Samarbeidsregjeringens første to år har vært preget av høy aktivitet på det samepolitiske området. Først vil jeg trekke fram noe som for meg er svært betydningsfullt: Samefolkets dag, 6. februar, er nå offisiell flaggdag i Norge. Dette er en bekreftelse på at staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer – og at samisk kultur er sterk, levekraftig og viktig.

Fornorskningstida er definitivt forbi. Likevel har samisk samfunnsliv og samisk kultur spesielle behov som følge av tidligere tiders fornorsknings­politikk og den generelle samfunnsutviklingens påvirkning på samisk kultur. Regjeringen la fram sin samepolitiske plattform våren 2002 i St.meld. nr. 33.

Jeg vil særlig trekke fram regjeringens arbeid med samisk språk. Det er et svært viktig mål for regjeringen å gjøre samisk språk mer synlig og gi det større status i samfunnet. Regjeringens vilje til å styrke bruken av samisk språk i det offentlige rom kommer klart fram av statsbudsjettet. I 2003 og 2004 er bevilgningen til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner i forvaltnings­området for samisk språk økt med vel 12 millioner kroner. Fra neste år vil Sametinget forvalte om lag 42 millioner kroner til språktiltak.

IT – informasjonsteknologi – er en av de viktigste nye arenaene for bruk og utvikling av det samiske språket. Regjeringens mål er at samisk språk skal kunne brukes i all IT-sammenheng. Vi har oppnådd en del, men har enda et stykke å gå før vi har nådd målet. Regjeringen bestemte i mai 2003 at alle statlige etater skal kunne bruke samisk tegnsett. I dette ligger et pålegg om at statlige etater skal vurdere eget behov for bruk av samisk språk, og dermed må ha et bevisst forhold til bruk av samisk. Et skritt videre er vi også kommet med at Kommunal- og regionaldepartementet åpnet sine samiskspråklige sider på ODIN på samefolkets dag i 2003. I løpet av neste år skal alle departementene ha sine samiskspråklige nettsider. IT er også viktig for å gjøre samisk kultur synlig og tilgjengelig. Kommunal- og regionaldepartementet har de siste årene støttet en rekke prosjekter som har som mål å innføre samisk på nye og utradisjonelle områder, blant annet Duodji-instituttet – et utviklings- og kompetansesenter for samisk kunst og husflid – som utvikler en nettportal for salg av og informasjon om ulike produkter.

Nordisk samarbeid er høyt prioritert i regjeringen, og det er særlig viktig for oss når det gjelder samepolitikken. Det er etablert en nordisk ekspertgruppe, med representanter oppnevnt av sametingene og regjeringene, som arbeider med et forslag til en nordisk samekonvensjon. Sameministrene og sametingspresidentene i Sverige, Finland og Norge har faste årlige møter. Flere saker som ble drøftet i år gjaldt samisk språk. Det ble blant annet, etter initiativ fra norsk side, besluttet å etablere en nordisk samisk språkpris – Golle giella, Gullspråket. Målet er at en slik språkpris vil synliggjøre arbeidet med å fremme bruken av samisk språk i de nordiske landene.

Samepolitikk er mye mer en språkarbeid. Et svært viktig element i samisk kultur er samisk næringsliv. Skatte- og avgiftslette framfor subsidier er et viktig bidrag i en framtidig næringspolitikk der verdiskapning og lønnsomhet står sentralt. Regjeringen har blant annet gjennomgått skatte- og avgiftsregimet for reindriftsnæringen med sikte på å øke verdiskapningen, og har innført skattefradrag som er rettet mot alle reindriftsutøvere med inntekt fra reindrifta.

Det er også svært viktig for regjeringen å sikre naturgrunnlaget for samiske næringer og samisk kultur. En av de viktigste, prinsipielle saker denne regjeringen har arbeidet med er oppfølgingen av Samerettsutvalgets innstilling. Regjeringen avsluttet sitt arbeid i 2003 og la fram forslaget til en ny Finnmarkslov. Etter behandlingen i Sametinget ligger nå saken i Stortinget.

Kompetansesenteret for urfolks rettigheter i Kautokeino ble formelt åpnet 1. september i år. Regjeringen ønsker at kompetansesenteret skal styrke arbeidet med å synliggjøre viktige utfordringer for samer og andre urfolk, som en del av arbeidet med menneskerettighetene. Senteret er en selvstendig institusjon, en ressurs i urfolksarbeidet og skal skaffe og spre informasjon om samer og andre urfolk.

Vi vet at det samiske samfunnet og flere samiske institusjoner fremdeles er i en oppbyggingsfase. Derfor har regjeringen økt bevilgningene til samiske formål de siste årene, fra 514 millioner kroner i 2002 til 535 millioner kroner i 2004. Sametingets rolle i budsjettpolitikken blir mer og mer sentral, fordi Sametinget forvalter en stadig større andel av bevilgningene til samiske formål.

Regjeringen samarbeider med Sametinget i en rekke prosjekter, blant annet eSápmi-prosjektet som også er del av regjeringens eNorge-plan. Her har Sametinget og regjeringen et felles mål, nemlig at samisk blir et levende språk i alle sammenhenger. Vi samarbeider også i nordiske og internasjonale saker. Samarbeidregjeringen vil i fremtiden legge vekt på å videreutvikle samarbeidet med Sametinget ytterligere.

Til slutt vil jeg trekke fram det viktige arbeidet som gjøres på lokalt og regionalt nivå. Árran lulesamiske senter i Tysfjord er et eksempel på en samisk institusjon som fungerer som et samisk fyrtårn i egen region. I fjor bevilget regjeringen 5 millioner kroner til et nytt byggetrinn. Árran er også en pioner i spredning av kunnskap om lulesamisk språk og kultur ved at sentret blant annet bidrar til undervisning i lulesamisk til elever ved et av universitetene i Ungarn. Det har vært mulig blant annet ved hjelp av midler fra Utenriksdepartementet.

Med dette ønskes det samiske folk en god jul og et godt nytt år!