Til : Regional statsforvaltning
Fra : Kommunal og regionaldepartementet
Dato: 29.09.03

Fra Bergen kommune v/Andrew Essilfie

Vi har en diskusjon om hvor utgifter til introduksjonsstønad til flyktninger skal føres. Vi mener at stønaden primært er økonomisk sosialhjelp selv om man har en del betingelse knyttet til den. Vi ser imidlertid at definisjonen av f. 281 begrenser bruken til kun lån og bidrag etter lov om sosiale tjenester. Hvor skal man føre disse utgiftene?

Svar:

Forslaget til lov om introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), jf. Ot.prp. nr. 28 (2002-2003), ble vedtatt av Stortinget den 12.juni 2003. Loven skal tre i kraft som en frivillig ordning for kommunene fra 1. september 2003 og som en obligatorisk ordning fra 1. september 2004.

Det er foreløpig ikke avklart hvordan denne ordningen skal håndteres i KOSTRA fra 2004. SSB har imidlertid bedt om at kommunene knytter introduksjonsstøtten til funksjon 281 for 2003 inntil opplegget for håndtering av introduksjonsstøtte er endelig avklart. Dersom en kommune velger å tilby en nyankommen innvandrer introduksjonsprogram/grunnleggende kvalifisering med sikte på integrering i et ansettelsesforhold med kommunen, anbefales bruk av art 050. Svaret gitt i KOSTRA-spørsmål 02-006 er dermed ikke lenger gyldig for 2003.

For rapporteringsåret 2004 (rapportering i 2005) og senere vil departementet gi nærmere informasjon i forbindelse med oppdateringen av KOSTRA veiledningsmateriell november 2003.

Fra Fylkesmannen i Hordaland v/Håvard Røed

En ansatt i kommunen var utsatt for en arbeidsulykke. Hun var

rengjøringsmedarbeider på en skole. Hun har fått utbetalt et større forsikringsbeløp fra forsikringsselskapet pga. skaden hun ble påført. Kommunen har i ettertid innfridd regresskrav fra forsikringsselskapet.

Vi har avtalt å foreløpig bruke funksjon 180 diverse fellesutgifter og art

470 overføring til andre ( private ). Det er litt uheldig å bruke funksjon 180 da utgiftene blir regnet med under administrasjon. Kommunen vil gi en kommentar for å forklare de høye utgiftene under administrasjon.

Bør kommunen bruke funksjon 180 eller en annen funksjon ?

Svar:

Viser til oppsummeringsbrev av 21.12.2000. Hovedprinsippet vil være at utgiftene skal føres på aktuell funksjon så langt utgiftene med rimelighet kan knyttes til utførelse av de oppgaver som inngår i funksjonen. Selv om det for erstatningsutgifter som i dette tilfellet kan være mulig å trekke en forbindelse til aktuell funksjon der den ansatte tilhører, vil likevel departementet mene at en slik utgift ikke direkte kan knyttes til utførelse av renholdsoppgaven. Hensynet til relevante nøkkeltall for tjenestefunksjonen tilsier bruk av funksjon 180 Diverse fellesutgifter.

Vi er klar over at en slik håndtering vil påvirke nøkkeltall for administrasjon og fellesutgifter. Funksjon 180 vil inneholde fellesutgifter som ikke er henført til bestemte tjenester. Fra 2002 er det publisert nøkkeltall for administrasjon og fellesutgifter både inklusiv og eksklusive funksjonene 180 og 190. Dette vil lette analysearbeidet i situasjoner der det er oppstått en slik ekstraordinære utgift.

Fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Tone Brunvoll

Jeg har fått spørsmål vedr. vannprøver fra en kommune:

I KOSTRA-SPM 99-057 har KRD konkludert med at vannprøver for å sjekke drikkevannskvaliteten skal føres på F233. - Forebyggende arbeid helse og sosial.

Fylkemannen har fått spørsmål om dette er riktig. Normal praksis er at kommunene betaler en årlig avgift eller overføring for arbeidet i næringsmiddeltilsynet. Avgiften omfatter alle aktiviteter som næringsmiddeltilsynet utfører også testing av drikkevannskvalitet. Det er ikke noe tvil om at dette skal føres på F233. I tilegg til dette må imidlertid kommunene på eget initiativ ta ytterligere tester av dikkevannskvaliteten. Dette er analyser som kommer i tilegg til næringsmiddeltilsynets ordinære oppgaver og dette er kostnader som må tas med i et selvkostregnskap. Kommunen ser det som mest naturlig at disse kostnadene blir ført direkte på funksjonen for produksjon av vann - F340.

Svar:

Vann som leveres fra et vannverk skal i hht. forskrift om vannforsyning og drikkevann m m (Drikkevannsforskriften) undersøkes regelmessig. Det er vannverkseier som er pliktig til å få dette utført. De kommunale næringsmiddeltilsynene i Norge fører tilsyn med vannverket - da også med at prøver tas, og at vannet tilfredsstiller forskriften.

Flere kommuner har fast avtale med det kommunale/interkommunal næringsmiddeltilsynet om utføring av de nødvendige prøvene. Denne aktiviteten har dermed inngått i de ordinære oppgavene disse har hatt, som normalt skal knyttes til Funksjon 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial. Kommunene og private vannverk står imidlertid fritt til å bestille denne jobben fra et laboratorium.

Departementet har av Statens Næringsmiddeltilsyn fått opplyst at det fra 2004 ikke lenger vil være anledning for Næringsmiddeltilsynet til å foreta vannprøver for vannverkene. Forbudet skal ivareta et klart skille mellom tilsynsaktiviteten og tilsynsobjektet.

Testing av drikkevannskvalitet må fra 2004 etter departementets vurdering sies å høre innunder de aktivitetene som skal til for å produsere vann. Dette taler for å knytte denne aktiviteten til Funksjon 340 Produksjon av vann fra og med 2004.

Departementets svar på KOSTRA- spørsmål 99-057 utgår fra og med 2004.

Fra Fylkesmannen i Oslo/Akershus v Tor Håkon Skomsvold

"Kulturskolen føres på funksjon 383. Vi skal nå starte "den kulturelle skolesekken" som er et tilbud om kunst, musikk og annen kultur til elevene i skoletiden. "Skolesekken" administreres fra kulturetaten/kulturskolen.

Dette er ikke en lovpålagt aktivitet og kan vel derfor ikke føres under 383. Det eneste stedet jeg finner at det "passer" inn i beskrivelsen til er 385. Personlig synes jeg kanskje ikke dette er spesielt godt, da disse aktivitetene tross alt forgår i skoletiden og dermed blir en del av undervisningen. Dog, skal dette føres på 383? "

Den kulturelle skolesekken er for oss et relativt nytt begrep, og vi er usikre på innhold. Det blir ikke bedre av at kulturskolen og den kulturelle skolesekken administreres av 2 ulike departementer.

Svar:

Tiltaket hører ikke hjemme under 383 Musikk- og kulturskoler. Når dette er aktiviteter som foregår som en del av det pedagogiske opplegget innenfor den ordinære grunnskoleundrevisningen, bør inntekter og utgifter tilknyttet dette prosjektet knyttes til funksjon 202.

Fra Fylkesmannen i Rogaland v /Jørgen Kjetland

Spørsmålet er om art 690 Fordelte utgifter kun skal benyttes i kombinasjon med funksjon 190 Interne serviceenheter. At en ved bruk av funksjon 190 må bruke art 690 for nulle denne ut er logisk, og går også klart fram av hovedveilederen. Derimot går det ikke klart fram at funksjon 190 skal brukes når en benytter art 690. Hovedveilederen henviser til "fellestjenester / interne serviceenheter (jf. funksjon 190)", altså til noe mer enn funksjon 190 Interne serviceenheter.

Jeg mener det er uheldig dersom det er slik at art 690 kan benyttes i kombinasjon med f.eks. funksjon 120 Administrasjon. Et eksempel fra vår kommune er hustrykkeri. Grovt sagt kan en si vi fordeler alt unntatt lønnsutgiftene. Leasing er en betydelig utgift som da blir doblet i regnskapet, der det egentlige kjøpet blir rapportert på funksjon 120 som blir doblet på diverse funksjoner som leasingutgiften fordeles på.

Det går fram av oppsummeringsbrev av 14.02.01 (Kostra-spm. 00-142) at det er greit å benytte art 690 i kombinasjon med funksjon 120. Gjelder detter svaret for snart 2 1/2 år tilbake fortsatt?

Videre står det i oppsummeringsbrev av 06.02.02 (Kostra-spm. 01-056): "Ideelt sett bør inntekter og utgifter til fellestjenester føres på en dummy-funksjon for siden å fordeles på de aktuelle tjenestene." Jeg antar at en da anser dette som en bedre løsning enn funksjon 190.

Hovedveilederen bør være mye klarere vedr. art 690, enten svaret er at en må benytte arten i kombinasjon med funksjon 190 eller ikke. Videre bør det jo absolutt nevnes at beste praksis (iflg. Kostra-spm 01-056) er bruk av en dummy-funksjon.

Svar:

Bruk av art 690 er ikke en anbefalt løsning fordi den fører til en oppblåsing av utgiftene i regnskapet. For å motvirke denne effekten reduseres beregnede driftsutgifter med beløpet som er ført på art 690 ved oppstilling av økonomiske oversikter og ved beregning av nøkkeltall for de enkelte tjenester i KOSTRA. Det er likevel lov å benytte art 690 på andre funksjoner enn 190.

Fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/Gerd Fløde Bjørlo

Ved sosialkontoret har vi oppretta ei tiltaksteneste som mellom anna organiserer arbeid o.l. for sosialklientar. Vi har ført dette under funksjon 242 i dag. Spørsmålet er om dette eigentleg skulle ha vore på F 273 - kommunale sysselsettingstiltak.

Vår vurdering er at når sosialkontoret tilrettelegg arbeid/sysselsetjingstiltak for sosialklientar, skal dette førast på F 273.

Svar:

Dei som arbeidar på sosialkontoret kan arbeide med ulike funksjonar. I tillegg til funksjon 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggjande arbeid, kan dette vere aktivitetar knytt til rus (funksjon 243), barnevern (funksjon 244), sosiale husvære (funksjon 265). Dersom dei som arbeidar på sosialkontoret organiserar sysselsetjingstiltak for sosialklientar, bør denne aktiviteten knyttast til funksjon 273 Kommunale sysselsettingstiltak.

Fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/Stule Lund

Én av kommunene i Sør-Trøndelag er én av tre kommuner i landet som er med i et prøveprosjekt med elektronisk valg ved årets valg. Dette er et prosjekt som er støttet av AAD. Kommunen skal bruke midlene de får fra AAD til bl.a. å installere bredbånd i sine valglokaler (pga. at det stilles krav til båndbredde). Tre av disse lokalene er tilfeldigvis skolebygninger, slik at bredbåndet vil kunne benyttes av skolen selv etter at valget er gjennomført.

Spørsmålet i denne sammenhengen er hvilken funksjon og art som bør benyttes når kommunen skal registrere dette, siden "investeringen" og førstegangsbruken er knyttet til et valg, mens etterbruken er knyttet til kommunens IKT-infrastruktur og skole?

Bør funksjon "100 - Politisk styring og kontrollorganer" eller funksjon "120 - Administrativ ledelse" benyttes, evt. andre? Bør art "200 - Inventar og utstyr" eller art "230 - Vedlikehold og byggetjenester" benyttes, evt. andre?

Svar:

Når selve anskaffelsen og støtten til denne er knyttet til gjennomføringen av valget i kommunen, bør utgiften og inntekten vedrørende anskaffelsen knyttes til funksjon 100 Politisk styring og kontrollorganer. Når kommunen senere nytter den aktuelle anskaffelsen innenfor ordinær tjenesteproduksjon, skal vedlikeholdsutgifter og ev. tilpasningskostnader behandles som annen infrastruktur i kommunen der blant annet felles IKT-løsninger for kommunen skal knyttets til Funksjon 120 Administrasjon. Selve anskaffelsen av bredbånd vil høre hjemme under art 200 Inventar og utstyr.

Fra NKK v/ Turid Ramdahl

1. AFP-pensjoner:

Premien skal føres på korrekt funksjon og art 090, mens egenandelen skal føres på f 180 og art 090 (jf oppsummeringsbrev av 7/7-00, 21/12-00 og 16/7-01).

Synes ikke dette er logisk.

Egenandelene sier jo hvor mye som hører til hvem - altså mulig å henføre riktig sum til riktig sted. Premien er en utligningsordning som forhåpentlig vis gjør AFP billigere for oss, og da blir korrekt funksjon ikke like klart lenger.

2. Forsinkelsesrente, art og funksjon:

Jeg har svart at jeg tror utgiften skal på art 500. Funksjonen er litt mer komplisert. I utgangspunktet skal alt fordeles, men mye jobb og små beløp blir det her. Vanligvis oppstår forsinkelsen på kommunekassa og da bør det være mulig å føre på F120.

Svar:

1. Viser til oppsummeringsbrev av 16.07.2001. Den løpende premien er en del av utgiften ved å ha ansatte, og representerer en aktivitet som fører til tjenesteyting under den funksjonen den ansatte tilhører. Selv om det er mulig å henføre egenandelen til den funksjonen der AFP-pensjonisten arbeidet tidligere, representerer ikke denne en aktivitet som fører til tjenesteyting tilknyttet en bestemt funksjon.

2. Forsinkelsesrente skal på art 500 Renteutgifter, provisjoner og andre renteutgifter. Når det gjelder funksjon, bør det gjøres en vurdering av hvor denne merutgiften hører hjemme. Hovedprinsippet er at utgiften knyttes til den funksjon hvor forsinkelsen har oppstått.

Fra SSB v /Toril Fløysvik

Har fått spørsmål fra et par kommuner om hvor "Tilskudd til norsk pasientskadeerstatning" skal føres.

Svar:

Det er fra 01.01.03 opprettet et nytt statlig organ for Norsk Pasientskadeerstatning. Kommunene skal betale en premie til Norsk Pasientskadeerstatning som forsikringsordning for kommunenes helsetjeneste. Denne utgiften skal knyttes til funksjon 241 Diagnose, behandling og rehabilitering, art 185 Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring.

Fra KOSTRA - regnskapsgruppe

KOSTRA-regnskapsgruppe anbefalte i møte den 27.03 en endring i håndtering av psykiatritilskuddet i kommunene:

”Vedrørende psykiatritilskudd som er knyttet til produksjon ble det påpekt at dette bør føres på tjenestefunksjon, og ikke funksjon 840 slik KRD tidligere har uttalt i eget svar på KOSTRA-spørsmål.”

Svar:

Årsaken til at en hittil har anbefalt bruk av funksjon 840 for psykiatritilskuddet, er at tilskuddet kan benyttes innenfor flere områder i kommunen. Når regnskapsgruppa mener at en fordeling på aktuelle funksjoner lar seg gjennomføre på en pålitelig måte, ser ikke departementet noen grunn til ikke å anbefale denne løsningen. Fordeling er et hovedprinsipp innenfor KOSTRA og vil medføre mer korrekte nøkkeltall. Departementet forutsetter at kommunene fordeler psykiatritilskuddet på aktuelle funksjoner fra 01.01.2004. Svar på KOSTRA-spørmål 00-088 utgår.

Fra Kommunerevisjonen i Midt-Rogaland v/Kari Hansen

Når lærlinger blir ført på et eget ansvar oppstår spørsmålet hvilken tjeneste skal disse føres på. De blir lønnet av kommunen. Fylket gir kommunen lønnsrefusjoner. Virksomhetene i kommunen har eget personell som gir veiledning til lærlingene. Som kompensasjon får disse kurs som blir ført på ansvar for lærlinger.

Totalt sett sitter kommunen igjen med en netto kostnad. Etter mitt skjønn må det vurderes hvor mye av dette er en opplæringskostnad som kommunen har tatt på seg og hvor mye er tjenesteproduksjon. Ønsker en tilbakemelding på hvordan KRD vurderer dette ?

Svar:

I henhold til veiledningen til funksjon 273 Kommunale sysselsettingstiltak skal utgifter til lærlinglønn føres på den funksjon som lærlingens tjenestested tilhører. Det samme gjelder for de ansatte på tjenestestedene som gir veiledning. Dette kan være innenfor barnehage, pleie og omsorg m.v. Lønnsrefusjonen må fordeles tilsvarende. Selv om kommunen har noen utgifter knyttet til opplæring og veiledning innenfor tjenestestedene, vil lærlingene også bidra med sin arbeidsinnsats.