Samisk – et livskraftig språk

Av kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H)

[ Samisk versjon ]

Regjeringen vil fortsatt styrke og utvikle samisk som et levende og anvendelig språk. Siden teknologien er så sentral i vår tid, prioriterer regjeringen arbeidet med å legge til rette for samisk i IKT-sammenheng. Regjeringenhar derfor bevilget 6 millioner kroner til utvikling av et samisk korrekturprogramfor elektronisk tekstbehandling.

Denne type teknologi – grammatikk- og stavekontroll, orddelings­program og synonymordbok – vil være et uvurderlig hjelpemiddel for å bevare og utvikle samisk språk, og er noe av det beste som kan gjøres for at samisk skal være et levende og anvendelig språk i en moderne kontekst. Sametinget skal drive dette flerårige arbeidet, og skal selv bidra med 5,3 millioner kroner. Til sammen blir dette 11,3 millioner kroner til utvikling av IKT-løsninger tilpasset samisk språk.

De fleste av verdens språk er små, i den forstand at det er et forholdsvis lite antall mennesker som snakker dem. Mindre enn 5 pst. av verdens språk (noe over 200) kan kalles store språk, det vil si at språket har over 1 million brukere. Halvparten av verdens talespråk har mindre enn 10 000 brukere, og en fjerdedel mindre enn 1000 brukere. Til og med de mest optimistiske beregningene viser at bare halvparten av dagens talespråk vil være livskraftige i år 2100.

Regjeringen er helt klar i sitt syn; Samisk språk skal ikke lide denne skjebnen. Samisk språk skal tvert i mot bevares og utvikles gjennom aktiv brukt, og det skal kunne brukes mer i offentlig sammenheng.

Regjeringen jobber målrettet for å realisere dette. Kommunal- og regionaldepartementet åpnet sine samisk-språklige internettsider på Odin 6. februar 2003, på samefolkets dag. I mai i år gikk Regjeringen ett skritt videre, ved at også de overordnede Odin-sidene på samisk ble etablert. Samisk er nå et språkvalg på lik linje med nynorsk på regjeringens internettsider. I tillegg til at dette vil gi den samisk-språklige befolkningen et valg mellom å motta informasjon på samisk eller norsk, er det viktig for Regjeringen at samisk språk synliggjøres i offentlig sammenheng.

Kommunal- og regionaldepartementet er foreløpig det eneste departementet som har samisk-språklige sider, men vi har et mål om at i løpet av året skal alle departementene, samt også Statsministerens kontor, ha samiske sider. I hovedsak publiseres samiske dokumenter på nordsamisk, men regjeringen vil også etter hvert søke å utvikle sider på lulesamisk og sørsamisk.

I fjor sommer bestemte Regjeringen at statlige etater skal vurdere behovet for støtte for samisk språk i sine datasystemer. Det er et mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn, og datautvekslingen mellom registrene skal fungere. Enda er det et stykke igjen, men dette er en sak det må jobbes kontinuerlig med. Samiske navn, stedsnavn, adresser osv. skal kunne registreres korrekt. Det er de samiske særtegnene som mange av systemene i dag ikke takler. For å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å legge til rette for samisk språk, har Kommunal- og regionaldepartementet etablert en kompetansebase og et eget nettsted for samisk og IT – www.samit.no. Hensikten er at offentlig virksomheter skal kunne henvende seg dit for å få bistand til å legge til rette for samisk språk. Jeg vil oppfordre alle offentlige instanser om å aktivt gjøre en innsats på dette felte.

I nordisk sammenheng har Norge, sammen med Sverige og Finland, støttet et felles datastandardiserings­opplegg av samisk språk. Videre har jeg og sameministerne i Sverige og Finland, sammen med sametingspresidentene, oppfordret markedsaktørene til å utvikle støtte for samisk språk i IT-produkter. Markedet har vist interesse, men fullgode løsninger foreligger enda ikke. For å følge opp saken på nordisk nivå, har vi også nedsatt en egen arbeidsgruppe under Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål.

Kommunal- og regionaldepartementet har siden 2002 og fram til nå bevilget fire millioner kroner til samiske språktiltak. Av dette er tre millioner kroner gitt til IT-relaterte prosjekter. Blant de største prosjektene finner vi Sametingets eSápmi-plan, etableringen av kompetansebasen for samisk og IT, og samiske web-portaler, blant annet utvikling av Web Portal Duodje Info. Nå følger vi altså opp med 6 millioner kroner til samiske IKT-løsninger. Her er korrekturprogramprosjektet det viktigste enkeltprosjektet som skal komme alle samiskspråklige databrukere til gode. De samiske brukerne er for få og markedet er dermed for lite til at det har vært kommersielt lønnsomt for markedsaktørene å utvikle disse nødvendige samiske IKT-løsningene. Derfor er det viktig og riktig av Regjeringen å bidra til å oppheve denne markedssvikten ved at det offentlige påtar seg deler av utviklingskostnadene for å bevare og utvikle også urfolkets språk. For å sikre gode muligheter til å ta del i den teknologiske og språklige utvikling for samene, er dette et viktig tiltak.