Oppsummeringsbrev 16.07.2001

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig

Fra : Prosjektledelsen

Dato: 16.07.01

KOSTRA SPØRSMÅL MOTTATT T.O.M. 08. juni 2001

Fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Tone Brunvoll, Vigdis Halle og

Frank Madsøy

1. Problemstillingen gjelder lønn for småjobber som beløper seg til under 1000 kr, jf. oppsummeringsbrev av 21.12.00.

Saken ble tatt opp av Sula kommune. Det blir her vist til at også slike småjobber er arbeidsgiveravgiftpliktige, og at flere enkeltstående småjobber gjennom året fort kan akkumulere seg til over 1000 kroner. Det blir derfor stilt spørsmål om ikke en lønnsart er riktig også for denne typen utlønning, kan art 050 være et alternativ?

Svar:

Som hovedregel skal det ikke sendes lønnsoppgave når samlede utbetalinger til én person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1000. Overskrides beløpsgrensen, pliktes hele beløpet lønnsinnberettet og er skattepliktig for mottakeren. Selv om beløpet ikke er oppgavepliktig, skal det som hovedregel svares arbeidsgiveravgift.

I KOSTRA er det kun utgifter som både er trekk- og oppgavepliktig, med enkelte unntak, som skal føres på lønnsartene (010-090). I og med at lønn for småjobber er arbeidsgiveravgiftspliktig uavhengig av om beløpet overstiger 1000 kr i løpet av inntektsåret eller ikke, anser departementet det likevel som hensiktsmessig å føre slike utbetalinger på art 050. Dersom utbetalinger til én person skulle vise seg å ikke overstige 1000 kr i løpet av inntektsåret, må det justeres for dette ved avstemming av oppgaveplikten.

Departementets svar gitt i oppsummeringsbrev av 21.12.00 om at utbetalingen skal føres på art 120 dersom den verken er oppgavepliktig eller trekkpliktig, er derfor ikke korrekt.

2. Vi har fått spørsmål frå Sykkylven kommune som går på tolking av hva som skal kalles et sluttprodukt. Dette har betydning for plassering av utgifter under 100/200 eller 300 artserien. Vi gir med dette kommunens spørsmål, vårt svar, og kommunens påfølgende kommentar, videre over til departementet til vurdering.

SPØRSMÅL FRA SYKKYLVEN KOMMUNE:

Kommunen leier Mørebil AS til å samle inn avfall og transportere det til Tafjord Kraft AS sitt forbrenningsanlegg. Innsamling av avfall må anses som et sluttprodukt - Kostnaden er kjøp av tjeneste som erstatter kommunal eigenproduksjon. Transport av avfall til destruksjonsanlegg og utgifta med destruksjon er ikke sluttprodukt og skal førest som kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon.

Svar: Slik vi ser problemstillingen skal art 370 benyttes både på innsamling og transport. Dette vil tilsvare kjøp av tjenester fra private til innsamling av avfall som er nevnt som eksempel i artskontoplanen. På forbrenningen ville vi ha benytta art 380: Kjøp av VAR-tjenester fra andre. Det burde ikke være problemer med denne løsningen så lenge

fakturaene kommer separat (forskjellige eiere).

SYKKYLVEN KOMMUNE:

Jeg kom også etter hvert til at innsamling av avfall og transport av avfall til "Grautneset" skulle posteres i 3-serien. Det står i en av veilederne at dette av bruker er sett på som et sluttprodukt og skal være kjøp av tjeneste som erstatter kommunal egenproduksjon.

Kan likevel ikke si meg enig når det gjelder brenning av avfall på Grautneset. Etter min vurdering er dette en deltjeneste som inngår i sluttproduktet avfall. Tjenesten ytes til kommunen og ikke bruker - deltjeneste.

Jeg mener at dette ble tatt opp på en av samlingene. Lurer på om det ikke var på møtet i Molde der Furst og Høverstad deltok. - og at konklusjonen var at brenning skulle i 2-serien - kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon.

Svar:

Departementet har revidert sine retningslinjer vedrørende skillet mellom kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon (100-200 serien) og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (300-serien). Etter departementets oppfatning er det hensiktmessig å skille mellom individulle tjenester, kollektive tjenester og kommunale infrastrukturtjenester.

For kommunale infrastrukturtjenester (dvs. infrastruktur som ikke knytter seg til individuelle tjenester slik som vei, vannforsyning osv.) er kravet for føring på 300-serien at annen enn kommunen står for alle produksjonsmidler knyttet til produksjonen og/eller distribusjonen.

Kjøp av innsamling av avfall anses som ”distribusjon” og skal derfor føres på 300-serien. Kjøp av forbrenning av avfall anses som behandling (”produksjon”) og skal derfor også føres på 300-serien.

3. Vi har fått følgende spørsmål: "Er det riktig å bruke kostrainntektsart 700 for oppstartingstilskudd fra staten til sykehjem og omsorgsboliger ? Oppstartingstilskuddet skal også overføres til borettslag- hvilken utgiftsart skal benyttes ?"

Kommentar fra fylkesmannen:

Umiddelbar reaksjon er at det er art 700 som bør benyttes, jf bl.a. KOSTRA SPM 99-095. I KOSTRA -SPM 00-079 er det derimot sagt at engangstilskuddet bør føres på 810. Hva er riktig ? En annen problemstilling er om en skal skille på art 700 og 800 når oppstartstilskuddet skal overføres til private. I SPM 00-078 er en lignende problemstilling drøftet vedrørende barnehagetilskudd. Dvs. at hvis kommunen driver barnehagene så skal tilskuddet føres på 700, men hvis tilskuddet overføres til private så skal art 800 benyttes.

Svar:

Spørsmål som departementet har mottatt i sin svartjeneste viser at avgrensningen mellom 700- serien og 800-serien er problematisk. Som en følge av dette opprettet regnskapsgruppen tidligere i vår en arbeidsgruppe som bl.a. skulle se nærmere på skillet mellom disse to artsseriene. Resultatet av arbeidsgruppens arbeid vil fremkomme i en ny ”håndbok for bruk av kontoplanen i KOSTRA” som departementet forventer vil være klar i løpet av sommeren.

I forhold til problemstillingene som blir tatt opp her, gjør vi oppmerksom på at all ren videreformidling av tilskudd til private skal inntektsføres på 800-serien og utgiftsføres på 400-serien. Dvs. at eksempelvis barnehagetilskudd til private skal føres på art 810 når kommunen mottar midlene og art 470 når midlene videreformidles til den private barnehagen.

Når det gjelder skillet mellom 700-serien og 800-serien, gjelder følgende:

7 Refusjoner

Refusjonsinntekter skal nyttes i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Tilskudd som er knyttet til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester defineres som refusjoner, eksempel på dette er refusjoner knyttet til egne barnehager og gjesteelever. Kommunens andel av inntekter i forbindelse med samarbeidsavtaler med andre kommuner vil som regel være refusjoner.

8 Overføringsinntekter

Artsgruppe 8 inneholder overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen.

I tråd med ovenstående, skal 800-serien kun benyttes dersom tilskuddets størrelse ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen, dvs at det eksempelvis er antall individer i målgruppen som bestemmer tilskuddets størrelse og ikke antall individer som kommunen reelt sett betjener i sin tjenesteproduksjon.

I og med det at oppstartingstilskuddet er knyttet til utgifter som kommunen vil pådra seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester, anses dette tilskuddet som en refusjon og skal derfor føres på art 700 i investeringsregnskapet.

4. Hvilken art skal benyttes til føring av bl.a. overføringer fra bidragsfogden og refusjon av trygdeutbetalinger. Et eksempel er underholdsbidrag som bidragsfogden trekker fra privatpersonen og som overføres som motytelser til en kommunal utgift. Et annet eksempel er inntektsføring av etterbetaling uføretrygd som skal sees i sammenheng med mottatt sosialhjelp. Skal dette føres som inntekt fra staten eller fra private. I dette tilfellet så kommer jo inntektene fra privatpersoner, mens ulike statlige etater er mellomledd for ut- og innbetalinger.

Svar:

Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at første steg i regnskapsføring i KOSTRA er å føre utgiften/inntekten på korrekt funksjon. For å oppnå målet om sammenlignbare nøkkeltall, er dette det absolutt viktigste. Når det gjelder føring på korrekt art, er det aller viktigste å føre utgiften/inntekten på korrekt artsserie, dvs. er det snakk om kjøp av en tjeneste som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, refusjon, overføring, etc. Når en har identifisert hvilken artsserie som er korrekt, må en forsøke å identifisere hvilken art som er mest korrekt.

I situasjonen ovenfor, vil det etter departementets oppfatning være hensiktsmessig å se på hvem som reelt sett overfører midlene til kommunen. Underholdsbidrag bør derfor føres på art 770 ”fra andre (private),” mens inntektsføring av etterbetaling uføretrygd bør føres på art 700 ”fra staten.”

Fra Fylkesmannen i Telemark v/ Hogne West Furumo

1.I oppsummeringsbrev av 21.12.2000 blir det på side 3 stilt et spørsmål fra fylkesmannen i Oslo / Akershus vedrørende føring av lønn / utbetaling for småjobber. I svaret fra KRD står det at "dersom det dreier seg om utbetalinger som verken er oppgavepliktig eller trekkpliktig skal disse føres på art 120".

Hva som ligger i begrepet "småjobber" er litt uklart, men det er nærliggende å tro at dette er arbeid som ligger under kr. 1000,-. For kommunene og kommunerevisjonen er det problematisk å benytte art 120 for føring av lønn da dette i ugangspunktet ikke er en art med direkte link til 0-serien, men en samlepost for forbruksmateriell, råvarer og tjenester. Selv om utbetalingen verken er oppgave- eller trekkpliktig må kommunen allikevel betale arbeidgiveravgift og føre dette på art 099. Dermed blir det et misforhold mellom de utgifter som føres som lønn og det som føres som arbeidgiveravgift under 0-serien, hvis slike utbetalinger skal føres på art 120. I tillegg vet man ikke om den personen som utfører arbeidet kommer til å gjøre en liknende jobb innenfor regnskapsåret og dermed overskride grensen på kr. 1000,-. At denne type utbetalinger av lønnsmessig art føres på art 120, siden den i utgangspunktet ikke er trekk- og oppgavepliktige, er uheldig for kommunens / revisjonens oppfølging av denne type tjenester hvor det utbetales en ytelse i form av lønn. Finnes det andre måter å håndtere denne type utgifter på?

Svar:

Vi viser til tilsvarende spørsmål fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, jf. ovenfor.

2. En kommune bruker artene 470-479 i kapitalregnskapet sitt

a) Er det riktig å bruke disse artene i kapitalregnskapet?

b) Et av beløpene som er ført under art 479 i kapitalregnskapet gjelder

anleggstilskudd til et idrettslag. Blir det riktig?

Svar:

a) Art 470 kan benyttes i både kontoklasse 1 (drift) og kontoklasse 2 (kapital).

b) Hovedregelen er at tilskudd til andre kun skal føres i investeringsregnskapet når det økonomisk sett er en investering for kommunen. Det vil si aktiva som kommunen har, og som skal avskrives som andre kommunale investeringer. Kommunen må altså ha et reelt eierforhold til investeringen som finansieres med tilskudd. Er disse forutsetningene ikke oppfylt, skal tilskuddet føres i driftsregnskapet.

3. I den gamle veilederen fra 1999 skulle tilskudd til private veier føres på funksjon 333. Denne presiseringen er nå tatt ut av den nye veilederen, men det er vel slik at denne type tilskudd fortsatt skal føres på samme funksjon - 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold?

Svar:

Vi viser til kostra-spm 00-129, jf. oppsummeringsbrev av 18.09.2000. Tilskudd til private veier skal føres på funksjon 285.

4. En av kommunene har invitert noen barn fra Russland på besøk. Besøket er ikke knyttet opp mot noen bestemt kommunal tjeneste eller tjenesteområde. Mht. til reiseutgifter for disse barna - skal disse utgiftene føres på funksjon 120?

Svar:

Utgiftene bør føres på funksjon 180.

5. En kommune har budsjettert tilskudd til Kirkelig fellesråd i kapitalregnskapet. Er det riktig å ha det i kapitalregnskapet eller skal det belastes driftsregnskapet ? Legger ved utdrag fra kapitalregnskapet.

KAPITALREGNSKAPET - 2000, SKIEN KOMMUNE

Ansvar

ART

PROSJT

PROSJT Tekst

Beløp

Budsjett

106

479

13910

Melum kirke-kontor/toalett

0

400 000

106

479

13912

Nødlys kirke

0

100 000

106

479

13913

Nenset kirkegård

0

1 000 000

Tatt ut av regnskapssystemet den 8 november 2000.

Nedre Telemark kommunerevisjon

Sissel Rasmussen

revisor

Svar:

Hovedregelen er at tilskudd til andre kun skal føres i investeringsregnskapet når det økonomisk sett er en investering for kommunen. Det vil si aktiva som kommunen har, og som skal avskrives som andre kommunale investeringer. Kommunen må altså ha et reelt eierforhold til investeringen som finansieres med tilskudd.

Når det gjelder kirkelig fellesråd, finnes det imidlertid særskilte regler. Kommunene er ansvarlig for kirkens utgifter. De kan velge to finansieringsmodeller :

Et årlig tilskudd inkludert tilskudd til renter og avdrag, eller et årlig driftstilskudd + særskilt tilskudd til finansiering av investeringer.

Sistnevnte tilskudd skal føres i investeringsregnskapet. Er tilskuddene beskrevet av fylkesmannen knyttet til finansiering av investeringer, og kommunen har valgt finansieringsmodell nr 2, skal tilskuddene dermed føres i investeringsregnskapet. Er dette ikke tilfelle skal tilskuddene føres i driftsregnskapet.

6. Viser til telefonsamtale vedr. funksjon 190 og oversender med dette en henvendelse fra Porsgrunn kommune vedr. denne problemstillingen. Håper departementet kan bistå med en avklaring til funksjon 190-problematikken.

”Vil gjerne diskuter funksjon 190 med deg fordi den blir brukt i forholdsvis stor grad i Porsgrunn kommune. I følge veileder for rapportering (kostra) står det en teknisk løsning (3) som beskriver hvordan fordelingen kan gjennomføres i praksis. Fordelingen fra art 690 til f.eks 190-husleie, 230-vedlikehold og 260-renhold gir "feil" klassifikasjon av kostnadene under de ulike funksjonene. Hvis vi ser på VAR-området i årsregnskapet,synes det som Porsgrunn kommune har svært få ansatte, men at de kjøper mye tjenester til vedlikehold. Fakta er at store lønnsutgifter er å finne på funksjon 1190 som så blir fordelt til vedlikeholdsarter.

Konklusjon: Jeg mener at klassifikasjonen blir feil for de ulike funksjonene. For enkelte funksjoner blir bildet veldig skjevfordelt da det ikke vises at kommunen har egne ansatte, mens det gir uttrykk for store kjøp av tjenester.

En annen problemstilling er også interessant. Hvordan vil fylkesskattesjefen se på "salget" fra f.eks. renholdsavdelingen til de andre etatene? Vi vet at flere tjenester vil bli mva-belagt og renhold er allerede i dag en tjeneste innenfor mva-området. Funksjon 190 er en hjelpefunksjon før fordeling av kostnadene, men ved bruk av salgsart (600) og kjøpsarter (100-200) vil en lett komme i konflikt med mva-lovens definisjon av en virksomhet. For å unngå dette må fordelingen gjøres til eksakt art, 010 osv.

Konklusjon: Salg/Kostnadsfordelingen kan gi uønskede konsekvenser på grunn av lovgivningen på merverdiavgiftsområdet.

Jeg ønsker å ta opp problemstillingen med kommunen, men vil ha klarere svar på hvordan kostraforskriftene er å oppfatte på dette punktet. Er det feil iflg. forskriftene å debitere 010 osv. på riktig funksjon med motpost 690 / funksjon 190, jfr. side 54 i siste versjon av veilederen? Hvordan ser du på dette med klassifikasjonsfeil i regnskapet?”

Svar:

Fordeling av utgifter som er ført på funksjon 190 skal gjennomføres ved at funksjon 190 krediteres med art 690 og korrekt funksjon debiteres med korrekt art. Dvs. at ”brukerfunksjonen” debiteres på den arten som den varen eller tjenesten som ”kjøpes” fra den interne serviceenheten hører hjemme, altså for eksempel husleie, kjøp av vaktmester- eller renholdstjenester eller vedlikehold m.m. Dersom en ønsker å få utgifter/inntekter på rett funksjon og art, uten oppblåsning av volum for kommunen samlet, må fellesfunksjoner føres på en dummyfunksjon, noe som også er en bedre løsning for bedre nøkkeltall.

Vi vil også gjøre oppmerksom på at art 690 kun er en ”intern salgsart” og at bruk av denne derfor ikke kommer i konflikt med lovgivningen på merverdiavgiftsområdet.

Fra Fylkesmannen i Finnmark v/ Sissel Mietinen

1. Ang. private barnehager :

NN kommune har inngått nye driftsavtaler med de private barnehagene i kommunen. Kommunen skal kreve inn foreldrebetalingen for de kommunale plassene i private barnehager. De private barnehagene skal sende kravet om foreldrebetaling for de kommunale plassene til kommunen. Kommunen har kommet fram til følgende konteringsmåte: Når kommunen betaler foreldebetalingssatsen til den private barnehagen er dette kjøp av tjenester som skal konteres på artsgruppe 370.

Når kommunen krever inn foreldrebetalingen fra de som har kommunale plasser i private barnehager er dette refusjon fra private art 770. Kommunen mener det blir feil å bokføre dette som ordinær foreldrebetaling (600) etter som det er den private barnehagen som produserer tjenesten. Kommunen vil ha en tilbakemelding på om det er korrekt bruk av art.

Svar:

Betaling til private barnehager føres på art 370 "Til andre/driftsavtaler med private." Brukerbetaling fra foreldre som har barn i barnehage føres på art 600 uavhengig om barnehagen er privat eller kommunal, når det er kommunen selv som krever inn innbetalingen.

2. Vardø kommune er blitt saksøkt av en elev som mener å ha fått mangelfull skolegang. Kommunen er usikker på hvilken funksjon juridisk bistand i en slik sak skal være. De foreslå selv enten 120 eller 202. Jeg har sjekket veiledningsheftet og oppsummeringsbrev, men finner ikke noe godt svar.

Svar:

Utgifter til juridisk bistand skal føres på aktuell funksjon så langt utgiftene med rimelighet kan knyttes til utførelse av de oppgaver som inngår i funksjonen. Utgiftene som beskrives her kan knyttes til grunnskoleopplæringen i kommunen. Utgiftene bør derfor føres på funksjon 202.

3. Kan jeg få en kommentar til følgende spørsmål om bruk av funksjon 285 Asylmottak og andre tjenester?

”Alta kommune, og de andre kommunene i Finnmark driver syke- / føde plasser for Finnmark Fylkeskommune, og mottar fast refusjon fra fylket for dette.

Det framgår av brevet fra Fylkeskommunen med anvisning at Fylkeskommunen utgiftsfører tilskuddene i artsgruppe 350 kjøp av tjenester fra kommunene og tjeneste 0620 som jeg antar tilsvarer funksjon 620 Somatiske tjenester - behandling.

I Alta Kommune er det fylkeskommunale tilbudet en integrert del av avdelingene Sykestua, Fødestua og Kvalfjordprosjektet som også utfører kommunale oppgaver. Det er derfor ikke trivielt å skille kostnadene til det kommunale tilbudet fra kostnadene til det fylkeskommunale tilbudet innenfor den enkelte avdelingen. Både i 1999, 2000 og så langt i 2001 har alle utgifter og refusjon fra fylket blitt ført på funksjonene 241 (Sykestua) 232 (fødestua) og 254 (Kvalfjordprosjektet) i Alta Kommune. Etter konferanse med Leif Andersen i Porsanger er det avklart at heller ikke Porsanger bruker funksjon 285 på sine sykestueplasser.

Navnet på funksjon 285 (Asylmottak og andre tjenester) er dårlig dekkende for hva som synes å være det egentlige innholdet i funksjonen. I følge de svar på kontoplanspørsmål departementet har gitt vedrørende funksjon 285 synes det å framgå at funksjonen skal brukes når kommunene utfører tjenester som det i utgangspunktet er fylkeskommunen som har ansvar for.

Etter som Finnmark Fylkeskommune betaler 19,1 mill til kommunene for syke/føde plasser i 2001 er riktig kontering av tilskuddet og tilhørende kostnader i kommunene viktig for å gi et riktig bilde av denne aktiviteten. Når verken Alta eller Porsanger bruker funksjon 285 på dette, og funksjonsbeskrivelsen er så pass uklar i forskriften antar jeg at flertallet, kanskje alle kommunene bruker annen funksjon enn 285.

Jeg vil herved utfordre Fylkesmannen til å avklare hvordan refusjonen fra Fylkeskommunen inntektsføres i den enkelte kommunen (hvilken funksjon som benyttes) og ta initiativ til en felles forståelse i kommunene til hvordan vi skal skille det kommunale ansvaret fra det fylkeskommunale innenfor den enkelte fødestue / sykestue slik at vi får størst mulig sammenfallende behandling av kostnader mellom kommunene, og slik at nøkkeltallene i Kostra blir riktige.”

Svar:

Vi vil først gjøre oppmerksom på at funksjon 285 har skiftet navn til ”Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde” i den nye rapporteringsforskriften. Siden drift av ambulansetjenester ikke er en del av det kommunale ansvarsområdet skal refusjonen inntektsføres på funksjon 285.

Fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/ Gerd Fløde Bjørlo og

Ragnhild Fjærestad

1. Når det gjeld F330 "samferdselsbedrifter/transporttiltak" - kan denne funksjonen også vere aktuell for data/tele kommunikasjon (legging fiberkablar). Av det eg har sett av dokumentasjon er det i utgangspunktet tenkt på tradisjonell samferdsel (vegar, ruter).

Svar:

Det er her naturlig å skilje mellom hovedledningsnettet og stikkledningsnettet for fiberkablane. Utgifter til legging av hovedledningsnettet bør førast på funksjon 180 ”Diverse fellesutgifter.” Stikkledningsnettet bør førast på aktuell funksjon så langt disse utgiftene med rimelighet kan knyttes til utføring av de oppgåver som inngår i den aktuelle funksjonen. Eksempelvis bør legging av stikkledningsnett knytta til utbyggingsområdar for bustader føres på funksjon 310, til skolebygningar førast på funksjon 222, etc.

Utgifter til drift og vedlikehald av fiberkabelnettet (både hovedledningsnettet og stikkledningsnettet) bør føres på funksjon 285.

2. Eigenandel til AFP skal førast på F180 medan løpande premie skal førast på aktuell funksjon. Dette verkar rotete i den kommunale rekneskapen.

Svar:

Eigenandel til AFP skal førast på F180, mens den løpande premien skal førast på korrekt funksjon. Bakgrunnen for dette er at den løpande premien til AFP-ordningen er ein av utgiftene ved å ha tilsette og representerer ein aktivitet som fører til tenesteyting i dei funksjonane som dei tilsette tilhører, mens eigenandelen ikkje representerer ein aktivitet som fører til tenesteyting i ein bestemt funksjon.

Fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Frode Fjellstad Klungerbo

1. Oversender et spørsmål fra en kommune som ønsker råd til følgende problemstilling:

"Vi har nå så smått begynt med kostra og da dukker problemstillingene opp! Vi har en del private næringsdrivende som vi har oppgaveplikt på. F.eks. en bonde som selger juletre og han sender da en regning på 372,- hvorav 72,- er mva. Jeg tolker det da dit hen at vi må føre det på en 165 art (andre oppgavepliktige godtgjørelser) Problemet blir da at oppgaveplikten kun gjelder utgifter eks. mva, hva skal da gjøres med momsen? Dersom vi posterer regningen inkl. mva på 165 arten får vi problemer senere med avstemming mot utsendte LTO. Hvordan skal vi postere slike regninger??"

Svar:

Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at plikten til å sende inn lønnsoppgave er begrenset når de samlede lønnsinnbetalinger til én person er bagatellmessige. Hovedregelen er at det ikke skal sendes lønnsoppgave når samlede utbetalinger til én person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1000. Overskrides beløpsgrensen, pliktes hele beløpet lønnsinnberettet og er skattepliktig for mottakeren. Selv om beløpet ikke er oppgavepliktig, skal det som hovedregel svares arbeidsgiveravgift.

I situasjonen ovenfor virker det imidlertid som at det fra kommunens side er snakk om et kjøp av juletre, og ikke en lønnsutbetaling. Er dette korrekt, er beløpet uansett ikke oppgavepliktig og skal føres på art 120. Er det snakk om en bagatellmessig lønnsutbetaling, er beløpet ikke oppgavepliktig og skal føres på art 050. Overstiger beløpet 1000 kr i løpet av inntektsåret, er dette oppgavepliktig og skal også føres på art 050. I alle tilfeller skal kommunen føre det totale beløpet (inkludert mva. ) som blir betalt. Kommunen må ivareta avstemming mot utsendte lønns- og trekkoppgaver ved hjelp av interne rutiner.

2. Skal art 070 benyttes ved vedlikehold av utstyr utført av egne ansatte? Konkret gjelder spørsmålet en gressklipper.

Beskrivelsen av art 070 er uklar og tidligere svar gir ingen klar avgrensning for bruken av denne arten. Håper at departementet kan tydeliggjøre når art 070 skal benyttes.

Svar:

All vedlikehold av anleggsmidler utført av ansatte i kommunen, unntatt lønn til vaktmestere, skal føres på art 070 (vedlikeholdslønn). Departementet vil for øvrig forsøke å forbedre forklaringen til art 070.

Fra Fylkesmannen i Hordaland v/ Ingvild Hjelmtveit

1. Når ein kommune kjøper til dømast sjukepleiefaglig teneste frå firma som leige ut slik arbeidskraft skal denne utgifta då førast på art 120 ? Art 370 vil ikkje vera rett då den er kjøp av tenester til erstatning for kommunal eigenproduksjon. I det tilfellet vi snakkar om her går sjukepleiarane inn i drifta på den kommunale sjukeheimen. Vidare dekkjer sjukeheimen honorar til lege for pasientar, samt at dei betalar for laboratorietenester og medisinar. Skal desse tenestene og førast på art 120 ?

Svar:

Når ein kommune kjøper sjukepleiefaglig teneste frå eit firma bør dette førast på art 270 ”Konsulenttjenester o.l.” Kjøp av medisinar skal førast på art 114. Kjøp av laboratorierekvisita skal føres på art 110. Honorar til lege ansatt i kommunen skal føres som lønn.

2. Jeg videresender ei problemstilling fra Bergen kommune. Jeg har tidligere svart kommunen at det er feil å føre kjøp av plasser hos eksempelvis Blå Kors som kommunale boliger, det er nok dette de viser til når de sier at fylkesmannen sin rådgiver har ment at de skal bruke funksjon 285. Slik jeg har fått dette spørsmålet referert tidligere har jeg hatt litt problem med å finne en annen fornuftig plassering for den type botilbud. Dreier det seg om hjelpetiltak er vel rett funksjon 243.

KOSTRA-spørsmål fra Byrådsavdeling for helse og sosial:

Bergen kommune har ifm. innføringen av KOSTRA plassert flere tjenester knyttet til tiltak mot bostedsløshet inn under funksjon 263 Sosiale boliger.

Denne funksjonen er fjernet i 2001 uten at vi kan se at dette er nærmere forklart f.eks. i oversikten over endringer fra 2000 til 2001. De tjenestene Bergen kommune nå har problemer med å plassere er knyttet til tjenesteyting overfor beboerne i boligene, og i svært liten grad til selve boligene (FDV).

Det gjelder konkret ulike akutt-overnattingstilbud til bostedsløse, midlertidige oppholdstilbud med og uten oppfølging, samt bortrening. Utgiftene er både knyttet til kommunalt drevne tiltak, og til kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon, eksempelvis kjøp av plasser i privat drevne tiltak og frivillige organisasjoner.

Hovedsaken er at det gjelder tiltak rettet mot personer som har bostedsløshet som problem. Det gjelder ikke behandling for rusproblemer, selv om rusproblemet kan være en av flere årsaker til bostedsløsheten. Vi viser til veiledningen for funksjon 243 som omhandler institusjonsopphold og behandlingstiltak for rusmisbrukere inklusiv ettervern, altså helt spesifikke tjenester overfor rusmisbrukere. Vi viser videre til veiledningen for funksjon 310 Boligbygging/ boligutleie/ boligfinansiering. De tjenestene vi har beskrevet ovenfor synes vanskelig å plassere i begge disse tjenestene. Vi kan heller ikke se at det er riktig å plassere kjøp av plasser hos private på funksjon 285 Asylmottak og andre tjenester, slik fylkesmannens rådgiver har svart i en sammenheng.

Vi vil videre vise til Utviklingsprogrammet mot vanskeligstilte bostedsløse som er initiert av Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, som Bergen kommune også deltar i. I denne sammenheng er det viktig å ha tydelig og samlet styringsinformasjon om tjenesteytingen rettet mot personer som pga. ulike sosiale problemer mangler fast bolig, eller som trenger tilsyn og oppfølging i boligen.

Vi ber om en klargjøring av hvilken funksjon vi skal bruke på tjenestene knyttet til tiltak overfor bostedsløse.

Svar:

Vi vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at funksjon 263 fra og med i år ble satt sammen med funksjon 310. Bakgrunnen for sammenslåingen er bl.a. at det har sett ut til å ha vært vanskelig å skille disse funksjonene fra hverandre, noe som åpenbart har svekket tallmaterialet som publiseres.

Når det gjelder tiltak ovenfor bostedsløse, kan dette bestå av flere ulike typer utgifter. Dersom det er snakk om utgifter til midlertidig bosted for disse individene, skal utgiftene føres på funksjon 310. Hvordan andre utgifter til slike tiltak skal føres, vil være avhengig av utgiftens karakter.

Fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Helge Holthe

1. Røyrvik kommune har merket seg at konsesjonskraftinntekter tidligere skulle føres på art 870, mens det nå skal føres på art 890. Videre at konsesjonsavgift før ble ført på art 890, mens det nå skal føres på art 877.

Kommunen mener den nye føringsmåten er ulogisk, og ber om en bekreftelse på endringen og en begrunnelse for endringen. Jeg har funnet bekreftelse på at endringen er slik som beskrevet, men finner ingen begrunnelse.

Kommunen skriver at konsesjonsavgiftene ikke er frie (skal avsettes til næringsfond), og følgelig ikke bør føres på art 877. Konsesjonskraftinnetektene derimot, er frie. Kommunen skriver at bruk av tallene i statistikk må bli feil etter den endring som er gjort i

artskontoplanen.

Nedenfor følger det jeg har funnet om temaet:

---------------------------------------

Spørsmål (Oppsum.brev datert 15.02.00)

”Konsesjonskraftinntekter / konsesjonsavgift. I KOSTRA-forskriften fra 1999 står det under forklaringene tilartsinndelingen at konsesjonskraftinntekter skal føres på art 870 - Skatteinntekter og at konsesjonsavgiften skal føres på art 890 - Overføringer fra andre. I den nye KOSTRA-forskriften for 2000 er det derimot foretatt noen endringer på dette. Konsesjonskraftinntektene skal her føres under art 890 og konsesjonsavgiftene under 877 ( etter ny inndeling av art 870 ). M.a.o. helt omvendt av det som står i den gamle forskriften. Under samlingen for regional stat den 19.05.99 ble det gjort rede for at dette ville bli den rette føringen: Konsesjonsavgift: Funksjon 325 "Tilrettelegging og bistand for Næringslivet" og art 877 "Andre direkte og inndirekte Skatter" Konsesjonskraftsinnt.: Funksjon 320 "Kommunal næringsvirksomhet" og art 890 "Overføring fra andre" Da dette er en endring i den nye forskriften, burde kanskje dette ha kommet frem under avsnittet om justeringer. Det kan bli litt vanskelig for kommunene å vite hva som er riktig føring da dette ikke omtales her og den gamle forskriften / gamle oppsummeringsbrev henviser til en annen type føring.

Svar:

Fylkesmannens observasjon av de foreslåtte endringer er korrekt. For 1999 skal konsesjonsavgift føres på funksjon 325 og art 890, og

konsesjonskraftinntekter føres på funksjon 320 og art 870. For 2000 skal konsesjonsavgift føres på funksjon 325 og art 877, og konsesjonskraftinntekter føres på funksjon 320 og art 890. Vi har for øvrig merket oss fylkesmannens synspunkt.”

Svar:

For 2001 skal føring av konsesjonsavgift og konsesjonskraftinntekter gjennomføres på tilsvarende måte som for 2000, dvs at konsesjonsavgift skal føres på funksjon 325 og art 877 og konsesjonskraftinntekter på funksjon 320 og art 890.

Bakgrunnen for dette er at konsesjonsavgift anses som en skatteinntekt mens konsesjonskraftinntekter anses som en overføringsinntekt.

2. Fra et revisjonsdistrikt har vi fått påpekt at veilederen til art 170 ikke gir noe godt svar på hva som er et transportmiddel, og som dermed faller inn under definisjonene til art 170.

Vi og revisjonen er enige om at transportmidler føres på art 170, mens maskiner skal fordeles på ulike arter etter hvilke type ressurser som brukes. Dette er greit nok for de fleste problemstillinger. Problemet er å sette grenser for hva som er transportmiddel og hva som er maskin når det gjelder enkelte typer biler. Hvis grensen går ved persontransport er det forholdsvis enkelt å foreta en grensedragning. Hvis transportmidler ikke er avgrenset til persontransport, blir avgrensningen noe verre. F.eks når det gjelder en lastebil. Er lastebil et transportmiddel- hensikten er jo å transportere noe? Hva med en brannbil- er hensikten å transportere brannutstyr til brannstedet? Hva med en bil for å feie gatene? Kanskje alt som går på hjul er transportmiddel.... eller????

Et problem er også rundskriv fra KUF av 03.02.01 hvor art 170 beskrives som en art for både biler og maskiner. Her burde det vel ikke stått maskiner i teksten, men bare biler???

Ønsker først og fremst en rask og "omtrentlig tilbakemelding" fra dere. Hovedhensikten er først og fremst å gjøre dept. oppmerksom på problemstillingen og at forskjellige departement gir sprikende veiledning i bruk av art 170. Revisjonsdistriktet vil bruke persontransport som avgrensing av hvilke transportmidler som omfattes av A170, inntil det evt blir gitt andre signaler fra dept. Vi ser ingen grunn til å overprøve revisjonsdistriktets vurdering.

Svar:

Departementets håndbok for bruk av kontoplanen i KOSTRA ble gjort tilgjengelig på departementets KOSTRA-sider på Internett i uke 28. Håndboken inneholder bl.a. forbedrede artsforklaringer. Art 170 er en av de artene som departementet har gitt en ny og bedre forklaring til.

Fra Fylkesmannen i Aust-Agder v/ Per Damsgaard

1. Det vises til mottatt svar på KOSTRA-spørsmål 00-148. Nedenfor følger kommentarer vi har mottatt fra Setesdal Revisjonsdistrikt i tilknytning til svaret.

”Det henvises til faksen fra Per Damsgård til Setesdal Revisjonsdistrikt den 06.11.00 vedrørende svar på kostra spørsmål angående hvilken funksjon og art som skal benyttes ved tilføring av kapital til ett interkommunalt renovasjonsselskap.

Angående art:

Her står det at art 480 Overføringer til egne særbedrifter skal brukes.

For det første er det her ikke snakk om en egen særbedrift, men ett interkommunalt selskap. En overføring til ett interkommunalt selskap skal vel føres på art 450 Overføringer til kommuner. Dette fordi særbedrifter i henhold til Forskrifter for forsøk med alternativ rapportering av økonomi og tjenestedata § 2 omfatter kommunale bedrifter med eget særregnskap som er en del av kommunen som juridisk person.

Egen særbedrift vil vel da si for eksempel ett kommunalt foretak som kommunen eier (tilsvarende post 38 i de gamle forskriftene). En eventuell overføring til ett kommunalt foretak som en annen kommune eier blir vel å føre på art 450.

Videre skal vel ikke ett tilskudd føres i investeringsregnskapet da dette ikke er en eiendel som kan aktiveres og alt som føres i investeringsregnskapet skal vel aktiveres i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Dersom det er snakk om ett tilskudd skal vel dette utgiftsføres i driftsregnskapet.

Her er det vel være naturlig å bruke art 520 Utlån, kjøp av aksjer, andeler. Ved å benytte denne arten vil tilførselen av kapital bli registrert som ett utlån i balansen på kapittel 2.22 - 2.23 Utlån.

Angående funksjon:

Her vil det vel være naturlig å bruke funksjon 870 Renter/utbytte og lån da dette dreier seg om utlån til det interkommunale renovasjonsselskapet. De midlene som lånes ut kommer fra kommunenes frie midler, har altså ikke noe å gjøre med midler vedrørende renovasjon. Bakgrunnen for utlånene er at renovasjonsselskapet skal ha en driftskapital å drive for. Midlene skal altså i utgangspunktet ikke brukes til å dekke utgifter i renovasjonsselskapet, men bare sørge for at selskapet har likviditet.

Dersom en her benytter funksjon 357 har renovasjonen blitt tilført frie midler. Dette kan vel ikke være hensikten da kostnadene vedrørende renovasjon skal dekkes ved at de som ”forurenser” skal betale.

Videre er det ett spørsmål om de som ”forurenser” kan bli pålagt å finansiere driftskapitalen som trengs til den daglige driften i det hele tatt. Noe som i realiteten vil si at de betaler inn midler som ikke direkte går til å dekke kostnader vedrørende renovasjonen men til å bygge opp renovasjonsfond. I beste fall kan dette ses på som om de innbetaler renovasjonsavgiften på forskudd. Ett forskudd som ikke blir betalt tilbake dersom en person flytter ut av distriktet og da har en vel betalt for en tjeneste som en ikke mottar.

Ved at denne tilførselen av kapital føres som utlån fra kommunene til renovasjonsselskapet og ved at disse utlånene finansieres av kommunenes frie midler så blir ikke abonnentene belastet for kostnader som ikke har direkte tilknytting til utgiftene vedrørende renovasjonen.”

Svar:

Det har i KOSTRA-SPM 00-148, jf. oppsummeringsbrev av 21.12.2000, oppstått en feil. Tilskudd til egenkapital i interkommunale renovasjonsselskaper skal føres på funksjon 357 og art 450 i investeringsregnskapet, ikke art 480 som angitt i KOSTRA-SPM 00-148. Dette forutsetter imidlertid at renovasjonsselskapet er organisert etter lov om interkommunale selskaper. Dersom selskapet er en interkommunal sammenslutning/samarbeid etter § 27 i Kommuneloven, vil art 480 være korrekt.

Svaret i KOSTRA-SPM 00-148 ble gitt under den forutsetning at det var snakk om en ren overføring fra kommunen til selskapet. I et slikt tilfelle vil det være korrekt å benytte 400-serien. Dersom det er snakk om utlån til selskapet vil art 520 være korrekt. Er det snakk om en investering i andeler, skal art 529 benyttes.

2. Jeg har et spørsmål angående husbankens bostøtte.

Kommunen mottar bostøtte fra husbanken vedr. enkeltbeboere i omsorgs- og trygdeboliger. De har redusert husleige mot at kommunen får bostøtta.

Vi fører inn bostøtta som en del av husleiga altså art 630. (Det er boboernes egen bostøtte som kommunen har transportert til seg og som går til dekning av den resterende husleia)

Spørsmålet er hvilken funksjon vi skal bruke. Vi har brukt funksjon 282 hvor bostøtte er nevnt som et av begrepene. Er det riktig eller skal vi bruke funksjon 262 "botilbud utenfor inst". Det er på 262 den øvrige husleige inntektsføres.

Svar.
Jeg har sett på spørsmålet ditt og er kommet til at bostøtten fra husbanken bør posteres på funksjon 262. På denne måten får man samlet utgifter og inntekter som gjelder disse boligene på en og samme funksjon.

Svar:

Departementet slutter seg til fylkesmannens anbefaling.

Fra Fylkesmannen i Hedmark v/ Dag Nordve

1. SPESIALPEDAGOGISKE TILTAK - REFUSJON TIL PRIVAT FOLKEHØGSKOLE

Etter regning har kommunens sosialkontor og skoleetat dekket utgifter til spesialpedagogiske tiltak for person over 18 år, med et fast antall timer pr. uke i skoleåret. Utgiften er delt 50 % på funksjon 213 Voksenopplæring og funksjon 261 botilbud i institusjon. Videre er art 380 kjøp av tjenester fra andre som erstatter kommunal tjenesteproduksjon benyttet. Etter det vi kan se kan det ikke være riktig å benytte funksjon 261 som er drift av bofunksjon for funksjonshemmede i institusjon. Er ikke det mer korrekt å benytte art 253 pleie, omsorg og praktisk hjelp til mestring av dagliglivet for funksjonshemmede som bor i institusjon?

Svar:

Utgifter til spesialpedagogiske tiltak skal føres på korrekt funksjon i forhold til hvilke brukere tiltaket retter seg til, eksempelvis tiltak til førskolebarn (funksjon 211), tiltak til grunnskolebarn (funksjon 202), og spesialundervisning for voksne (funksjon 213).

2. En beboer i kommunal omsorgsbolig har heldøgns pleie og omsorg. Er dette F 253 eller 254? Et funksjonshemmet barn som bor hjemme hos sine foreldre har heldøgns pleie og omsorg. 253 eller 254?

Svar:

Avgrensingen mellom funksjon 253 og 254 går på skillet mellom pleie og omsorg i institusjon og pleie og omsorg i hjemmet. Utgifter til heldøgns pleie og omsorg for en beboer i en kommunal omsorgsbolig skal føres på funksjon 254 ”Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet,” pga. at kommunal omsorgsbolig i denne sammenheng anses som beboerens hjem.

Utgifter til heldøgns pleie og omsorg for et funksjonshemmet barn som bor hjemme hos sine foreldre skal føres på funksjon 254.

Fra Fylkesmannen i Rogaland v/ Stig Allan Snähre og Jørgen Kjetland

1. Vi har fått spørsmål om art og funksjon for betaling for opphold på krisesenter. Spørsmålsstillingen er ikke omtalt i veiledningsmateriellet, og vi er noe usikre på riktig funksjon.

I veilederen nevnes krisesenter som eksempel på "sosialt forebyggende arbeid" som skal føres på funksjon 242, råd veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Nå kan det alltids diskuteres hvor forebyggende krisesenter er, men jeg skal la den diskusjonen ligge. Viktigere i denne sammenhengen er det at krisesenter ikke er en ordinær kommunal tjeneste. Funksjon 285, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, synes derfor å være en aktuell funksjon å benytte.

Når det gjelder art, er det vel to artsgrupper som er aktuelle avhengig av om kommunen betaler for hvert enkelt opphold eller om man yter et generelt driftstilskudd. I første tilfelle benyttes artsgruppe 300-399 ettersom vi her snakker om et selvstendig sluttprodukt, mens artsgruppe 400-480 benyttes i andre tilfelle.

Svar:

For de fleste kommuner vil det være av stor interesse å bidra til at et krisesenter er tilgjengelig for kommunens innbyggere. Til tross for at krisesenter ikke er en lovpålagt oppgave, er det derfor hensiktsmessig å føre utgifter til et slikt tiltak som et ordinært sosialt forebyggende tiltak. Betaling for opphold på krisesenter skal derfor føres på funksjon 242. Når det gjelder føring på art, støtter departementet fylkesmannens anbefaling.

2. En kommune viser til rundskriv nr 24/99 fra KS, der fosterhjemgodtgjørelse deles i to deler: Den ene delen er utgiftsgodtgjørelse og den andre er arbeidsgodtgjørelse. Det synes å komme klart fram av rundskrivet at det som gjelder "utgiftsdekning" føres på art 165, fordi dette er utgifter som er oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige.

Den andre delen gjelder lønn og føres følgelig på art 050. I følge rundskrivet skal denne delen skattlegges som lønn og kommunene må betale arbeidsgiveravgift på vanlig måte.

Det er derfor kanskje ved en inkurie at fosterhjemsgodtjørelse er fjernet fra art 050 i hovedveilederen? Den burde vel stå på både art 165 og art 050?

Svar:

Fosterhjemsgodtgjørelsen er todelt. Den består av en skattepliktig arbeidsgodtgjørelse og en utgiftsgodtgjørelse som kun er oppgavepliktig. Arbeidsgodtgjørelsen skal føres på art 050, mens utgiftsgodtgjørelsen skal føres på art 165.

Fra Fylkesmannen i Nordland v/ Walter Tjønndal

1. Har mottatt en henvendelse fra en kommune angående utgifter til advokatbistand, saksomkostninger og erstatning.

Kommuneadvokat er plassert på funksjon 120 - Administrasjon, men hva med tilfeller der en kommune kjøper advokatbistand utenfra, skal også 120 benyttes da? Hva dersom en kjøper bistand til en enkelt sak, f.eks knyttet til en sak i grunnskolen knyttet til funksjon 202 Grunnskole. Konkret gjelder dette en sak for domstolen i.f.m. manglende oppfølging

av elev i skolen. Skal dette kjøp av tjeneste føres på funksjon 120 eller 202? Kommunen ble dømt til å betale saksomkostninger og erstatning, skal disse belastes funksjon 120 eller 202?

Siden kommuneadvokat føres på funksjon 120, er det jo rimelig at også kjøp at ekstern advokatbistand føres på samme funksjon (jf. dog funksjon 244). Men i dette er det utgifter som en kan si naturlig også kan henføres til aktuell funksjon.

Antagelig vil kommuner stadig oftere bli stilt til ansvar for mangelfull oppfølging/behandling, og kostnader forbundet med dette kan bli betydelige, dette være advokathonorar, saksomkostninger og erstatningsbeløp. Bruk av funksjon 120 eller eventuell tjenestefunksjon kan være aktuell. Prinsippet rundt hvor advokatutgifter-/bistand er noe som trenger en nærmere presisering en anbefaling fra KRD er derfor ønskelig.

Håper på en snarlig tilbakemelding.

Svar:

Det er riktig at kommuneadvokat skal føres på funksjon 120. Kjøp av ekstern advokatbistand bør imidlertid holdes atskilt fra utgifter til kommuneadvokat. I tillegg kan utgifter til kjøp av ekstern advokatbistand naturlig henføres til aktuell funksjon. Utgifter til kjøp av ekstern advokatbistand skal derfor føres på korrekt funksjon.

2. En ny problemstilling følger her, knyttet til to avvikende svar gitt på egentlig samme spm.:

Spørsmål fra fylkesmannen i Finnmark v/ Sissel Mietinen ( kostra-spm 00-035)

” Problemstilling vedrørende bokføring av statlige tippe-/spillemidler.

Problemstillingen gjelder i de tilfeller hvor lokale idrettslag foretar utbygging av anlegg som er berettiget til statlige spillemidler, dvs. ingen utbygging i kommunal regi. Rutinene for disse midlene er som følger:

idrettslagene fremmer selv søknad via fylkesidrettskonsulenten til fylkeskommunen

idrettslagene få tilsagnet

idrettslagene sender etter avsluttet utbygging regnskap til staten med anmodning om utbetaling

den statlige utbetalingen kommer til kommunen, som så skal utbetale dette videre til idrettslaget, dette i og med at kommunen har en form for godkjenningsmyndighet for selve utbyggingen.

Spørsmålet blir da, skal disse midlene skal føres i kommunens bevilgningsregnskap eller balanseregnskap.

Vår vurdering er at i bevilgningsregnskapet skal, slik det framkommer i forskriften, føres "driftsutgifter og driftsinntekter" som kommunen forventer å få, jfr. §3. Da dette er midler som ikke er kommunale, ikke står kommunen som formell søker, heller ikke skal kommunen gi videre tilsagn så kan dette ikke betraktes som kommunale midler (kommunale inntekter/utgifter) i bevilgningsregnskapet.

Ut fra ovennevnte så er vår vurdering at dette kun skal føres i balanseregnskapet som en "mellomstasjon" som kortsiktig gjeld. Dersom dette skal i bevilgningsregnskapet må vel fun 380 og art 830 og art 470 benyttes. I forskriften er ikke statlige spillemidler for idrettslag nevnt i noen av forklaringsdelene. Selv om slike midler føres i balanseregnskapet så har en fortsatt ikke fraveket kravet om at all tilgang og bruk av kommunale midler skal bevilgningsregnskapet, ut fra ovennevnte argumentasjon.

Vi ber om tilbakemelding.

Svar:

I henhold til budsjett- og regnskapsforskriftenes § 7-4 skal det i bevilgningsregnskapet fremgå all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunekassen. I det kommunen i en begrenset periode vil disponere tippemidlene, vedrører dette kommunekassen. Midlene skal derfor føres i kommunens bevilgningsregnskap. Riktig føring er funksjon 380, art 830 og art 470. ”

Spørsmål fra fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Arild Kormeseth ( kostra-spm 00-144)

”Føring av tippemidler

Spørsmål fra Bærum kommune om tippe-/spillemidler skal føres på 700 eller 810. Bærum kommune selv står som utbygger og skal drifte anlegget.

Forskjellen fra KOSTRA-SPM 00-035 er at kommunen selv skal eie anlegget. Ofte er det andre eierformer av idrettsanlegg (BA, AS, idrettslag, etc). I disse tilfellene overføres midlene videre til "eierne". Det er vel bare fylkeskommunene som administrerer og utbetaler tippe-/spillemidlene. Dette blir å betrakte som et tilskudd uten motytelse og føres på art 830. Alternativt hvis tippemidlene kommer fra staten skal art 810 benyttes.

Svar:

I dette tilfellet skal tippemidlene føres på art 700 og funksjon 380. ”

Dersom en ser på svar gitt på disse to i utgangspunkt like spm., hvorfor avviker svar fra KRD, siden tippemidler overføres fra Fylkeskommunen? Dersom det skal være innen 7-serien er vel 730 den korrekte?

Hvis svar på KOSTRA-spm 00-144 skal være som beskrevet, hvilken vurdering legger KRD til grunn for svaret?

Svar:

Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at departementet har revidert sine retningslinjer for avgrensning mellom de ulike artsseriene i KOSTRAs artskontoplan. Disse retningslinjene fremgår av ny håndbok for bruk av kontoplanen i KOSTRA. Vi gjør likevel oppmerksom på at de prinsipielle tolkningene foretatt i kostra-spm 00-035, jf. oppsummeringsbrev av 14.02.2000, og 00-144, jf. oppsummeringsbrev av 21.12.2000, står ved lag. Følgende retningslinjer gjelder:

7 Refusjoner

Refusjonsinntekter skal nyttes i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Tilskudd som er knyttet til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester defineres som refusjoner, eksempel på dette er refusjoner knyttet til egne barnehager og gjesteelever. Kommunens andel av inntekter i forbindelse med samarbeidsavtaler med andre kommuner vil som regel være refusjoner.

8 Overføringsinntekter

Artsgruppe 8 inneholder overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen.

Et forhold som fremgår av håndboken, er at ren videreformidling av tilskudd skal føres på artsserie 8 når kommunen mottar midlene og artsserie 4 når kommunen overfører midlene til mottakeren. Tippemidler som kommunen mottar fra fylkeskommunen som skal videreformidles direkte til eksempelvis et idrettslag skal derfor helt klart føres på funksjon 380 og art 830. Når midlene overføres til idrettslaget skal art 470 benyttes.

Dersom kommunen imidlertid mottar tippemidler som skal benyttes til å finansiere anlegg som kommunen selv skal eie, må det vurderes om det er snakk om en refusjon eller en overføringsinntekt. Dersom tilskuddet mottas uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, skal artsserie 8 benyttes. Dersom dette ikke er tilfelle skal artsserie 7 benyttes.

Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Arild Kormeset

Til oppsummeringsbrevet ser det ut til å være sneket seg inn en misforståelse. Når det gjelder tippemidler ( spm 00-144) har det for leserne

vært formålstjeneslig med en forklaring på artsbruken, da de argumentene som ble lagt til grunn i spørsmålsstillingen og forslaget til løsning – ikke medførte riktighet. Samtidig har jeg vanskelig for å forstå hvordan et fylkeskommunalt tilskudd til kommunen kan føres på art 700. Eneste forskjellen på spørsmålet er at i spm 00-035 overførte kommunen dette videre, mens i Bærum kommunes tilfelle står kommunen selv som eier. Det skulle vel ikke utløse forskjellige arter for inntektsføring når midlene kommer fra samme opphav og formålet er det samme? Jeg forutsetter da at det ikke er to forskjellige ordninger. Et av svarene er trolig feil.?

Svar:

Vi viser til lignende spørsmål fra Fylkesmannen i Nordland, jf. ovenfor.

Fra Fylkesmannen i Vestfold v/ Gunn-Lise Jacobsen

Har fått følgende spørsmål fra en kommune:

Spørsmålet fra kommunen:

"Emne: Ad. 165 oppgavepliktige ytelser

I henhold til kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver skal utgiftsdekning av fosterhjemsgodtgjørelsen innberettes på kode 849 - andre trekkfrie utgiftsgodtgjørelser.

Mitt spørsmål er som følger:

Skal alle typer utgiftsdekninger fra barneverntjenesten innberettes på kostraart 165?

Barneverntjenesten dekker diverse utgifter til ungdom som etablerer seg selv, eller til beredskapshjem eller biologiske foreldre som skal gå til sko, klær, briller, ferie osv. Er det i det hele tatt noe annet enn utbetalinger under kr. 1000 pr. år pr.person som kan gå inn under bidrag barnevern under kostraart 470?"

For å presisere:

Det spørsmålet gjelder er utgiftsdekning utenom eller i tillegg til ordinær utgiftsdekning til fosterhjem (som er oppgavepliktig). Dvs. noe ganger kan det ytes ekstra utgiftsdekning til besøkshjem, ferieturer, konfirmasjon, klær etc.

Revisor i kommunen mener dette ikke er oppgavepliktig, men bidrag. Ligningskontoret sier alt er oppgavepliktig. Trenger en presisering på hva som skal føres på 165 og hva som skal på 470. Barnevernstjenesten trenger en veiledning som er spesifik.

Kommunen er kjent med nedenforliggende svar fra nettet:

Håper på rask behandling

" Fra spørsmål og svar på nettet,

Arter: 165

Alle "våre" kommuner betaler for utgiftsdekning av fosterhjemsgodtgjørelse. Dette er i følge kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver oppgavepliktig, men ikke trekkpliktig. Slik forskriftene må forstås skal dette posteres på art 165 - andre oppgavepliktige godtgjørelser. Da de fleste kommuner I landet mest sannsynlig har denne utgiften, burde også utgiftsdelen av fosterhjemsgodtgj|relse stå som eget "strekpunkt" under art 165 I veilederen. Dersom det er informasjon fra KRD om at mitt resonnement er feil, hører jeg fra deg. Kan jeg få en tilbakemelding på forespørselen.

Svar:

Ytelser som er oppgavepliktig, men ikke trekkpliktig skal føres på art 165.

Vi har merket oss synspunktet " .

Svar:

Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at det kun er oppgavepliktige utgifter som skal føres på art 165. Et forhold som ikke fremgår av besvarelsen gjengitt i spørsmålet ovenfor, er at fosterhjemsgodtgjørelsen er todelt. Den består av en skattepliktig arbeidsgodtgjørelse og en utgiftsgodtgjørelse som kun er oppgavepliktig. Arbeidsgodtgjørelsen skal føres på art 050, mens utgiftsgodtgjørelsen skal føres på art 165. Det er dermed ikke alle typer utgiftsdekninger som skal føres på art 165.

Vi gjør til slutt oppmerksom på at art 470 kun er aktuell for overføringer som ikke er oppgavepliktige. Utgiftsdekninger som er oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige, skal føres på art 165, eventuelt art 160.

Fra Fredrikstad kommune v/ Kari Johansen

Jeg oppdaget ved nærmere gjennomgang av disse oppsummeringsbrevene at dere har endret kurs i en del saker siden piloten. Noe av dette sikkert fordi historikken fra piloten ikke ligger i KRD.

Mht svaret til fylkesmannen i Telemark vedr. Skien kommune og føring av

barnevern

oppfatter jeg at dette er annerledes enn det vi avklarte i pilotfasen. Der var vi enige om at barnevernets utgifter til såvel kommunale som private barnehager/sfo osv. var å betrakte som bidrag til private og at inntekten skulle føres helt ordinært i barnehagen. Begrunnelsen den gang var at det ikke skulle skilles på om det er kommunen som betaler for en plass, og at det skulle gjøres som i sosial omsorg. Strøm som kommunen betaler for sosialklienter er ikke strøm (for kommunen), men bidrag til private, barnehageplasser som kommunen dekker er like fullt et bidrag til private osv. Samme prinsipp gjelder også når kommunen dekker en kommunal husleie eller kommunal avgift for en privatperson av sosial årsaker ---- bidrag.

Jeg mener vi må skille denne typen internkjøp fra internkjøp der kommunen selv er den reelle kunden. Når skolen leier idrettshallen av kultur, er det kommunen selv som "bruker" tjenesten, og det er riktig å internkorrigere "salget". Men når lille Per får barnehageplass av barnevernet, er det lille Per og ikke barnevernet som er den reelle kunden. Altså må vel det være et kommunalt bidrag til en privatperson. Jeg mener derfor det er begått en feil i den forklaringen som er gitt på nettet og at denne må rettes opp.

Svar:

Departementet slutter seg til Johansens vurderinger om at barnevernets utgifter til kjøp av kommunal barnehageplasser som tiltak inn i barnevernet bør anses som et bidrag til private. Svaret gitt i oppsummeringsbrev 12.01.00 strider imidlertid ikke mot dette synspunktet. Departementet anbefalte i oppsummeringsbrev 12.01.00 at disse utgiftene bør føres på korrekt art hos kjøper og art 690 hos selger. I dette tilfellet vil korrekt art for kjøper være art 470 ”Til andre (private).”

Fra Oslo kommune v/ Kari Kolloen

1. KJØP AV HELE TJENESTER FRA PRIVATE – FORDELING PÅ FLERE FUNKSJONER I KOSTRA

Bydelene i Oslo kommune kjøper sykehjemsplasser ved private sykehjem og sykehjem drevet av andre kommuner. De kjøper også sykehjemsplasser av hverandre.

Bydelene kjøper et visst antall sykehjemsplasser for en bestemt periode og betaler etter kurpris. Det er altså snakk om en ”hel tjeneste” til ”sluttbruker”. Ordningen den samme enten det private sykehjemmet ligger i egen bydel, i andre bydeler eller i en annen kommune. Det varierer hvem som krever inn betaling fra pasienten, og dermed om bydelen må betale brutto kurpris eller kurpris minus pasientbetalingen.

I utgangspunktet er det ikke mulig å splitte betaling for disse sykehjemsplassene på funksjon 253 og 261, fordi informasjon om hvor stor andel av utgiftene som gjelder forvaltningen av selve bygget ikke er tilgjengelig.

Ut fra tidligere dokumentasjon fra departementet vedrørende liknende problemstillinger knyttet til kjøp av private tjenester på andre sektorer (VAR, PPT) har vi grunn til å anta at private som selger sykehjemsplasser til kommunen, må fordele fakturaen i forhold til F253 og F261. Konklusjonen har støtte i det som er sagt om ”hele tjenester” (3-gruppen) i Kostra. Det er understreket at det ikke er en hel tjeneste hvis en privat bare står for drift av et sykehjem, bygningen (infrastrukturen) må også eies av den som tar på seg oppdraget for at det skal være et ”sluttprodukt”.

Ettersom Kostra dermed understreker at en tjeneste må omfatte både F253 og F261 for å kunne regnes som en ”hel tjeneste”, virker det naturlig at en faktura som skal på ”hel-tjenestearten” 374 (Kommunal finansiering av boliger og institusjoner med driftsavtale med kommunen) må splittes på de to funksjonene. Det private sykehjemmet som selger en plass, må dermed opplyse om fordelingen.

I motsatt fall vil driftsutgiftene til pleie og omsorg (F253) pr. pasient automatisk øke hver gang en bydel inngår avtale med private eller andre kommuner, fordi kapitalkostnadene medregnes. Da blir Kostra-dataene misvisende ved sammenligning.

Det kan bli et problem at private skal måtte avsløre kostnadsstrukturen i sin produksjon ved å fordele en faktura for en totalleveranse på flere funksjoner. Det kan kanskje tenkes tilfeller der dette vil oppleves som å berøre forretningshemmeligheter, og dermed ville vært unntatt for offentlighet etter offentlighetsloven.

For kjøp av plasser ved kommunale sykehjem i andre bydeler mener vi at det ikke er nødvendig å splitte mellom F253 og F261. Riktig bruttofordeling av utgiftene kommer på riktig funksjon gjennom posteringene fra selgende bydels side. Hvis kjøpende og selgende bydel begge bruker F253 for hele regningen (også bygningsdelen), påvirker det likevel ikke samlede Kostra-utgifter for Oslo kommune på F253. Dette skyldes at art 790 (og art 690) trekkes fra de totale bruttoutgiftene før det presenteres som (korrigerte) ”brutto driftsutgifter” på F253 i faktaarkene.

Vi ber om departementets vurdering av om kjøp av plasser ved et privat sykehjem eller i et sykehjem drevet av en annen kommune skal splittes på F253 og F261 ut fra opplysninger gitt av sykehjemmet.

Videre ber vi om en prinsipiell vurdering av om kommunen kan kreve spesifisering av fakturaer fra private for å tilfredsstille Kostras krav til funksjonsinndeling.

Svar:

1.Alle kommuner som rapporterer etter KOSTRA, det vil si alle norske kommuner fra 1/1-2001, skal fordele kostnadene ved drift av sykehjem på 253 og 261. Dette gjelder selvfølgelig også bydelene i Oslo. Når bydelene kjøper sykehjemsplasser fra hverandre er dette ikke en erstatning for kommunal egenproduksjon, art 370, og kostnadene må derfor fordeles på 253 og 261 både i kjøpende og selgende bydel.

Dersom bydelen kjøper sykehjemsplass fra en annen kommune vil selgeren fordele sine kostnader på 253 og 261 og kostnaden for kjøpende bydel vil være art 370. For kjøperen er det dermed ikke påkrevd å fordele kostnadene på 253 og 261, alt føres på 253. Det samme gjelder dersom leverandøren av sykehjemsplassen er en privat bedrift.

2.Offentlighetsloven dekker som kjent ikke private virksomheter. Dersom informasjon fra en leverandør vedrørende utføring av en tjeneste for kommunen skal unntas offentlighet må det være fordi kommunen oppfatter det som nødvendig for eksempel ”av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av økonomiske rammeavtaler med næringslivet” (§ 6.b). Anbuds-/ tilbudsdokumenter kan være av en slik karakter at de unntas offentlighet, i hvert fall til anbudsfristen er gått ut. Offentlighetsloven åpner ikke for å unnta fra offentlighet opplysninger fra private leverandører fordi leverandøren selv ønsker det.

Departementet kan ikke se at det er noe til hinder for at kommunen pålegger private tilbydere/ leverandører å spesifisere sine fakturaer i henhold til kontoplanen i KOSTRA eller på andre måter kommunen finner det hensiktsmessig.

2. ADMINISTRATIVE funksjoneR

Når Kostra’s definisjon av administrativ kontra tjenesteytende ledelse legges til grunn, blir den øverste ledelsen med stab i en rekke virksomheter (sykehus, etater og bedrifter) i Oslo kommune å plassere på tjenesteytende funksjoner. Dette gjelder for eksempel direktørene for sykehusene, Oslo havnevesen, Oslo vann- og avløpsverk, med flere. Øverste ledelse i en del andre virksomheter, for eksempel bydelsdirektørene med tilhørende administrasjon, blir imidlertid å plassere på administrative funksjoner.

Alle virksomheter kan imidlertid ha oppgaver som i Kostras veileder er definert som administrative, for eksempel regnskapsfunksjonen. Regnskapsfunksjonen er langt på vei desentralisert i Oslo kommune, i og med at 45 av kommunens 69 virksomheter fører regnskapet sitt selv. Et annet moment er at alle virksomheter belastes for sin andel av enkelte felles regninger, som for eksempel gebyrer/porto for lønnsslipper, ekstern drift/vedlikehold av felles IT-systemer (økonomi, lønn), med videre, også definert som administrative funksjoner i veilederen.

Skal etater m.v. som IKKE skal føres på funksjon 120 likevel benytte funksjon 120 for utgifter de har til regnskap, felles IT-systemer, post, arkiv, kantine, bedriftshelsetjeneste, generell informasjonsvirksomhet m.v.?

Svar:

A. Regnskapsføring er et godt eksempel på en aktivitet som kan være organisert helt forskjellig fra kommune til kommune. Hvilken funksjon kostnadene forbundet med regnskapsføring skal føres på skal ikke være avhengig av hvordan arbeidet er organisert.

Dette kan illustreres med overformynderiet som eksempel. Lederen for overformynderiet har ingen andre ledere under seg, dermed skal overformynderiets kostnader (også lederlønnen) føres på funksjon 180 – den tjenesteytende funksjonen. Overformynderiets kostnader forbundet med regnskapsføring, eventuell kantine, andel av drift av felles edb systemer i kommunen m.m. (jfr. funksjonsforklaringen til 120) skal imidlertid trekkes ut av de samlede kostnadene og føres på funksjon 120. Dette gjelder uavhengig av om regnskapet føres av system- og regnskapsetaten eller om det føres lokalt.

Konsekvensen av dette prinsippet er at ingen andre funksjoner enn 120 (i en kommune) vil inneholde kostnader til regnskapsføring i felles kommunalt regnskapssystem.

B. Ut fra måten spørsmålet er formulert på kan det være formålstjenlig å sikre at departementet og Oslo kommune har en felles oppfatning av innholdet i funksjon 120, 420 og 610.

For at et tjenestested/ en institusjon/ avdeling m.v. skal føres på en ”tjenesteytende funksjon” i KOSTRA, kreves det at det kun er en person/ ett organisatorisk nivå med lederansvar. Vedkommende skal ha vide økonomiske og administrative fullmakter, i motsetning til en person som kun har ansvaret for arbeidsledelse. Sistnevnte regnes ikke i KOSTRA sammenheng som en leder. Med vide administrative fullmakter menes det man i dagligtale kaller personalansvar og som i vanlig praksis oppfattes som kriteriet for å være leder. Svært mange ledere som har personalansvar har for eksempel likevel ikke anledning til alene og på egen hånd å ansette medarbeidere. Normalt innstiller lederen en kandidat til en stilling mens den formelle ansettelsen skjer i eksempelvis et ansettelsesutvalg. Ansettelsesmyndighet kan være organisert svært ulikt og skal derfor ikke ha innvirkning på føring på funksjoner i KOSTRA. Når det i forklaringen til funksjon 120 står ”Ledere for en institusjon/ ett tjenestested defineres under den funksjonen/de funksjonene som tjenestestedet ivaretar” så menes det i realiteten laveste ledernivå. (Begrepet ”en institusjon” kan i denne sammenhengen virke forvirrende og vil bli vurdert nærmere.) All aktivitet over dette nivået i en organisasjon er administrasjon, altså 120 (eller 420).

For illustrasjonsformål bruker vi et tenkt sykehjem med tre organisasjonsnivåer (noe som vel ikke er helt vanlig) som eksempel:

Nivå 1

Styrer for sykehjemmet

Nivå 2

Avdeling 1

Avdeling 2

Nivå 3

Post 1

Post 2

Post 1

Post 2

Post 3

Vi forutsetter at hver enkelt sengepost har en administrativ leder med økonomiske fullmakter og direkte personalansvar for alle som arbeider på posten. Det kan likevel være personer som er arbeidsledere, for eksempel for fysioterapeutene, i tillegg til den administrative lederen. Det har ingen betydning om sengepostene rent fysisk befinner seg i samme hus eller om de er spredt geografisk. Kostnadene forbundet med driften av hver enkelt sengepost skal føres på funksjon 253, også lønn til lederen. Kostnadene som gjelder eiendomsforvaltningen skal inn på funksjon 261. (Eventuelle kostnader som defineres inn under 120 skal som under punkt A) trekkes ut.) Avdelingsledelsen derimot leder andre ledere og har et koordineringsansvar mellom de underlagte postene. Avdelingsledelsen med sine støttefunksjoner skal derfor føres på 120/130. Det samme gjelder styreren for sykehjemmet med støttefunksjoner.

De samme prinsippene anvendes når det gjelder føring av kostnader for et sykehus. Utfordringen her er imidlertid å skille ut hvordan kostnadene skal fordeles mellom 420 og 610/(640/650 dersom sykehuset er så stort at det omfatter både somatikk og psykiatri). Vi vil derfor bruke en utvalgt del av organisasjonskartet til Ullevål sykehus som eksempel med forbehold om mulige feil.

Nivå 4

Sykehusdirektøren

Nivå 3

Divisjonsledelse

kirurgisk divisjon

Divisjonsledelse

intern service divisjonen

Divisjonsledelse

radiologisk divisjon

Nivå 2

Urologisk avd.

Service avd.

Generell radiologisk avdeling

Nivå 1

Sengepost

Urologisk

Funksjon 620

Seksjon for transport,

portør og internpost

Funksjon 610

Røntgenpost

Barneradiologisk

Funksjon 615

Kostnadene ved drift av enhetene på nivå 1 i organisasjonen skal føres på tjenesteytende funksjoner, 615 røntgen/lab og 620 behandling. I tillegg kommer 610 fellesfunksjoner. (Som tidligere beskrevet må eventuelle 420/430/450 relaterte kostnader som regnskapsføring i felles kommunalt regnskapssystem for eksempel trekkes ut).

Med 610 menes sykehusets infrastruktur og serviceenheter som betjener hele sykehuset. Dette gjelder også felles edb systemer, dvs datasystemer som er valgt av sykehuset eller som er sykehusspesifikke som for eksempel journalsystemer. Kostnaden ved datasystemer som er felles for hele fylkeskommunen, som kan benyttes av alle virksomheter og som tilrettelegges sentralt i fylkeskommunen (sentraladministrasjonen i Oslo) skal føres på funksjon 420. Under 610 hører for eksempel også sentralbord, resepsjon, kantine, vedlikehold, vaktmester etc.

Kostnadene forbundet med drift av enhetene på nivå 2, 3 og 4 skal belastes funksjon 420.

Effekten av punkt A og B er at det er vanskelig å tenke seg virksomheter i Oslo kommune som overhodet ikke har kostnader som skal føres på 120 eller 420.