Regjeringen foreslår i dag innføring av tidsfrister og forenklinger i plan- og bygningsloven. Forslagene skal føre til langt raskere behandling av reguleringsplaner og byggesaker – og dermed til at flere boliger bygges. Lang saksbehandlingstid skaper i dag ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter nye boliger, særlig i pressområdene. Forslagene er basert på initiativ fra Høyre som fikk bred tilslutning i Stortinget.

- Endringene vil føre til en mer effektiv planprosess og vil gi store innsparinger for samfunnet. Viktige tiltak, både utbygging og vern, vil kunne realiseres raskere, sier miljøvernminister Børge Brende.

- En raskere byggesaksbehandling skal gi økt forutsigbarhet for utbygger og korte ned tiden fra man sender inn byggesøknaden til innflytting faktisk skjer. Flere saker skal behandles etter reglene om enkle tiltak og som melding. Forenklingene vil være fordelaktige både for utbyggere og privatpersoner, sier kommunalminister Erna Solberg.

En utredning fra KanEnergi AS viser et innsparingspotensial på 3,5 milliarder kroner ved mer effektiv plan- og byggesaksprosess. Selv om en også må være oppmerksom på mulige kostnader ved kortere behandlingstid, vil forslagene føre til betydelige innsparinger.

Gjennom nye regler i plandelen av plan- og bygningsloven blir det innført nye tidsfrister for å effektivisere behandlingen av reguleringsplaner. Det blir 12 ukers frist for kommunens behandling av private reguleringsforslag. Det blir innført en rapporteringsplikt for saker som tar ekstra lang tid. Dessuten blir det en 12 ukers frist for kommunestyrets behandling av planutvalgets reguleringsforslag.

Også andre myndigheter berøres av endringene. Innsigelse fra andre offentlige myndigheter til kommunale reguleringsforslag må komme innen den frist kommunen setter. Det foreslås i tillegg en ny bestemmelse om bedre kartgrunnlag, som igjen vil bidra til bedre planbehandling.

I byggesaksdelen i loven foreslås innført en generell tidsfrist for behandling av byggesaker på 12 uker og en tidsfrist på 4 uker for sektormyndighet til å gi tillatelse til eller uttale seg om byggesaken med grunnlag i annet lovverk. Kommunen skal avgjøre søknad om midlertidig brukstillatelse og ferdigattest senest innen 2 uker. Det foreslås en tidsfrist på 3 uker for kommunen til å avholde forhåndskonferanse og 8 uker for å oversende en klagesak til fylkesmannen. Fylkesmannen skal innen 6 uker ha avgjort klagesaker hvor kommunens vedtak er gitt utsatt iverksetting. Det foreslås også å redusere behandlingstiden for enkle tiltak fra 4 til 3 uker. Dersom kommunene ikke klarer å overholde de nye fristene, vil regjeringen vurdere å innføre sanksjoner f.eks. i form av nedsatt byggesaksgebyr.

Departementet fremmer også andre forslag som skal gjøre byggesaksbehandlingen enklere og regelverket bedre. Det legges bl.a. opp til at flere saker enn før skal behandles som meldingssaker og enkle tiltak, noe som kan gjøre prosessen enklere for dem som vil foreta mindre endringer. Ansvarlig søker skal være mottaker av naboprotester i byggesaker, og ansvaret for plassering av byggetiltaket på tomten overføres fra kommunen til ansvarlige foretak med nødvendige kvalifikasjoner. Kommunale vedtekter skal ikke lenger stadfestes av departementet. Ordningen med en ansvarlig samordner i byggesaken opphører og all samordning skal styres av ansvarlig søker. Forslaget bidrar til bedre koordinering og forenkling i byggesaken. Omfanget av dokumentasjonen i byggesaken skal reduseres og i størst mulig grad standardiseres, for å redusere antallet byggesøknader med feil eller mangler.

• Ot.prp. nr. 112 (2001-2002) Om lov om endringer i plan- og bygningsloven (tidsfrister i byggesaker, forenklinger m.m.)
• Ot.prp. nr. 113 (2001-2002) Om lov om endringer i plan- og bygningsloven (tidsfrister i planleggingen, kart og stedfestet informasjon)

Vedlegg til pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøvern-departementet 16.08.02

Forslag til endringer i plan- og bygningsloven

Oppsummering av forslagene i byggesaksdelen

Ot.prp. 112 (2001-2002)

Tidsfrister

1. A. Det foreslås å innføre en generell tidsfrist for kommunen til å behandle byggesaker på 12 uker. Det knyttes ikke sanksjoner til ev. oversittelse av fristen i første omgang, men det etableres en forskrifthjemmel slik at det senere kan iverksettes sanksjoner (f.eks. nedsettelse av gebyr). Fristen beregnes fra søknaden er fullstendig til vedtak fattes. Den tid søkeren bruker for å gjøre søknaden komplett etter at den er sendt kommunen inngår følgelig ikke i fristberegningen. I forskrift kan departementet gjøre unntak fra den generelle 12-ukersfristen f.eks. for spesielle sakstyper.
   
   B. Det foreslås innført en tidsfrist på 4 uker for sektormyndighet til å gi tillatelse, samtykke eller uttale seg til byggesaken med grunnlag i annet lovverk. Kommunen gis adgang til å innvilge fristutsettelse. Ved fristoversittelse i saker som gjelder uttalelse er sanksjonen at sektororganet taper retten til å avgi uttalelse. I saker som gjelder tillatelse eller samtykke etter annet lovverk innføres ikke sanksjoner for fristoversittelse. (Aktuelle sektormyndigheter kan være helsemyndighet, brannvernmyndighet, arbeidstilsynet, vegmyndighet, havnemyndighet, forurensningsmyndighet, Sivilforsvaret, jordlovmyndighet, friluftsmyndighet og fredningsmyndighet.)
2. Det etableres forskriftshjemler for å fastsette tidsfrister slik:
   - Tidsfrister for kommunen til å gi midlertidig brukstillatelse og ferdigattest. Fristene vurderes satt til 2 uker. Ved oversittelse av fristen for å gi midlertidig brukstillatelse, anses slik brukstillatelse for gitt. Det er ikke ansett nødvendig å innføre en tilsvarende virkning ved overskridelse av fristen for å utstede ferdigattest
   - Tidsfrist for kommunen til å avholde forhåndskonferanse. Fristen vurderes satt til 3 uker
   - Tidsfrist for kommunen til å oversende en klagesak til fylkesmannen. Fristen vurderes satt til 8 uker
   - Tidsfrist for fylkesmannens klagebehandling i saker hvor kommunenes vedtak om å gi byggetillatelse er gitt utsatt iverksetting. Fristen vurderes satt til 6 uker

Andre forslag som fremmes i proposisjonen

3. Reglene om enkle tiltak endres slik at flere typer saker skal kunne omfattes av ordningen og fristen for behandling av slike saker settes ned fra 4 til 3 uker. Det kan i forskrift gis utfyllende regler om hvilke typer tiltak kommunen skal behandle som enkle tiltak. Kommunenes skjønnsmessige adgang til selv å definere hvilke typer tiltak som skal regnes som enkle tiltak blir innskrenket. Kravet til samtykke fra naboene endres til et krav om at de ikke har protestert. Det er en målsetting med lovendringene å øke antallet saker som behandles som enkle tiltak.
4. Meldingsordningen utvides slik at den bl.a. også kan omfatte mindre byggetiltak på alle typer bebygde eiendommer, og ikke bare bolig- og fritidseiendommer som i dag. Endringen fører til at skilt og reklameinnretninger og mindre tiltak på f.eks. nærings- og industribygg, kan omfattes av meldingsordningen. Det samme gjelder bruksendring. De konkrete tiltak som meldingsordningen skal omfatte fastsettes i forskrift. Det innføres en ordning med adgang for kommunen til å kreve utvidet varsling av naboene i meldingssaker, på samme måte som for søknadspliktige tiltak.
5. Det overlates til ansvarlig søker å være mottaker avnaboprotester i en byggesak. Søker skal sende naboprotestene til kommunen sammen med en redegjørelse for hva som ev. er gjort for å imøtekomme merknader fra naboene. Kommunen skal varsles om byggeplanene samtidig med at naboene får tilsendt nabovarsel. Endringen vil gjøre at søknaden blir mer fullstendig når den sendes kommunen. Kommunen skal dermed kunne avgjøre saken på et tidligere tidspunkt enn i dag. Det antas at forslaget også vil kunne føre til økt dialog mellom utbygger og nabo før byggesøknaden sendes kommunen og at flere konflikter blir løst før saken når kommunen. Endringen fører også til en bedre tilrettelegging for fremtidig elektronisk byggesaksbehandling.
6. Det forslås innført nye ansvarsregler for plassering av tiltak på byggetomten. I dag er det vanlig at kommunen har ansvaret for denne plasseringen. Forslaget innebærer at en del av det som i dag er kommunal tjenesteproduksjon overføres til private foretak. Kommunen skal fortsatt bestemme hvor tiltaket skal plasseres, men selve innmålingen (utstikkingen) og beregningen (prosjekteringen) av plasseringen på tomten skal overlates til foretak som har de nødvendige kvalifikasjoner.
7. Det foreslås at vedtekter etter plan- og bygningsloven ikke lenger skal stadfestes av departementet (Kommunal- og regionaldepartementet) for å bli gyldige. Forslaget gjør at kommunene selv kan fastsette lokale vedtekter med bindende virkning. Siktemålet med forslaget er å redusere statlig detaljstyring av kommunene. Det foreslås enkelte innskrenkninger i adgangen til å gi lokale vedtekter.
8. Det foreslås forenklinger i reglene om kontrollplan. Kommunens plikt til å godkjenne kontrollplan oppheves og erstattes med en ordning hvor kommunen kan kreve kontrollplan ytterligere utfylt og dokumentert når den finner det nødvendig. I forskriftssammenheng vil det bli vurdert om det er grunnlag for å gjøre andre endringer i reglene om kontroll, f.eks. innskjerping av kravene til hva som skal kontrolleres, hvordan kontrollen skal foregå og dokumenteres. Der vil bli vurdert om det skal gis nærmere retningslinjer for når kommunen bør kreve uavhengig kontroll av byggearbeidet.
9. Det foreslås forenklinger i reglene om ansvarsoppgave. Dagens regel om at byggesøknaden skal inneholde en oppgave over ansvarlige foretak i byggeprosjektet oppheves, og erstattes av en bestemmelse om at kommunen kan kreve slik oppgave når den finner det nødvendig. Dette kan f.eks. være aktuelt der ansvarsdelingen ikke tydelig nok fremgår av søknaden. Bakgrunnen for forslaget er at det i mange prosjekter, særlig der det er relativt få ansvarlige foretak, har vist seg unødvendig med en egen oppgave for å få oversikt over ansvarsdelingen. Forslaget bidrar til mindre dokumentasjon i byggesaken.
10. Det foreslås at funksjonen ansvarlig samordner oppheves og at oppgavene denne har overføres til ansvarlig søker. Ansvarlig søker vil dermed (alene) få en koordineringsrolle gjennom hele byggesaksprosessen. Der ansvarlig søker ikke har kvalifikasjoner til å utføre oppgaven, vil den kunne overlates til andre underveis i prosessen. Forslaget bidrar til bedre koordinering og forenkling i byggesaken.
11. Det vil bli foretatt en gjennomgang av reglene om dokumentasjon i byggesaker bl.a. med sikte på å redusere omfanget av dokumenter i byggesaken. Det er i dag et problem at kommunene mottar mange søknader med feil eller mangler. Dokumentasjonen skal derfor standardiseres i størst mulig grad for å redusere omfanget av mangelfulle søknader.
12. Reglene om tilbaketrekking av sentral godkjenning for foretakene i byggeprosjektet foreslås endret slik at godkjenning som hovedregel skal trekkes tilbake ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser eller tillatelser gitt i eller i medhold av loven. Endringen tar sikte på å gjøre det klarere når godkjenning skal trekkes tilbake og innebærer en innskjerping i forhold til dagens regler. Det foreslås også regler om advarsel.
13. Det foreslås en endring i loven om at dispensasjoner foreldes etter 3 år dersom den ikke er iverksatt, på lik linje med byggetillatelser.
14. Det foreslås at man rydder opp i målebegreper og går bort fra dagens praksis med å anvende arealstørrelser i loven. I stedet reguleres dette i forskrifter og standarder. Dette vil gjøre det enklere å fastsette endringer når behovet for justeringer oppstår.
15. Det foreslås endringer i plan- og bygningsloven slik at de harmonerer med reglene i tomtefesteloven. Forslaget går ut på at det må søkes om tillatelse for opprettelse av enhet som kan festes bort i mer enn ti år. I praksis vil denne regelen føre til at opprettelse av enhet for bortfeste til bolig- og fritidsformål alltid vil være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. I dag kreves tillatelse når festeavtalen har en varighet av mer enn 10 år. Endringen omfatter ikke andre typer eiendommer, f.eks. næringseiendommer.
16. Det foreslås en ny bestemmelse i loven for å kunne straffe den som forsettlig eller uaktsomt gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene eller den sentrale godkjenningsordningen. En slik ny straffebestemmelse skal bidra til at foretakene ikke fristes til å gi uriktige opplysninger bl.a. gjennom egenerklæringer, som er blitt en mer vanlig form for dokumentasjon etter innføringen av byggesaksreformen i 1997.
17. Det foreslås enkelte redigeringsmessige endringer, presiseringer og rettinger av mindre feil i loven. Endringene antas å ikke berøre gjeldende rett.

Forslag til endringer i plan- og bygningsloven

Oppsummering av plandelen

Ot.prp. 113 (2001-2002)

Hovedinnhold

Miljøverndepartementet foreslår følgende endringer i plan- og bygningsloven (pbl.):

• tidsfrist på 12 uker for kommunenes behandling av private forslag om regulering

(§ 30)

• rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar lang tid, dvs. mer enn 24 uker fra offentlig ettersyn (§ 27-1 nr. 2)
• tidsfrist på 12 uker for kommunestyrets behandling av planutvalgets regulerings-forslag (§ 27-2 nr. 1)
• tidsfrist for berørte myndigheters adgang til å fremme innsigelse til regulerings- og bebyggelsesplaner (§ 27-1 nr. 2)
• bedre tilgang til kart og annen geografisk informasjon (§ 5)

Hensikten med endringene er å bidra til forenkling og effektivisering av planbehandlingen. Endringene vil gi store samfunnsmessige besparelser ved å gjøre planbehandlingen i kommunene mer effektiv og forutsigbar for brukerne og redusere offentlige myndigheters totale ressursinnsats. Dette skal ikke gå på bekostning av kvaliteten og grundigheten i prosessen.

De enkelte lovforslagene

Frist for behandling av private forslag om regulering

En stor andel av de reguleringsforslag som blir vedtatt, er framsatt som private forslag etter pbl. § 30. Departementet foreslår en frist på 12 uker for behandling av private reguleringsforslag. Selv om loven i dag krever at planforslag skal behandles "snarest mulig", vil forslaget bidra til effektivisering i tidsrommet fra kommunen mottar forslaget og fram til første gangs politiske behandling.

Departementet foreslår at fristen kan fravikes ved avtale mellom forslagsstiller og kommunen. Dette kan være aktuelt i de tilfeller der det foregår en konstruktiv prosess slik at det er ønskelig at planforslaget bearbeides og utvikles før det behandles i planutvalget.

Departementet vil vurdere å utarbeide en forskrift om økonomisk kompensasjon dersom fristen for behandling av private reguleringsforslag ikke overholdes.

Rapporteringsordning under behandlingen av reguleringsforslag som tar lang tid

Departementet forslår at det innføres en plikt for kommuneadministrasjonen til å underrette planutvalget dersom det har gått mer enn 24 uker siden det ble besluttet å legge forslaget ut til offentlig ettersyn. Dette vil bevisstgjøre kommunen på tidsbruken også etter at planutvalget har foretatt første gangs behandling. I praksis betyr dette at administrasjonen må gi en redegjørelse til planutvalget dersom det går mer enn 24 uker mellom planlovutvalgets første og annen gangs behandling.Frist for kommunestyrebehandling av reguleringsforslag

Departementet foreslår at det innføres en ny frist på 12 uker for å behandle saken i kommunestyret etter at planutvalget har ferdigbehandlet saken. Fristen betyr at møtefrekvens i kommunestyret, mekling ved innsigelse og avtaleinngåelse for utbyggingsavtaler må koordineres.

Frist for innsigelse til regulerings- og bebyggelsesplanforslag

Departementet foreslår at fylkeskommunen, statlige fagorganer og nabokommunen må fremme innsigelse til regulerings- og bebyggelsesplanforslag innen den fristen som settes for uttalelse til plansaken. Forslaget betyr at berørte myndigheter skal gis en frist for innsigelse, og at fristen skal være rimelig. Ved vurderingen av hva som er en rimelig frist, må kommunen ta hensyn til vanlig saksbehandlingstid hos berørte myndigheter, inkludert eventuell politisk behandling. Fristen må også tilpasses til andre lovbestemte frister, for eksempel kulturminnelovens § 9 om automatisk fredede kulturminner.

I praksis betyr endringen at tidspunktet for innsigelse framskyndes til før planutvalgets annen gangs behandling. Dermed blir planprosessen raskere, ryddigere og enklere å håndtere for kommunene.

Kart og stedfestet informasjon

Departementet foreslår en egen bestemmelse om kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven, blant annet for å utarbeide planer. Forslaget klargjør gjeldende ansvarsfordeling hvor kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag. Staten skal stille nasjonale kartdata til rådighet og samarbeide med kommunen om felles kartdatabaser. Forslaget gir kommunen hjemmel til å pålegge tiltakshaver å utarbeide kart og til å kreve at data leveres på digital form i større saker.

Forslagene til lovendringer innebærer ingen økonomiske og administrative konsekvenser for staten.

Bakgrunn og høring

I NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven tok planlovutvalget til orde for tidsfrister i den kommunale planleggingen uten å fremme konkrete forslag. Utvalget fremmet et konkret lovforslag om bedre tilgang til kart og stedfestet informasjon.

Utredningen var på høring våren 2001. Flere høringsinstanser støttet idéen om tidsfrister for behandlingen av reguleringsforslag og for innsigelser. Utvalgets forslag om kart og stedfestet informasjon fikk også bred tilslutning.

Ved behandlingen av et privat forslag fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg våren 2001 (Dok. nr. 8:58 (2000-01)) vedtok Stortinget enstemmig at det skal legges til rette for innføring av tidsfrister for kommunenes behandlingstid av private reguleringsplaner uten at det svekker kvaliteten og grundigheten i prosessen. Med utgangspunkt i planlovutvalgets utredning, høringsuttalelser til denne og Stortingets behandling av det private forslaget om tidsfrister, sendte Miljøverndepartementet et eget høringsnotat om tidsfrister i planbehandlingen på høring våren 2002. Høringsinstansene stilte seg i hovedtrekk positive til prinsippet om tidsfrister i planleggingen.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslagene til lovendringer innebærer ingen økonomiske og administrative endringer for staten.