Ny felles opplæringslov: Et helhetlig skoleverk

I løpet av 90-tallet er det gjennomført flere reformer som gjelder oppfostring og læring i hele aldersspekteret fra barnehage til høgskole og voksenopplæring. Det er nå et samlet skoleløp fra seks års alder med rett til opplæring til og med videregående opplærings nivå. Skoleverket får nå en felles lov. Bakgrunnen for dette er bl.a. ønsket om og behovet for å se sammenhengen mellom skoleslagene.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) vil med denne brosjyren trekke fram en del temaer i opplæringslova som er av særlig interesse for elever i grunnskolen og videregående opplæring og deres foresatte.

Ny felles opplæringslov

Opplæringslova er en felles lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. Den erstatter grunnskolelova, lov om videregående opplæring og fagopplæringsloven. Visse deler av voksenopplæringsloven går også inn i den nye loven. Opplæringslova gjelder fra 1. august 1999.

I grunnskolen skal opplæringen være i samsvar med Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97). Den videregående opplæringen skal være i samsvar med den generelle delen av læreplanen og læreplanene i de enkelte fag. Skolene og lærerne er forpliktet til å følge læreplanene i opplæringen med de presiseringer som følger av forskrift til opplæringslova. (Forskrift til opplæringslova §§ 1-1 og 1-3)

Opplæringslova har en felles formålsparagraf for grunnskolen og den videregående opplæringen. Det framgår bl.a. her at arbeidet mot mobbing skal være et mål for alle i skolesamfunnet. (Opplæringslova §1-2)

Skolen elevene skal gå på

Elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Når kommunen skal avgjøre hvilken skole som er nærmest, skal de ta utgangspunkt i

• geografiske forhold
• kapasiteten ved skolene
• om eleven allerede har søsken ved en av skolene
• skoleveien

Dette gjelder også for funksjonshemmede elever.

Foreldrene/de foresatte kan søke om eleven kan få plass ved en annen skole enn den hun/han sogner til.
(Opplæringslova § 8-1)

Rett til videregående opplæring

Elever som har fullført grunnskolen, har rett til tre års videregående opplæring, men de har ikke rett til inntak på en bestemt skole. Derimot har elevene rett til inntak på ett av de tre grunnkursene de har søkt på. Elever som på grunnlag av sakkyndig vurdering har særlig behov for et bestemt grunnkurs, har rett til inntak på dette kurset.

Videregående opplæring kan også tas i form av fagopplæring fram til fag-/svenneprøve med opplæring både i skole og bedrift. Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift til de som ønsker slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringen skje i skole. (Opplæringslova §§ 3-1, 3-3 og kap. 4)

Lærere i 1. klasse/førskolen

Er det mer enn 18 elever i klassen, skal 1. klasse/førskolen ha to lærere i hver undervisningstime. (Opplæringslova § 8-4)

Gratis skole

Den offentlige grunnskolen er gratis. Dette innebærer bl.a. at skolene ikke kan ta betaling for

• undervisningsmateriell, f. eks. lære- og lesebøker, skrive- og tegnemateriell
• skoleskyss, f. eks. transport til svømmehall og skole- bibliotek
• ekskursjoner, f. eks. transport og billetter i forbindelse med museumsbesøk og lignende
• undervisningsdelen av opphold ved leirskole

Skolene kan ta betaling for eventuelle skoleturer som ikke er en del av undervisningen. Dette gjelder også reise og opphold ved leirskole forutsatt at tilbudet er reelt frivillig og at de foresatte ikke blir utsatt for økonomisk press.

Opplæring i offentlig videregående skole eller i lærebedrift er også gratis, men fylkeskommunen kan pålegge elevene og lærlingene å skaffe seg undervisningsmateriell og utstyr der det er nødvendig for å kunne følge opplæringen. Fylkeskommunen kan kreve betaling for utgifter til kopiering av slikt materiell. (Opplæringslova §§ 2-1 og 3-1)

Skyss

Elever i grunnskolen har rett til gratis skyss når

• avstanden mellom hjemmet og skolen er minst 2 km for elever i 1. klasse/førskolen og minst 4 km for elever i 2.-10. klasse
• skoleveien er særlig farlig eller vanskelig, uavhengig av avstanden mellom hjemmet og skolen
• transport med båt er nødvendig

Elever i videregående skole har rett til gratis skyss eller dekning av nødvendige, faktiske kostnader når

• avstanden mellom hjemmet og skolen er minst 6 km
• transport med båt er nødvendig

Funksjonshemmede elever både i grunnskolen og videregående skole har rett til gratis skyss dersom de har behov for det, uavhengig av avstanden mellom hjemmet og skolen.

Disse skyssbestemmelsene gjelder ikke for lærlinger.
(Opplæringslova kap. 7)

Tilpasset opplæring

Elever i grunnskolen og elever/lærlinger i videregående opplæring har rett til tilpasset opplæring. Alle elever skal så langt som mulig gis en opplæring som tar hensyn til den enkeltes forutsetninger og evner. (Opplæringslova § 1-2)

Spesialundervisning

For noen elever i grunnskolen og den videregående skolen må det særskilt tilrettelegging til for å sikre retten til tilpasset opplæring. Dersom eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har hun/han rett til spesialundervisning.

Eleven og/eller de foresatte kan kreve at pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) utarbeider en sakkyndig vurdering med sikte på å fastslå om eleven har rett til spesialundervisning.

Som hovedregel har eleven/de foresatte rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialundervisning.

PPT har plikt til å rådføre seg med eleven og/eller de fore- satte i arbeidet med å utforme et forslag om spesialunder- visning og å legge stor vekt på deres synspunkter. En tilsvarende plikt har de som skal fatte vedtak der en ikke følger forslaget fra PPT.

Den sakkyndige vurderingen er bare rådgivende for de som fatter vedtak, men dersom det fattes vedtak som avviker fra den sakkyndige vurderingen, må det gis særskilt begrunnelse for dette i vedtaket.

For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan som skal ta utgangspunkt i læreplanverket.

Lærlinger har ikke rett til spesialundervisning.
(Opplæringslova kap. 5)

Målformer i skolen

Bokmål/nynorsk

Kommunen gir forskrifter om hvilken målform (bokmål/nynorsk) som skal være hovedmål i de enkelte skolene. Hovedmålet i en skole kan bl.a. endres etter en rådgivende avstemning. Foreldrene/de foresatte ved den enkelte skole er stemmeberettiget. Hovedmålet skal benyttes i skriftlig opplæring og skriftlig arbeid. Fra og med åttende klassetrinn velger elevene selv hvilken skriftlig målform de vil bruke.

I videregående opplæring velger elevene målform selv.

Tegnspråk

Elever som har tegnspråk som førstespråk, har rett til opplæring i og på tegnspråk både i grunnskolen og i videregående opplæring.

Samisk

Alle samer har rett til opplæring i samisk i grunnskolen. Når det gjelder opplæring på samisk, har elever i samiske distrikter rett til slik opplæring. Utenfor samisk distrikt har minst 10 elever i en kommune som ønsker opplæring på samisk, rett til slik opplæring. Rettigheten gjelder så lenge det er minst 6 elever igjen i gruppa.

Samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk.

Språklige minoriteter

Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk har rett til opplæring i samsvar med læreplanen i norsk som andrespråk for språklige minoriteter, inntil de har tilstrekkelig kunnskaper i norsk til å følge vanlig opplæring i skolen.

Elever i videregående opplæring med et annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk kan ved behov følge læreplanen i norsk for minoritetsspråklige. (Opplæringslova §§ 2-5, 2-6, 2-8 og kap. 6)

Samarbeid hjem-skole/elevmedvirkning

For å ivareta samarbeidet mellom hjemmet og skolen og elevenes medbestemmelse skal det ved hver grunnskole være :

Samarbeidsutvalg, der det sitter representanter for elever, foreldre, lærere, andre ansatte og kommunen

Foreldreråd, der alle foreldre som har barn ved skolen er medlemmer

Klasseråd, der alle elever i en klasse er medlemmer

For mellomtrinnet og ungdomstrinnet skal det være elevråd med en elev fra hver klasse.

For å ivareta elevenes medbestemmelse skal det ved hver videregående skole være :

Elevråd (minst ett medlem per 20. elev)

Elevrådet velger to representanter til skoleutvalget

(Opplæringslova § 1-2 og kap.11)

Klage og tilsyn

Det er klagerett på alle vedtak som gjelder elevenes rettigheter og plikter, som f. eks. vedtak om spesialundervisning, skyss, fritak fra religiøse aktiviteter i tilknytning til faget Kristendom med religions- og livssynsorientering (KRL), skoletilhørighet.

For elever i grunnskolen kan disse vedtakene påklages til Statens utdanningskontor i det fylket eleven bor.

Når det gjelder elever i videregående opplæring, er Statens utdanningskontor klageinstans for vedtak som gjelder inntak, spesialundervisning og tap av rett til videregående opplæring, mens øvrige vedtak som gjelder elevens/lærlingens rettigheter og plikter kan påklages til fylkeskommunen.

Den som fatter vedtak, har plikt til å opplyse om klageadgangen, klagefristen, hvem som er klageinstans og om retten til å se dokumentene i saken.

Statens utdanningskontor fører tilsyn med grunnskolene og den videregående opplæringen, og kan gi pålegg om å rette på forhold ved skolene som er i strid med loven eller forskriftene.

(Opplæringslova §§ 14-1 og 15-2)

Politiattest

Alle som skal ansettes i grunnskolen, skal legge fram attest fra politiet. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Kravet om politiattest gjelder både fast personell og midlertidig ansatte, og kommunen kan også kreve politiattest for andre som oppholder seg regelmessig i grunnskolen. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, kan ikke tilsettes i grunnskolen. (Opplæringslova § 10-9)

Skolen kan drive forsøk

Kommunen eller fylkeskommunen kan søke departementet om tillatelse til å gjøre tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Forsøksvirksomheten kan imidlertid ikke begrense elevenes rettigheter etter opplæringslova.

Mer informasjon er tilgjengelig på KUFs sider på ODIN; Opplæringslova, adresse:

http://odin.dep.no/kuf/proj/opplaeringslov/opplov.html

Viktige dokumenter:

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17.07.98

Forskrift til opplæringslova av 28.06.99

Innst O nr. 70 (1997-98) Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Ot prp nr 46 (1997-98) Om opplæringslova

NOU 18:1995 Om ny lovgivning om opplæring

KRL-rundskrivet (Rundskriv F-03-98)

Statens utdanningskontor i hvert fylke vil kunne gi svar på spørsmål i tilknytning til opplæringslova.

Utgitt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet

F-4074 B

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer hos Statens trykksakekspedisjon:

Faks: 22 24 27 86 / E-post: ste-bestilling@ft.dep.telemax.no