Forsøk med ulike modeller for interkommunalt barnevernssamarbeid

Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er interesserte i å prøve ut ulike modeller for interkommunalt barnevernssamarbeid. Vi har derfor i samarbeid sett på ulike modeller for samarbeid mellom kommuner, og utarbeidet forskriftsmaler for forsøk som trenger unntak fra lov. Tanken er at fylkesmennene kan bruke dette i sin dialog med kommunene.

Mange – og kanskje særlig små – kommuner vil kunne løse oppgavene sine på en bedre og mer effektiv måte gjennom å etablere samarbeidsordninger med andre kommuner. Barnevernloven er ikke til hinder for at man går inn i et bredt samarbeid mellom kommuner på barnevernområdet, for eksempel ved å dele fagressurser. Barnevernloven setter imidlertid en grense gjennom kravet om at det skal være en administrativ leder av barneverntjenesten i hver kommune. I tillegg gis det i følge kommuneloven ikke adgang til at interkommunale organ kan utøve vedtaksmyndighet. Enkelte kommuner kan derfor se behovet for å gå inn i et mer utvidet interkommunalt samarbeid på barnevernområdet, noe som i utgangspunktet vil være i strid med gjeldende lovgivning. Det samme kan være tilfelle i forhold til sosialtjenesten i kommunene.

Lov om forsøk i offentlig forvaltning gir kommunene mulighet for å søke om forsøk med unntak fra gjeldende lovverk, for å vinne erfaringer som kan være med på å utvikle gode og effektive drifts- og organisasjonsformer. Forsøk med interkommunalt barnevernsamarbeid vil kunne gi erfaring som er nyttig i vurderingen av om barnevernloven bør endres.

Ulike modeller for interkommunalt samarbeid

Interkommunalt samarbeid om stillinger

Det er praksis flere steder per i dag at kommuner på grunnlag av avtale samarbeider om en felles barnevernstilling, men slik at vedtaksmyndighet beholdes innenfor hver kommune.

Interkommunal samorganisering/ overføring av myndighet

En annen løsning kan være at en kommune overfører sin myndighet etter barnevernloven til en annen kommune. Dette må gjøres gjennom forsøk etter forsøksloven, fordi barnevernloven sier at hver kommune skal ha en administrativ leder for barneverntjenesten. Det kan for eksempel være en mindre kommune som overfører myndighet til en større for å avhjelpe problemer med tjenesteproduksjonen i kommunen, eller flere (mindre) kommuner som overfører myndighet til en annen kommune.

Interkommunalt barnevernsteam

En tredje løsning kan være at flere kommuner går sammen om et ambulerende ”team” som kan fungere som barneverntjeneste for flere kommuner. Teamet kan ikke fatte vedtak – hver kommune må ha vedtaksmyndigheten etter barnevernloven.

Interkommunalt samarbeidsorgan med vedtaksmyndighet

En fjerde løsning kan være at det opprettes et interkommunalt samarbeidsorgan etter kommuneloven § 27. Hvis et slikt organ skal kunne treffe vedtak i barnevernssaker, slik at vedtaksmyndigheten flyttes ut av den enkelte kommune og over til samarbeidsorganet, trengs forsøk etter forsøksloven både i forhold til kommuneloven og barneverntjenesteloven.

Særskilte hensyn

I prosessen fram mot en eventuell søknad om forsøk bør kommunene ha fokus spesielt rettet mot spørsmål knyttet til brukernes rettssikkerhet, tilgjengelighet til tjenestene, og god informasjon om hvor og når barneverntjenesten kan nås. Videre er det viktig at kommunene i denne prosessen er spesielt oppmerksomme på ansvarsfordelingen når det gjelder det forebyggende arbeidet, og hvordan samarbeidet med andre sektorer og forvaltningsnivåer kan ivaretas i den enkelte kommune, jf. barnevernloven §§ 3-1 og 3-2. Når det gjelder kommunenes rapporteringsplikter, er det viktig at kommunene er oppmerksomme på at de må klargjøre hvordan denne skal ivaretas også i en eventuell forsøksperiode, spesielt der kommunene samarbeider over fylkesgrensene.

Videre prosess

Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid utarbeidet forskriftsmaler for forsøk som trenger unntak fra gjeldende lovgivning (vedlagt). Disse malene skisserer samorganisering av barneverntjeneste og sosialtjeneste i to kommuner, og overføring av barneverntjenesten til et interkommunalt barnevernskontor for flere kommuner. Det er viktig at forsøkskommunene er oppmerksomme på at de selv må arbeide seg gjennom forskriften og tilpasse den til modellen for sitt forsøk.

Vi håper at malene kan være til hjelp for kommuner som er interesserte i å sette i gang denne typen forsøk, og vi ber om at fylkesmennene videreformidler forskriftsmalene til aktuelle kommuner.

Med hilsen

2 vedlegg

Kopi:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Sosialdepartementet
Kommunenes sentralforbund