Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 15.02.00

Fra fylkesmannen i Telemark v/ Hogne West Furumo

1. Konsesjonskraftinntekter / konsesjonsavgift.I KOSTRA-forskriften fra 1999 står det under forklaringene tilartsinndelingen at konsesjonskraftinntekter skal føres på art 870 -

Skatteinntekter og at konsesjonsavgiften skal føres på art 890 - Overføringer fra andre.

I den nye KOSTRA-forskriften for 2000 er det derimot foretatt noen endringer på dette. Konsesjonskraftinntektene skal her føres under art 890 og konsesjonsavgiftene under 877 ( etter ny inndeling av art 870 ). M.a.o. helt omvendt av det som står i den gamle forskriften. Under samlingen for regional stat den 19.05.99 ble det gjort rede for at dette ville bli den rette føringen:

Konsesjonsavgift: Funksjon 325 Tilrettelegging og bistand for Næringslivet og art 877 Andre direkte og inndirekte Skatter

Konsesjonskraftsinnt.: Funksjon 320 Kommunal næringsvirksomhet og art 890 Overføring fra andre

Da dette er en endring i den nye forskriften, burde kanskje dette ha kommet frem under avsnittet om justeringer. Det kan bli litt vanskelig for kommunene å vite hva som er riktig føring da dette ikke omtales her og den gamle forskriften / gamle oppsummeringsbrev henviser til en annen type føring.

Svar:

Fylkesmannens observasjon av de foreslåtte endringer er korrekt. For 1999 skal konsesjonsavgift føres på funksjon 325 og art 890, og konsesjonskraftinntekter føres på funksjon 320 og art 870. For 2000 skal konsesjonsavgift føres på funksjon 325 og art 877, og konsesjonskraftinntekter føres på funksjon 320 og art 890. Vi har for øvrig merket oss fylkesmannens synspunkt.

2. Servicekontor. En kommune skal etablere et servicekontor ( 6 ansatte ) som skal ivareta administrative støttefunksjoner for politiske og administrative organer, men som også vil ha oppgaver i mer direkte tilknytning til andre tjenesteområder i kommunen. Dvs. kunne besvare spørsmål vedr. skoleopptak, barnehagesaker, byggesaksbehandling osv. Tidligere har "servicekontor" blitt ført under funksjon 120. Siden dette er et type servicekontor som har oppgaver ut over de typiske funksjon 120-oppgavene, vil det da være riktig å føre hele virksomheten under funksjon 120 eller skal utgiftene evt. splittes opp og fordeles på andre funksjoner?

Svar:

I KOSTRA er det valgt et hovedprinsipp om at lønnsutgifter skal plasseres på den funksjonen der vedkommende arbeidstaker bruker mesteparten av sin arbeidstid.

Basert på de opplysninger som er gjengitt i spørsmålet ovenfor, antar vi at de ansattes hovedfunksjon vil være funksjon 120. Basert på denne forutsetning bør funksjon 120 derfor brukes. Lønns- og driftsutgifter knyttet til personell som ivaretar flere funksjoner er for øvrig behandlet i del 5.1 i KOSTRA-veilederen.

Fra fylkesmannen i Finnmark v/ Sissel Mietinen

SPØRSMÅLSTILLING VEDRØRENDE INTERKOMMUNAL PP-ORDNING O.L. ORDNINGER. Det vises til KRDs oppsummeringsbrev om KOSTRA datert 12.01.00 vedrørende føring av utgifter og inntekter vedrørende PP-tjenesten. Spørsmålet og svaret til Fylkesmannen i Vest-Agder gjelder PP-tjeneste hvor personellet er ansatt av vertskommunen (kommunen med driftsansvar).

Vår spørsmålstilling gjelder i de tilfeller hvor ordningen er en interkommunal ordning, hvor vår kommunen som vertskommune i gjennom avtalen er forpliktet til bl.a. regnskapsførsel, utlønning etc. Personellet er ansatt av det interkommunale styret, hvor også arbeidsgiveransvaret ligger. Vår kommune står for utlønning etc under vårt organisasjonsnummer. Ordningen med PP-tjenenesten er foreløpig ikke organisert under de nye lovgivningene for interkommunale selskaper. Det er imidlertid heller ikke avklart at disse følger kommunelovens regler om kommunale foretak.

Spørsmålet blir om alle PP-funksjonens utgifter i den interkommunale ordningen (selv om disse er ansatt av eget styre med arbeidsgiveransvar) skal føres i kontoklasse 1 slik departementet oppsummerer i brev av 12.01.00, og da at refusjonen fra de øvrige kommuner føres på aktuell funksjon og art 750. På denne måten vil nettoutgiften være vår kommunes utgifter til ordnignen. Eller må dette skilles helt ut av kontoklasse 1 - da organisasjonsformen er noe annerledes enn spørsmålsstillingen som er grunnlaget for departementets svar. Disse ordningene har ikke egen balanse med bankkonti etc heller.

Helt analogt vil spørsmålstilligen være for kommuner som driver interkommunalt næringsmiddeltilsyn, interkommunal bokbussordning, interkommual arkivordning.

Dersom slike ordninger skilles ut fra kontoklasse 1 så må det sannsynligvis ut fra avstemmingshensyn bl.a. også operere med egen fullstendig balanse, eget organisasjonsnummer for lønnsutbetalinger etc.

Svar:

Når PP-tjenesten ikke er organisert som et interkommunalt selskap (etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 ) vil føring som tilsvarer oppsummeringsbrev av 12.01.00 være korrekt. Vertskommunen skal da føre utgiftene på de aktuelle funksjonene og korrekt art, og tilskuddet på de aktuelle funksjonene og art 750. De øvrige kommunene skal føre tilskuddet på de aktuelle funksjonene og art 350.

Dersom PP-tjenesten blir organisert som et interkommunalt selskap (etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 ), vil dette være et eget rettssubjekt som tidligst vil være inkludert i KOSTRA fra år 2001. I denne forbindelse henviser vi til høringsnotat vedr. forskrifter om økonomiforvaltningen til kommunale foretak og interkommunale selskap (brev fra KRD av 12.07.99.)

Fra fylkesmannen i Hordaland v/ Håvard Rød

1. Hvor skal skolelokaler / skyss i forbindelse med voksenopplæring (grunnskoleopplæring) bli ført ?

Funksjon 213 Voksenopplæring eller funksjon 222 Skolelokaler og skyss. Tilsvarende utgifter blir ført på denne funksjonen (F222 ) både for grunnskole (F202 ), spesialskoler ( F214 ) og SFO ( F215 ).

Svar:

Det er bare på visse større funksjoner en skiller mellom tjenesteyting og infrastruktur. Dette gjelder eksempelvis grunnskole (funksjon 202 og funksjon 222). En foretar imidlertid ikke dette skillet på voksenopplæring. Skolelokaler/skyss i forbindelse med voksenopplæring bør derfor føres på funksjon 213.

2. Ifølge regnskapsforskriftene skal kostnad administrasjonslokaler føres på funksjon 130,dvs. drift og vedlikehold av lokaler som benyttes til oppgaver under funksjonene 100 og 120. Og det heter videre i forskriften: "Dette betyr at utgifter til fellesbygg må fordeles - for eksempel må sosialkontorets andel av utgiftene til kontorlokaler rådhuset knyttes til den aktuelle funksjonen - 242".

Hvordan gjøres så dette i praksis ? Kan de andre funksjonene belastes - for eksempel i forhold til areal - på en felles utgiftsart, 190 Husleie og slik at funksjon 130 (som gjennom året er belastet med samtlige utgifter til rådhuset ) krediteres ved art 690 Fordelte utgifter?. Dette blir analogt til tankegangen bak funksjon 190 Interne serviceenheter.

Svar:

Vi anbefaler at slike utgifter fordeles på korrekte arter. Ulike løsninger kan imidlertid benyttes. Dette gjelder bla. løsningen beskrevet av Håvard Rød. Vi viser for øvrig til KOSTRA-veilederens del 5.1 Håndtering av utgifter som inngår i flere funksjoner.

Er det riktig at også felles kontorutgifter, eksempelvis telefon ( sentralbord ) og porto ( felles frankeringsmaskin ) skal fordeles etter en eller annen nøkkel ut på de tjenesteytende funksjonene, for eksempel 242 ( sosialkontor ) jfr. ovenfor.

Svar:

Prinsippet er at disse utgiftene skal fordeles. Vi henviser for øvrig til del 5.1 i KOSTRA-veilederen.

Fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Frode F Klungerbo

1. I Kostra-forskriften for 2000 (brev dra KRD datert 02.11.99) er det skjedd justeringer i bl.a. funksjonsinndelingen. Nye funksjoner er 333 - kommunale veier og 334 - kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Kan vi få noe mer utdyping av disse funksjonene ut over det som er omtalt i del 3.2 side 12 i forskriften.

Eksempel på problem:

Skal vi ta i bruk 334 bare i de tilfeller det skjer utbedringer etter 01.01.2000 og skal drift / vedlikeholdsutgifter da føres på funksjonen ? Hva hvis utbedringen er forlengelse av et gangfelt eller et veilysanlegg ? Oppsplitting av faktura ? Skal all vedlikehold / drift som kan relateres til miljø- og trafikksikkerhet belastes denne funksjonen, uavhengig av når miljø-/trafikksikkerhetstiltaket er iverksatt ?

Svar:

Vi henviser til spørsmål fra fylkesmannen i Vest-Agder, besvart i oppsummeringsbrev av 1.2.00.

2. Hvilken art skal benyttes på skuddpremie på f.eks. rev, kråke etc? Jeg vil foreslå art 165 dersom oppgavepliktig (ved godtgjørelse til private) og art 270 dersom ikke oppgavepliktig (ved godtgjørelse til firma). Er dette riktig eller skal andre arter benyttes.....?

Svar:

Skuddpremie ved godtgjørelse til private er oppgavepliktig og bør føres på art 165. Skuddpremie ved godtgjørelse til et firma er ikke oppgavepliktig, men bør ikke føres på art 270 da det ikke er snakk om en konsulenttjeneste. I det sistnevnte godtgjørelse representerer en utgiftsdekning til eksterne som ikke er oppgavepliktig bør art 120 brukes.

Fra fylkesmannen i Troms v/ Magnar Pedersen

1. Når en kommune mottar eksterne tilskudd til investeringsprosjekter, skal disse tilskuddene trekkes fra avskrivningsgrunnlaget i henhold til KOSTRA-veilederen. Følger det da at det er nettobeløpet(altså investeringsbeløpet fratrukket tilskudd) som skal aktiveres i balansen?

Svar:

Det er riktig at investeringsbeløpet fratrukket tilskudd skal aktiveres i balansen.

2. Både i forbindelse med Reform97 og Handlingsplanen for eldre fikk/får kommunene direkte tilskudd til investeringer. Men i tillegg kommer de såkalte kompensasjonstilskuddene, slik at staten i realiteten dekker store deler av investeringskostnaden. Hvordan skal dette behandles for det gjelder avskrivninger og aktivering?

Svar:

Kompensasjonstilskudd er et generelt statstilskudd som en kommune i prinsippet kan bruke til hvilket som helst område innen kommuneforvaltningen og som ytes årlig. Det er bare engangstilskudd som skal trekkes fra avskrivningsgrunnlaget og dermed redusere beløpet aktivert i balansen.

3. La oss si at en kommune har f.eks. en svømmehall som ble bygd i 1980 for 10 mill. kroner. Med 40 års avskrivingstid vil denne være nedskrevet til 5 mill. kroner i 2000, og da med 20 års resterende avskrivingstid. Dersom kommunen i 2000 foretar en total renovering og oppgradering av svømmehallen med f.eks. 5 mill. kroner: Skal da kommunen fortsette å avskrive det opprinnelige anlegget i nye 20 år, og la det nye tillegget på 5 mill. kroner avskrives over 40 år, eller skal man slå de to summene sammen og beregne en rest avskrivingsperiode etter veid gjennomsnitt?

Svar:

I henhold til KOSTRA-veilederens del 6.2 skal påkostninger på eksisterende driftsmidler legges til restverdien av driftsmiddelet. Etter dette starter avskrivningene igjen med full avskrivningsperiode som ved en nyanskaffelse.

I eksempelet beskrevet ovenfor vil oppgraderingen av svømmehallen på 5 mill.kr legges til restverdien på 5 mill.kr. Etter dette vil den nye verdien på 10 mill.kr avskrives over 40 år.

Fra fylkesmannen i Oppland v/ Jørgen Aafoss

1. Har fått spørsmål vedrørende utgifter til ekskursjoner i skole og barnehage. Utgifter til transport føres på art 170, men hva med f.eks. teaterbilletter og betaling til leirskole, skal for eksempel art 105 benyttes eller art 120?

Svar:

Teaterbilletter er ikke undervisningsmateriell. De faller heller ikke naturlig inn under en av de andre definerte artene. Art 120 - Annet forbruksmateriell (og tjenester) vil derfor være korrekt.

En kommune er pålagt å tilby sine elever leirskole. Kjøp av et slikt tilbud erstatter derfor kommunal egenproduksjon. Artserie 3 skal derfor brukes. Korrekt art vil være avhengig av hvilken aktør som produserer tjenesten.

2. En kommune i Oppland driver leirskole. Leirskolen benyttes ikke til kommunens egne elever. Kommunen fører leirskolen på F 214 (utgifter vedrørende leirskoleopphold egne elever fører kommunen på F 202). Hvilken funksjon skal benyttes, skal F 285 brukes?

Svar:

Funksjon 214 gjelder spesialundervisning. Denne funksjonen kan derfor ikke brukes. Dersom tjenesten drives med sikte på gevinst bør funksjon 320 brukes. Dersom dette ikke er tilfelle vil det være korrekt å bruke funksjon 285.