarbeid om å gjøre skolen til et knutepunkt i lokale aktiviteter.

Kommuner

Kommunene har som lokal skolemyndighet et generelt ansvar for kvalitetsutvikling i grunnskolene. De har som ledd i dette en nøkkelrolle ved å stimulere, støtte og legge til rette for utviklingstiltak i skolene. Det er viktig at kommunene, eventuelt flere kommuner i samarbeid, engasjerer seg i arbeid med kvalitetsutvikling på en forpliktende måte, blant annet ved

• å ha god kommunikasjon med skolene og kartlegge deres kompetanse- og utviklingsbehov
• årlig å planlegge arbeidet med kvalitetsutvikling og samordne tiltak knyttet til kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og/eller forsøk
• å sørge for at det finnes tilgjengelige veiledningsressurser
• å legge til rette for utveksling av ideer og erfaringer mellom skolene
• å sørge for god informasjon til foreldre og nærmiljø
• å oppsummere og vurdere tiltak for kvalitetsutvikling som grunnlag for rapportering til statens utdanningskontor og for videre planlegging i kommunen

Statens utdanningskontorer

Oppgaver for statens utdanningskontorer framgår av Tildelingsbrev del 1 fra departementet. Om forsøks- og utviklingsarbeid heter det i tildelingsbrevet datert 12.10.99:

«Utdanningskontorene skal spille en aktiv rolle i forsøks- og utviklingsarbeidet ved å

• informere og gi veiledning om de statlige satsingene
• stimulere kommuner og fylkeskommuner til å delta i prosjekter
• veilede om forsøksbestemmelsene, når det er aktuelt
• vurdere søknader fra kommuner og fylkeskommuner vedrørende forsøk etter opplæringslovens § 1-4, og oversende skriftlig tilråding til departementet for endelig godkjenning, se. rundskriv F-58-99
• fordele statlige midler når de fordeles gjennom utdanningskontorene
• bidra til koordinering av forsøks- og utviklingsarbeid, og skape nettverk, arrangere felles samlinger m.v. dersom det er aktuelt
• se særlig på om det er aktuelt å stimulere til samarbeid mellom grunnskoler og videregående opplæring
• innhente rapporter og vurdere tiltakene og rapportere til departementet i henhold til rapporteringskrav i andre skriv fra departementet
• bidra til erfaringsspredning»

Om oppgaver for statens utdanningskontorer når det gjelder kompetanseutvikling heter det i samme tildelingsbrev:

«Utdanningskontorene skal spille en aktiv rolle i arbeidet med kompetanseutvikling ved å

• bidra med å legge til rette for gjennomføringen i samarbeid med skoleansvarlige
• informere og gi veiledning om de statlige tiltakene
• se til at kommuner, fylkeskommuner og andre skoleeiere legger tiltakene inn i sine planer og følger dem opp
• tildele statlige tilskudd
• bidra til lokal koordinering når det er aktuelt
• koordinere og støtte samarbeidet mellom kommuner/fylkeskommuner og universiteter/høgskoler/andre fagmiljøer om konkrete kompetanseutviklingstiltak
• innhente rapporter og vurdere og rapportere til departementet i henhold til rapporteringskrav i andre skriv fra departementet»

Departementet

Departementet har ansvar for å

• fastsette og formidle overordnede, sentralt prioriterte områder for arbeidet med kvalitetsutvikling
• tildele ressurser til statens utdanningskontorer og fastsette retningslinjer for videre tildeling til kommunene
• behandle søknader om forsøk etter tilråding fra statens utdanningskontorer
• stimulere høgskoler og universiteter til å videreføre og videreutvikle sitt engasjement i arbeidet med kvalitetsutvikling
• innhente og vurdere erfaringer fra arbeid med kvalitetsutvikling

Universiteter og høgskoler

Universiteter og høgskoler har blant annet ansvar for å gi eller organisere tilbud om videre- og etterutdanning på sine fagområder for grunnskolens personale. Med dette utgangspunktet er universiteter og høgskoler sentrale samarbeidspartnere for statens utdanningskontorer og kommunene i arbeidet med kvalitetsutvikling. Videreføring og videreutvikling av faglige nettverk vil være et viktig ledd i et slikt samarbeid. Universiteter og høgskoler kan blant annet bidra med

• kompetanseutvikling
• veiledning i utviklingsarbeid og forsøk
• ekstern evaluering

Statlige kompetansesentre og faglig enhet for PP-tjenesten

skal medvirke til at kommunene får veiledning og støtte for å videreutvikle kvaliteten på opplæringstilbudet for elever med funksjonsvansker. Senter for atferdsforskning har det faglige koordineringsansvaret for det treårige kompetanseutviklingsprogrammet for PPT og skoleledere (SAMTAK). De statlige kompetansesentrene, faglig enhet for PP-tjenesten og universiteter og høgskoler vil være sentrale samarbeidsparter for statens utdanningskontorer og kommunene for å ivareta veiledning og kompetanseutvikling innenfor de nasjonalt prioriterte områdene for kvalitetsutvikling.

7. Finansiering og ressurssamordning

Som ledd i styrkingen av arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnskolen vil det fra år 2000 bli stilt økte statlige midler til disposisjon som tilskudd til kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk over en fireårsperiode.

Ulike ressurskilder og behov for samordning

Arbeid for å videreutvikle kvaliteten i grunnskolen er del av den løpende virksomheten, og kostnadene innarbeides i de årlige stats- og kommunebudsjettene. Tidsressurser er lagt inn i statlige og kommunale avtaleverk.

Universiteter og høgskoler har ansvar for å gi eller organisere tilbud om videre- og etterutdanning på sine fagområder. Institusjonene skal også drive utviklingsarbeid for å sikre kvaliteten i det faglige og pedagogiske innholdet i studietilbudene innenfor egne budsjettrammer.

Det må tilstrebes en best mulig samordning av statlige og kommunale ressurser. Departementet og statens utdanningskontorer vil, for å fremme enkel saksgang og rasjonell utnyttelse av ressursene, samordne behandlingen av planer for kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk.

I tillegg til den samordningen av ressurser som skal skje på hvert nivå, er samarbeid og samordning mellom nivåene av sentral betydning. I dette arbeidet har statens utdanningskontorer en koordinerende rolle.

Retningslinjer for ressursfordeling

Nasjonalt nivå: Ressurser til kvalitetsutvikling legges inn i de årlige statsbudsjettene i planperioden, og fordeles mellom stat og kommuner i samsvar med årlige retningslinjer fra departementet.

Kvalitetsutvikling skal foregå lokalt. På statlig nivå vil en støtte det lokale arbeidet gjennom følgende tiltak:

• Planer for kompetanseutvikling
• Læremidler og materiell (herunder fjernundervisning, i hovedsak ved bruk av IKT)
• Infrastruktur: nettverk av universiteter og høgskoler, konferanser og nettbaserte tilbud, idébank og erfaringsformidling
• Nasjonal elektronisk ressursbank og møteplass
• Tilbud om ekstern deltakelse i lokalt utviklingsarbeid
• Evaluering av arbeidet med kvalitetsutvikling

Regionalt nivå: Statens utdanningskontorer har en sentral rolle i det statlige arbeidet med kvalitetsutvikling, og med å koordinere ressurstildelingen til kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forsøk.

Midler til kompetanseutvikling og utviklingsarbeid blir fordelt til statens utdanningskontorer etter en nøkkel.

På regionalt nivå vil en støtte det lokale arbeidet gjennom følgende tiltak:

• informasjonstiltak rettet mot politiske og administrative ledere i kommunene
• erfaringsutveksling
• i samråd med kommunene ivareta kjøp av tjenester fra universiteter og høgskoler, veilederopplæring, evaluering og annet

Kommunene får nærmere informasjon om disse tiltakene gjennom statens utdanningskontorer.

Kommunalt nivå: Utvikling av kvaliteten i grunnskolen skal i størst mulig grad være knyttet til arbeidet ved den enkelte skole. Ressursene skal derfor i hovedsak overføres til kommunene.

For å få tildelt statlig tilskudd til kvalitetsutvikling må kommunene, i samsvar med retningslinjene for kommunal planlegging og budsjettering, utarbeide en samlet plan for kvalitetsutvikling. Planen skal inneholde

• en strategidel for perioden 2000–2003 og
• en tiltaksdel for det året det søkes tilskudd for

Planen må vise mål og tiltak for og bruk av midler til

• kompetanseutvikling
• utviklingsarbeid
• og/eller forsøk

på sentralt prioriterte områder, og klargjøre hvordan tiltakene og midlene samordnes. Planen må opplyse om kommunal egenfinansiering. Statens utdanningskontorer informerer om retningslinjer for godkjenning av kommunal plan.

Det er en forutsetning at kommunen har minst én person som kan fungere som bindeledd til statens utdanningskontor og være ressursperson(er) i det lokale arbeidet.

Statens utdanningskontorer tildeler ressurser til kvalitetsutvikling, herunder til kompetanseutvikling og utviklingsarbeid, på grunnlag av kommunal plan. Midler til kompetanseutvikling tildeles hvert år etter en nøkkel. Midler til utviklingsarbeid tildeles kommuner etter kommunal plan/søknad.

Kommunenes planer for kvalitetsutvikling kan, der det er hensiktsmessig, omfatte tiltak på fylkesnivå eller regioner i det enkelte fylke koordinert av statens utdanningskontorer eller gjennom interkommunalt samarbeid.

Departementet forutsetter at kommunene i løpet av planperioden (2000–2003) har gjennomført kompetanseutvikling knyttet til bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i opplæringen, oppdatering og videreutvikling av faglig kompetanse og kompetanse i organisering av innhold, arbeidsmåter og vurdering i fag og på tvers av fag.

Tiltak for kvalitetsutvikling bør omfatte et arbeid sammen med elevene om et tema eller et prosjekt. Når kommunene får tildelt statlige midler til utviklingsarbeid og/eller forsøk, bør dette også samordnes med tiltak for kompetanseutvikling. Utviklingsarbeid kan dessuten gjennomføres som del av arbeidet med kompetanseutvikling.

Departementet fastsetter fordelingskriteriene til statens utdanningskontorer og kriterier for tildeling av midler til kompetanseutvikling og utviklingsarbeid til kommunene. Nærmere retningslinjer om finansiering mv. gis i rundskriv fra departementet.

8. Evaluering, erfaringsutveksling og erfaringsspredning

Rapportering

Rapportering av gjennomført aktivitet og av planer for aktivitet i det påfølgende året innarbeides i årsrapporten og i tilstandsrapporten. I tillegg til kvantitativ rapportering tas det sikte på ekstern evaluering for å foreta en vurdering av kvalitative sider av arbeidet med kvalitetsutvikling.

Rapporteringspunkter vil blant annet være:

• Kompetanseutvikling: innhold, deltakelse tidsbruk og aktivitetsformer
• Utviklingsarbeid: mål, innhold (hovedområder, delområder), organisering og deltakelse, framdrift
• Forsøk: mål, innhold (hovedområder, delområder), organisering og deltakelse, framdrift
• Ressursbruk (økonomiske ressurser og tidsressurser)

Nærmere retningslinjer for rapportering vil framgå av rundskriv fra departementet.

Lokal egenvurdering og erfaringsutveksling

Det er viktig å se rapporteringen i et vurderings- og utviklingsperspektiv. Rapporteringen på skolenivå kan inngå som del av den skolebaserte vurderingen. Sammen med annen lokal vurdering av og tilbakemelding om erfaringer fra ulike sider ved arbeidet med kvalitetsutvikling kan rapporteringen ha nytteverdi både med tanke på egen videreutvikling og som grunnlag for dialog mellom nivåene.

Samlet sett gir skolenes egenvurdering et viktig grunnlag blant annet for kommunenes kunnskap om og vurdering av skolenes utviklingssituasjon og støttebehov. Kommunenes samlede vurdering og tilbakemelding til statens utdanningskontorer kan på tilsvarende måte danne basis for utdanningskontorenes kunnskap om og dialog med kommunene.

Lokal egenvurdering gir et viktig utgangspunkt for å utveksle ideer og erfaringer mellom skoler og mellom kommuner om arbeidet med kvalitetsutvikling. Erfaringer bør presenteres og drøftes slik at de kan gi ideer og inspirasjon til andre om hvordan de kan gjennomføre eget arbeid med kvalitetsutvikling. Utveksling av ideer og erfaringer kan for eksempel gjøres gjennom

• Skolebesøk
• idébyttedager, erfaringsseminarer og –konferanser
• skolenettverk, nettverksmøter

I tilknytning til Skolenettet vil det bli opprettet en møteplass for erfaringsutveksling, nettverkssamarbeid og debatt. (Se omtale foran.)

Som ledd i erfaringsutveksling og -formidling bør statens utdanningskontorer i kontakt med universiteter og høgskoler bidra til å formidle resultater fra forskningsprosjekter av relevans for det lokale arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnskolen.

Se omtale av vurdering og tilbakemelding mellom nivåene som del av organisering og oppgaver i arbeidet med kvalitetsutvikling (pkt. 6).

Ekstern evaluering

Foruten en systematisk lokal egenvurdering kan det være hensiktsmessig å supplere vurderingsarbeidet med ekstern evaluering av viktige sider ved arbeidet med kvalitetsutvikling. Ekstern evaluering kan være særlig aktuelt når det gjelder større forsøksområder. Det kan bidra til å systematisere kunnskaper og erfaringer om hvordan ulike faktorer har betydning for å fremme utvikling i skolen, og gi grunnlag for å vurdere behovet for nye tiltak for å realisere en god skole for elevene.

Sammen med rapporteringen og den lokale egenvurderingen kan ekstern evaluering gi grunnlag for informasjon om erfaringer og resultater fra kvalitetsutviklingsarbeidet både nasjonalt og med tanke på internasjonal formidling.

9. Framdriftsplan

Tidsrammen for strategi for kvalitetsutvikling er perioden 01.01.2000 til 31.12.2003.
Med grunnlag i de årlige statsbudsjettene vil departementet utarbeide nærmere retningslinjer og prioriteringer, som vil bli formidlet gjennom tildelingsbrev til statens utdanningskontorer og rundskriv til kommunene.

Vedlegg

Nøkler for fordeling av bevilgningen til kompetanseutvikling på kommunene