Samiske boformer og byggeskikk

Innlegg av statssekretær Ellen Inga O. Hætta sendt samiske medier 04.01.2005 og Dagsavisen 13.01.2005

Regjeringen satser på utvikle kunnskap og bevissthet om samiske boformer og byggeskikk.

Etter siste verdenskrig begynte gjenreisingen av Nord-Troms og Finnmark med storstilt bygging av standardiserte bolighus. De gamle, samiske boformene ble mer og mer usynlige i denne prosessen. Når det i dag bygges nye boliger, er det derimot en økende bevissthet om verdien av å ta hensyn til tradisjonelle boformer.

Samisk boform og byggeskikk har over lang tid satt sitt preg på landsdelen i nord. Det samiske folket er ett urfolk bosatt i fire land: Russland, Finland, Sverige og Norge. Felles for det samiske folket er at de bor under strenge klimatiske forhold med lange og harde vintre. Dette gjør utforming av bolig og bomiljøer til en spesiell utfordring.

I november arrangerte Husbanken en konferanse i Karasjok om samiske utviklingstrender og boformer. Formålet var å bidra til økt bevissthet og engasjement i forhold til hvordan bomiljøer i samiske områder bør utformes, hvilke faktorer som påvirker utvikling i bosetting og hvilke type bomiljøer som ønskes. Det var foredragsholdere fra både Norge, Russland og Finland. I tillegg var det innhentet bidragsytere fra Canada og Grønland. På konferansen deltok representanter fra ulike byggfaglige miljøer, kommunale byggesaksbehandlere, politikere og representanter fra undervisnings- og forskningsmiljøer. Et umiddelbart resultat av konferansen er at Husbanken og Sametinget har besluttet å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere boligrelaterte problemstillinger i de samiske områdene.

Med samisk bomiljø i fokus er det behov for å se hvordan samer lever i alle de fire landene på Nordkalotten. Det er også viktig å studere samisk levemåte gjennom historiske briller og fokusere på viktig kulturkunnskap: hvilke behov har det samiske folket til bolig og tomt? Undersøkelser har vist at det samiske folket generelt vil bo i nærheten av slekt for å kombinere familiære forhold og næringsvirksomhet. Det er i dag flere eksempler på at arkitekter har tegnet boliger som er tilpasset samenes behov, slik at boligen egner seg både til bolig og næring. Husbanken har gjennomført en brukerundersøkelse om hvordan et boligfelt for reindriftsamer skal organiseres og hvilke behov de har til bolig og tomt. Foreløpige analyser av materialet viser at god arealplanlegging er svært viktig når det skal bygges boliger for reindriftssamer. I løpet av første halvdel av 2005 foreligger en rapport med resultater fra undersøkelsen. Det er imidlertid også viktig å se behovet hos den øvrige samiske befolkningen. I dag er det fortsatt slik at svært mange samer høster fra naturen, noe som stiller helt andre krav til boligen. Det er viktig å kartlegge disse behovene og på grunnlag av ny viten bidra til endring av regelverk og organisering slik at det er mulig å imøtekomme behovene.

Sametingsbygningen fikk Statens Byggeskikkpris i 2001. Den er formet og har tilnærmet lik funksjonsinndeling som en lavvo. Utdeling av byggeskikkprisen er et av Husbankens virkemidler for å stimulere til god byggeskikk. Husbanken har også bidratt til å finansiere et bokollektiv for aldersdemente i Karasjok. Arkitektene hentet inspirasjon fra det samiske bomiljøet ved både oppsetting og funksjonsinndeling av bygget. Husbanken arbeider dessuten tett med kommunene for å bevisstgjøre dem om byggeskikk.

Økt kunnskap om det samiske folkets levemåte vil bidra til at bolig og bomiljøer i framtiden i økende grad kan utformes i tråd med deres forventinger, behov og ønsker til levemåte. Det er også viktig at samer bevisstgjøres til å ta i bruk og videreutvikle egen kunnskap og behov om boforhold. Gode resultater på dette området vil imidlertid være et produkt av samhandling mellom ulike aktører. Husbanken deltar derfor på Samerådets konferanser og jevnlig i andre fora der boligrelaterte problemstillinger for det samiske folket drøftes. For Husbanken er dette sentrale arenaer for å komme i kontakt med folk, organisasjoner og andre grupper som har interesse for det samiske bomiljøet. Husbankens regionkontor i Hammerfest anser det som en del av sitt arbeid å øke de ansattes kunnskaper om det samisk språk og kultur, og de vektlegger å ha ansatte som er samisktalende.

Regjeringen ønsker å bidra til at kunnskap og kjennskap om våre urfolk generelt økes. Dette innebærer å få fram innformasjon og kompetanse som gir økt bevissthet om det samiske folket, dets kultur og levemåte, - og boligpolitikken er en del av dette.