Aust-Agder fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune

Vår ref 99/7748 KO SMA
Dato 28.02.2000

Følgende spørsmål er mottatt:

1. Aust-Agder fylkeskommune (V/E. S. Nygårdseter)

For et par dager siden fikk vi brev fra KRD "Fylkes-KOSTRA spørsmål (brev 14-99)", datert 16.12.1999. I svaret til spørsmål 4 heter det blant annet at utgifter til pasientombud skal føres på funksjon 610 fellesfunksjoner somatiske tjenester.

I brev fra KRD til alle fylkeskommuner, datert 4.5.1999 ble det gitt en oppsummering av svara på spørsmål som ble stilt til opplæringsdagen 22.3.1999.

På side 4 i brevet heter det bl.a.: "Under funksjon 480 diverse fellesutgifter, er pr. i dag følgende oppgaver definert:

• Fylkesrådet for funksjonshemmede
• Eldreråd
• Helse- og sosialombud."

Helse- og sosialombud er vel det samme som pasientombud?!

På opplæringsdagen 22.3.1999 hadde Furst og Høverstad for øvrig en transparent med oversikt over hva som kunne føres på funksjon 480. Pasientombud var et eksempel på hva som kunne føres der. Spørsmålet blir da om vi skal bruke 480 eller 610 for pasientombud.

I funksjonsforklaringen påpekes det at funksjon 480 diverse fellesutgifter ikke skal brukes for å unngå fordeling av utgifter som hører hjemme i andre funksjoner. Tradisjonelt har pasient-mbudene arbeidet med klager innen sykehussektoren, og spesielt innenfor somatikken. Vi ser på derfor i utgangspunktet på funksjon 610 som mest naturlig for pasientombud, ut fra prinsippet i KOSTRA om plassering av tjenester i forhold til hovedfunksjon. Funksjon 480 er imidlertid korrekt funksjon for pasientombud med et arbeidsområde på tvers av funksjonene i fylkeskommunen.

2. Nordland fylkeskommune (v/ Linda Johnsen)

I veiledningen til fylkeskostra presenteres standardiserte avskrivningstider for de enkelte eiendelsgrupper, for eksempel 8 år for biler/transportmidler og 40 år for boliger/skoler/barnehager. Skal disse avskrivningstidene beregnes fra det år fylkeskommunen anskaffer eiendelen, eller fra det år eiendelen var ny ?

Eksempel: En landbruksskole kjøper i 1995 en brukt traktor, 1992-modell. Hvilket år skal benyttes som utgangspunkt for avskrivninger ?

Lokalene til en videregående skole ble bygd i 1961, men ble først kjøpt av fylkeskommunen i 1983. Hvilket år skal benyttes som utgangspunkt for avskrivninger ? (Her kan vel byggets levetid/avskrivningstiden fort bli for høy dersom man tar utgangspunkt i 1983 som anskaffelsesår ?)

Et siste lite spørsmål: Hvorfor er laveste avskrivningstid satt til 5 år (edb- og kontormaskiner) når kravet til aktivering bare er 3 år ?

I KOSTRA skal ordinære avskrivninger fordele anskaffelseskostnaden over den økonomiske levetiden til det aktuelle driftsmiddelet. Det mest hensiktsmessige ved anskaffelse av brukte driftsmidler er at anskaffelsesprisen (bruktpris) avskrives over en periode som tilsvarer gjenværende økonomisk levetid. Således skal avskrivningene for lokalene til den videregående skolen i spørsmålet beregnes som om 1961 hadde vært anskaffelsesåret.

For å sikre sammenlignbarhet av kapitalkostnadene mellom kommunene må avskrivningsperiodene standardiseres. Det er lagt til grunn at driftsmidlene i gruppen EDB-utstyr, kontormaskiner sett under ett har en økonomisk levetid på 5 år, selv om enkelte driftsmidler kan ha en levetid på 3 år. Departementet vil se nærmere på avskrivningsprinsippene i KOSTRA i forbindelse med de endelige KOSTRA-forskriftene for 2001.

3. Nord-Trøndelag fylkeskommune (v/Alf Magne Bye)

Ut fra behov for styringsinformasjon, og praktiske forhold ønsker vi for Regional utviklingsavdeling, som utfører tjenester innenfor funksjonene 700-799, å splitte lønn og lønnsrelaterte kostnader på:

• Stabsfunksjoner/merkantile tjenester
• Transport (utgjør en egen organisatorisk enhet)
• Saksbehandling/utredning innenfor både samfunns- og næringsutvikling, samt kultur
• Kulturinstitusjonene (jamfør spørsmål ovenfor).

Er dette i tråd med KOSTRAs intensjoner, og i så fall hvilke funksjoner skal vi føre lønn og lønnsrelaterte kostnader mot?

I en rekke kommuner/fylkeskommuner er spesialiserte, faglige støttefunksjoner etablert som egne tjenester. Uansett hvor detaljert beskrivelsene og definisjonene av innhold i de ulike funksjonene utformes, vil det alltid finnes enkelte tjenester som ikke er spesielt nevnt der. I slike tilfeller er det viktig at fylkeskommunen foretar en vurdering av hvilken funksjon, ev. hvilke funksjoner, den aktuelle tjenesten mest naturlig knyttes til, og fordeler driftsutgiftene for støttefunksjonen til denne/disse.

Vi må ha flere opplysninger om den regionale utviklingsavdelingen for å kunne si noe nærmere om hvilke funksjoner som her bør benyttes.

4. Møre og Romsdal fylkeskommune (v/ G. Kosberg)

Vi har startet med ny Kostra tilpasset kontoplan fra 01.01.2000. Det dukker opp stadig nye spørsmål og problemstillinger, derfor skal vi ha et møte med sjukehusa 16. eller 17. februar for å belyse noen av disse.

Når det gjelder somatikk er det skillet mellom de to funksjoner som volder litt problem, fellesfunksjoner og behandling. Nedenfor følger et sakset spørsmål vi har mottatt fra et av våre sykehus:

"Hva er meningen med tenesten? I begynnelsen tenkte jeg så enkelt at en medisinsk avdeling kun hadde tenesten 40=behandling og de andre service avdelingene hadde tenesten 20=fellesfunksjoner. ER det så enkelt eller ?

Jeg kan ta noen eksempel:

Teknisk avd. blir belastet for medisinsk oksygen. Teneste 40 eller 20 . Etter det jeg har sagt burde den blitt bokført mot 20 men vi bokfører den mot teneste 40. Kirurgisk avd. sender fra seg prøver til et frittstående laboratorium . Vi bokfører kostnaden på kirurgisk avd. og fører teneste 30=røntgen/lab.tjenester.

Ikke 40 som er behandling.Oversykepleieren på med. Avd. har fått innvilget et kurs og kostnadene skal belastes med. Avd. Mens oversykepleieren på nevrologisk avd. også har fått innvilget det samme kurset, men kostnadene blir dekt av administrasjonen.

Hvordan skal vi føre ?"

Vi håper departementet kan gi oss en generell rettleiing på hvordan sjukehusa skal håndtere dette, det er nemlig sterk uenighet sjukehusa imellom. Det bør jo være kostnadens bruk som avgjør tjeneste etter min mening, dvs. at medisinsk oksygen blir behandling uavhengig av om innkjøpet skjer til en felles teknisk avdeling.

I KOSTRA er utgangspunktet er at fylkeskommunenes oppgaver og ressursbruk skal knyttes til dekning av borgernes behov. Dette knytter sortering av oppgaver og ressursbruk til begrepene funksjoner og brukergrupper. Begrepet funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til. Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvilke typer tjenester fylkeskommunene har etablert og hvordan tjenestene er organisert.

I funksjonskontoplanen for de somatiske tjenestene i fylkeskommunene skilles det mellom fellesfunksjoner, røntgen/lab, behandling og (re-)habilitering. Denne inndelingen søker å fange opp hovedskillet i fylkeshelsetjenestens funksjoner. Overfor den enkelte pasient går disse funksjonene delvis over i hverandre og ivaretas av de samme personene. Møre og Romsdal fylkeskommune påpeker at skillet mellom fellesfunksjoner og behandling kan være vanskelig:

610 Fellesfunksjoner

Denne funksjonen vil omfatte alle oppgaver som er knyttet til fellestjenester for en hel institusjon. Det betyr at funksjonen fanger opp de tiltakene som danner infrastrukturen rundt den direkte pasientrettede virksomheten ved institusjonene. I internkontoplanene og i Statens helsetilsyns avdelingskodeverk finner en disse funksjonene som ikke medisinske serveiceavdelinger. De omfatter ledelse og forvaltning, Edb-drift, kjøkken/kantine /catering, vaskeri, bygningsdrift (vaktmester, energi, vedlikehold), transport/ porteføljetjenesten, bibliotek, sosionom og prestetjeneste.

620 Behandling

Denne funksjonen omfatter i hovedsak de tjenestene som på den enkelte institusjonen blir definert som kliniske avdelinger. Dette inkluderer også anestesiavdelinger og operasjonsstuer i og med at disse har en direkte behandlingsfunksjon. Disse tjenestene tas derfor med i denne funksjonen, selv om de ofte blir definert som medisinske serviceavdelinger. Det må påpekes at det ikke bare er behandlende virksomhet som vil inngå i regnskapsdata for denne funksjonen. Også mye av det forebyggende arbeidet som utføres av spesialisthelsetjenesten vil være med i utgiftene på denne funksjonen, i og med at det ville kreve en omfattende registrering å skille ut forebygging som egen funksjon.

Vi har på denne bakgrunn følgende kommentarer til de eksemplene som er nevnt i spørsmålet:

• Medisinsk oksygen som nyttes til behandling bør føres på funksjon 620 behandling.
• I KOSTRA er det lagt til grunn at utgifter til kompetanseutvikling (kurs, etterutdanning m.m.) bør følge den funksjonen som de ansatte som deltar på kurs/etterutdanningen m.m. arbeider med, jf. brev til Møre og Romsdal fylkeskommunen av 06.04.99. Følgelig er det ikke avgjørende hvilken avdeling som dekker kurset.
• Utgifter til prøver på et frittstående laboratorium bør føres på funksjon 615 røntgen/lab. I denne funksjonen samles de oppgavene/tjenestene som i hovedsak har en diagnostisk funksjon.

Med hilsen

Trond Ø. Christensen e.f.
underdirektør

Svein Abrahamsen
rådgiver

Kopi: SSB, Fürst og Høverstad ANS, fylkeskommunene