Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 14.02.01

KOSTRA SPØRSMÅL MOTTATT T.O.M. 21.12.00

Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Arild Kormeseth

1. I forbindelse med årets flom har Eidsvoll kommune reist spørsmål om kostnader kommunen har ved evakuering (innkvartering, transport, redning, etc.). Disse blir refundert av forsikringsselskap senere. Fylkesmannen tar utgangspunkt i at dette er et kommunalt ansvar slik at F 285 Asylmottak og andre tjenester ikke skal benyttes. Denne typen utgifter oppstår sjeldent og berører ytterst få kommuner. En kan derfor ikke se at dette er omhandlet i veilederen eller oppsummeringsbrev. Fylkesmannen foreslår at F 180 Diverse fellesutgifter benyttes. Videre foreslås det å føre artene der de hører hjemme; transport A 170, innkvartering A 120 etc. Forsikringsrefusjonen foreslås ført på A 770.

Kommunen har også et spørsmål med hensyn til sikring av områder mot f eks flom. Fylkesmannen antar at disse utgiftene er avhengig av typen fysiske innretninger som blir oppført. Bygges det f eks jordvoller som naturlig faller inn i et landskap knyttet til frilufts- og utmarksområde bør en benytte F 360 Naturforvaltning og friluftsliv. Når sikring skjer med sikte på å verne tettsteder mot skader og dette blir å betrakte som en del av infrastrukturen i sentrum, foreslår fylkesmannen at F 335 Rekreasjon i tettsted kan benyttes. Andre utgifter til beredskap bør også føres på den funksjonen det naturlig hører hjemme.

Svar:

Departementet slutter seg til fylkesmannens anbefaling.

2. Spørsmål fra Rælingen kommune vedrørende utgifter knyttet til ettervern av person når denne er passert 18 år. Etter barnevernloven kan barnevernet fatte vedtak for personer helt frem til 23 år. I det konkrete tilfellet er personen flyttet i egen bolig og en kan ikke knytte utgifter direkte opp mot teksten barneverntiltak i eller utenfor hjemmet slik det er beskrevet i F 251 og F 252. Fylkesmannen foreslår at utgifter knyttet til ettervern av selvstendige personer over 18 år som hovedregel følger funksjonene der tiltaket opprinnelig ble iverksatt. Det vil si at i de fleste tilfeller vil F 252 Barnevern utenfor familien, men i noen tilfeller kan det være F 251 Barneverntiltak i familien.

Svar:

Departementet slutter seg til fylkesmannens forslag.

3. Bærum kommune har en alternativ skole hvor det drives utradisjonell undervisning av "vanskelige" ungdomsskoleelever, bl.a. gjennom hestehold. Spørsmålet er hvilken art kommunen skal benytte ved anskaffelse av hest. Kommunen spør også om hesten skal aktiveres, og i tilfelle hvilken avskrivningstid som skal benyttes. Utgangspunktet for aktivering er anskaffelsens størrelse og økonomiske levetid. Forutsetningen for føring i investeringsregnskapet er en at anskaffelseskostnaden overstiger 15 000 (evt kommunestyrets vedtak om ny grense på inntil 50 000) samtidig som den økonomiske levetiden overstiger tre år. Ut fra presiseringer i balansen for kommunale regnskaper omfatter anleggsmidler utstyr, maskiner, transportmidler, faste eiendommer og anlegg. På denne bakgrunn ser en ikke denne anskaffelsen som aktuell å føre i investeringsregnskapet eller aktivere balansen. Fylkesmannen foreslår derfor A 105 Undervisningsmateriell.

Svar:

Når en eiendel har en levetid lenger enn 3 år, begrenset levetid og verdi som overstiger minstekravet til aktivering, skal eiendelen aktiveres og avskrives. En investering i en hest tilfredsstiller disse forutsetningene. En slik investering bør derfor aktiveres og avskrives. Når det gjelder hvilken avskrivningsperiode som bør brukes for avskrivning av hester, er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i hva hesten skal benyttes til, samt hestens alder. Det bør eksempelvis benyttes ulike avskrivningsperioder for veddeløpshester, arbeidshester, hester benyttet til al og hester benyttet til andre formål. Departementet anbefaler at hester benyttet til formålet beskrevet av fylkesmannen bør avskrives over 10 år. Vi gjør likevel oppmerksom på at det ved avskrivning av anleggsmidler bør legges stor vekt på økonomisk levetid. En hests økonomisk levetid vil variere i forhold til hvilket formål hesten skal brukes til, hvilken forfatning hesten har, hestens alder m.v. Utgifter til kjøp av hester bør føres på art 200 i kontoklasse 0, eventuelt i kontoklasse 1 dersom hestens verdi ikke overstiger kommunens vedtatte verdigrense for aktivering, eller åpenbart ikke har levetid over 3 år.

4. Spørsmål fra Oppegård kommune om føring av hjemme- PC. For ordens skyld vedlegges kommunens henvendelse. Problemstillingen er forholdsvis lik den som er skissert fra Hamar kommune og kommentert i  oppsummeringsbrev av 08.07.1999.Kommunen har inngått avtale med leverandør om leie av PC’er til ansatte og mindreutgifter kommunen har skal bidra til å redusere kostnadene for de ansatte. Det foretas et trekk i ansattes lønn tilsvarende det som blir nettokostnaden for de ansatte. Kommunen dekker de ansattes andel av pensjonsinnskuddet. Fylkesmannen legger til grunn ovennevnte oppsummeringsbrev og dette gir følgende føringer:

En slags netto effekt av denne føringen er at produksjonsfaktoren som rapporteres for kommunen totalt sett er leasingutgifter, mens det i realiteten er menneskelige ressurser (lønn) som forbrukes. Forutsetter at det er periodisert, slik at faktureringen fra leverandørens side (kommunenes merutgifter) tilsvarer lønnstrekkene (kommunens mindreutgifter).

Kan en alternativ måte å føre dette på være:

Forutsetter at kommunen kan håndtere dette i lønnsregnskapet. Alternativt kan F 120 benyttes dersom ordningen faller inn under denne definisjonen.

På denne måten fremkommer utgiftene til de forskjellige tjenestene (funksjonene) med den riktige arten (lønn), mens hjemme- PC ordningen i sin helhet blir ført på F 180 (alt F120) med artene 220 ved utbetalingstidspunktet og art 770 (inntekter) og art 050 (negativt – mindre utgifter) ved tilbakebetaling.

Svar:

Begge løsningene angitt ovenfor kan i prinsippet benyttes.

Utgifter og inntekter i forbindelse med ordningen skal imidlertid føres på den funksjon den ansatte hører til. Uavhengig av hvilken av metodene som benyttes, skal derfor utgiftene ført på funksjon 120, eventuelt funksjon 180, fordeles på rett funksjon. Vi viser for øvrig til oppsummeringsbrev 08.07.1999 og oppsummeringsbrev 14.02.2000.

Fra Fylkesmannen i Hedmark v/ Dag Nordve

1. INTERKOMMUNAL OVERVÅKING AV MJØSA OG TILLØPSELVER - INNBETALING AV ANDEL FOR ÅR 2000.

Fylkesmannen i Hedmark har bedt kommunene i år 2000 rundt Mjøsa om å innbetale til Hedmark fylkeskommune kommunens andel av resipientundersøkelser for 1999. Samlet er det stipulert årlige innbetalinger rundt kr. 900.000 årlig fra SFT, GLB, Hedmark og Oppland fylkeskommune, samt 20 kommuner rundt Mjøsa. Undersøkelsene er gjennomført av NIVA.

Kommunen vi har sett på har valgt å føre utgiften på art 400 - overføringer til staten. Siden det her er tre aktører som er engasjert i tiltaket, fylkesmann, fylkeskommune og stiftelsen NIVA, reiser vi spørsmål ved om det er riktig at utgiften skal henføres til art 400. Kan art 430 til fylkeskommuner eller art 470 til andre (private) komme til anvendelse, eller kan også art 300, 330 eller 370, kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon, kunne komme til anvendelse. Svaret på hvilken art som skal benyttes antas å ligge i hvem som har "ansvaret" for ordningen, noe revisjonen ikke har klart å bringe klarhet i.

Saken anta å ha relevans for de øvrige 19 kommunene rundt Mjøsa, slik at det sikres en lik behandling av utbetalingen til fylkeskommunen.

Svar:

Departementet slutter seg til fylkesmannens argumentasjon. Tjenesten skal derfor føres på art 270 "Konsulenttjenester."

2. STATSTILSKUDD TIL FUNKSJONSHEMMEDE FLYKTNINGER.

Kommunen har mottatt kr. 200.000,- i tilskudd fra UDI til dekning av utgifter hos to funksjonshemmede flyktninger (kr 100.000 på hver). Tilskuddet utbetales til diverse formål som vedrørende vedkommende flyktning etter at det foreligger godkjenning fra kulturkontoret på at utgiften skal dekkes av kommunen. Inntekten er ført på funksjon 242 sosial rådgiving og veiledning, og art 810 andre statlige overføringer. Spørsmålet er om alle delutbetalingene skal betraktes som utbetaling av sosial stønad å kun føres på en art, art 470 overføring til andre, eller om utgiften skal splittes iht hvilke utgift som dekkes og føres på utgiftsartene 010 - 289.

Svar:

Det er her hensiktsmessig å skille mellom om det er utbetalinger til brukerne som er refusjoner for utgifter brukeren har eller vil få uten at kommunen organiserer tiltakene eller om det er kommunen som utfører tjenester til brukerne.

Dersom det er kommunen som utfører tjenester til brukerne, skal utgiftene splittes iht hvilke utgifter som dekkes og skal føres på korrekt art. Dersom det er snakk om refusjon av utgifter som brukerne har hatt, skal denne utgiften føres på art 470 "Til andre (private)."

Når det gjelder postering på funksjon, skal tiltak rettet til flyktninger føres under de respektive funksjonene der tiltaket hører hjemme. I dette tilfellet vil funksjonene 234 og 254 være mest aktuell. Dersom det er snakk om tiltak hjemlet i lov om sosiale tjenester skal utgiftene føres på funksjon 254. I motsatt fall skal utgiftene føres på funksjon 234.

3. OPPGJØR FOR SIVILARBEIDERE SOM HAR JOBBET I KOMMUNEN TIL SIVILTJENESTEADMINISTRASJONEN

Kommunen betaler til Siviltjenesteadministrasjonen en fast sats pr dag for at sivilarbeidere får lov til å arbeide i kommunen. Kommunen har valgt å utgiftsføre utbetalingen på funksjon 253 siden sivilarbeiderne har arbeidet i forhold til pleie, omsorg, hjelp i institusjon. Kommunen har videre i noen tilfeller valgt å postert overføringen på art 120 andre driftsutgifter og i andre tilfeller på art 400 overføring til staten. Vi reiser spørsmål ved hvilken artsbruk som vil være korrekt.

Kommentarer:

Her må vi se på forutsetningen for å bruke artsgruppe 400 - 480, nemlig at det er overføringer til staten uten krav om motytelser. Innbetalingen til siviltjeneste-administrasjonen er kompensasjon for at kommunen kan benytte sivilarbeidere som arbeidskraft, med andre ord en motytelse. Jeg antar derfor at art 120 er riktig.

Svar:

Vi viser til oppsummeringsbrev av 21.12.00 og tilsvarende spørsmål fra Bærum kommune nedenfor. Art 120 er korrekt.

Fra Fylkesmannen i Oppland v/ Jørgen Aafoss

1. Har fått en henvendelse fra en kommune om føringen av AFP på art 120. Det pekes på at av ordinær løpende premie og egenandel skal det betales arbeidsgiveravgift og en mener det vil være best å føre disse utgiftene på en lønnsart (090 eller ny 09-). Dette vil etter kommunens oppfatning lette arbeidet med årsoppgaven for arbeidsgiveravgift. Kommunen er oppmerksom på muligheten for å skille ut på egen "underart" og at en relativt enkelt finner tilbake til fakturaen. Etter fylkesmannens mening er opparbeidelse av pensjonsrettighet en godtgjøring for arbeid og synspunktet om at kostnadene bør kunne føres på en lønnsart er derfor ikke urimelig.

Svar:

Vi viser til oppsummeringsbrev 21.12.00.

2. Har fått følgende spørsmål: I hvilke avskrivningskategori kommer Uteanlegg skole/barnehage og Ballplasser? Det mest nærliggende er å anta at slike anlegg avskrives i samme gruppe som parkeringsplasser, men jeg foreslår at kostnaden ved å opparbeide tomtegrunn til utearealer slik som fotballplasser aktiveres og avskrives sammen med anlegget det er opparbeidet i forbindelse med. Installert utstyr som lekeapparater ol avskrives som inventar og utstyr.

Bør en for enkelthets skyld behandle parker, veier og parkeringsplasser som tomter, begrunnet med at dette er eiendom som ved normalt vedlikehold ikke taper seg nevneverdig i verdi?

Svar:

Utgifter til underdekket (planering, legging av asfalt, betong o.l.) på uteanlegg skole/barnehage og ballplasser (fotball, håndball o.l.) bør aktiveres og avskrives over 20 år, dvs i samme avskrivningskategori som parkeringsplasser. Installert utstyr (lekeapparater, håndballmål m.v. bør avskrives som inventar og utstyr.

3. Som nevnt i telefonsamtale en tid tilbake er det en viss usikkerhet om når det eventuelt blir aktuelt at det blir obligatorisk å rapportere under kostra for kirkelig fellesråd. Med utgangspunkt i arbeidsgruppen for kirkelig sektor sin rapport av 30.06.00 og KUFs rundskriv F-96-96 har jeg gjort den antagelsen at det ikke vil bli obligatorisk å rapportere til kostra tidligst for regnskapsåret 2002. Dette er svart 2 kommuner. I henhold til referat fra regnskapsgruppens møte nr 2/00-05.07.00 har KUFs representant sagt; at KUF ønsker at fellesrådene følger Kostra, men med anledning til dispensasjoner. Det er bra om det kan gis en avklaring.

Svar:

KOSTRA vil tidligst bli obligatorisk for kirkelig fellesråd fra og med regnskapsåret 2002.

4. Hvordan har man tenkt seg å informere/bistå interkommunaleselskaper i å rapportere til kostra?

Svar:

Interkommunale selskaper skal tidligst føre etter KOSTRA fra og med regnskapsåret 2002. Departementet vil komme tilbake til retningslinjer på dette området på et senere tidspunkt.

5. I oppsummeringsbrev 18.09.00 angis funksjon 285 som riktig funksjon for kommunalt tilskudd til private veger. I tjenesterapporteringen skjema 24 pkt 2 kommunale veier drift og vedlikehold funksjon 333 skal km private veger som det ytes tilskudd for angis. Bør tilskudd private veger føres på funksjon 333?

Svar:

Private veier er ikke en del av kommunens ansvarsområde. Funksjon 333 kan derfor ikke benyttes. Tilskudd til private veger skal føres på funksjon 285 "Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde."

Fra Fylkesmannen i Finnmark v/ Sissel Mietinen

1. Kommunens budsjett/regnskap skal vise alle utgifter og inntekter osv. Interkommunale sammenslutninger , så som Interkommunal PP - tjeneste, interkommunalt arkiv, interkommunale revisjonsordning m.v. Skal disse føres i kontoklasse 1 ?

Svar:

Uavhengig av om utgifter stammer fra en interkommunal sammenslutning eller kommunens øvrige virksomhet, er det /utgiftenes karakter som angir om utgiftene skal føres i kontoklasse 1 eller ikke. Utgifter som vedrører driftsregnskapet skal føres i kontoklasse 1, mens utgifter som vedrører investeringsregnskapet skal føres i kontoklasse 0. Forskrift om årsregnskap og årsberetning gir nærmere informasjon om skillet mellom kontoklasse 0 og kontoklasse 1.

2. Alta kommune har en psykiatrisk enhet som organisatorisk er underlagt omsorgsavdelingen. Dette er sannsynligvis årsaken til at virksomheten har benyttet F254. (Enkelte utgifter er ført på F241, men dette blir betraktet som feilkonteringer i regnskapet) Virksomheten har rapportert på skjema 4, personellinnsats i pleie og omsorgstjenesten, så det har vært sammenheng mellom bruken av funksjon og tjenesterapportering.

Den ansvarlige i kommunen stiller spørsmål om dette er riktig. Han har sett nærmere på hva enheten driver med og finner at aktiviteten synes å høre mer hjemme på F241 enn på F254, slik de er beskrevet i forskriftene. De psykiatrisk syke vil kunne få både tradisjonell hjemmetjeneste som åpenbart hører hjemme på F254 og oppfølging fra psykiatrisk enhet. Den tradisjonelle hjemmetjenesten gis av hjemmehjelp/hjemmesykepleie og føres på F254, men spesialoppfølgingen som psykiatrisk enhet gir til personer med behov for psykiatrisk hjelp hører hjemme på F241, mener han. Psykiatrisk enhet stiller ikke diagnoser, det er det sykehuset som gjør, med de ivaretar behandling og rehabilitering av personer med psykiatrisk diagnose. De personer som arbeider i psykiatrisk enhet er psykiatriske sykepleiere. Det er rom for å rapportere disse både på skjema 1 og 4, tilhørende hhv. F241 og 254. Fra kommunens side bes om en avklaring på hva som er avgjørende for om rapporteringen (både regnskap og tjenesterapportering) skal være på F 241 eller 254.

Det eneste jeg finner om dette er i  oppsummeringsbrev av 14.02.00hvor det heter at kommunal drift av fylkeskommunale tiltak skal føres på F285. Dette gjelder også psykiatriske tjenester .

Svar:

Psykiatriske sykehjem anses som en del av 2. linje tjenester i psykiatri og ikke som en del av kommunens ansvarsområde. Utgifter til psykiatriske 2. linje tjenester skal derfor føres på funksjon 285 "Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde." Dersom enheten utfører tradisjonell hjemmetjeneste etter lov om helsetjenesten i kommunene eller lov om sosiale tjenester skal slike utgifter føres på funksjon 254. Dersom enheten utføres tjenester på begge disse områdene må utgifter fordeles mellom funksjon 254 og 285.

Fra Fylkesmannen i Hordaland v/ Håvard Rød

1. Er funksjon 241 eller funksjon 253 den riktige for utgifter til tilsynslege på sykehjem?

Funksjon 241 gjelder generelt utgifter til lege (diagnose, behandling), mens funksjon 253 gjelder pleie og omsorg i institusjon.

Svar:

Funksjon 241 "Diagnose, behandling, rehabilitering" gjelder først og fremst utgifter til leger på legekontor, legevakt o.l. Utgifter til tilsynslege på sykehjem bør føres på funksjon 253 "Pleie, omsorg, hjelp i institusjon."

2. Større kommuner utfører tolketjeneste. Må denne fordeles på de ulike funksjonene hvor tjenesten blir utført, eller kan den samles under en egen funksjon, for eksempel 180?

Svar:

Utgifter til tolketjeneste skal føres på de ulike funksjonene hvor tjenesten blir utført.

Fra fylkesmannen i Østfold v/ Tormod Lund

Vedlagt oversendes spørsmål fra Fredrikstad som vedrører kommunale særbedrifter. Spørsmålet stilles visstnok også på vegne av Bergen kommune. Dette er viktig for kommunene fremover da mer og mer kan bli organisert som KF eller lignende eller "outsourcet".

"I forbindelse med intern evaluering av en del posteringer, er vi nå litt i tvil om hva som er mest korrekt plassering av kjøp av vann fra FREVAR (er vel §11 bedrift nå, IKS før 1994) og betaling av behandlingsavgifter for avfall samme sted.

På den ene side kan en se dette som en overføring til (evt. fra) særbedrifter fordi vi først og fremst skal synliggjøre overføring til andre kommunale enheter, men det vil ikke da være mulig å avgjøre om kjøpet er et kjøp av en ferdig levert tjeneste til sluttbruker eller om tjenesten inngår i den kommunale egenproduksjonen. (Det siste vil jo være tilfelle for vår del, for vannet og avfallet de produserer/behandler skal også transporteres for at det skal være en "hel tjeneste").

Det er uproblematisk for oss hva man lander på, men det vil komme analoge tilfeller som eiendomsbedrifter, renholds- og vedlikeholdsbedrifter osv. Det bør være en felles regel for alle slike tilfeller, så det vil i såfall bety at man likevel ikke får synliggjort renhold, husleie, vedlikehold osv. Dette har tidligere i KOSTRA vært et vesentlig poeng for bl.a SSB. (Det er mulig det løses av at KF'ene får KOSTRA-rapportering på funksjoner? Men obs! De vil jo gå +/- "break-even" mens kommunen alltid får en netto utgift til KF'ets formål)

Fordi svært mange kommuner for tiden omstrukturer sin virksomhet til blant annet KF vil det være av høy viktighet å få utredet spørsmålet og gitt et så fyldig svar som mulig.

Hvis det er slik at transaksjoner til/fra KF skal føres som overføringer til/fra særbedrifter, ber jeg om at tekst på art og forklaring forbedres, slik at det er mulig å lese dette entydig direkte fra artsforklaringen."

Svar:

Kjøp av VAR-tjenester fra særbedrifter skal føres på art 380 dersom tjenesten erstatter kommunal egenproduksjon. Når det gjelder å skille mellom kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon (artsserie 3) og kjøp av tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (artsserie 1 og 2), viser vi til del 8.4 i KOSTRA-veilederen.

Det sentrale punktet i avgrensningen mellom kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon og kjøp av tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon er om tjenesten som kjøpes er et sluttprodukt som leveres direkte til brukeren. Når det gjelder å avgjøre om en tjeneste innenfor VAR-området er et sluttprodukt, er det hensiktsmessig å skille mellom distribusjonsapparatet og produksjonsapparatet. Kravet for føring av VAR-tjenester på 300-serien er at annen enn kommunen står for alle produksjonsmidler knyttet til produksjonen og/eller distribusjonen. Kjøp av vann fra særbedrifter skal derfor føres på funksjon 340 "Produksjon av vann" og art 380 "Fra egne særbedrifter" dersom særbedriften står for alle produksjonsmidler knyttet til produksjonen av tjenesten.

I tråd med beskrivelsen ovenfor skal betaling av behandlingsavgifter for avfall fra særbedrifter føres på funksjon 357 "Gjenvinning og sluttbehandling av avfall" og art 380 dersom særbedriften står for alle produksjonsmidler knyttet til produksjonen og/eller distribusjonen av tjenesten.

Fra Fredrikstad kommune v/ Kari Johansen

Mht til KRDs henvisning til 190 for plassering av investeringer, er jeg spørrende til dette. Hvor lang levetid har en slik investering, og hvor mange slike blir det samtidig? Avskrivningene fra en rekke slike "mellom flere funksjoner"-investeringer vil havne på 190 og noen må følge opp fordelingen til rette funksjoner. Det er lett når 190 kun omfatter 1 fordeling, men for hvor mange kommuner vil den gjøre det?? Jeg ser jo hvor ofte dere refererer til denne funksjonen når det gjelder å løse alle mulige typer fordelingsproblematikk i driftsregnskapet. Hva når disse kommer over hverandre med samme arter osv. og omfanget av avskrivninger fra 190-investeringer er kommet opp i 8-10 stykker?

Det var ut fra slike betraktninger jeg spurte om ikke "hovedfunksjon" kunne være et brukbart alternativ, så får heller de som "kjøper" av hovedfunksjonen bidra med en liten overskuddsbit som kan dekke deres andel av avskrivningen??

For det andre ekle med 190 er at den skal vise 0,00 ved årets slutt. Mye av motivet for å lage interne servicefunksjoner er at de skal stå økonomisk ansvarlig, og da blir det ofte litt rart å postere bort resultatet. Vi for vår del er derfor i større grad gått over til å legge interne serviceenheter mot hovedfunksjon, men fordele/fakturere alt som kan/skal fordeles til alle relevante funksjoner så godt som mulig. Da er det likevel rom for at et lite +/- resultat for virksomheten kan beholdes.

Svar:

Vi er ikke enig at vi i stor grad henviser til funksjon 190, derimot anbefaler vi primært fordeling. Departementet er imidlertid oppmerksom på den problematikken som er beskrevet vedr. bruk av funksjon 190. Det foreslås av spørsmålstiller at prinsippet om hovedfunksjon kan benyttes i stedet for funksjon 190. Prinsippet om hovedfunksjon skal kun brukes ved fordeling av lønnsutgifter og kun til og med regnskapsåret 2000. I forhold til fordeling av lønn fra og med regnskapsåret 2001 viser vi til del 5-1 pkt 5 i KOSTRA-veilederen oppdatert versjon.

Når det gjelder fordeling av utgiftene som er ført på funksjon 190, vil dette for de fleste kommuner være en omfattende oppgave. Det er imidlertid viktig at denne oppgaven blir gjennomført på en mest mulig korrekt måte, da føring på eksempelvis hovedfunksjon vil resultere i misvisende nøkkeltall.

Fra Bærum kommune v/ Irene Arnesen

Har permisjon i SSB i ett år og jobber for tiden i Bærum kommune. Her i kommunen holder vi på med intern opplæring i bl.a. artsbruk og i den forbindelse har jeg et spørsmål.

Ser av veilederen at Sivilarbeidere skal føres under 050 Annen lønn og trekkpliktige oppgaver - akkurat som jeg mente å huske selv også fra tiden da vi hadde en arbeidsgruppe som så på artene.

I Bærum er det imidlertid slik for sivilarbeidere at arbeidsgiveravgift alt er inkludert i regningen vi får fra fylkesmannen og ettersom det som skal føres under art 050 er arbeidsgiveravigiftspliktig, blir det da beregnet arbeidsgiveravgift to ganger (hvis jeg ikke har misforstått problemet da). Er dette et problem også andre har? Ser av KOSTRA-veilederen at det utenfor Sivilarbeidere under 050 er et forbehold inntil svar fra Skattedirektoratet foreligger - hva gjelder dette?

Eller er det kort og godt vi som må få splittet opp regningen med og uten arbeidsgiveravgift? Dette vil i så fall sikkert gjelde resten av kommunene i Akershus også.

Svar:

Viser til svar på spørsmål fra fylkesmannen i Telemark i oppsummeringsbrev 21.12.00. Utgifter til sivilarbeidere skal fra og med regnskapsåret 2001 føres på art 120. Vi har fått bekreftelse fra Skattedirektoratet om at dette ikke dreier seg om lønn som er oppgave- eller trekkpliktig.

Fra Fylkesmannen i Hordaland v/ Ingvild Hjelmtveit

Fra Bergen kommune har vi fått spørsmål om hva som er riktig funksjon for "byfornying" og "fortetting". Vi kan ikke umiddelbart finne noen funksjoner der dette passer inn.

Fortetting kan om mulig føres under funksjon 300, da vi antar at dette dreier seg om planlegging av bebyggelsesmønster og beslektede tiltak i den sammenheng.

Når det gjelder byfornying handler dette om rehabilitering av bygninger og byområder. Her er det mulig at funksjon 310 er rett. Denne funksjonen passer ikke helt likevel da byfornying er noe mer en bygging av kommunale boliger.

Byfornying og fortetting er like mye miljøtiltak, som rene plan- og byggetiltak.

Vi imøteser departementets kommentarer til disse problemstillingene.

Svar:

Vi gjør oppmerksom på at det i gjeldende kontoplan ikke er egne funksjoner som er forutsatt brukt for oppgavene byfornying og fortetting. Disse oppgavene vil rette seg mot ulike funksjoner i kontoplanen.

Bebyggelsesplaner føres på funksjon 300. Rehabilitering av bygninger skal føres på korrekt funksjon (dvs. utleieboliger på F310, skolebygninger på F222, etc). Rehabilitering av byområder skal også føres på korrekt funksjon (eksempelvis offentlige toaletter på F335, idrettsanlegg på F380, etc).

Vi vil imidlertid anta at de vesentlige utgifter knyttet til botilbud o.l. bør føres på samme funksjon som utbygger av boligfelt.

Fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Ole Benum Alexandersen

Søndre Innherred Revisjonsdistrikt/Økonomisjef/Etatsjef Teknisk Drift.

FRADRAG FOR M.V.A I BOLIGFELT FOR VANN- OG KLOAKKANLEGG SOM OVERTAS AV KOMMUNEN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD - DISKUSJONSGRUNNLAG.

Bakgrunn:

Stjørdal kommune ved Etat Teknisk Drift har ansvaret for planlegging og utbygging av kommunale boligområder i Stjørdal. Allerede i planleggingsfasen/anbudsdokumentene blir det spesifisert hvilke anlegg i feltene som i ettertid skal drives og vedlikeholdes av kommunen, og hvilke som blir private. Vi har dermed klare vedtak på hvilke anlegg som kommunen skal drive for ettertiden, og oppfyller dermed kravet fra fylkesskattesjefen for fritak/refusjon for mva. Reguleringsplanene viser hvilke veger som er offentlige og private.

Kommunen bygger ut boligfelt ut i fra et selvkostprinsipp. Tomtekjøperne refunderer det det koster å opparbeide boligfeltet innenfor reguleringsgrensene. For øvrig har kommunen innført differensierte tilkoblingsavgifter. Dvs. de betaler ikke den andelen som utgjør anleggsbidraget, da de refunderer kommunens kostnader med opparbeiding av tekniske anlegg. Kommunen bygger altså ut hovedledninger/-veger i felt på lik linje som prosjekt innenfor ansvarsområdene vann: 431000, kloakk: 432000, og veg: 433000, og står ansvarlig for disse når det gjelder vedlikehold i ettertid. Drift av ledningene for vann og kloakk vil inngå i avgiftsgrunnlaget for vann- og kloakkavgifter.

Da kommunen står for boligbygging i egen regi har Etat Teknisk Drift kodet tekniske anlegg, som i ettertid ska drives og vedlikeholdes av kommunen, med fritak for mva. for kommunale veger , og refusjon av mva. for vann- og kloakkanlegg i h.h.t. merverdiavgiftsloven.

Økonomikontoret mener at våre kodinger ikke er riktige fordi boligutbygging er et eget ansvarsområde i KOSTRA, og har foretatt omkodinger. Dette medfører at det ikke blir gitt fritak/refusjon for mva, og gir en betydelig kostnadsøkning på boligprosjektene.

Spørsmål.

• Regnskapsteknisk føres fakturaene under ansvarsnr. 412000 Tomteutvikling. Etter det vi forstår mener økonomikontoret at fakturaene må føres under ansvarsnr. 431000 (vann) 432000 (kloakk), og 433000 (veger) for å få fradrag/refusjon for m.v.a. Den offisielle kontoplan som er entydig knyttet opp mot virksomheten vann, kloakk, og veg er funksjonene 340, 345, 350, 353, samt 333. Tilfredsstiller vi kravet til fritak/refusjon av mva. med å rapportere merverdiavgiftspliktig omsetning ut i fra funksjonsnummer?

• Hvilke andre muligheter foreligger? Splitting av regninger på mange ansvarsnr. gjør det umulig og ha en samlet økonomistyring på hvert enkelt boligfelt.

Avgiftsreglene for vann/veg/kloakk, merverdilovens § 16 første ledd nr. 12, forskrift nr. 56 om offentlig veg, rundskriv 27 - ajourføring av 9. mars 1973, forskrift nr. 10 om avgrensning av området for investeringsavgift og forskrift nr. 93 om kloakkledningsnett.

ETAT TEKNISK DRIFT

01.09.00.

Svar:

Regnskapsføring i KOSTRA skal ikke påvirke hva som er fritatt fra merverdiavgift, eventuelt hva som er gjenstand for refusjon av merverdiavgift. Dersom de aktivitetene som Søndre Innherred Revisjonsdistrikt beskriver tilfredsstiller krav til fritak/refusjon av mva vil føring i KOSTRA ikke påvirke dette faktum. Det er for øvrig korrekt at boligutbygging er et eget ansvarsområde i KOSTRA. Utbyggingsområder for boliger føres på funksjon 310.

Vi henviser for øvrig til plan- og bygningslovens regler for videre informasjon.

Frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/ Ragnhild Fjærestad

Vi leiger et firma til å tømme våre kundar sine slamavskillere. Dei står for tømming og transport til avfallsplassen. KRD har tidlegare sagt at dette er å sjå på som ei delteneste og bør derfor førast på 200-serien,men dei vil komme tilbake med klarere retningslinjer. Når kan vi forvente desse retningslinjene?

Svar:

Vi viser til hovedveiledaren for 2001. Del 8.4 gir nærmare informasjon om skilnaden mellom tenester som inngår i kommunen sin tenesteproduksjon og tenester som erstattar kommunal eigenproduksjon.

Vi gjør og oppmerksam på at det frå og med regnskapsåret 2001 er oppretta ein egen funksjon 354 " Tømming av slamavskillere (septiktanker) og lignande."

Fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/ Atle Aluwini

Jeg har vært på kommunebesøk i Audnedal og Marnardal. Der fikk jeg en problemstilling som har vært en gjenganger i Kostra-sammenheng. Det gjelder skille mellom artene i 100/200 og 300-serien.

Jeg vil med dette be departementet revurdere følgende svar som er gitt i oppsummeringsbrev av 27.09.99;

Fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/Ole B. Alexandersen

Har fått et spørsmål fra revisjon i forbindelse med bruk av art. Regionalt arkiv ble opprettet i 1987 som et interkommunalt arkivsamarbeid for kommunen Steinkjer, Inderøy, Levanger og Stjørdal. Medlemskommunene får satt i stand sine gamle arkiver. Og man får et bedre vern for det historiske arkivet. De er også behjelpelig med utvikling av arkivplaner for etater og kommuner. Medlemskommunene får også konsulentbistand i arkivfaglige spørsmål og tilbud om kurs i moderne arkivdanning.

Vil det her være riktig å bruke art 350 til andre kommuner/kommunale institusjoner, betaling til andre kommuner eller interkommunale tiltak? Når det gjelder funksjon- vil det være riktig i dette tilfellet å bruke funksjon 120 fellesfunksjoner-arkiv? Finnes det eventuelt andre måter og føre dette på?

Svar:

Arkivet er en administrativ fellesoppgave som er definert under funksjon 120 - Administrasjon. Arkivet er ikke en selvstendig tjeneste, men nettopp en fellesfunksjon som er nødvendig for å sikre at kommunen kan produsere sine tjenester. Kommunens bidrag til en interkommunal ordning bør føres som kjøp av tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon - altså en utgift i serien 100-200. Konkret art 270.

I oppsummeringsbrev av 12.07.00 gis en relativt grei forklaring på hva som er forskjellen mellom 100/200 og 300-serien. Begrepet sluttprodukt er sentralt her. Ved føring i 300-serien må det dreie seg om et sluttprodukt sett fra kommunens innbyggere sin side.

Problemet oppstår i forhold til interkommunale tiltak og samarbeidsordninger. At dep. selv finner dette vanskelig kommer frem av svar gitt i oppsummeringsbrev av 07.09.00, som er fra;

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Ole Alexandersen.

Bedriftshelsetjeneste (føres på funksjon 120 eller 233), vil det være riktig å bruke art 370 når det er en privat lege som står for tjenesten. Hvis bedriftshelsetjenesten derimot er organisert som en interkommunal tjeneste og drevet med tilskudd fra kommunen vil det da være art 350 som er riktig?

Svar:

Driftstilskudd til privatpraktiserende leger med driftsavtale føres på art 370.

I tillegg vil kommunen måtte betale særskilt kompensasjon til avtaleleger som deltar i helsestasjonstjenesten, tilsynslegefunksjonen eller - som i spørsmålet – i bedriftshelsetjenesten.For disse utgiftene bør en skille om legen kjøpes for å levere et sluttprodukt til kommunens brukere, eller om legen bidrar i kommunens tjenesteproduksjon.

For bedriftshelsetjenesten betyr det at tjenesten overfor kommunens egne ansatte bør føres i artsserien 100-200 (nærmere bestemt art 165, jf. praksiskompensasjon). Dersom kommunen organiserer en bedriftshelsetjeneste som tilbud til private virksomheter i kommunen er dette et selvstendig sluttprodukt og utgiftene bør i prinsippet føres på art 370. I og med at slike utgifter til en privatpraktiserende lege er oppgavepliktige, bør de føres på art 165.

Dersom bedriftshelsetjenesten er organisert som et interkommunalt tiltak vil art 350 være nærliggende, uavhengig av om tjenesten tilbys kommunalt ansatte eller private virksomheter.

Det siste avsnittet i dette svaret går etter mitt syn på tvers av svaret om interkommunalt arkiv og grensedragningen blir vanskelig i forhold til andre lignende tilfeller som eksempelvis følgende;

I Vest-Agder har vi et innkjøpssamarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen. Kommunene betaler en andel for å være tilknyttet "Prosjekt Fellesinnkjøp". Ordningen administreres av Vest-Agder Fylkeskommune men kommunene er representert i ulike varegrupper.

MITT FORSLAG ER FØLGENDE;

Utgifter knyttet til tjenester utført av interkommunale selskap/foretak samt interekommunale samarbeidsordninger, føres i 300-serien. Dette vil også gjelde arkiv, fellesinnkjøp, interkommunal bedriftshelsetjeneste m.v. uavhengig av vurderingen om dette er et selvstendig sluttprodukt.

Oversikt over hvor stor del av kommunens midler som går inn i interkommunale tiltak vurderes som mer interessant enn betraktningene rundt sluttprodukt. Ved konsekvent bruk av art 330/350 får man god oversikt over omfanget av interkommunale tiltak.

Svar:

Skillet mellom tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon og tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon er et grunnleggende prinsipp i artsinndelingen i KOSTRA. Fylkesmannens forslag representerer en annen måte å håndtere artsinndelingen på. Departementet tar imidlertid synspunktet til orientering.

Departementet har forståelse for fylkesmannens synspunkt om at interkommunale tiltak vurderes som mer interessant enn betraktningene rundt sluttprodukt. Departementet vil ta opp problemstillingen i regnskapsgruppens neste møte.

Fra Fylkesmannen i Vestfold v/ Gunn-Lise Olsen

I veiledningshefte står det at samlingsromtillegg skal føres på 050.

01.09.00 er det skjedd en endring i forbindelse med lokale sentrale lønnsforhandlinger som sier at samlingsromtillegg, eller samlingsstyrertilllegg som vi kaller det skal beregnes/ behandles som klassestyrertillegg. Klassestyrertillegg føres som kjent under 010 og ikke under 050. Medfører denne endringen at samlingsstyrertillegg fra 2001 skal føres på 010.

Svar:

I forbindelse med høstens lønnsforhandlinger anses samlingsstyrertillegg nå som et B-trinn tillegg. Samlingsstyrertillegg anses derfor som fast lønn og skal føres på art 010 fra og med regnskapsåret 2001.

Fra Rakkestad kommune

På hvilken funksjon og art skal betaling av skatt ved salg av e-verk føres?

Svar:

Betaling av skatt ved salg av e-verk skal føres på funksjon 320 og art 400.

Fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/ Arne H. Fjermeros

På Agder deler energiselskapet i år ut ekstraordinært utbytte, dette bør gå i kapitalregnskapet. Men den eneste arten i forskriften for utbytte er 905 og denne er ikke definert under kapitalregnskapet. Hvor bør ekstra ord. utbytte plasseres i forhold til forskriften?

Svar:

I rapporteringsforskriften er det åpnet for at art 905 "Utbytte og eieruttak" kan benyttes både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Om kontoklasse 0 eller 1 skal nyttes, må vurderes i henhold til god kommunal regnskapsskikk.