Regjeringen foreslår å lovfeste en ordning for nyankomne innvandrere som kombinerer et introduksjonsprogram med en introduksjonsstønad. Introduksjonsordningen skal gi nyankomne innvandrere en effektiv og hensiktsmessig overgang til yrkeslivet eller ordinær utdanning.

Regjeringen har i lovforslaget lagt opp til et system som vrir inntektssikringen fra passiv sosialstøtte til aktive kvalifiseringstiltak. Hensikten er å gi kommunene et bedre redskap i sitt integreringsarbeid for nyankomne innvandrere.

- Introduksjonsloven blir den første loven i norsk historie på området integrering av nyankomne innvandrere. Forslag innebærer en betydelig reform i norsk integreringspolitikk. Kvalifiseringsarbeidet skal intensiveres og effektiviseres, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg.

Introduksjonsordningen skal være en starthjelp til nyankomne innvandrere for videre yrkes- og samfunnsdeltakelse. Arbeidslivet er den viktigste arenaen for nyankomne innvandrere for å bli en del av fellesskapet. Ut over inntekt og økonomisk selvstendighet har arbeid en verdi i form av sosial tilhørighet. Det bidrar til å realisere egne evner og muligheter. Regjeringen vil derfor prioritere virkemidler som kan øke og tilpasse den enkeltes kompetanse for arbeidslivet, det samme gjelder tiltak som kan redusere barrierene for innvandrernes deltakelse i arbeidslivet. Forsøk med introduksjonsordning i flere kommuner, blant annet Bærum og Sola, har vist seg å gi svært gode resultater.

Hovedgruppen er nyankomne flyktninger og personer som er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og deres familiemedlemmer. Rett og plikt til deltakelse i et individuelt utformet program gjelder den som har behov for grunnleggende kvalifisering. De som har arbeid eller er i ordinær utdanning har i utgangspunktet verken rett eller plikt. Den enkelte kommune har ansvaret for tilrettelegging av introduksjonsprogrammet. Til familiegjenforente til andre enn hovedgruppen kan kommunene tilby lovens ordning.

Målet med introduksjonsprogrammet skal være å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede for deltakelse i yrkeslivet. Det foreslås ikke noen detaljert regulering av innholdet i programmet. Programmet skal være heldags og helårlig og kan som hovedregel vare inntil to år.

Den som deltar i programmet har krav på en bestemt ytelse til livsopphold, ”introduksjonsstønaden”. Stønaden er både inntekts- og utgiftsuavhengig, altså ikke behovsprøvd. Introduksjonsstønaden er foreslått satt til to ganger folketrygdens grunnbeløp (2 G) på årsbasis, 108 340 kroner med dagens grunnbeløp. Stønaden gjøres skattepliktig. Ved ulegitimert fravær reduseres stønaden tilsvarende fraværet. Alle som deltar i introduksjonsprogram vil kunne bli omfattet av Husbankens bostøtteordning.

Regjeringen foreslår at loven trer i kraft 1. september 2003. For å gi kommunene mulighet til å forberede seg på loven, vil lovens ordning være frivillig for kommunene frem til 31. august 2004. Fra 1. september 2004 skal loven omfatte alle landets kommuner. I den frivillige perioden vil loven ikke gi noen individuell rettighet til ordningen.

Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)