Innledning
Forskriften om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen er gitt i medhold av lov 4. juli 2003 nr. 80, introduksjonsloven § 10. Merknadene utdyper og presiserer forskriftens bestemmelser. Merknadene til hver bestemmelse er et hjelpemiddel og en rettesnor for kommunene ved anvendelse av forskriften.

Til § 1-1 Forskriftens formål
Bestemmelsen angir forskriftens formål. Bestemmelsen har ikke et selvstendig rettslig innhold. Den pålegger isolert sett verken forpliktelser eller gir rettigheter. Bestemmelsens betydning ligger først og fremst i at den kan gi retningslinjer ved fortolkning av andre bestemmelser i forskriften. Dette gjelder særlig de bestemmelser som gir anvisning på utøvelse av skjønn. Det vil f.eks. være tilfelle ved anvendelse av forskriftens §§ 2-5, 3-4 og 5-1. De formål bestemmelsen oppregner veier ikke likt i alle tilfeller.

Introduksjonsordningen bygger på prinsippet om at det er deltakelsen i introduksjonsprogrammet som gir deltakeren rett til utbetaling av introduksjonsstønad. Bestemmelsene i forskriftens kapittel 2 og 3 gir den enkelte deltaker rett til å beholde introduksjonsstønaden selv om vedkommende har uteblitt fra deltakelse i introduksjonsprogram. Fraværet må dog skyldes sykdom eller skade. Tilsvarende regler gjelder for arbeidstakere. Reglene i forskriften underbygger således formålet om at deltakelse i introduksjonsordning mest mulig skal være lik de forhold som gjelder i arbeidslivet. Deltakerne skal gjennom deltakelse i introduksjonsprogram bli kjent med reglene i arbeidslivet, noe som kan sikre en lettere overgang til arbeidslivet. I tillegg er det viktig å ivareta hensynet til kontinuitet og forutsigbarhet ved programdeltakelsen. For deltakere uten andre midler til livsopphold enn introduksjonsstønaden, vil det ikke være formålstjenlig dersom de ved kortvarig sykdom skulle måtte henvises til sosialhjelp.

Til § 1-2 Virkeområde
Reglene i forskriften gjelder kommunenes håndtering av spørsmålene om fravær og permisjon for deltakere i introduksjonsordning etter introduksjonsloven. Forskriften gjelder således alle som faktisk deltar i introduksjonsordningen. Det gjelder så vel personer som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram, jf. introduksjonsloven § 2, som personer der kommunen etter eget skjønn kan tilby deltakelse i program, jf. introduksjonsloven § 3 tredje ledd.

Til § 2-1 Fravær ved egen sykdom
Ifølge bestemmelsen er vilkåret for å kunne beholde retten til introduksjonsstønaden at fraværet må skyldes deltakerens egen sykdom eller skade. Sykdommen eller skaden må imidlertid være av slik art at den forhindrer vedkommende fra å delta i introduksjonsprogram. Introduksjonsprogram skal være individuelt tilrettelagt, og vil derfor i noen tilfeller kunne være mindre krevende enn arbeid. I slike tilfeller vil det ikke være nok at vedkommende er ”arbeidsufør”, slik hovedregelen er ved sykefravær i arbeidslivet. Bestemmelsen krever at fraværet skal dokumenteres enten ved egenmelding eller ved erklæring fra lege.

Introduksjonsordningen bygger på prinsippet om full deltakelse og individuelt tilrettelagte programmer. Det er derfor ikke adgang til delvis deltakelse i introduksjonsprogrammet. I de tilfellene hvor en deltakers sykdom eller skade ikke fullt ut hindrer deltakelse i programmet, forutsettes det at programmet tilpasses slik at deltakeren kan delta på fulltid.

Hvorvidt det dreier seg om en sykdomstilstand, vil være avhengig av hvordan den medisinske vitenskap til enhver tid utformer sykdomsbegrepet og den praksis som har utviklet seg på området.

Departementet er inneforstått med at det er uklare grenser mellom sykdommer i medisinsk forstand og tilstander mennesker befinner seg i som følge av ulike sosiale forhold, og at en vanskelig livssituasjon kan utvikle seg til sykdom i medisinsk forstand. Likevel er det visse tilstander som klart ligger utenfor et medisinsk sykdomsbegrep. Fravær på grunn av pleie av syke familiemedlemmer gir i utgangspunktet ikke rett til introduksjonsstønad etter denne bestemmelsen. Situasjonen kan imidlertid bli så fysisk eller psykisk belastende at den medfører sykdom hos omsorgspersonen. Sorg er i seg selv ikke en sykdom, men i enkelte særlige tilfeller kan sorgreaksjonen gå utover det normale på en slik måte at man må si at vedkommende er forhindret fra å delta i introduksjonsprogram på grunn av sykdom. Departementet viser til at den enkelte deltaker kan tilstås permisjon med introduksjonsstønad i slike tilfeller etter reglene i § 5-1.

Det er vanlig at kvinner har visse plager i løpet av et svangerskap. Moderate svangerskapsplager anses ikke som sykdom i forskriftens forstand. Oppstår det derimot komplikasjoner, må det anses som sykdom som kan medføre rett etter denne bestemmelsen. Med komplikasjon forstås symptomer på sykdom som går ut over det ubehag som er normalt i et svangerskap.

Symptomer og helseproblemer som medfører fravær og som blir godtatt som grunnlag for rett til introduksjonsstønad etter denne bestemmelsen for ikke-gravide, må også aksepteres for gravide. Plager som mer eller mindre er normale utslag av svangerskapet vurderes i forhold til den enkeltes situasjon.

Departementet viser til at et virkemiddel som kan være aktuelt overfor gravide deltakere i slike tilfeller, er revidering av vedkommendes individuelle plan i samråd med den enkelte og legen, jf. introduksjonsloven § 6. I slike tilfeller der revidering kan være aktuelt, bør spørsmålet tas opp umiddelbart.

Dersom kvinnen venter mer enn ett barn (tvillinger, trillinger osv.), er risikoen for tidlig fødsel så stor at en etter 20.-22. svangerskapsuke kan legge til grunn at et eventuelt fravær skyldes sykdom.

Et lyte omfattes ikke av sykdoms- og skadebegrepet og gir i seg selv ikke rett til sykepenger. Det kan imidlertid omfattes av bestemmelsen her dersom vedkommende er innlagt i godkjent helseinstitusjon, dersom lege erklærer at behandlingen av lytet gjør det nødvendig at vedkommende ikke deltar i introduksjonsprogram, og ved kontrollundersøkelse. Videre kan et lyte påføre vedkommende deltaker sykdom eller skade, som da kan forhindre vedkommende fra å delta i introduksjonsprogram.

For å få rett til introduksjonsstønad etter denne bestemmelsen må det forhold at vedkommende ikke kan delta i introduksjonsprogram, klart skyldes sykdom eller skade. Dette uttrykker kravet om årsakssammenheng og er tilsvarende det som gjelder i arbeidslivet. At fraværet klart skal skyldes sykdom eller skade innebærer at fravær som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer ikke gir rett etter denne bestemmelsen. Departementet viser til at introduksjonslovens krav om individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram, jf. introduksjonsloven § 4, innebærer at slike livsproblemer som hovedregel ikke skal være et hinder for den enkeltes deltakelse i program.

Årsaken til at vedkommende er blitt syk eller skadet er uten betydning. Dette gjelder likevel ikke fravær som skyldes en tilstand eller behandling som er kosmetisk indisert, med mindre inngrepet er medisinsk begrunnet. Dersom det oppstår uforutsette komplikasjoner under slike inngrep som medfører at vedkommende ikke kan delta i introduksjonsprogram, vil vedkommende imidlertid kunne omfattes av bestemmelsen.

Beskrivelse av egenmelding framgår av merknadene til § 2-2. Også når fravær dokumenteres ved egenmelding, må vedkommende fylle de øvrige vilkår som er nevnt ovenfor for å ha rett etter denne bestemmelsen

Den enkelte deltaker har selv ansvar for snarest mulig å søke lege for å få legeerklæring og få rett etter denne bestemmelsen. Legeerklæring kan ikke godtas for tidsrom før vedkommende deltaker ble undersøkt av lege, med unntak av de tilfellene egenmeldingsperioden blir direkte etterfulgt av en periode med sykefravær etter legeerklæring. I disse tilfellene vil legeerklæringen også få gyldighet for egenmeldingsperioden, slik at dette ikke regnes som egenmeldingsfravær (jf. merknadene til § 2-2 nedenfor). Utenfor disse tilfellene, kan en legeerklæring for tidsrom før vedkommende søkte lege likevel godtas dersom deltakeren har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har hatt sykdom eller skade fra et tidligere tidspunkt. Dette bør imidlertid praktiseres forholdsvis strengt. Det første vilkåret som må være oppfylt for å gjøre unntak er at vedkommende har vært forhindret fra å søke lege. Et eksempel på dette kan være der vedkommende ikke har kunnet få kontakt med lege tidligere, f.eks. på grunn av influensaepidemi. Dersom det f.eks. er et par dagers ventetid hos lege, vil man også kunne anses for å ha vært forhindret. Legestreik eller andre forhold kan også forhindre pasienten. I slike situasjoner kan det bare godtas en forholdsvis kort tilbakevirkning. Ved lengre tilbakedatering kan det gjøres unntak for psykiatriske pasienter som på grunn av manglende sykdomsinnsikt har unnlatt å søke lege.

Legeerklæring som dokumenterer et sykefravær er legens vurdering av den enkeltes helsetilstand opp mot innholdet av programmet. Det er derfor viktig at legene er informert om hva introduksjonsprogrammet innebærer. Departementet understreker at introduksjonsloven ikke åpner for deltidsdeltakelse, jf. merknadene til § 2-1. Det vil være hensiktsmessig med en lokal dialog mellom kommunen og legene på dette området.

Ved anvendelse av denne bestemmelsen skal kommunen se hen til den praksis som til enhver tid foreligger i tilknytning til anvendelse av folketrygdlovens og arbeidsmiljølovens regler på området og følge praksisen så langt den passer introduksjonsordningen.

Til § 2-2 Rett til å nytte egenmelding
I første ledd gis det en definisjon av begrepet egenmelding. Med egenmelding menes det at programdeltakeren melder fra til kommunen eller den som handler på vegne av kommunen om fravær som skyldes sykdom eller skade uten å legge fram legeerklæring. Egenmelding kan gis både skriftlig og muntlig, over telefon, ved bud eller på annen måte som er praktisk for den syke. Ved muntlig egenmelding kan kommunen kreve at programdeltakeren bekrefter meldingen med en skriftlig ”egenerklæring” i etterkant, se § 2-3. Egenmeldingen må gis så snart som mulig. Melding om sykdom eller skade må komme fram til rette vedkommende i løpet av første fraværsdag. Det er den enkelte deltaker som har ansvaret for at meldingen kommer fram til rette vedkommende uansett hvilken måte egenmeldingen er gitt på. Det er ikke tilstrekkelig at den postlegges første fraværsdag.

Retten til å nytte egenmelding inntrer etter annet ledd når den enkelte deltaker har deltatt i introduksjonsprogram i åtte uker (opptjeningstid). Det stilles krav om opptjeningstid også i arbeidslivet. Fravær som ikke er dokumentert ved legeerklæring, jf. § 2-1, eller som det ikke er gitt tillatelse til fra kommunen, regnes ikke med i opptjeningstiden. Slikt fravær går til fradrag ved beregning av opptjeningstiden.

I henhold til tredje ledd kan egenmelding nyttes for inntil tre kalenderdager om gangen. Også fridager, jf. § 6-1, tas med når antall kalenderdager beregnes. Dersom programdeltakeren har sykefravær med egenmelding fredag og fortsatt er syk mandag, regnes både lørdag og søndag med. Kommunen kan i et slikt tilfelle kreve legeerklæring fra og med mandag. Ved nytt sykefravær innen 16 dager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med. En fraværsperiode med egenmelding starter første sykefraværsdag. Blir et sykefravær med egenmelding direkte etterfulgt av en periode med sykefravær etter legeerklæring, regnes dette fraværet ikke som egenmeldingsfravær.

Etter fjerde ledd kan kommunen kreve at fraværet dokumenteres ved legeerklæring dersom den varer ut over de tre kalenderdagene med egenmelding. Dersom bekreftelse fra lege på oppfordring ikke blir lagt fram, faller retten til introduksjonsstønad bort for den perioden deltakeren var fraværende. Dette gjelder også for de dager det er nyttet egenmelding. Retten til introduksjonsstønad inntrer i så fall fra den dag fraværet blir bekreftet av lege.

Til § 2-3 Skriftlig egenerklæring
Etter denne bestemmelsen kan kommunen kreve en skriftlig erklæring fra programdeltakeren, f.eks. basert på de egenmeldingsskjemaer som kommunen bruker, om at fraværet skyldtes sykdom eller skade etter at vedkommende har gjenopptatt programdeltakelsen. Kommunen kan ikke kreve en slik skriftlig egenerklæring dersom programdeltakeren legger fram legeerklæring. I slike tilfeller erstatter legeerklæringen egenerklæringen. Dersom en slik egenerklæring på oppfordring ikke legges fram faller retten til introduksjonsstønad bort for den perioden deltakeren var fraværende.

Til § 2-4 Bortfall av retten til å nytte egenmelding
Kommunen kan i henhold til første ledd i denne bestemmelsen treffe vedtak om at retten til å få introduksjonsstønad på grunnlag av egenmelding faller bort dersom vedkommende programdeltaker i løpet av 12 måneder har hatt minst fire fravær med egenmelding uten å legge fram legeerklæring. Kommunen kan i henhold til denne bestemmelsen utvide antall egenmeldinger på forhånd i avtale eller reglement. Kommunen kan også ta beslutningen i det enkelte tilfellet, f.eks. først etter at en programdeltaker har hatt fire egenmeldinger. Den enkelte kommune har dog ikke adgang til å innskrenke retten til 4 fravær med egenmelding, slik den følger av bestemmelsens første ledd bokstav a. Som ett fravær i forhold til denne bestemmelsen regnes hvert enkelt fravær, selv om det er kortere enn tre dager. Fravær som bare varer en dag, teller således som et fravær med egenmelding. Egenmelding på grunn av omsorg for syke barn skal ikke regnes med når man skal telle antall fravær i løpet av de siste 12 månedene.

Kommunen kan i henhold til første ledd bokstav b treffe vedtak om at retten til å få introduksjonsstønad på grunnlag av egenmelding faller bort, dersom kommunen har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom eller skade som forhindrer vedkommende fra å delta i introduksjonsprogram.

Annet ledd fastsetter at egenmelding for fravær som er dokumentert med legeerklæring fra den fjerde fraværsdagen, ikke skal regnes med

I henhold til tredje ledd mister ikke en programdeltaker automatisk retten til å nytte egenmelding. Kommunen må varsle programdeltakeren om at vedkommende er fratatt retten til å nytte flere egenmeldinger. I den forbindelse skal programdeltakeren gis anledning til å gjøre rede for grunnen til at han eller hun har hatt slike fravær. Kommunens avgjørelse om å frata programdeltakeren retten til å nytte egenmelding, skal tas opp til ny vurdering innen seks måneder. Dersom det er fastsatt en kortere varighet enn seks måneder for et introduksjonsprogram, skal kommunen foreta slik fornyet vurdering innen rimelig tid. Kravet om fornyet vurdering innebærer likevel ikke at programdeltakeren automatisk får tilbake egenmeldingsretten for fire nye fravær.

Til § 2-5 Langvarig fravær
Ifølge denne bestemmelsen kan kommunen treffe vedtak om at den enkelte programdeltaker mister retten til introduksjonsstønad ved langvarig sykdom eller skade som forhindrer vedkommende fra å delta i introduksjonsprogram, selv om fraværet dokumenteres med legeerklæring. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er prinsippet om at det er deltakelsen i introduksjonsprogrammet som gir deltakeren rett til utbetaling av introduksjonsstønad. I Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere framkommer det i kapittel 13.10.3.3 at ved langvarig legitimt fravær (herunder fravær som skyldes sykdom) bør vedkommende tilstås permisjon uten introduksjonsstønad. For mer opplysninger om permisjon vises det til merknadene til § 5-2 i denne forskriften.

Det må foretas en konkret og helhetlig vurdering ved bedømmelsen av hva som skal anses som langvarig fravær. Hensynet til progresjon og kontinuitet i forhold til den individuelle målsetningen for programdeltakelse, er blant relevante momenter ved denne vurderingen. Om fraværet er langvarig må dessuten vurderes med utgangspunkt i den fastsatte lengden for den enkeltes program. Som et utgangspunkt kan det trekkes en grense ved fravær som tilsvarer omtrent 10 prosent av den fastsatte lengden for programmet. Dette innebærer at for en deltaker som følger et toårig program (dvs. 94 programuker når ferie er trukket fra), vil fravær på rundt to måneder (ca. 9,4 uker) kunne være langvarig. For et introduksjonsprogram som bare skal vare et halvt år, vil den tilsvarende grensen gå ved 2-3 ukers fravær. Det understrekes at grensen bare er et utgangspunkt, og at de ovennevnte momentene vil kunne tilsi at fraværet bør være lengre eller kortere før introduksjonsstønaden bortfaller. Eksempelvis bør en deltaker som følger et toårig program som har høy progresjon tilstås kortere fravær før introduksjonsstønaden bortfaller, enn en som følger et toårig program med lavere progresjon. Fravær innenfor rammen av reglene for egenmelding, skal ikke i noe tilfelle anses som langvarig.

Til § 3-1 Barns eller barnepassers sykdom
Bestemmelsen gir den enkelte programdeltaker som har fravær fra introduksjonsprogram for å ta seg av et sykt barn, rett til å beholde introduksjonsstønaden. Det er en forutsetning at programdeltakeren har omsorg for barnet. Med "omsorgen for barn" etter denne bestemmelsen menes det at programdeltakeren enten må ha omsorgen alene, delt omsorg med den andre forelderen eller delt omsorg med ny ektefelle/samboer/partner som man har felles barn med. Hvis foreldrene har delt foreldreansvar lik 50 prosent av omsorgen hver seg, har begge rett etter denne bestemmelsen.

Fraværet fra arbeidet må skyldes nødvendig tilsyn med det syke barnet. Hvis begge foreldrene er deltakere i introduksjonsprogram eller den ene er yrkesaktiv og den andre er alene om omsorgen og stellet av barnet, vil vilkåret om nødvendig tilsyn være oppfylt. Hvis den av foreldrene som ikke er yrkesaktiv eller deltaker i introduksjonsprogram er forhindret fra å ha tilsyn og pleie av det syke barnet på grunn av egen sykdom eller er opptatt med omsorg for andre barn, skole etc., skal kommunen likevel yte introduksjonsstønad til den andre som må være borte fra introduksjonsprogram.

Etter bestemmelsens første ledd bokstav b skal det ytes introduksjonsstønad dersom programdeltakeren må passe barnet fordi den som vanligvis har tilsyn med barnet er syk. Dette kan også omfatte en barnehage som må stenge på grunn av sykdom hos personalet.

I henhold til bestemmelsens bokstav c er det opp til foreldrene å avgjøre hvem som skal følge det syke barnet til utredning eller til innleggelse i institusjon. Dette innebærer at hvis den av foreldrene som er hjemmeværende ønsker å ledsage det syke barnet, får den av foreldrene som er programdeltaker og som tar seg av friske søsken, rett til introduksjonsstønad.

Annet ledd fastslår at rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Aldersgrensen for kronisk syke eller funksjonshemmede barn er høyere, slik at retten gjelder til og med det året barnet fyller 18 år. Dette tilsvarere reglene i arbeidslivet.

§ 3-2 Omfanget av rettigheten
Første ledd fastslår den øvre grensen for antall virkedager i en 12-månedersperiode programdeltakeren kan ha fri fra deltakelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad etter § 3-1.

Annet ledd utvider antall dager med rett til introduksjonsstønad dersom en programdeltaker har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, og dette innebærer en markert høyere risiko for fravær fra introduksjonsprogram. Introduksjonsstønad kommer til utbetaling uansett om det konkrete fraværet skyldes sykdom hos det kronisk syke eller funksjonshemmede barnet eller andre barn under 12 år.

Tredje ledd fastslår at en person også regnes som alene om omsorgen dersom det er to om omsorgen, men en av dem langvarig er avskåret fra tilsynet på grunn av egen funksjonshemning, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.

§ 3-3 Rett til å nytte egenmelding
Ved fravær i inntil tre kalenderdager har en programdeltaker rett til introduksjonsstønad etter § 3-1 uten å framlegge legeerklæring om barnets sykdom. Det er en forutsetning at de øvrige vilkår er oppfylt. Departementet viser for øvrig til den tilsvarende bestemmelsen for fravær ved egen sykdom eller skade i § 2-2 med merknader, med unntak av regelen om opptjeningstid. Retten til egenmelding ved barns sykdom gjelder fra første dag i introduksjonsprogrammet. Fra og med fjerde kalenderdag må barnets sykdom dokumenteres med en erklæring fra legen. Annet punktum har bestemmelser om fra hvilket tidspunkt kommunen kan kreve fraværet dokumentert ved legeerklæring. Bestemmelsene i §§ 2-3 og 2-4 første ledd bokstav b og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Til § 3-4 Langvarig fravær
Bestemmelsen er tilsvarende § 2-5. Det vises derfor til merknadene til § 2-5.

Til § 4-1 Svangerskap
Gravid programdeltakere har etter denne bestemmelsen rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i forbindelse med svangerskapskontroll, når slike undersøkelser ikke med rimelighet kan finne sted utenfor programtiden.

Annet ledd gir den enkelte programdeltaker rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opp til 10 virkedager under svangerskapet. Den enkelte programdeltaker som ønsker å ta ut disse dagene, skal varsle rette vedkommende ved kommunen snarest mulig og ikke senere enn en uke i forveien.

Til § 4-2 Fødsel
Etter første ledd har moren rett og plikt til å ta fri fra deltakelse i introduksjonsprogram i 20 virkedager etter fødselen. At moren skal ha fri er ment å ivareta hensynet til det nyfødte barnets behov for nærhet og omsorg med moren. Regelen om at moren skal ha fri etter fødselen er tilsvarende det som gjelder i arbeidslivet. Moren har rett til introduksjonsstønad i denne perioden, slik at vedkommende ikke skal behøve å søke sosialhjelp, dersom hun ikke har andre midler til livsopphold. Moren har videre rett til omsorgspermisjon uten introduksjonsstønad i opp til 10 måneder i barnets første levealder, jf. forskriftens § 5-3. Dersom moren ønsker å delta i introduksjonsprogram innen 20 dager etter fødselen, må vedkommende søke kommunen om unntak. Kommunen kan gjøre unntak fra regelen i første punktum når moren ved legeattest godtgjør at det er bedre for henne å delta i introduksjonsprogram.

Annet ledd gir barnets far rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opp til 7 virkedager i forbindelse med fødselen, dersom han bor sammen med moren og nytter tiden til omsorg for familie og hjem. Bestemmelsen krever at faren skal ta ut disse fridagene i forbindelse med fødselen. Det er således ikke et krav om at faren skal ta disse fridagene etter fødselen. Bor foreldrene ikke sammen, kan farens rett utøves av en annen som bistår moren under svangerskapet.

Antall fridager etter første og annet ledd er færre enn det som reguleres av arbeidsmiljølovens regler om rett til fri uten lønn i tilsvarende situasjoner. For mer opplysninger om permisjon ved fødsel vises det til merknadene til § 5-3 i denne forskriften.

Til § 4-3 Amming
En programdeltaker som ammer sitt barn har rett til den fritid hun av den grunn trenger og minst 1 time daglig. Dette skal ikke medføre trekk i introduksjonsstønaden. Denne bestemmelsen tilsvarer reglen i arbeidsmiljøloven.

Til § 5-1 Velferdspermisjon med introduksjonsstønad
Når det foreligger viktige velferdsgrunner, kan den enkelte kommune innvilge søknad om velferdspermisjon i inntil 10 virkedager for hvert kalenderår med introduksjonsstønad. Det stilles i bestemmelsen ikke formkrav til eller tidsfrist for søknaden. Bestemmelsen oppregner visse situasjoner hvor det kan være aktuelt å innvilge velferdspermisjon. Oppregningen er ikke uttømmende. Permisjonens varighet ved hvert enkelte tilfelle avgjøres av kommunen. Bestemmelsen setter dog en øvre grense for antall dager med permisjon som kan tilstås hvert kalenderår etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen setter videre øvre tak for noen av de tilfellene som oppregnes i paragrafen. Dette for å bidra til å skape en enhetlig praksis i alle kommuner.

Til § 5-2 Permisjon uten introduksjonsstønad ved egen sykdom eller barns sykdom
På grunnlag av legeerklæring har den enkelte programdeltaker som ved langvarig egen sykdom eller barns sykdom er forhindret fra å delta i tilrettelagt introduksjonsprogram, rett til permisjon fra deltakelse i introduksjonsprogram i opp til ett år. Det vises for øvrig til §§ 2-5 og 3-4 i denne forskriften.

Følgene av at permisjon tilstås, er at introduksjonsprogrammet ”fryses” i permisjonstiden. Dette innebærer at vedkommende programdeltaker har rett til å fortsette i introduksjonsprogrammet når permisjonen er over, og at permisjonstiden kommer i tillegg til programmets fastsatte lengstetid, jf. introduksjonsloven § 5 og § 7-1 i denne forskriften. Det utbetales ikke introduksjonsstønad i permisjonstiden. For å utløse rett etter denne bestemmelsen kreves det legeerklæring.

Departementet understreker at ved langvarig fravær vil det være særlig aktuelt å revurdere og justere den individuelle planen, jf. introduksjonsloven § 6.

Til § 5-3 Permisjon uten introduksjonsstønad ved fødsel eller adopsjon
Etter fødsel har foreldre som deltar i introduksjonsprogram rett til omsorgspermisjon i til sammen opp til 10 måneder i barnets første leveår. Rettighet etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til de rettighetene som følger av §§ 4-1 og 4-2. Det er den enkelte programdeltaker som må fremme krav etter denne bestemmelsen. Tar ikke begge foreldrene omsorgen for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorgen utøves av en annen som tar omsorgen for barnet.

I henhold til annet ledd har adoptivforeldre som deltar i introduksjonsprogram rett til omsorgspermisjon i til sammen opp til 10 måneder ved adopsjon, dersom barnet er under 15 år.

At permisjon tilstås uten stønad har sammenheng med introduksjonslovens formål. Det framkommer i Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere at det ved langvarig legitimt fravær bør tilstås permisjon uten introduksjonsstønad.

Introduksjonslovens krav om at introduksjonsprogrammet skal tilrettelegges for den enkelte vil gjøre det mulig å utforme et program for foreldre som har små barn.

Når det gjelder følgene av permisjon vises det til merknadene til § 5-2.

Til § 6-1 Helge- og høytidsdager og ferie
Første ledd oppregner fridagene. Deltakere som har turnusarbeid som del av sitt introduksjonsprogram, vil kunne være satt opp på vakter på sin arbeidsplass på disse fridagene. Slike vakter skal ikke regnes som del av introduksjonsprogrammet, men som aktivitet deltakeren foretar seg ved siden av programdeltakelse. Dette innebærer at lønn som deltakeren opptjener på disse dagene, ikke skal komme til fradrag i introduksjonsstønaden.

Etter annet ledd har den som ikke hører til Den norske kirke rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opp til to virkedager for hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider. Programdeltaker som ønsker å nytte denne retten til fridager, skal gi kommunen beskjed senest 14 virkedager på forhånd. Bestemmelsen har sin bakgrunn i lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna.

Til § 6-2 Ferie
Bestemmelsen fastsetter at deltakere i introduksjonsprogram skal ha ferie. Ferien kan ikke være lenger enn 25 virkedager for hvert kalenderår. Dette er i samsvar med introduksjonslovens intensjoner. Når det gjelder spørsmålet om et helårlig introduksjonsprogram framkommer det i Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) at arbeidslivets regler for ferie bør legges til grunn, se også merknadene til § 1-1 i forskriften. En kommune kan således ikke fastsette en ferie for programdeltakere tilsvarene den alminnelige skoleferien. Dette betyr ikke nødvendigvis at det skal være undervisningstilbud i den perioden skolen har ferie, men at deltakerne skal ha et aktivitetstilbud, f.eks. ordinær sommerjobb eller spesielt tilrettelagt arbeid eller aktivitet. Bestemmelsen underbygger formålet om at introduksjonsprogrammet skal være effektivt.

Kommunen bestemmer når ferien skal avvikles. Den enkelte kommune kan fastsette regler om ferieavvikling for deltakere i introduksjonsprogram i form av et reglement. Den enkelte programdeltaker har rett til introduksjonsstønad i ferien.

Til § 7-1 Introduksjonsprogrammets varighet
Fravær, fri og permisjon fra deltakelse i introduksjonsprogram som er i tråd med reglene i denne forskriften og som til sammen overstiger 10 virkedager, kommer i tillegg til introduksjonsprogrammets fastsatte varighet, jf. introduksjonsloven § 5. Det gjelder så vel fravær ved egen sykdom eller barns sykdom etter kapitlene 2 og 3, som permisjon etter reglene i kapitlene 4 og 5 i denne forskriften. Fridager etter forskriftens § 6-1 annet ledd og ferie som avvikles etter § 6-2 kommer ikke i tillegg til programmets fastsatte varighet.

Fravær som ikke har grunnlag i reglene i denne forskrift medfører trekk i introduksjonsstønaden, jf. introduksjonsloven § 10.

Til § 7-2 Anvendelse av forvaltningsloven
Kommunens avgjørelser i henhold til reglene i denne forskrift regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. introduksjonsloven § 17. Dette gjelder ikke kommunens avgjørelser i henhold til § 6-2.

Enkeltvedtak truffet etter denne forskrift kan påklages til fylkesmannen, jf. introduksjonsloven §18.

Til § 7-3 Ikrafttredelse
Bestemmelsen er i samsvar med introduksjonsloven § 21. Forskriften trer i kraft 1. september 2003. Fram til 31. august 2004 gjelder forskriften bare de kommunene som har truffet vedtak om å anvende introduksjonsloven.

Fra 1. september 2004 gjelder forskriften alle kommuner og omfatter de personene introduksjonsloven gjelder for som er bosatt etter 1. september 2003, jf. introduksjonsloven § 21.