Oppsummering av KOSTRA-spørsmål – Fylkeskommuner

Til: Fylkeskommunene, KOSTRA- ansvarlig

Fra : Prosjektledelsen

Dato: 02.11.01

KOSTRA SPØRSMÅL MOTTATT T.O.M. 18.09.2001

Fra Vest-Agder fylkeskommune

I forbindelse med poliklinisk behandling tas det i en del tilfeller materialgebyr i tillegg til egenandel av pasientene. Egenandelene går jo selvfølgelig på art 619. Vi er i tvil om materialgebyret også går her. Grunnlaget for å ta materialgebyr finnes i heftet ”Forskrifter og takster for offentlige poliklinikker” som utgis av Sosial og Helsedepartementet.

Sitat fra heftet:” I tillegg til egenandelen kan poliklinikkene ved kirurgiske inngrep kreve betaling av pasientene for utgifter til bandasjer og bedøvelsesmateriell, dersom dette benyttes ved inngrepene.”

Som nevnt på telefon i dag vil vi bokføre dette under art 619. Vi ber om deres tilbakemelding dersom dette er feil.

Svar:
Det er korrekt at materialgebyret skal føres på art 619.

2. Viser til tidligere dialog vedrørende funksjonsinndelingen innenfor videregående opplæring.

Vi er usikre på følgende :

Lønnsutgifter knyttet til f.eks. valgfag, kroppsøving (mv.som relateres til flere studieretninger)? Skal disse knyttes mot funksjon 520 - Undervisning alle elever, eller må man foreta en fordeling på studieretningene funksjon 541 - 554, eventuelt funksjon 510. Vi oppfattet at funksjon 510 skal benyttes når det gjelder utstyr/materiell.

Svar:
Lønnsutgifter skal i utgangspunktet føres på den funksjon de hører hjemme. Dersom det er praktisk mulig å henlede lønnsutgiftene til den enkelte studieretning, jf. funksjon 541 – 554, bør man foreta en fordeling på disse.

Fra Nordland fylkeskommune
Vi lurer på hvilken KOSTRA-kode prosjektet "Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring" skal ha. Dette er et nasjonalt prosjekt initiert av KUF, og skal bidra til bedre tilpasset opplæring for hver elev. For Nordland utgjør det ca 2,5 mill kr. pr år, og hovedparten går til lønn til lærere.

Svar:
Tilskudd som fylkeskommunen mottar til prosjektet "Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring" skal føres på funksjon 520 og art 700.

Fra Buskerud fylkeskommune

1. Buskerud har ført alle administrasjonskostnader i barnevernet på "420-administrasjon".

Alle andre fylker i helseregion sør bruker "690" eller "695".

Jeg anser det de andre fylkene har gjort som mest korrekt da dette synliggjør alle kostnadene på sektoren best.

Svar:
Vi viser til KOSTRA-veilederens forklaring under funksjon 420 ”administrasjon.” I henhold til denne forklaringen defineres laveste ledernivå for et tjenestested under den funksjonen/ de funksjonene som tjenestestedet ivaretar. Organisasjonsnivåer over dette defineres som administrasjon. Dvs at utgifter til eksempelvis eventuelle ledere i barnevernet som leder andre ledere skal føres på funksjon 420, mens utgifter til ledere i barnevernet som ikke har andre ledere under seg, skal fordeles på funksjon 690 og 695.

2. Fylksutdanningsadministrasjonen gjennomfører en undersøkelse av elevenes læringsmiljø. Undersøkelsen utføres av et eksternt firma. Hvilken funksjon skal utgiften føres på?

Svar:
Utgiften skal føres på funksjon 520 ”Undervisning til alle elever.”

Frå Sogn og Fjordane fylkeskommune

Fylkeskommunane har relativt store utgifter til tilskot til lærebedrifter, funksjonen er grei, 570, men eg finn ikkje noko om kva art som skal nyttast.

Tilskotet vert utbetalt over 2 år med 60.000 pr år og går til bedrifter som har lærlingar og skal m.a. dekke bedriftene sine kostnader med å gje opplæring.

Svar:
I utgangspunktet skal tilskot som kommunen yter ovanfor andre førast på 400-serien. Tilskot til private bedrifter skal dermed i utgangspunktet førast på art 470. 400-serien er avgrensa til tilskot og overføringa som ikkje er knytta til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tenester. Dersom sistnemnte ikkje er tilfelle, skal tilskotet førast på art 370.

Fra Sør-Trøndelag fylkeskommune

Sør-Trøndelag fylkeskommune eier en båt knytet opp mot Frøya videregående skole, og som blir brukt til undervisningsformål, herunder fiskerifag. Denne ble for en tid tilbake innkjøpt som "vrak" og er nå ferdig ombygd.

Vi er i gang med avskrivning av våre eiendommer og er da noe usikker på hvilken avskrivningsgruppe som skal brukes på denne. Kan ikke se at det er riktig å knytte denne i gruppe 1 (transportmidler). Vi går ut fra at vi ikke er den eneste fylkeskommunen som sitter med dette spørsmålet.

Svar:
Når en eiendel har en levetid lenger enn 3 år, begrenset levetid og verdi som overstiger minstekravet til aktivering, skal eiendelen aktiveres og avskrives. Her bør man aktivere den aktuelle båten til anskaffelseskost. I tillegg skal påkostningene aktiveres og avskrives som eget objekt, jf. ”Håndbok for bruk av kontoplan i KOSTRA”. Departementet anbefaler at båter benyttet til undervisningsformål som beskrevet av fylkeskommunene i dette tilfellet avskrives over 10 år. Det kan eventuelt benyttes en kortere avskrivningsperiode hvis den økonomiske levetiden anses som mindre enn 10 år.

Fra Akershus fylkeskommune

Vi har vært i kontakt med SSB vedr Kostra og en mer presis definisjon av hva som er vedlikehold. Dette fremgår ikke av beskrivelsen av artskonto 230, 240 og 250 i Kostra.

Det følgende er eksempler på definisjoner, for å illustrere hva vi mener.

Driftskostnader
Drift omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at bygningen med tekniske installasjoner skal fungere som planlagt både funksjonelt, teknisk og økonomisk.

Forenklet sagt er drift reparasjon, som eksempelvis er: skifte knust rute, male etter tagging, skifte deler i en sisterne, sende bort og reparere en pumpe, skifte deler i et lysarmatur o.l.

Altså delvis utskifting av bygningsdeler/komponenter, full utskifting er vedlikehold.

Vedlikeholdskostnader
Vedlikehold foreslås definert som full utskifting av en bygningsdel på grunn av slitasje, estetiske hensyn o.a., f.eks ny dør inkl. karm, male et helt rom, nytt golvbelegg i et rom, skifte en låskasse, ny røykdetektor og alle andre og større arbeider som er nødvendige for opprettholde bygningens kvalitet på et fastsatt nivå.

Utviklingskostnader

Utviklingskostnader er knyttet til arbeider som endrer byggets funksjon og/eller tilfører bygget noe nytt, oftest i forbindelse med nye krav.

Kravene kan være interne (fra egne brukere) eller eksterne (fra myndigheter eller andre). Eksempler på mindre arbeider: ny urstyring, nye vegger for å dele et rom, nye CO2 apparater, ny container for utvendig lagring, ny brannstige og solskjerming hvor det tidligere ikke har vært, eller hvor det har vært en annen type med dårligere funksjon. Større arbeider er: Ny heis, nytt kjøkken; begge deler hvor det ikke har vært slikt tidligere.

I dag føres mye vedlikehold som utvikling

Svar fra SSB:
Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk har for ikke-KOSTRA kommuner hentet inn opplysninger om utgifter til vedlikehold. Etter at KOSTRA ble innført for alle kommuner og fylkeskommer blir opplysningene i steden for hentet fra KOSTRA-rapportene.

Relevante arter for vedlikeholdsutgifter er art 070 "Lønn vedlikehold/lønn vedlikehold nybygg og nyanlegg", art 230 "Vedlikehold og byggtjenester/vedlikehold, byggtjenester, nybygg", og art 250 "Materialer til vedlikehold/materialer til vedlikehold og nybygg". Det vises til KOSTRAs hovedveileder for nærmere spesifisering av innholdet i artene. Veilederen finnes på KRDs internettsider, http://www.odin.dep.no/krd/ under linken KOSTRA (hovedveileder 2001).

Svar:
Definisjon og avgrensing av begrepene ”vedlikehold” og ”påkostning” i det kommunale regnskapssystemet er beskrevet i kommentarene til § 7 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner:

”I forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 1993 er det angitt at valg av føring i drifts- eller kapitalregnskapet avgjøres ut fra følgende:

• Gjelder utgiften kjøp av varig driftsmiddel med økonomisk levetid ut over to år?
• Har det enkelte objekt en anskaffelsespris på kr 15.000 eller mer?

Departementet legger til grunn at Foreningen for god kommunal regnskapsskikk etter hvert vil gi nærmere prinsipper for skillet mellom hva som skal føres i driftsregnskapet og i investeringsregnskapet. Inntill slike prinsipper foreligger, anbefaler departementet at kommunene og fylkeskommunene tar utgangspunkt i prinsippene i forskriftene fra 1993. Departementet minner for øvrig om at løpende vedlikeholdsutgifter fortsatt skal utgiftsføres i driftsregnskapet. Påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. Som vedlikehold av bygninger regnes tiltak for å holde en bygning i stand, med en standard tilsvarende da bygningen stod ferdig som nybygg. Tiltak som fører bygningen til en annen stand eller bedre standard enn den har vært i tidligere, regnes som påkostning (dvs. investering).

Det er vedlikehold når:

• Bygninger males/beises.
• Ytterkledninger blir skiftet til tilsvarende kledning.
• Vinduer blir skiftet ut.
• Taktekking blir skiftet ut.
• Komponenter i ventilasjonsanlegg blir skiftet ut.

Det er derimot en påkostning når:

• Det blir foretatt ombygging eller påbygging.
• Det blir byttet til bygningsdeler med en vesentlig høyere standard.
• Det blir etterisolert i forbindelse med skifte av ytterkledning eller taktekking.
• Det bli installert ventilasjonsanlegg i en bygning som fra før har naturlig ventilasjon.”

Det er nå opprettet en arbeidsgruppe for eiendomsforvaltning i KOSTRA. Denne skal bl. annet se nærmere på hvordan KOSTRA kan tilrettelegges for bedre statistikk på dette området.

Fra Troms fylkeskommune

Inntektsføring/utgiftsføring av lærlingetilskudd til bedrifter og offentlig sektor

Fylkeskommunene gir hvert halvår tilskudd til lærebedrifter. Staten dekker utgiftene (via fylkeskommunen) til "de statlige lærlingene", mens fylkeskommunen dekker utgiftene til "fylkeskommunale lærlinger". Troms fylkeskommune inntektsfører og utgiftsfører lærlingetilskudd innenfor 7- og 3-artene, dvs refusjoner - og kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon. I "Håndboka for bruk av kontoplanen i KOSTRA" er det sagt, del 1.2, pkt 3 : "På artene 300-380 føres alle utgifter som er knyttet til kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon". Kan lærlingetilskuddet defineres på denne måten? Jeg har vært i kontakt med en annen fylkeskommune som sier at de regnskapsfører lærlingetilskuddet innenfor 4- og 8-artene. I "Håndboka for bruk av kontoplanen i KOSTRA" er det sagt, del 1.3: pkt 4: "Artsgruppe 400-480 inneholder tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester. Med produksjon av konkrete tjenester menes her tjenester som inngår i kommunens produksjon eller som erstatter kommunens egenproduksjon. Videreformidling av tilskudd til andre føres også her...". Tilskuddet fra staten (via fylkeskommunen) til lærebedriftene synes å kunne defineres som videreformidling (?) (se også del 1.3 i "Håndboka": art 810: "Statlige tilskudd som gjelder ren videreformidling"). Skal eventuelt lærlingetilskudd splittes opp i fylkeskommunal og statlig del og føres på ulike arter?

"Fylkeskommunale lærlinger" fra Troms kan være tilknyttet lærebedrift utenfor fylket - Troms fylkeskommune refunderer da det andre fylkets utgifter. Omvendt mottar Troms fylkeskommune refusjon for lærlinger som har læretid ved en Tromsbedrift, men som tilhører andre fylker. Disse utgiftene og inntektene føres også på 3- og 7-artene. Er dette korrekt - en må vel se dette i sammenheng med svar på i første avsnitt?

Svar:
Viser til svar på spørsmål fra Sogn og Fjordane fylkeskommune gitt over. 400-serien er avgrenset til tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester.

Etter departementets syn hører fylkeskommunalt tilskudd til lærebedrifter hjemme på art 370. Tilskuddet til lærebedrifter må sies å være er knyttet til ”avtale om produksjon av konkrete tjenester”. Tilskuddet skal da inntektsføres på art 700. For videreformidling av statstilskudd er det i oppsummeringsbrev av 16.07.01 til fylkesmennene redegjort for bruk av arter i den forbindelse. All ren videreformidling av tilskudd til private skal inntektsføres på 800-serien og utgiftsføres på 400-serien. Dette betyr at det statlige lærlingetilskuddet må splittes i fylkeskommunal del og en statlig del.

Refusjon til andre fylker for ”egne” lærlinger i lærebedrifter utenfor fylket og tilsvarende refusjonsinntekt fra andre fylker for mottak av lærlinger i ”egne” lærebedrifter skal føres i 300- og 700-serien.

Fra SSB:

Et spørsmål til føring av ISF refusjoner:
Iflg brev fra KRD til fylkeskommunene 11.des 2000 skal dette føres på funksjon 940 Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statlige overføringer. Det står imidlertid ikke noe om hvilken art dette skal føres på. Skal det være 810 Andre statlige overføringer ?

Hva med institusjonsregnskapene - skal dette føres på 810 Andre statlige overføringer eller 830 Fra fylkeskommuner? Sykehusene mottar jo dette fra Fylkeskommunene og ikke fra staten.

Svar:

Vi gjør først oppmerksom på at tidligere funksjonsinndeling på 900-serien nå er flyttet til 800-serien, jf. informasjon om endringer fra 2000 til 2001 i arter og funksjoner på KRD’s KOSTRA-sider. ISF-refusjoner skal som følge av dette føres på funksjon 840.

KRD’s brev av 11.12.00 vedr. håndtering av ISF-refusjoner i KOSTRA-rapporteringen redegjør for hvordan ISF-tilskuddet både har element av en refusjonsordning og et ”rundsumtilskudd”. Siden man ved valg av funksjon har valgt 840, ”generelle statstilskudd”, er det naturlig å benytte en art i 800-serien. Art 810 vil være korrekt.

Når det gjelder institusjonsregnskapene, vil SSB kunne gi nærmere retningslinjer om disse. Etter departementets menig vil det ikke være naturlig at artene i institusjonsregnskapet avviker fra artene i kommuneregnskapene.