Regjeringen legger i dag fram en stortingsmelding med vurdering av virke­midlene i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Regjeringen mener virke­midlene i all hovedsak har fungert bra, men at det fortsatt er behov for ordningene i fremtiden. Ordningene utgjør til sammen omlag 2,5 milliarder kroner i året, i form av reduserte skatter og avgifter, ekstra barnetrygd og nedskriving av studielån.

Regjeringen ser på gjennomslaget for fortsatt fritak for arbeidsgiveravgift som spesielt viktig for tiltakssonen. Fritaket for arbeidsgiveravgift bidrar til sysselsetting i sonen. Regjeringen vil også vurdere å forbedre dagens ordning med nedskriving av studielån, for å rekruttere og beholde utdannet arbeidskraft i både privat og offentlig sektor. Undersøkelser viser at de gunstige ordningene i tiltakssonen er lite kjent av næringslivet utenfor tiltakssonen. KRD vil derfor medvirke til å gjøre ordningen mer kjent for å trekke mer virksomhet til sonen.

Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms ble opprettet i 1990 av regjeringen Syse. Bakgrunnen var nedgang i folketall, problemer i fiskerinæringen og høy arbeidsledighet utover på 1980-tallet. Tiltakssonen ble bestemt til å omfatte hele Finnmark fylke, og 7 kommuner i Nord-Troms.

Tiltakene som ble satt inn skulle stimulere både til tilflytting, bosetting og næringsvirksomhet. Det ble lagt vekt på at virkemidler skulle være generelle, og av langsiktig karakter og lite byråkratiske. Bedrifter og personer skulle nyte godt av virkemidlene uten å måtte søke om dem, og de skulle utgjøre stabile og forutsigbare rammebetingelser. De store virkemidlene i tiltakssonen er fritak for arbeidsgiveravgift (1 520 millioner kroner), lavere personskatt (598 millioner kroner), fritak for el-avgift på forbruk (165 millioner kroner), ekstra barnetrygd (88 millioner kroner), og nedskriving av studielån (75 millioner kroner).

Evalueringer utført av NIBR-Alta, NORUT Samfunnsforsking og Møreforsking viser at virkemidlene har hatt effekt. En beregning fra 1997 viser at virkemidlene samlet har bidratt til økt sysselsetting med 3800 personer, hvor fritaket for arbeidsavgift har den største effekten. Virkemidlene har også bidratt til bedret rekruttering til stillinger innen blant annet helse og utdanning, og bostabiliteten har økt. Folketallet i tiltakssonen økte i begynnelsen at 1990-tallet, men etter 1995 ble igjen folketall og sysselsetting redusert i tiltakssonen. I den første delen av 1990-tallet var det lavkonjunktur, mens fra 1995 og utover var det høykonjunktur i landet. Dette tyder på følsomhet for konjunktur-svingninger i arbeidsmarked og flyttevalg i tiltakssonen.

De som var arbeidsledige i tiltakssonen i første halvdel av 1990-tallet fikk i forbindelse med høykonjunkturen i siste halvdel av 1990-tallet muligheter for jobb andre steder. Dermed fikk tiltakssonen redusert arbeidsledighet, men økt utflytting. Etter 1999 har flyttetallene økt på nytt, på tross av at arbeidsledigheten også i andre deler av landet har økt. Tiltakssonen har på hele 1990-tallet hatt et innvandringsoverskudd på i gjennom­snitt fra utlandet over 500 personer pr år. Uten dette ville de netto utflyttingstallene vært enda større.

Den største utfordringen i tiltakssonen er å øke vekst- og omstillingskraften i det private næringslivet. Dette gjelder både kysten, innlandet og senterkommunene. Regionen er preget av mange små bedrifter og lav lønnsomhet. Deler av Nord-Troms og Kyst-Finnmark er dominert av fiskerinæringen. Fiskeindustrien konkurrerer på et globalt marked, og de siste årene har det vært flere konkurser i fiskeindustrien. Bosettingsmønsteret i tiltakssonen med forholdsvis små sentra og store avstander mellom dem, gjør det vanskelig å utvikle regionale arbeidsmarkeder basert på daglige arbeidsreiser. Selv om tiltakssonen har næringsmessige fortrinn innenfor ressurs-baserte næringer og nærhet til Nordvest Russland, har området større utfordringer enn andre regioner på tilsvarende størrelse i Norge.

Regjeringen mener at Finnmark og Nord-Troms står overfor permanente ulemper knyttet til store avstander, liten befolkningskonsentrasjon og små næringsmiljøer. Regjeringen vil derfor fortsette å bidra med en ekstraordinær innsats i tiltaksonen. Samtidig understrekes det i stortingsmeldingen at Regjeringens økonomiske politikk har bidratt til et rekordlavt rentenivå og konkurransedyktig kronekurs. Reduksjonen i skatter og avgifter er også viktig. Dette er av stor betydning for både næringsliv, kommuner og befolkning. Det betyr særlig mye for eksportrettede og konkurranseutsatte virksomheter innenfor fiskeri-, havbruks- og reiselivsnæringen, som er viktige næringer i tiltakssonen.

Link til stortingsmeldingen