Oppsummering av KOSTRA spørsmål

Til: Regional statsforvaltning
Fra : Kommunal- og regionaldepartementet
Dato: 27.01.03

Fra Fylkemannen i Finnmark v/ Sissel Mietinen

Jeg har fått et spørsmål fra en revisor vedrørende F 234 – aktivisering eldre og funksjonshemmede:

Kan F 234 brukes ved aktiviseringstilbud til funksjonshemmede barn i grunnskolen ? Revisoren har tolket F 234 til å gjelde aktiviteter til eldre og voksne funksjonhemmede - Kan dette være korrekt ?

Jeg mener nei. Det finnes en funksjon for aktivitetstilbud til førskolebarn (211), men ikke til barn i grunnskolen. Da tolker jeg det slik at F 234 må brukes for disse.

Svar:

Dersom disse utgiftene dekker aktiviteter som inngår i ”tilrettelagt grunnskoleundervisning”, skal disse rapporteres under funksjon 202 Grunnskole. Utgifter som følge av ren aktivisering av funksjonshemmede barn, utover grunnskoleundervisning, skal derimot knyttes til Funksjon 234.

Fra Fylkemannen i Hedmark v/ Øystein Engen

Vi har ett KOSTRA-spørsmål som gjelder alle kommuner. Det knytter seg til fastlegeordningen. Kommunene mottar ett oppgjør fra rikstrygdeverket der de "avregner" kommunene for fastlegepasienter som har valgt å benytte en fastlege i en annen kommune. Noen kommuner mottar en utbetaling fra Rikstrygdeverket, mens andre må betale inn. Samlet sett for Norge skal dette oppgjøret pr capita gå i null. Oppgjøret som foretas i disse dager gjelder 2. halvår 2001.

Når kommunene mottar fastlegetilskuddet føres det på inntektsart 700 -refusjon fra staten, mens utbetalingen til fastlegene skjer på art 370 - overføring til private. Fastlegetilskuddet føres på funksjon 241.

Spørsmålet vårt er på hvilken art skal "sluttoppgjøret" som betales/utbetales fra Rikstrygdeverket bokføres.

Vil det være riktig å inntektsføre en utbetaling fra Rikstrygdeverket på art 700 - refusjon fra staten, og en eventuell innbetaling på art 300 - kjøp av tjenester fra staten. Det kan vel ikke finne sted en utgiftsføres på art 370 - fra andre (private), siden utbetalingen nå overføres til staten og ikke til fastlegene?

Svar:

Korrigering av oppgjør for fastlegeordningen bør få samme regnskapsmessige behandling som det opprinnelige fastlegetilskuddet. Inntektsart 700 / utgiftsart 300 bør dermed benyttes.

Fra Fylkemannen i Møre og Romsdal v/ Tone Brunvoll

En kommune driver en spesialskole for PU-brukere. Skolen gjennomfører både grunnskole opplæring og videregående opplæring. Undervisningen er brukertilpasset og det er ikke noe klart skille mellom hva som er hva, det avhenger bl.a. av brukernes situasjon som kan variere vesentlig fra år til år. Skolen driver også internat for disse brukerne og jeg ønsker an avklaring om internatet skal skilles ut fra skoleundervisningen. Jeg ser at ideelt sett så burde en vel skille mellom grunnskole og videregående skole, men i praksis kan dette bli vanskelig. Mitt forslag er at undervisningen føres på 214 og at en ikke tar hensyn til at en driver med både grunnskole og videregående skole opplæring. Alle elevene blir også rapportert i GSI. Jeg ville også anbefalt at internatet trekkes ut og føres på F285.

Svar:

Driften av internatskoler som driver spesialundervisning (innenfor grunnskole) skal knyttes til funksjon 214 Spesialskoler i KOSTRA. Kommunen må imidlertid fordele utgiftene på grunnskoleopplæringen (F 214 Spesialskoler) og kostnader til videregående opplæring (F285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde). Viser her til del 3 Prinsipp om fordeling i Håndbok for bruk av kontoplan i KOSTRA.

Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Oddveig Elise Hallingstad

Skal servicetorg/-kontor på funksjon 120?

Svar:

Aktiviteter tilknyttet Servicetorg/servicekontor skal fordeles på aktuelle funksjoner. Generell informasjon om kommunen samt resepsjon/sentralbord for politisk og administrativ ledelse tilhører funksjon 120 Administrasjon. Et servicekontor kan i tillegg drive saksbehandling og informasjon innenfor flere tjenesteområder, f.eks innenfor sosialkontortjenesten, funksjon 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid.

Fra fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/Gerd Fløde Bjørlo

I elveforbyggingssaker skal kommunen betale inn til NVE eit interessenttilskot (som vi på vår side krev inn frå interessentane). Kva funksjon i KOSTRA skal brukast til dette?

Eg er klar over bruken av funksjon 360 i dei tilfelle forbygginga sikrar natur- og friluftsområde. Som hovudregel er det jordbruksareal forbygginga sikrar - og den enkelte bonde betalar inn sitt interessenttilskot fordi dette er i hans/hennar næringsinteresse. Er det då rett å bruke funksjon 360?

Svar:

Elveforbyggingssaker der kommunen betaler inn til NVE eit interessenttilskott, må knyttes til den funksjonen forbygginga gjeld for. Dette kan være funksjon 360 for sikring av frilufts- og utmarksområder som skal være tilgjengeleg for allmennheita. Dersom det er jordbruksareal forbygginga dekkar, vil funksjon 325 Tilrettelegging og bistand til næringslivet være riktig funksjon.

Fra Fylkemannen i Sør Trøndelag v/ Frode Fjellstad Klungerbo

1. Har mottatt en problemstilling vedr. kommunale enheters kjøp av renovasjonstjenester (henting av avfall). Kommunale avgifter (VARF) for kommunale enheter registreres på art 195. Dersom det er private som står for tjenesten er det da riktig å benytte art 195 eller er annen art aktuell?

Fylkesmannens forslag til svar:

Kommunens ansvar for renovasjon (forbruksavfall) omfatter også egne enheter som skoler, barnehager mm, jf. forurensningsloven §30. Dersom det er en privat aktør som står for innhenting av avfallet vil art 370 være riktig. Det innebærer at en skoles kjøp/avtale om henting av forbruksavfall registreres på art 370.

Svar:

Dersom kommunen har satt ut hele tjenesten Innsamling av forbruksavfall (Funksjon 355) til private, skal selve kjøpet av denne tjenesten føres på art 370 innenfor funksjon 355.

Alle gebyrer som er hjemlet i forurensingsloven, skal føres på det enkelte kostnadssted under art 195. Renovasjonsgebyret innenfor f.eks en skole inngår som en av mange innsatsfaktorer innenfor “skolebyggfunksjonen”.

2. På hvilken funksjon skal inntekter fra festeavgifter registreres?

Fylkesmannens forslag til svar: Funksjon 265 (art 630)

Svar:

Inntekt fra festeavgift på boligtomter skal som hovedregel knyttes til F 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtilltak. Gjelder festeavgiften en næringstomt, må funksjon 325 Tilrettelegging og bistand til næringslivet benyttes. For kommunale boliger vil en eventuell festeavgift normalt inngå som en del av husleien på funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger. Dersom en eventuell festeavgift på boligtomt for kommunale boliger er spesifisert og kreves inn spesielt, benyttes også funksjon 265.

Art 630 er korrekt for inntekter fra festeavgift.

3. Skal bygging/investeringer/kjøp av kommunale boliger føres på funksjon 265 eller 315?

Fylkesmannen foreslår å føre bygging/investeringer/kjøp av kommunale boliger på funksjon 265 pga. at driftsutgifter knyttet til kommunalt disponerte boliger registreres på funksjon 265, og det er derfor naturlig å benytte samme funksjon for bygging/investeringer/kjøp av bolig. Fylkesmannen ønsker at departementet presiserer hva som menes med investeringer omtalt under funksjon 315.

Svar:

Bygging/kjøp av alle kommunalt disponerte boliger der det inngås leiekontrakt skal knyttes til funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger.

Funksjon 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak skal inneholde investeringer tilknyttet utbyggingsområder og fysiske bomiljøtiltak. Utbyggingsområder under funksjon 315 vil inneholde investeringer i boliger som planlegges videresolgt. Dersom kommunen selv planlegger å eie boliger i et utbyggingsområde for utleie, skal kommunens investeringer i disse boligene knyttes til funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger

4. Hvor skal utgifter knyttet til at kommunen har eiendomsskatt registreres? Utgiftene er ikke knyttet til saksbehandling til forberedelse og iverksettelse av politiske vedtak. Bamble opplyser at de for 2001 registrerte noen bilag som utgifter på funksjon 800. Er det riktig å registrere utgifter på funksjon 800 som er knyttet til inntektene på

funksjonen? Hva med utgifter knyttet til skatteinnkrevingen? Det er ønskelig at departementet utdyper hva som ligger i regnskapsfunksjonen nevnt under funksjon 120 og økonomifunksjon som er angitt som eksempel på stabsfunksjon til administrative ledere.

Fylkesmannen vil anbefale at funksjon 300 benyttes dersom utgiftene ikke kan defineres å ligge under funksjon 120. Oppdatering av kartgrunnlag og føring av GAB register som benyttes i arbeidet med inndrivelse av eiendomsskatt er eksempler på utgifter som registreres på funksjon 300.

Svar:

“Regnskapsfunksjonen” under funksjon 120 skal dekke utgiftene til sentral regnskapsavdeling. Utgifter til skatteinnkreving føres også her. Funksjon 800 Skatt på inntekt og formue skal kun inneholde skatteinntektene. Utgifter knyttet til innkreving av eiendomsskatt skal dermed føres under funksjon 120. Oppdatering av kartgrunnlag og føring av GAB-register tilhører funksjon 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging.

Fra Fylkesmannen i Troms v/ Halvard Svendsen

1.Hvilken KOSTRA-art er riktig å bruke for føring av døgnmulkt/pasientbetaling for ferdigbehandlede pasienter på sykehus?

Svar:

Utgifter skal føres på aktuell funksjon så langt utgiftene med rimelighet kan knyttes til utførelse av de oppgaver som inngår i funksjonen. Hvis en virksomhet drives på en måte som gir grunnlag for bøter/forelegg, må slike utgifter anses som relatert til virksomheten. Årsaken til at kommuner får døgnmulkt for ferdigbehandlede pasienter på sykehusene, vil som regel være at de ikke selv har kapasitet innenfor pleie og omsorgssektoren. Departementet anbefaler bruk av funksjon 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon for disse utgiftene, samt art 195 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l

2. Kommunen har rekvirert og betalt opprusting av privat vei for å bedre adgangen for hjemmetjenesten. Hvordan skal dette føres?

Svar:

Utgifter/bidrag til privat vei vil måtte knyttes til funksjon 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde.

Fra SSB/ v Siri Bogen

Hvis vi lar to sykehjem være administrert av to ledere skal lønnskostnadene føres på tjenestefunksjon 253, men hvis vi lar én styrer ta begge institusjonene så skal lønnskostnadene føres på administrasjonsfunksjonen 120". En som leder tjenesteutførende enheter skal vel føres på tilhørende funksjon? På F120 skal vel kun ledere som leder andre ledere føres og hans/hennes stab?

Svar:

Når det i forklaringen til funksjon 120 står ”Ledere for en institusjon/ ett tjenestested defineres under den funksjonen/de funksjonene som tjenestestedet ivaretar” så menes det i realiteten laveste ledernivå. All aktivitet over dette nivået i en organisasjon er administrasjon, altså 120.

Der en styrer blir satt til å lede to sykehjem, må man vurdere om denne lederen “leder andre ledere”, jf KOSTRA’s definisjon av leder. Hvis denne organiseringen medfører at det for det enkelte sykehjemmet i tillegg opprettes lederstillinger med fullt lederansvar (utover ren arbeidsledelse), er det i realiteten opprettet et nytt ledernivå. I dette tilfelle vil det være riktig å knytte den overordnede lederen til funksjon 120.