Fra fylkesmannen i Telemark v /Hogne West Furumo

1. Er inntekter av kommunale avgifter på kommunale bygg internt salg? Dvs. inntektsføring på 690 og utgiftsføring på 195 ? Eller inntekt på 790 og utgift på 290? Skal det beregnes utg.moms i dette tilfellet?

Hva med husleieinntekter fra kommunale boliger når det er gjort vedtak om at sosialkontoret skal dekke disse for sine klienter? Er dette en 630, 690 el.790 art for den enheten som skal føre inntekten?

Svar:

Inntekter av kommunale avgifter på kommunale bygg er en del av inntektsgrunnlaget innenfor VAR-området i kommunen. Art 690 og 195 vil være korrekt. Det skal beregnes moms også på de ”interne” kommunale avgiftene.

Hvis det er gjort et vedtak om dekking av husleie etter lov om sosiale tjenester skal utgiftene vises under funksjon 281 Økonomisk sosialhjelp. I dette tilfelle skal husleieinntekten føres på art 690 for den aktuelle boligenheten. Hvis det ikke gjort vedtak etter lov om sosiale tjenester, skal ikke dette føres som en utgift under Økonomisk sosialhjelp og en inntekt på boligenheten.

2. Har sendt inn følgende spørsmål når det gjelder sivilarbeidere tidligere og har også fått en avklaring på dette:

I veilederen står det under art 050 "Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser" at sivilarbeidere skal føres "med forbehold inntil svar fra Skattedirektoratet foreligger". Hva er status på dette?

Svar fra KRD:

I henhold til skatteloven § 5-15 nr. 1. pkt f, anses ytelser til sivilarbeidere ikke som skattepliktig inntekt. Utgifter til sivilarbeidere bør føres på art 120. Endringen vil tre i kraft fra og med regnskapsåret 2001.

Nytt spørsmål: Hva med funksjonsføring? Følger dette KOSTRAs hovedprinsipp om kostnadsfordeling?

Svar: Ja, utgifter til sivilarbeider skal fordeles på de aktuelle tjenesteytende funksjonene.

3. Følgende henvendelse er mottatt fra en kommune:

”Revisjon skal også rapportere til Kostra fra 2001.

Vi er ikke pålagt å føre regnskapene etter kostraforskriftene, men skal fra og med i år rapportere regnskapstallene.

Tilskuddet vi får fra kommunene, fører de på funksjon 100 (1000), skal vi også bruke den samme funksjonen, hva med administrasjonsutgifter, skal disse på 120 (1200)?, og hva med inntekter fra ikke kommunale oppgaver f.eks menighetsråd, stiftelser m.m.? Personlig ser jeg ikke hvorfor vi må rapportere, men siden vi er pålagt det, må vi selvfølgelig følge dette.

Spørsmålet er da er skal alt føres på funksjon 100 (1000) eller skal inntekter/utgifter fordeles på andre funksjoner?”

Har svart revisjonen at jeg regner med at det samme hovedprinsippet om fordeling også gjelder for revisjonen

Svar: Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner av 15.desember 2000 gjelder også for kommunale og fylkeskommunale foretak etter kapittel 11 i KL. Videre gjelder bestemmelsene for kommunal og fylkeskommunal bedrift etter KL § 11 og for interkommunal eller interfylkeskommunal sammenslutning etter KL § 27. Prinsippene for fordeling av utgifter/inntekter på funksjoner vil gjelde tilsvarende for disse enhetene.

Revisjon hører til under funksjon 100, og for en revisjonsenhet vil det kun være aktuelt å benytte denne funksjonen i revisjonens regnskap.

4. Avgrensningen mellom artsserie 100 - 200 og artsserie 300 har i lengre tid vært nokså uklar. Regnskapsgruppen ble i møte 30.03.01 enig om å opprette en gruppe som skulle se nærmere på prinsippene i artskontoplanen. I møtet 21.05.01 gikk gruppen spesielt igjennom skillet mellom 100-200 og 300-serien. For føring på 300-serien kom gruppen frem til følgende:

1. Kjøp av tjenester som anses som støttefunksjoner og tilleggsytelser (jf. selvkostveilederen) skal ikke kunne føres på 300-serien.

2. Føring av kjøp av en tjeneste på 300-serien forutsetter at tjenesten dekker alt det vesentlige av en funksjon. Her bør det skilles mellom individuelt rettede tjenester og kollektivt rettede tjenester. For individuelt rettede tjenester vil det være tilstrekkelig for føring på 300-serien at tjenesten dekker alt det vesentlige av en funksjon som relatert til en enkelt bruker, eksempelvis funksjon 254 "pleie, omsorg, hjelp i hjemmet" eller funksjon 345 "Distribusjon av vann." For kollektivt rettede tjenester vil det for føring på 300-serien være påkrevd at tjenesten dekker alt det vesentlige av en funksjon som relatert til alle innbyggere i kommunen, evt. en avgrenset del av kommunen, eksempelvis brannvesen (Funksjon 339).

(Gruppen kom frem til at det bør tas en generell gjennomgang av 200-serien.

Det bør bl.a. vurderes å innføre en ny art på 200-serien for "øvrige tjenester," med andre ord at art 120 splittes i en art for varer (art 120) og en art for tjenester (ny art på 200-serien). Poenget med dette er å rendyrke artsgruppe 1 slik at denne kun inneholder rene innsatsfaktorer, mens artsgruppe 2 hovedsakelig inneholder tjenester.)

Begrepet "vesentlige" blir her et sentralt begrep i gruppens avgrensning. Men....hvor går egentlig skillet for det "vesentlige"? Har lagt ved en del eksempler av ulik art som jeg håper KRD kan svare på slik at det kan bli lettere for kommunene å se hvilken nivå nevnte skille ligger på:

1. Kjøp av tolketjenester fra en annen kommune? (Flyktningeavd.)

2. Avgift for levering av slamavfall fra renseanlegga til andre kommuner.
(ca. 500.000,- pr. år)

3. Privat firma som tømmer septiktankene i kommunen. (Avløp) (ca. 200.000,- pr. år)

4. Leirskoleopphold (Skole)

5. Interkommunale samarbeid om ulike ting, eks. skogbrannovervåking, beredskap mot akutt forurensning, interkommunalt samarbeid om driftsspørsmål i vann- og avløpsektoren (felles konsulenthjelp)

Svar:

Når det gjelder gjennomgang av artsserie 200 har regnskapsgruppen i møte 28.05.2001 kommet til at det ikke er behov for å innføre en ny art på 200-serien, men anbefalte i stedet at artene 260 og 270 fikk et noe utvidet innhold.

Det at en tjeneste må dekke alt det vesentligste av en funksjon (for å tilfredsstille kravet om føring i 300-serien) må baseres på et faglig skjønn i det enkelte tilfelle. Viser for øvrig til ytterligere spesifisering av denne avgrensningen i Håndbok for bruk av kontoplan i KOSTRA.

Etter departementets syn vil de nevnte aktivitetene under punkt 1,4 og 5 ikke kvalifisere til føring i 300-serien. For kommunale infrastrukturtjenestene som er nevnt under punkt 2 og 3, er kravet for føring i 300-serien at annen enn kommunen står for alle produksjonsmidler knyttet til produksjonen og/eller distribusjonen innenfor den aktuelle tjenesten/funksjonen. Dette vil derfor avgjøre føringen i de nevnte tilfellene.

Fra Trøgstad kommune v/Nina Teig

Det har tidligere vært litt fram og tilbake ang. leirskoleopphold. Jeg følger fullt og helt det svaret som gis i oppsummeringsbrev av 07.07.2000 hvor dep. opphever tidligere besvarelser om føring i 300-serien. Spørsmålet som er stilt i nevnte oppsummeringsbrev hevder føring på hovedpost 1 (artsgruppe 120). Ved å se på innholdet i art 120, kan vi si at "Velferdstiltak brukere" dekker plasseringen av leirskoleopphold på art 120.

Jeg ser imidlertid at våre skoler fører leirskoleopphold på art 105. Det betyr at de har vurdert et leirskoleopphold som undervisning, og argumentene vil sannsynligvis være at det i undervisningen i skolen flettes inn emner som er relevante i forhold till eirskoleoppholdet både før og etter selve oppholdet. Det er m.a.o. ikke bare en tur. Forsåvidt fornuftig, men er det riktig?

Jeg ser også at ekskursjoner generelt tas på art 105. Dermed havner teaterbilletter, skoleturer, osv. på art 105.

Kan KRD trekke opp noen grenser her?

Svar: Art 105 skal kun inneholde undervisningsmateriell. Ekskusjoner, teaterbilletter bør føres på art 120. Selve reiseutgiftene skal på art 170.

Utgifter til leirskoleopphold hører hjemme på art 120, jf ”velferdstiltak brukere”. Reiseutgifter skal på art 170.

Fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v /Helge Holthe

1. Har mottatt et kostra-spørsmål fra en kommune. Spørsmålet gjelder hvilken kostrafunksjon som skal brukes på "skolepakken" som nå kommer. Kommunen skal sette opp et budsjett, og dermed må rente og avdragskompensasjonen i skolepakken plasseres riktig. For tilskuddsordninger fra SHD og rammetilskudd fra KRD mv. er det gitt klare føringer for hva som er riktig Kostrafunksjon og art. Hvordan blir det med skolepakken?

Svar:

Kommunene vil i dette tilfelle få utbetalt et tilskudd ved investeringer i nye og eksisterende skolebygg. Tilskuddet vil gis uavhengig av om kommunene virkelig opptar lån eller benytter egne midler. Tilskuddet kan ikke defineres som en refusjon og bør føres på art 810.

Siden det her er snakk om en ”rentekompensasjon”, vil det være naturlig å benytte den funksjon der renteutgifter/renteinntekter normalt føres (alternativet til låneopptak er bruk av egne midler og dermed reduserte renteinntekter).Funksjon 870 vil derfor være riktig.

2. Fra en kommune har vi fått spørsmål om føringen av tilleggspremien fra KLP.

I utgangspunktet skal nok denne fordeles på funksjoner, og spørsmålet burde derfor i utgangspunktet være greit (jf også oppsummeringsbrev 02.11.01 side 10). Spørsmålet har likevel en praktisk side, og en prinsipiell side knyttet til ekstraordinære forhold som utgjør så store beløp at nøkkeltallene blir vesentlig påvirket av føringsmåten. Den praktiske siden er at det definitivt er enklere for kommunen å føre tilleggsregningen under ett på en av 100-funksjonene. Det mest interessante er likevel hvordan fordeling av utgiften på funksjoner/tjenestene påvirker sammenlignbarheten i nøkkeltallene. Tilleggsregningen fra KLP er meget stor og den er av en ekstraordinær karakter. Jeg har grunn til å tro at virkningen av føringen vil gi seg relativt store utslag i selve nøkkeltallene, og at utslaget således vil virke forstyrrende ved nøkkeltallsanalyser av utvikling over en tidsserie. Ekstraordinære forhold knyttet til en enkelt kommune bør etter min mening ikke bokføres på noen ekstraordinær måte, men fremkomme som ekstraordinært utslag i nøkkeltallet. Det ekstraordinære kan senere forklares i analysen av nøkkeltallet. Men når det som her gjelder størsteparten av kommunene og utslagene også er "forstyrrende store", mener jeg spørsmålet er av prinsipiell karakter, og at kommunene bør få en avklaring fra departementet. Enten får alle kommunene føre beløpet samlet på F180, eller så får alle kommunene fordele regningen på alle aktuelle funksjoner.

Jeg ser at dere har anbefalt F180 på ekstraordinær premie til barne- og etterlattepensjon. Begrunnelsen for at dere her vil ha F180 og ikke fordeling på alle funksjoner, er at pensjonen ikke kan henføres. Jeg mener tilleggsregningen fra KLP 2001 teknisk sett kan fordeles på funksjonane gjennom gode fordelingsnøkler, og at departementets begrunnelse for å bruke F180 således ikke kan brukes for KLP-regninga. Dette trekker i retning av at KLP-regninga skal fordeles på funksjoner. Men gir en slik løsning for KLP-regninga gode nøkkeltall når det ekstraordinære innslaget er så stort som tilfellet er i år?

Svar:

Hovedregelen for føring av pensjonskostnader er at utgiftene skal fordeles på den tjenesteytende funksjon, jf oppsummeringsprev av 02.11.01. Dette skal også gjelde for den omtalte ”ekstraregninga” fra KLP for 2001.

Fra Fylkesmannen i Oppland v/Anders Nord

Kostra-art 290/790 kontra 690

I veilederen er det henvist til at ved internkjøp skal man benytte art 290 mot 790 ved internkjøp. Så langt OK. Men så står det at der hvor det er mulig å erstatte internkjøpet ved bruk av korrekt utgiftsart mot inntektsart 690 bør dette gjøres. Jeg syns denne løsningen ikke er egnet til å få ut riktig oversikt over de reelle kostnader og inntekter.

Benytter man 290/790 vil internoverføringene gå mot hverandre og man kan korrigere for disse i hovedoversiktene. Utgifter blir ført på riktig funksjon. Benytter man 690 mot en annen utgiftsart, vil vedkommende utgift bli "blåst opp". Utgiften føres først på riktig under den opprinnelige funksjonen, for deretter bli fordelt ved hjelp av art 690, og så bli ført på riktig art på nytt under enn annen funksjon. Denne dobbeltregistreringen på art blir det ikke korrigert for i hovedoversikten. Jeg vil derfor foretrekke at på de utgiftene som må fordeles i ettertid benyttes 290 mot 790 for at artene skal bli riktig, funksjonen blir tillagt kostnadene og de totale utgifter og inntekter blir ikke kunstig høye. Er dette en akseptabel måte å fordele interne kostnader på som ikke blir fordelt direkte? Kan være fordeling av mindre renholdsposter, porto, kopiering o.lign.

Svar: Ved bruk av 790/290 gir ikke registrert ressursbruk for den ”kjøpende” funksjon et riktig bilde av produksjonsfaktorene. Art 290 gir ingen informasjon om hvilken type utgift kjøpet angår. Ved bruk av 690 skal den ”kjøpende” funksjon utgiftsføres med aktuell kostnadsart. Uansett blir utgifter og inntekter ”blåst opp” for kommunen samlet ved internt kjøp/salg og bruk av ”Fordelte utgifter”. Ideelt sett bør inntekter og utgifter til fellestjenester føre på en dummy-funksjon for siden å fordeles på de aktuelle tjenestene.

I ”Økonomisk oversikt – drift” skal det korrigeres for både art 690 og 790 i sum driftsutgifter.

Fra fylkesmannen i Aust-Agder v/Per Damsgård

Nedenfor følger spørsmål mottatt fra en av våre kommuner vedr. endringer i funksjoner fra nyttår. Dette kan jo også være et innspill slik at det ikke er ting som faller mellom to stoler når 282 utgår fra nyttår.

Vil endringen i funksjonskontoplanen si at teneste 282 forsvinner fra 2002. Vi har på teneste 282 bl.a. hatt økonomisk hjelp til pensjonister og andre . Dette gjelder tilskudd til personer, eks. legerefusjon, tannregulering, brilletilskott ol. Om teneste 282 forsvinner helt, hvor skal vi da føre dette i 2002?

Svar:

Hvis tilskudd/bistand til disse personene er gitt etter lov om sosiale tjenester, skal kostnaden føres på funksjon 281 Økonomisk sosialhjelp. Er tilskuddet en del av bistand for etablering og opprettholdelse av egen bolig, knyttes det til funksjon 283. Da denne funksjonen også inneholder mer enn ren støtte til bolig (kommunal tilleggstrygd, telefonutgifter m.m), anbefaler vi at tilskudd til lege-, tannlege- og briller også føres på 283 så framt det ikke er gitt etter lov om sosiale tjenester.

Fra fylkesmannen i Oslo/Akershus v/ Arild Kormeseth

En kommune har et miljøteam på hver av sine 3 ungdomsskoler. Teamet består av 2 assistenter ved hver skole som er ansatt på vanlige kommunale vilkår i 100 % stillinger. Miljøteamet har som oppgave å ha kontakt med ungdommene og være forbilder.

Teamet reiser på turer med ungdomsgrupper, og de er med å arrangere "Seek and find" ca 2 ganger i året. Dette er et kvelds/nattarrangement som samler de fleste av ungdomsskoleelevene i kommunen.

Miljøteamene har egne lokaler på skolene hvor skoleungdommene også kan være/oppholde seg i kontakt med miljøteamets personale. I skoletiden har de en god effekt på mobbing m.v., og de tar kontakt med utsatte ungdommer. I tillegg har de oppsøkende virksomhet blant ungdomsmiljøet i sitt eget område. Miljøteamet har også nær kontakt med ungdomsklubbene i kommunen.

I budsjett for 2001, er det budsjettert og regnskapsført utgifter til miljøteamene på kostrafunksjon 202 Grunnskole, men dette kan ikke være korrekt rapporteringssted.

Da miljøteamets funksjon er av mer forebyggende karakter, vil en annen funksjon være mer korrekt å benytte. Spørsmålet er : Hvilken ?

Fylkesmannen foreslår at kommunen benytter funksjon 231.

Svar:

Departementet slutter seg til fylkesmannens forslag. Så framt disse stillingene ikke dekker oppgaver som inngår i grunnskolefunksjonen, bør disse ikke rapporteres under F202.

Da det her er snakk om aktivitetstilbud for ungdom vil funksjon 231 være riktig funksjon.

Fra fylkesmannen i Vestfold v/Gunn-Lise Jacobsen

Har fått spørsmål om funksjon ang. fysioterapeuter som arbeider med rehabilitering og andre brukerrettede oppgaver i institusjon.

I Håndbok for bruk av kontoplan i KOSTRA funksjon 253: Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i inst.og .........samt korttidsopphold (f.eks. rehabilitering og avlastning....." Funksjon 241: Utgifter til leger og komm. ansatte leger.........fysioterapi..... ergoterapi .....osv.

I svar av 18.09.00 er ergoterapeuters arbeid i institusjon/rehabilitering plassert på funksjon 241. I svar av 14.02.01 er legers oppgaver med tilsyn plassert på 253:

"14.02.01: Er funksjon 241 eller funksjon 253 den riktige for utgifter til tilsynslege på sykehjem? Funksjon 241 gjelder generelt utgifter til lege (diagnose, behandling), mens funksjon 253 gjelder pleie og omsorg i institusjon.

Svar fra KRD: Funksjon 241 "Diagnose, behandling, rehabilitering" gjelder først og fremst utgifter til leger på legekontor, legevakt o.l. Utgifter til tilsynslege på sykehjem bør føres på funksjon 253 "Pleie, omsorg, hjelp i institusjon."

18.09.00: En ergoterapeut som arbeider i en institusjon med rehabilitering skal denne føres på f 241 eller 253? Antar at ved henvisningen til kostnader til rehabilitering som skal føres på 253 har en tenkt på ordinære brukerrettede oppgaver i forbindelse med kortids institusjonsopphold.

Svar fra KRD: Disse utgiftene skal føres på funksjon 241."

Det er lang tid mellom disse svarene, ut fra svar av 14.02.01 om plassering av legers tilsynsoppgaver, funksjon 253 vil en tro at fysio- og ergoterapeuters direkte brukerrettede oppgaver i institusjoner også skulle plasseres på 253. Hvor skal de føres? Hvis en opprettholder svar av 18.09.00 dvs. funksjon 241 for disse ( fysio -ergo) brukerrettede oppg. i institusjon, hva er bakgrunnen for det og at legers tilsynsoppgaver skal på 253 og ikke 241?

Svar:

Veiledningen til F 241 er nå oppdatert, jf Håndbok for bruk av kontoplanen i KOSTRA-2002. For fysioterapeuter eller ergoterapeuter som arbeider i forhold til en bestemt målgruppe f.eks i helsestasjon eller aldersinstitusjon, benyttes relevant funksjon, jfr lønnsfordelingsprisippet. Utgifter til fysio- og ergoterapeuters direkte brukerrettede oppgaver i institusjon skal føres på funksjon 253.

Fra fylkesmannen i Finnmark v/Sissel Mietinen

En kommune har fått tildelt et prosjekt, som går over 3 år, av EU. Prosjektet heter Leonardo da Vinci og finansieres av EU og den aktuelle kommune med h.h.vis 75 og 25%. Prosjektansvarlig i kommunen er lærer ved voksenopplæringen. Innholdet i prosjektet er norsk i arbeidssammenheng. I dette tilfelle skal utlendinger i fiskeindustrien lære seg norsk slik at de kan fungere i jobben. Kommunen skal føre regnskap for prosjektet. Da blir spørsmålet:

Skal aktiviteten ses om en del av kommunens aktivitet og rapporteres til KOSTRA?

Eller må regnskapet føres slik at det ikke fremkommer som kommunal aktivitet?

Svar: Kommunene har et ansvar for undervisning i norsk for fremmedspråklige, også for voksne. Denne aktiviteten skal dermed knyttes til funksjon 213 Voksenopplæring.