Rundskriv H-08/92

Om lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker (Tivoliloven)

Eiere av tivoli og fornøyelsesparker
Kontrollører av tivoliinnretninger
Kommunene
Fylkesmennene



Nr.
H-8/92

Vår ref.
92/2085 B

Dato
15.05.1992

Om lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker (Tivoliloven)

Innhold
1. Innledning
2. Forskrift og veiledning
3. Hva tivoliloven gjelder
4. Myndighetene som forvalter regelverket
5. Ansvaret for den som driver tivoli o.l. Erstatning. Forsikring. Straff
6. Godkjenning av tivoliinnretninger etter tivolilovgivningen
7. Om tivoliinnretninger
7.1 Utgangspunkt ‑ “tradisjonelle” tivolier o.l
7.2 Innretninger som ikke omfattes av tivoliloven
8. Drift, tilsyn og vedlikehold
9. Kontroll. Pålegg om stansing
10. Gebyr
11. Ikrafttredelse av tivoliloven. Overgangsbestemmelser
12. Behandlingen etter plan- og bygningsloven
13. Forholdet til annen lovgivning
14. Den videre utvikling av regelverket
Vedlegg (DISSE ER IKKE TATT MED I DATABASEN)



1. Innledning

Ved lov av 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparken (Tivoliloven) (vedlegg 1) fikk vi for første gang et samlet regelverk i Norge med krav til innretningene i tivolier og fornøyelsesparken Forskrifter til loven ble fastsatt av Kommunaldepartementet 15. mai 1992 (vedlegg 2). Loven og forskriftene trer i kraft 15. mai 1992, jfr. kgl. res. av 24. april 1992.

Dette rundskriv omhandler hovedpunktene i loven og gir en nærmere orientering om hvilke innretninger loven tar sikte på å omfatte, samt hvilke saksbehandlingsregler og klageordninger som vil gjelde og hvilke myndigheter som skal forvalte regelverket. Det gis også informasjon om forholdet til annen lovgivning, særlig til plan- og bygningslovgivningen.

2. Forskrift og veiledning

Med hjemmel i tivoliloven (tl) § 2 tredje ledd er det gitt forskrift (tivoliforskriften (tf)) til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i loven. Forskriften angir de tekniske og operative krav som stilles til innretninger som skal brukes i tivolier og fornøyelsesparken m.v. (tivoliinnretninger). Det gis også regler for saksbehandling og gjennomføring av lovens krav.

Mer detaljert informasjon om de enkelte krav vil bli gitt i veiledninger, som Statens bygningstekniske etat (BE) vil gi ut. Spørsmål om regelverket kan også rettes dit.

3. Hva tivoliloven gjelder

Lovens formål er å sikre at innretninger i tivoli og fornøyelsesparker skal være så betryggende at innretningene ikke kan føre til skade for de som bruker eller betjener dem eller for omgivelsene forøvrig. Loven stiller derfor krav til konstruksjon, oppføring, drift og kontroll av innretningene. For å oppnå lovens formål er det like viktig at organisering og gjennomføring av drift og vedlikehold er god, som at den enkelte innretning har en sikker konstruksjon.

Den som driver tivoli eller fornøyelsespark o.l. er etter denne loven ansvarlig for at reglene blir fulgt. Vedkommende, enten det er en person eller et foretak, kan holdes ansvarlig, bade økonomisk og ved straff, jfr. punkt 5 nedenfor.

4. Myndighetene som forvalter regelverket

Kommunaldepartementet er tillagt det sentrale forvaltningsansvar for regelverket, og er således den sentrale tivolimyndighet. Departementet har delegert mye av dets myndighet etter tivoliloven med forskrift til Statens bygningstekniske etat (BE). Dette er gjort i tivoliforskriftens kap 1.2.

BE har således fått myndighet til:

  • ved enkeltvedtak å unnta innretninger helt eller delvis fra loven
  • å godkjenne innretninger
  • å utføre kontroll
  • å delegere kontrollmyndigheten til andre offentlige eller private sakkyndige
  • å unnta innretning fra å måtte stanse driften på grunn av manglende godkjenning i overgangsperioden etter lovens ikrafttredelse.

BE har derfor en sentral rolle i gjennomføringen av det nye regelverket. BE kan gi andre offentlige eller private sakkyndige kontrollmyndighet etter tivoliloven. Det vil i tilfelle bli gitt underretning til de det kan berøre om hvem dette er. Mer detaljerte kriterier for å kunne få kontrollmyndighet vil bli utviklet etter hvert.

5. Ansvaret for den som driver tivoli o.l.
Erstatning. Forsikring. Straff

Den som i loven er definert som ansvarlig for innretningene og kalt eier, har et generelt ansvar for drift og kontroll m.v., i tillegg til ansvaret for at de enkelte tivoliinnretninger er godkjent. Eieren er således pålagt et totalansvar for hele anlegget og dets funksjoner, se tl §§ 1 og 4-7.

Lovens krav til godkjenning omfatter både konstruksjon, oppføring (montering, fundamentering, plassering), drift, vedlikehold og kontroll av innretningene. Driftsansvaret omfatter blant annet forsvarlig tilsyn, reparasjon og vedlikehold og at det foreligger en godkjent redningsplan samt et kvalifisert personell. Det skal også foreligge skriftlig dokumentasjon på hvem som til enhver tid er ansvarlig leder og driftsleder.

Det er i loven innført et objektivt erstatningsansvar for skader som voldes ved drift av tivoliinnretninger. Dette innebærer at den som etter loven defineres som eier av innretningene, etter omstendighetene vil være erstatningsansvarlig selv om det ikke foreligger skyld fra dennes side. For å sikre at det skal være økonomisk dekning for eventuelle erstatningskrav, er det innført en forsikringsplikt. Den inntrer fra lovens ikrafttreden 15. mai 1992.

Tl § 9 fastsetter at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser eller pålegg gitt i eller i medhold av tivoliloven kan straffes med bøter.

6. Godkjenning av tivoliinnretninger etter tivolilovgivningen

Tivoliinnretninger, uansett om de er permanent plassert på et sted eller flyttes omkring, skal ha en sikkerhetsmessig godkjenning etter tivoliloven før de tas i bruk, jfr tl § 4 og tf kap 3. Godkjenning gis for inntil 1. år av gangen. Hvilke innretninger som skal behandles som tivoliinnretninger kommenteres nærmere i punkt 7.

Søknad om sikkerhetsmessig godkjenning skal være skriftlig, og gi de opplysninger som er nødvendige for at Statens bygningstekniske etat (BE) kan ta standpunkt til om vilkårene for å godkjenne innretningen er til stede, jfr tl § 4 tredje ledd. Søknaden, vedlagt nødvendig dokumentasjon, skal sendes BE. Adresse m.v., se vedlegg 3.

For saksbehandlingen gjelder ellers reglene i forvaltningsloven av 10.2.1967. BE's vedtak, som avgjør søknaden, er et enkeltvedtak. Det kan påklages til overordnet tivolimyndighet, Kommunaldepartementet. Orientering om klagerett m.v. skal fremgå av informasjon som gis sammen med vedtaket .

I de tilfelle hvor tivolilovgivningen og annen lovgivning overlapper hverandre, vil det kunne kreves godkjenning av innretninger etter flere lovverk. Her vil de aktuelle myndigheter måtte ta kontakt med hverandre, og etter hvert utvikle en praktisk samordning av godkjenning og kontroll. Se også tivoliforskriftens kap. 3.2 og punkt 12 og 13 nedenfor.

Der tivoliinnretning skal godkjennes etter annen lovgivning, bør det ikke være nødvendig å kreve godkjenning etter tivoliloven også, forutsatt at de sikkerhetsmessige forhold er ivaretatt. Slike forhold kan løses ved at BE iht. tl § 2 annet ledd, jfr. tf kap 1.2, delvis unntar innretningen(e) fra tivolilovens virkeområde. Det betyr at den enkelte innretning, eller type innretning, kan unntas fra den sikkerhetsmessige godkjenningen, men at regelverket forøvrig gjelder, om drift, vedlikehold og kontroll m.v.

7. Om tivoliinnretninger

7.1 Utgangspunkt - “tradisjonelle” tivolier o.l.

Da tivoliloven i seg selv skaper en forventning om, og har som formål, å sikre publikums aktiviteter i tivolier og fornøyelsesparken vil dette i seg selv tilsi at tivoliloven i utgangspunktet bør dekke alle aktiviteter som tilbys til publikum i tivolier og fornøyelsesparken Tivoliinnretning er definert i tf kap. 2, se vedlegg 2.

Det følger av ti § 2 at loven gjelder for leke- og fornøyelsesinnretninger i omreisende og permanente tivolier og fornøyelsesparken Dette er lovens virkefelt. Den ansvarlige for tivoliet vil også ha et generelt ansvar for betryggende drift i anlegget som helhet, bl.a. at alle innretninger og anlegg ellers, uansett om de skal være godkjent etter tivoliloven eller ikke, brukes lovlig og forsvarlig.

Tivoliinnretninger nyttes også i stadig større grad utenfor tradisjonelle tivolier og fornøyelsesparker, på mer midlertidig basis, i tilknytning til arrangementer som messer, offentlige tilstelninger, mønstringer av ulike slag o.l. Dette må også anses som tivoli i lovens forstand. De tradisjonelle tivoliinnretninger er slike som karuseller, pariserhjul, berg- og dalbane, radiobiler, tømmerrenner, rutsjebaner, skytebaner o.l.

Antallet innretninger som er i bruk er i seg selv ikke avgjørende for om det er et “tivoli”. Loven vil derfor også omfatte en eller flere enkeltstående tivoliinnretninger som er plassert utenfor det en normalt vil kalle tivoli eller fornøyelsespark. F.eks. vil en karusell eller et pariserhjul på et torg omfattes av loven, likeledes en større vannsklie, som kan finnes i tilknytning til badeanlegg eller parker. Dersom det tas betaling for bruk av innretningen, vil det være et moment som taler for at innretningen omfattes av tivoliloven.

Den senere tid har såkalt “strikk-hopp” fått stor oppmerksomhet, og er også tilbudt publikum i fornøyelsesparken på messer o.l., og som selvstendig “attraksjon” utenfor slike områder. Departementet anser strikkhopp som en så avvikende aktivitet i forhold til hva loven i utgangspunktet er ment å gjelde for, at det er naturlig å foreta en avgrensning mot strikk hopp og lignende spesielle aktiviteter, i alle fall når dette skjer utenfor tivoli og fornøyelsesparker.

Fordi tivolilovens formål og ordlyd tilsier at den dekker all aktivitet i tivolier o.l., se punkt 7.1, mener departementet “strikk-hopp” som tilbys publikum innenfor fornøyelsesparker og tivolier o.l. omfattes av tivolilovgivningen.

Kommunaldepartementet anser at “strikk-hopp” har en spesiell karakter, bl.a. med individuell tilpasning av utstyret og mer “usikkerhetspreg” enn “tradisjonell tivoli”. Når slike og lignende “øvelser” drives utenfor tivoli o.l., anser departementet derfor at virksomheten ikke omfattes av tivoliloven. Det er en aktivitet som er såvidt spesiell at den bør skje på ansvar av de som tilbyr “øvelsen” og de som utøver den, uten at det etableres et offentlig godkjenninga og kontrollopplegg etter tivolilovgivningen. Hvorvidt slike tilbud skal forbys eller kontrolleres etter annen lovgivning, må i tilfelle vurderes av de aktuelle myndigheter, jfr. punkt 13 nedenfor om forholdet til annen lovgivning.

Loven er i utgangspunktet ikke ment å gjelde for konstruksjoner eller byggverk som bygges i tilknytning til tivoliinnretningene, men som ikke er en del av dem, f.eks. trapper, scener, podier, tribuner e.l. Slike byggverk, og eventuelle bygninger omkring, forutsettes dekket av regelverk i bygningslovgivningen. Tivolieier vil imidlertid også ha et generelt ansvar for at hele anlegget holder en tilfredsstillende sikkerhetsmessig standard.

7.2 Innretninger som ikke omfattes av tivoliloven

Etter ti § 2, 2. ledd kan departementet ved forskrift eller enkeltvedtak unnta innretninger helt eller delvis fra lovens virkeområde. Departementet har ikke fastsatt slike unntak i tivoliforskriften. Myndigheten til ved enkeltvedtak å unnta innretninger er delegert til Statens bygningstekniske etat (BE). BE vil til enhver tid vurdere, i samråd med departementet, om det er behov for utrykkelig å unnta innretninger fra tivolilovgivningen.

Loven gjelder ikke for små, enkle innretninger, som f.eks. lekeautomater i form av hester, biler, motorsykler m.v. Disse finnes ofte i tilknytning til kjøpesentra o.l. Loven gjelder heller ikke enkle lekeapparater som brukes i barnehager, private hager m.v., f.eks. huske, vippe o.l. Slike enkle automater eller lekeapparater kan eventuelt være underlagt kontroll etter produktkontrolloven (PKL).

Forskrifter til veitrafikkloven har regler for godkjenning av go-carts, motorsykler, biler, små tog m.v., som ofte vil være i bruk i tivolier og fornøyelsesparken Disse vil normalt ikke falle inn under tivolilovens krav til sikkerhetsmessig godkjenning. På den annen side vil tivolieiers generelle ansvar for tivolianlegget føre til at han må passe på at også drift m.v. av disse holder nødvendig sikkerhetsmessig standard.

Det er en stadig utvikling av nye former for fornøyelses- og spenningsopplevelser, som ikke har en naturlig tilknytning til det en normalt forbinder med fornøyelser i tivolier og fornøyelsesparken Departementet anser at loven ikke omfatter innretninger eller aktiviteter som brukes i mer sportslig sammenheng. Som eksempel kan nevnes fallskjermhopping, elvepadling, hanggliding o.l. Sportsaktiviteter av slik art dreier seg om individuelle ferdighetsprestasjoner, mens bruk av innretninger som omfattes av tivoliloven normalt er av mer passiv og mindre fysisk krevende karakter.

Det er således en grense mot innretninger med en bruk som krever større egenaktivitet og dristighet m.v., dvs. fysiske og/eller psykiske egenskaper som går ut over det som etter en alminnelig oppfatning kreves av publikum/brukeren ved aktiviteter i tivoli og fornøyelsesparken Trygg bruk av innretningen må, i alle fall når det gjelder sikkerhet i tivoli o.l., være uavhengig av brukerens ferdighet. Tilsvarende må det settes en grense mot innslag fra mer profesjonelle utøvere av underholdningsmessige innslag eller øvelser.

8. Drift, tilsyn og vedlikehold

For å opprettholde den sikkerhetsmessige standarden og god drift ellers, er det meget viktig at rutinene for drift, tilsyn og vedlikehold fungerer godt. Anleggets eier har ansvaret for forsvarlig drift, tilsyn og vedlikehold, jfr. ti § 5 annet ledd og tf kap 9.

Anlegget skal ha en redningsplan som gir grunnlag for nødvendig beredskap ved uhell. Nødvendig utstyr må være disponibelt. Ansvarlig leder eller driftsleder skal være til stede når anlegget er i drift.

9. Kontroll. Pålegg om stansing

Kontrollmyndigheten er gitt rett til å gi pålegg som er nødvendig for å få gjennomført bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven. Oppdages feil eller mangler på en innretning som kan ha betydning for person sikkerheten skal innretningen straks settes ut av drift. Dette må også driftspersonalet passe på. Det kan gis pålegg om stans i driften på flere grunnlag, se ti § 6 annet ledd. Pålegg kan gis fra den dag tivolilovgivningen trådte i kraft, dvs. selv om innretninger ennå ikke er vurdert for sikkerhetsmessig godkjenning.

Pålegg som gis av kontrollmyndigheter vil være enkeltvedtak etter forvaltningsloven, undergitt vanlig klagerett.

10. Gebyr

Kostnadene ved søknadsbehandling og kontroll skal dekkes ved gebyr. Ved manglende gebyrdekning kan det kreves at anlegget stanses, se tl § 6 annet ledd. Pålegg om gebyr er tvangsgrunnlag, se ti § 8 annet ledd. Det kan derfor foretas utpanting for kravet.

11. Ikrafttredelse av tivoliloven. Overgangsbestemmelser

Tivoliloven med forskrifter gjelder for innretningene både i nye og i igangværende tivolier og fornøyelsesparken Reglene trådte i kraft 15. mai 1992, jfr. punkt I foran.

For innretninger som er i drift ved lovens ikrafttreden, må det søkes om godkjenning senest 2 måneder etter lovens ikrafttreden, dvs. senest 15. juli 1992. Dersom det ikke er gjort da, må driften av innretningen stanse umiddelbart, jfr. ti § 10 annet ledd annet punktum.

Dersom det er søkt om godkjenning, men den sikkerhetsmessige godkjenningen ikke er gitt innen 4 måneder etter at loven trådte i kraft, dvs. innen 15. september 1992, skal drift av innretninger som hovedregel stanses. I tilfeller der årsaken til manglende godkjenning ikke ligger i forhold som kan belastes eierne, men myndighetenes forhold, kan BE gjøre unntak fra denne fristen dersom driften synes å være forsvarlig, jfr. tl § 10 tredje ledd.

12. Behandlingen etter plan- og bygningsloven

12.1 Forholdet mellom tivolimyndighetene og bygningsmyndighetene

Som nevnt over omfattes tivoliinnretninger i en del relasjoner av flere lovverk. Selv om det foreligger sikkerhetsmessig godkjenning etter tivoliloven, skal selve plasseringen eller oppsettingen av tivoliinnretninger vurderes i forhold til plan- og bygningsloven (pbl) og eventuelt byggeforskrifter (bgf). Konstruksjonen av innretningen skal i prinsippet vurderes også etter bygningslovgivningen, men i praksis vil slike forhold normalt være ivaretatt av den sikkerhetsmessige godkjenningen etter tivoliloven. Den kan bygningsmyndighetene forlange fremlagt, jfr. tf kap 3.2.

Da bygningslovgivningens saksbehandlingsregler og materielle krav er forskjellige for midlertidige eller transportable konstruksjoner, for varige konstruksjoner og anlegg og for bygninger, omtales disse reglene i hvert sitt avsnitt nedenfor. Først vises det kort til en del regler som er felles for alle innretninger.

12.2 Regler i plan‑ og bygningsloven som gjelder for alle tivoliinnretninger som omfattes av plan- og bygningsloven

I utgangspunktet viser en til at for tiltak etter pbl er det byggherren, her den som driver tivoli, som er ansvarlig for at regelverket etter bygningslovgivningen følges. Bygningsrådet har en generell plikt til å føre tilsyn med at bygningslovgivningen følges i kommunen, jfr pbl § 10-1 første ledd. I praksis vil det normalt være kommunens bygningsetat som behandler disse sakene på vegne av bygningsrådet. Eventuelle klager over bygningsmyndighetenes vedtak går via bygningsrådet til fylkesmannen.

Bygningslovgivningen har i dag ingen regler som er særlig tilpasset de spesielle konstruksjoner som tivoliinnretninger normalt er. Derfor må en ved anvendelsen av bygningslovgivningen vurdere om den enkelte bestemmelse etter sitt innhold kan brukes på den aktuelle tivoliinnretning.

Bygningsmyndighetenes grunnlag for å stille eventuelle krav til tivoliinnretningers konstruksjon m.v. vil måtte ta utgangspunkt i de generelle krav i pbl § 77 nr. 1, som sier at “Ethvert byggearbeid - herunder bærende og andre konstruksjoner . . . - skal utføres fagmessig og teknisk forsvarlig av gode materialer som er skikket for øyemedet.” I tillegg vil det kunne være enkeltkrav i pbl eller bgf som kan nyttes. Kravene til selve tivoliinnretningene vil primært følge av tivolilovgivningen, bygningsmyndighetenes vurderinger og krav vil særlig gjelde planløsning og plassering m.v. av hele anlegget og innretningene innbyrdes.

Pbl har også visse krav til bestående byggverk som vil kunne være aktuelle for tivoliinnretninger, særlig § 89-91. Når tivoliloven nå er trådt i kraft, vil det imidlertid være mest aktuelt å bruke reglene i den.

Der det etter bygningsmyndighetenes skjønn foreligger feil eller mangler etter plan- og bygningslovgivningen, vil de kunne bli krevet rettet eller fjernet i medhold av pbl § 113. Forøvrig vil de andre sanksjons- og straffereglene i pbl kunne få anvendelse. Der bygningslovgivningen, slik den gjelder i dag, ikke strekker til, kan, og bør, bygningsmyndighetene gi tivolimyndighetene beskjed, slik at de kan treffe tiltak i medhold av tivoli lovgivningen.

12.3 Midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg - pbl § 85

For saksbehandlingen etter pbl ved plassering av tivoliinnretninger som må anses som midlertidige eller transportable konstruksjoner gjelder følgende regler:

  • Det kreves forhåndssamtykke fra bygningsrådet dersom § 85-tiltak skal stå mer enn 3 måneder på ett sted.
  • Midlertidige konstruksjoner, dvs. de som skal monteres/bygges opp på stedet, skal på forhånd meldes til bygningsrådet.

Meldeplikten gjelder altså ikke transportable innretninger, dvs. innretninger som flyttes slik de er, uten montering/demontering. Da plassering likevel skal klareres med politiet på forhand, og for å unngå diskusjon med bygningsmyndighetene om hensynene i § 85 første ledd m.v. er ivaretatt, skal likevel plasseringen avklares også med bygningsmyndighetene på forhånd. Det vises til meldeplikten som er innført iht. tf kap 3.2 annet ledd for omreisende tivolier, jfr. også reglene om at det for omreisende tivolier kan kreves reiseplan for sesongen i tf kap 3.1 femte ledd.

Pbl § 85 første ledd fastsetter at midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg ikke må plasseres slik at de hindrer allmen ferdsel eller friluftsliv eller på annen måte fører til vesentlige ulemper for omgivelsene.

Denne bestemmelsen vil gjelde for plassering av omreisende tivoliinnretninger, uansett om plasseringen skal være godkjent av bygningsmyndighetene på forhånd eller ikke, foruten eventuelle planbestemmelser for det aktuelle området.

Begrepet “plassering” i § 85 brukes i den vide betydning av begrepet, dvs. at det gir hjemmel for å avgjøre om et tiltak i det hele skal tillates i området, og ikke bare for å avgjøre hvilken plassering i området som skal tillates. Bestemmelsen gir således hjemmel for å avslå plassering av et tivoli dersom det f.eks. skaper ulemper for et nærliggende boligområde. De ovennevnte bestemmelser kan også brukes av bygningsmyndighetene selv om det gjelder tilfelle der det ikke kreves forhåndssamtykke til plasseringen iht. § 85.

12.4 Varige konstruksjoner eller anlegg - pbl § 84

Bygningsmyndighetene skal ha melding om oppføring av varige anlegg/innretninger i permanente tivolier og fornøyelsesparken jfr. pbl § 84 annet ledd og § 81 annet - fjerde ledd. Arbeidet kan utføres 3 uker etter at meldingen ble mottatt av bygningsrådet, dersom ikke bygningsrådet innen fristens utløp har forlenget fristen med ytterligere 3 uker.

Foruten de materielle regler som er nevnt i avsnitt 6.3.2 foran, vil lovens regler ellers gjelde “så langt de passer”, jfr. § 84 første ledd. Bl.a. vil § 70 om plassering gjelde, men her slik at “plassering” ikke gir hjemmel til å avslå oppføring, men bare til å fastsette plassering på den aktuelle eiendommen. § 78 nr. 1 kan gi hjemmel for å nekte oppføring av permanente anlegg og konstruksjoner i boligstrøk, dersom dette - etter bygningsrådets skjønn - vil medføre vesentlige ulemper for beboerne i strøket.

Bygningsmyndighetene har hjemmel til å føre kontroll med innretningene, jfr. pbl § 97. Ved tvil om innretningene er gode nok, bør tivolimyndighetene kontaktes. Det minnes også om bygningsmyndighetenes rett til å se dokumentasjonen for innretningen, jfr. tf kap 3.2.

12.5 Bygninger - pbl § 93

For oppføring av bygninger m.v. i tivolier eller fornøyelsesparker kreves det byggetillatelse, som for bygninger ellers, jfr. pbl § 93. Der det inne i eller i direkte tilknytning til bygningen settes opp tivoliinnretninger, må de, i tillegg til å bli vurdert av bygningsmyndighetene som en del av bygningen, ha sikkerhetsmessig godkjenning etter tivolilovgivningen.

13. Forholdet til annen lovgivning

Som berørt noe foran, kan tivoliinnretninger og aktiviteter knyttet til dem også kunne bli vurdert etter annen lovgivning, ut fra de formål og krav annen lovgivning skal ivareta. Det er de ansvarlige for tivoliet/fornøyelsesparken som selv i utgangspunktet må sørge for at deres virksomhet er lovlig i alle henseender.

Nedenfor vil en kort nevne noen lover som kan være aktuelle. Disse vil da gjelde i tillegg til tivoliloven, med ingen, større eller mindre overlapping. Eiers generelle ansvar for sikkerhet m.v. i tivoliet eller fornøyelsesparken etter tivoliloven vil i alle fall gjelde. Det minnes igjen om tivoliforskriftens kap. 3.2.

13.1 Vegtrafikkloven

Forskjellig typer kjøretøy som brukes i tivoli/fornøyelsesparker skal være godkjent etter vegtrafikkloven. Det gjelder bl.a. biler, små tog, motorsykler og go-carts m.v.

13.2 Produktkontrolloven

Etter produktkontrolloven kan det være krav om godkjenning av diverse lekeapparater m.v. Forøvrig er det under vurdering å utvide loven til også å omfatte ansvar for farlige tjenester. Det vil kunne omfatte ansvar for skader ved f.eks. tilbud til publikum om “strikk‑hopping”.

13.3 Politilovgivningen

De kommunale politivedtektene vil normalt ha krav om at arrangementer der tivoliinnretninger skal brukes skal være godkjent av politiet på forhånd av hensyn til trafikk- og ordensmessige vurderinger. Dette er særlig aktuelt for omreisende tivolier.

I tillegg vil politiet, i medhold av sin ulovfestede generalfullmakt, kunne nedlegge forbud mot aktiviteter som de anser for farlige for utøvere eller for publikum.

13.4 Kommunehelseloven

Kommunehelseloven gir vide fullmakter til helse- og sosialstyret i kommunene til å gripe inn overfor aktiviteter som kan medføre helseskade. Normalt bør den ikke benyttes i forhold til innretninger/aktiviteter som er under kontroll etter tivoliloven.

13.5 Arbeidsmiljø- og sikkerhetslovgivning ellers

Da tivoli/fornøyelsespark omfatter arbeidsplasser, kommer arbeidsmiljølovgivningen inn. Arbeidstilsynet er rette myndighet.

Der det i forbindelse med aktiviteter i tivolier eller fornøyelsesparker nyttes gasser eller andre brannfarlige eller eksplosive varer, må oppbevaring og bruk m.v. vurderes i forhold til lovene om brannfarlig eller eksplosive varer. Den alminnelige brannvernloven vil også gjelde, bl.a. der mange mennesker samles i større lokaler eller i tivoliinnretninger. Disse forhold må avklares i forhold til brannvernmyndighetene lokalt, eventuelt Direktoratet for brann og eksplosjonsvern.

14. Den videre utvikling av regelverket

Kommunaldepartementet arbeider med et forslag til endringer i plan- og bygningsloven. Ett av forslagene som vurderes er å innarbeide reglene i tivolilovgivningen i plan- og bygningslovgivningen, uten større materielle endringer i forhold til foreliggende tivolilov. Dette har også en viss sammenheng med revisjon av taubanelovgivningen. Etter de foreliggende planer skal endringsforslagene sendes på høring i nær fremtid. Eventuelle lov- og forskriftsendringer vil i så fall bli gjennomført i 1993/94.


KOMMUNALDEPARTEMENTET
Bolig- og bygningsavdelingen