Statssekretær Anders J. H. Eira

Samisk forskning og reindriftsforskning

Seminar om fremtidig reindriftsforskning, 17. - 18. mars 2004 i Alta

[ Samisk versjon ]

” Regjeringens og Stortingets føringer/premisser for rein- og reindriftsforskning i St.meld. nr. 34 (2001-2002).”

Jeg er glad for anledningen til å delta på dette interessante seminaret som setter fokus på fremtidig reindriftsforskning, og spesielt siden Alta er i nærheten av min sommerboplass. Regjeringen har samisk utdanning og forskning som et av de viktigste satsningsområdene. Derfor la regjeringen frem en egen stortingsmelding om dette våren 2002. Regjeringens mål er at samisk forskning skal være med på å styrke, bevare og utvikle samisk kultur, språk og næringer.

Min oppgave her er å presentere de føringer og signaler som regjeringen og Stortinget har lagt for samisk forskning, og for reindriftsforskning spesielt. Dette vil jeg presentere i tilknytning til stortingsmeldingen om høyere samisk utdanning og forskning 1 St.meld. nr. 34 (2001-2002) Kvalitetsreformen. Om høyere samisk utdanning og forskning Jeg tar også for meg stortingskomiteens 2 Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen merknader til meldingen som fremkommer i Innst.S.nr. 12 (2002-2003). Til slutt vil jeg nevne kommunalkomiteens merknader i Innst.S.nr. 110 (2002-2003) til stortingsmeldingen 3 St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken og samarbeidsregjeringens tilleggsmelding 4 St.meld. nr. 33 (2000-2001) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken om norsk samepolitikk. Jeg nevner også føringer som Regjeringen har lagt både før og etter disse meldingene.

I nådagens samfunn er det slik at den kunnskaps- og forskningspolitikken som til enhver tid blir ført, bestemmer i høy grad fremtidig samfunnsutvikling. Dette gjelder også for reindriftsforskning og reindriftssamfunn, og for samisk forskning og samfunn. I regjeringens politiske plattform, Sem-erklæringen, er det slått fast at regjeringen vil støtte samisk kultur bla. gjennom å styrke de samiske forskningsmiljøene. Denne prioriteringen blir fulgt opp i Regjeringens stortingsmelding. Regjeringen vil bla. styrke forskerrekruttering, særlig viktig er rekruttering av flere samisktalende forskere. Høyere utdanning i duodji og samisk språk skal styrkes, og forskning og formidling av forskningsresultater på samisk skal økes.

Stortinget sluttet seg til Regjeringens satsning. Bred enighet om samepolitikken gir trygghet og forutsigbarhet. Satsningen er fulgt opp i statsbudsjettet og videre oppfølging vil komme fram i fremtidige statsbudsjett.

Regjeringen er positiv til å endre Samisk høgskoles status til vitenskapelig høgskole og til å utvide studietilbudene ved høgskolen, bla. innen natur- og ressursforvaltning. Jeg er fornøyd med at høgskolen nå annonserer studietilbud i samfunnsfag med fordypning i reindrift. Reindriftsrelatert studietilbud vil medføre reindriftsforskning i tilknytning til studietilbudet ved høgskolen. Dette følger av at undervisning som gis på høyere nivå, skal være forskningsbasert.

Tradisjonsviten vs. akademisk viten

Etter hvert som lokalsamfunnene gjennomgår større og mindre endringer, er den kunnskapen som forskningen frembringer et viktig grunnlag for samfunns- og næringsutvikling. I så henseende har reindriftsforskningen mange utfordringer, - noen stikkord er: Reindriftens arealer, næringens rammebetingelser og lønnsomhet, økologi, rovdyr, klimatiske endringer, verdiskapning av kjøtt og biprodukter, kjøttproduksjon, markedsføring, marked, infrastruktur, likestilling, helse osv.

Ved utøvelse av næringen, har reindriftsfolk gjennom tidene tilegnet seg viten og verdifulle kunnskaper om næringens driftsformer, klimaet, miljøet, dyr og dyrevern, forvaltning og høsting av naturressurser. Tradisjonskunnskap er sjelden nedtegnet, men overleveres muntlig fra generasjon til generasjon. Uten å ta i bruk denne særegne tradisjonskunnskapen, ville det vært vanskelig eller umulig, for verdens reindriftsfolk å lykkes med næringen, særlig når vi tar i betraktning de naturgitte betingelser som næringen drives under.

Regjeringen har i stortingsmeldingen 5Kap. 1 understreket at tradisjonsviten og kunnskap er viktig kompetanse og supplement til tradisjonell akademisk forskning. Stortingskomiteen er enig med Regjeringen og understreker at det i forskningssammenheng er viktig å ta med tradisjonelle kunnskaper som fins magasinert i reindriftsfolks kollektive hukommelse fra generasjon til generasjon.

Ikke minst er tradisjonskunnskap grunnleggende viten når vi skal forbedre eller skape nye rammebetingelser, innovasjon og utvikling i ulike samfunn og i næringer. I fremtidig utvikling innen reindriften, er det like nødvendig å gjøre bruk av reindriftsfolks kunnskaper som av dagens akademiske kunnskap ervervet ved forskning. Selv om det er selvsagt, så vil jeg likevel nevne at dette gjelder i like stor grad reindriftskvinnenes tradisjonskunnskaper. Kvinnens viten og kunnskap er like verdifulle som mannens.

Vi trenger mange flere med reindriftsbakgrunn til forskningen og til andre reindriftsrelaterte tiltak. Eksempler er det mange av: Registrerings- og oppsynsvirksomhet i natur- og miljøforvaltning, klimaovervåking og fjelloppsyn, reinpolitiet, saksbehandling i offentlig utmarksforvaltning, veivisere og operatører i turisme og opplevelsesturer, lærere og formidlere/veivisere i skolen og barnehager, osv.

Stortingskomiteen mener at reindriftsforskningen i større grad enn i dag må bidra til økt verdiskapning i næringen og at forskningen skal ha fokus på innovasjon og nyskapning i næringen. Utdannings- og forskningsinstitusjonene må gi tilbud som speiler behovet i den samiske reindriften og som er til nytte for reindriften.

Samiske utdanningsinstitusjoner og reindriftsforskningen står her overfor store og spennende utfordringer. Dette skal samlet komme til nytte for verdiskapning og utvikling i reindriftsnæringen og reindriftssamfunn. Reindriftsforskningen må derfor i større grad enn hittil, basere sin forskning på reindriftsfolks tradisjonsviten og tradisjonskunnskaper som supplement til tradisjonell akademiske forskning.

Samisk som forskningsspråk

I Samarbeidsregjeringens samepolitiske plattform 6Kap. 2 i Tilleggsmeldingen (St.meld. nr. 33 (2001-2002)) heter det at Regjeringen

ønsker mer aktiv bruk av samisk. Dette gjelder også samisk språk i forskningen. Den samiske forskningen har hittil skjedd i hovedsak på andre språk enn samisk. Det er flere faglige saker som det er vanskelig å forske på hvis ikke originalspråket brukes. Vi vet at dette er tilfelle innen reindriftsforskningen.

Regjeringen understreker i stortingsmeldingen at det er viktig at det foregår forskning på samisk. Samisk språk og kunnskaper tilegnet gjennom språket henger tett sammen og er nært knyttet til naturen. Forholdet har særlig utviklet seg gjennom mange hundre år innen de tradisjonelle samiske næringene som reindrift, fiske, duodji og utmarksnæringer hvor miljøperspektivet, klimaet og bærekraftig utvikling er viktige elementer.

Hovedutfordringene for forskningsinstitusjonene mht. reindriftsforskning, er å utvikle gode fagmiljøer med god kompetanse i samisk språk og tradisjonskunnskaper, rekruttere flere forskere som har kunnskaper i og som forstår reindriftas fagspråk, anvende samisk i forskning, dokumentere og bruke tradisjonelle kunnskaper i forskningen, utvikle samisk språk til et vitenskapsspråk med bla. samiskspråklig terminologiutvikling. Det er viktig at reindriftsforskningen, ved bruk av samisk, skaper nærhet til reindriftsfolk og de samfunn som forskningen berører, og skal betjene.

Tradisjonelle kunnskaper fra reindriften har hittil vært lite brukt i offentlig miljø- og naturforvaltning og utviklingsarbeid. Derfor bør forskningen, næringen selv, forvaltningen, og de som gjennom forskningsresultater legger grunnlag for en positiv næringsutvikling, være i stand til å koble akademisk kunnskap med den ikke-nedtegnete kunnskapen som reindriftsfolk besitter.

Det er stort sett bare språkforskningen som er publisert på samisk, og språkforskningens andel er relativt lite. Forskning og utredningsarbeid som angår samiske forhold er som regel oversatt til samisk. Jeg mener at det må etableres større bevissthet om bruk av samisk språk, både skriftlig og muntlig, særlig i reindriftsforskningen. Vitenskapelig arbeider om reindriften bør skrives på samisk. Forskningsresultater bør gjøres kjent på nye måter for brukergrupper i samisktalende miljøer. En mer brukertilpasset formidling av forskningsresultater kan være bruk av film, video, seminarer og konferanser hvor samisk er hovedspråket.

Det bør være en selvfølge at de menneskene, den næringen eller det samfunn forskningen berører, får anledning til å delta i forskningen på sitt språk, slik at avstanden mellom forskere og de menneskene og samfunn forskningen angår, blir mindre.

Også stortingskomiteen understreker betydningen av å styrke samisk og samiskrelatert forskning, og spesielt forskning hvor samisk er originalspråket.

Nytt vitenskapsbygg i Kautokeino

Regjeringen vil styrke de samiske forskningsmiljøene ved å prioritere byggingen av et samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. Statsbygg har fått i oppgave å prosjektere nybygget. Det gleder meg at Statsbygg nå har utlyst arkitektkonkurranse for et fellesbygg på ca 10 000 m2. Stortingskomitéene har uttrykt seg positivt til byggeplanene. Håpet er at byggestart kan skje innen få år.

Samlokalisering og samorganisering

I meldingen heter det at et utredningsarbeid skal igangsettes for å vurdere former for faglig samarbeid og administrativ samorganisering mellom universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Samisk institutt. Utdannings- og forskningsdepartementet har planlagt å sette i gang arbeidet, men på grunn av Nordisk Ministerråds planer om å overføre institusjonsansvaret for Samisk institutt (NSI) til Norge, er arbeidet foreløpig utsatt. Det pågår nå en dialog med NMR om videre prosesser med sikte på å forankre institusjonsansvaret for NSI i Norge.

Stortingskomiteen mener at høgskolen og instituttet ikke bare må samlokaliseres, men bør i størst mulig grad også samorganiseres. Man ser for seg at disse to institusjonene koordinerer kompetansen best mulig for å kunne gi en kvalitativt bedre undervisning og forskning, og at tettere samarbeid åpner for muligheter til å tilby nye fag og studier. Jeg mener tettere samarbeid og felles administrative støttefunksjoner vil gi institusjonene et godt grunnlag til å samle og bygge opp bla. den reindriftsfaglige kompetansen.

På denne måten vil en samlokalisering og samorganisering i seg selv styrke både reindriftsforskningen og forskning på samisk. Begge institusjoner har en sterk nordisk allsamisk profil som vil virke positivt for nordisk og internasjonalt forskningssamarbeid. Institusjonene har allerede etablert et bredt internasjonalt kontaktnett og samarbeid. Dette er et viktig fortrinn. Da tenker jeg særlig på behovet for samarbeid med forskere og reindriftsfolk i Russland, Finland og Sverige.

Stortingskomiteen understreker viktigheten av at samiske forskere og forskningsinstitusjoner har et tett samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer. Komiteen fremhever samarbeidet innen Norden og med andre miljøer som driver med urfolksforskning. Kommunalkomiteen 7Innst.S.nr. 110 (2002-2003) om samepolitikken mener at reinforskningen bør internasjonaliseres og at perspektivet i forskningen bør være sirkumpolart. Dette er vi enig i.

Skillet mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap

Om organiseringen av forskning innen reindrift, sier stortingskomiteen at ansvaret for rein- og reindriftsforskning bør konsentreres mellom forskningsmiljøene i Tromsø og Kautokeino. Universitetet i Tromsø skal ha nasjonalt ansvar for den naturvitenskapelige reinforskningen, mens forskningsmiljøene i Kautokeino det nasjonale ansvaret for dokumentasjon av tradisjonsbasert reindriftskunnskap og de samfunnsvitenskapelige aspekter i reindriftsnomadismen.

De samiske forskningsmiljøer bør selv bidra med konkrete avklaringer til organisering av rein- og reindriftsforskning slik Stortingets har signalisert. Vi vil derfor ta med Stortingets signaler i mandatet til det planlagte utredningsarbeidet om faglig samarbeid og administrativ samorganisering ved universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Samisk institutt.

Forslaget om internasjonalt fag- og formidlingssenter

Reindriften er en sirkumpolar næring med tilhold i de marginale arktiske områder, arktisk klima, miljø og vegetasjon. Reindriftsfolk har utviklet en særegen kunnskap om disse områder. Det er derfor behov for grenseoverskridende kontakt mellom reindriftsfolk i arktiske områder.

Regjeringen har over flere år bevilget midler til driftsstøtte til organisasjonen for verdens reindriftsfolk (WRH) 8World Reindeerhurders Assosiation for å styrke samarbeidet mellom de arktiske reindriftsfolk. Regjeringen har også bevilget midler til et toårig prosjekt om reindrift ”Sustainable Reindeer Husbandry” som ble organisert i regi av Arktisk Råd. Prosjektet er viktig for reindriftens plass i det internasjonale sirkumpolare samarbeidet og for det norsk-russiske samarbeidet. Kommunalkomiteen 9Innst.S.nr. 110 (2002-2003) om samepolitikken understreker betydningen av dette arbeidet og mener det er viktig at reindriftens organisasjoner settes i stand til å utvikle sin egen næring og være premissleverandør for utviklingen i Arktis og delta i fora hvor nordområdenes fremtid bestemmes.

Prosjektrapporten anbefaler at det opprettes ett eller flere internasjonale sentra for reindrift. Rapporten fikk en meget positiv mottakelse, og fra norsk side understreket man behovet for å følge opp de ulike anbefalingene. Kommunalkomiteen ba Utenriksdepartementet, Landbruksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vurdere etableringen av et internasjonalt fag- og informasjonssenter for de sirkumpolare reindriftsfolk. Også Nordområdeutvalget 10NOU 2003:32 Mot nord foreslår at et slikt senter etableres. Utvalget anbefaler også å koble akademisk kunnskap med tradisjonskunnskap.

Som dere er kjent med, så skal Regjeringen utarbeide en stortingsmelding som en oppfølging av nordområdeutvalgets innstilling. Det er ennå for tidlig å si noe om innholdet i denne.

Norges forskningsråd – NFR

Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen, økte Regjeringen den årlige bevilgningen til det samiske forskningsprogrammet med ca 4,5 mill. kr fra 2003. Programmet har nå årlig 8,2 mill. kr til disposisjon. Stortingskomiteen er enig med regjeringen i at dette programmet må utvikles videre.

Jeg vet at det fra programmet også bevilges midler til reindriftsforskning. Som eksempel kan jeg nevne at det nylig ble bevilget 860 000 kr til et prosjekt ved Samisk institutt som skal analysere den samiske reindriftens økonomiske tilpasning. Det ble også bevilget kr 380 000 til en dokumentarfilm om utmarksbruk og verdde-tradisjoner.

Da Regjeringen la fram statsbudsjettet for i år, ble det understreket i St. prp. nr. 1 (2003-2004) at Forskningsrådet i prinsippet også er pliktig til å vurdere om samiske problemsstillinger er relevante å forske på innenfor andre forskningsprogram. Det vil si at samiske forskningsprosjekter også kan oppnå midler fra andre programmer i forskningsrådet. Dette er en viktig føring for samisk forskning, særlig med tanke på forskningsrådets satsning på forskning innen bla. klima- og miljø.

Reindriftens utviklingsfond

Avslutningsvis vil jeg nevne tildelingen på 5 mill kr som blir øremerket årlig til reindriftsforskning innenfor reindriftsavtalens ramme. Dette er en prioritering fra Regjeringens side til å styrke reindriftsforskningen og til å sikre reindriftsutøverne egne muligheter til å gi premisser for forskningen.

Takk for oppmerksomheten!