Som urfolk og minoritet i fire stater har samene behov for og rett til en særlig status i henhold til internasjonal og nasjonal rett. Norge har et særskilt ansvar for utvikling av samenes språk, kultur og levekår. Grunnlovens § 110 a pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvaret for statlig same­politikk. Prinsippet om departementenes sektoransvar gjelder på alle fagområder, og departementene har ansvar for å følge opp samepolitikken innenfor sine sektorer. Dette gjelder også de ordningene som er overført til Sametinget.

Regjeringen legger årlig fram en stortingsmelding om Sametingets virksomhet. Meldingen bygger på Sametingets årsmelding, og regjeringen kommenterer denne og gjør for øvrig rede for eget arbeid med samiske spørsmål i perioden. Hvert fjerde år legger regjeringen fram en prinsippmelding om statens samepolitikk. Følgende prinsippmeldinger er lagt fram: St. meld. nr. 52 (1992-93) i 1993, St. meld. nr. 41 (1996-97) i 1997 med en tilleggsmelding våren 1998 (St. meld. nr. 18 (1997-98)), og St. meld. nr. 55 (2000-2001) i 2001 med samarbeidsregjeringens tilleggsmelding våren 2002 (St. meld. nr. 33 (2001-2002)).

Med denne publikasjonen vil regjeringen gi en kort og samlet framstilling av de ulike departementenes forslag til bevilgninger til samiske formål i 2003. Denne oversikten er også gitt ut i 1999 (rundskriv H-12/98), i 2000 (H-29/99), i 2001 (H-13/00) og i 2002 (H-32/01).

• Sametinget
• Utdannings- og forskningsdepartementet
• Kultur- og kirkedepartementet
• Kommunal- og regionaldepartementet
• Helsedepartementet
• Barne- og familiedepartementet
• Landbruksdepartementet
• Miljøverndepartementet
• Utenriksdepartementet
• Justisdepartementet

Sametinget

Sametinget vil i følge budsjettforslaget forvalte omlag 212 mill. kr til samiske formål i 2003. Dette er en økning på ca. 12 mill. kr fra 2002. Sametingets første hele driftsår var 1990, og da hadde Sametinget et budsjett på 31,7 mill. kr. Utviklingen er i tråd med myndighetenes målsetting om at Sametinget skal ha større innflytelse og myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen.

Tidligere har Sametinget bl.a. fått ansvaret for å fordele tilskudd til samiske organi­sasjoner, til kultur- og nærings- og språklige formål, og fått overført ansvaret for en rekke oppgaver fra fagdepartementene av særskilt betydning for samisk kultur. Etter at sameloven ble vedtatt, har det vært en forutsetning at Sametinget skal ha en vesent­lig grad av selvråderett og innflytelse i disse spørsmålene.

Sametinget er også tillagt forvaltningsansvar for visse administrative forhold, slik som valg til Sameting og oppnevning av representanter til ulike offentlige organer. Sametinget utøver dessuten myndighet og innflytelse gjennom deltakelse og repre­sentasjon i en rekke utvalg, styrer og råd. Foruten den myndigheten som Sametinget har gjennom sameloven, er Sametinget tillagt myndighet med hjemmel i reindriftsloven og opplæringsloven.

Sametinget fikk i 1999 unntak fra bevilgningsreglementets § 4 om brutto­bud­sjettering og får hele sin bevilgning fra Kommunal- og regionaldepartementet på én 50-post. Tilsvarende overføres bevilgningene fra Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet over 50-poster. Miljøverndepartementets bevilgning til Sametinget til samisk kultur­minne­vern­arbeid foreslås overført over 50-post fra 2003. Sametinget gis på denne måten et særlig selvstendig ansvar og frihet med hensyn til ressursdispone­ringen. Sametinget for­deler bevilgningen i sitt plenumsmøte i november, med forbe­hold om Stortingets bud­sjettvedtak. Med de føringer som er lagt i Stortingets bud­sjettvedtak, fordeler Sametinget bevilgningen etter egne prioriteringer.

Sametinget informerer om egen virksomhet på nettsiden www.samediggi.no.

Utdannings- og forskningsdepartementet

1. Inngår i kap. 224 post 68 fra 2002.
2. Nettoutgifter, dvs. regnskapsførte utgifter med fratrekk av inntekter på kap 3222 post 02.
3. Anslag basert på videreføring av bevilgningsnivået. Beløpet kan bli noe justert i endelig tildeling.
4. Nettoutgifter, dvs. regnskapsførte utgifter med fratrekk av inntekter på kap 3232 post 02.
5. Anslag basert på videreføring av bevilgningsnivået. Beløpet kan bli noe justert i endelig tildeling. Det ble i 2002 gitt tilleggsbevilgning til formålet. I beregningsgrunnlaget for anslaget i 2003 inngår ikke tilleggsbevilgningen.
6. Posten finansierer innkjøp av nødvendig utstyr, bl.a. til de samiske videregående skolene.
7. I tillegg er Samisk høgskole tildelt ekstra midler til hovedfag i duodji, merkostnader ved fleksible utdanningstilbud, lønnsmidler i forbindelse med FN-verv, journalistutdanningen og IT-problematikk.
8. Budsjettrammen er justert med 2,258 mill. kr ifm. overgang til direkte innbetaling av pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse.

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over en rekke andre kapitler og poster:

Kap. 200 Utdannings- og forskningsdepartementet, post 21 Spesielle drifts­utgifter. Kap. 223 Videregående opplæring, post 01 Driftsutgifter og post 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd

Over kap. 200 post 21 Spesielle driftsutgifter og over kap. 223 postene 01 og 71 gis det bl.a. tilskudd til Opplæringsrådet for duodji. Opplæringsrådene er lovfestede organer og rådgivende innenfor sitt fagfelt overfor Utdannings- og forsknings­departementet. Over kap. 200 post 21 finansieres møter i opplæringsrådet. Over kap. 223 postene 01 og 71 bevilges midler til drift av sekretariatet i opplæringsrådet.

Opplæringsrådet for duodji blir i 2002 tildelt om lag 260 000 kr. Bevilgningen for 2003 foreslås videreført på samme nivå som i 2002.

Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon, post 50 Tilskudd til Sametinget

Kapittelet finansierer driftsutgifter knyttet til administrering av Sametingets opp­læringsavdeling, utgifter til produksjon og utvikling av læremidler for samiske elever samt råd og veiledning til lærere som gir opplæring til samiske elever i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Bevilgningen til Sametinget videreføres på samme nivå som i 2002.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat, post 01 Driftsutgifter

Over kapitlet bevilges det midler både til samiske formål og til Longyearbyen skole. Midlene skal bl.a. dekke drift av skole og internat ved Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal, samt kjøp av undervisnings- og internattjenester fra Snåsa og Målselv kommuner. Målsettingen med statens kjøp av undervisningstjenester er å gi elevene opplæringsmuligheter som kan bidra til å styrke samisk språk og identitet. Bevilgningen skal også gå til å dekke utgifter til ventelønn for tidligere ansatte ved nedlagte internat. Tabellen nedenfor viser oversikt over antall elever ved de samiske grunnskolene:

Skolen i Hattfjelldal gir i tillegg tilbud om fjernundervisning til elever i til sammen 13 kommuner.

Utviklingen de siste årene har vist et sterkere behov for å se virksomheten ved disse skolene i sammenheng med andre utdanningspolitiske tiltak for den samiske befolkningen, jf. kap 232 og omtale av framtidig tilknytningsform for de samiske videregående skolene.

Kap. 223 Videregående opplæring, post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger

Over dette kapittelet er det blant annet blitt gitt tilskudd for lærlinger som har tegnet lærekontrakt i duodji. Det øremerkede tilskuddet til lærebedrifter er fra og med 2002 innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Fylkeskommunene har dermed overtatt hele det finansielle ansvaret for lærlingordningen.

Kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring, post 68 Det samiske utdanningsområdet

Målet med tilskuddsordningen er å styrke kommunenes økonomiske evne til å gi opplæring i og på samisk, i samsvar med de rettighetene som går fram av § 6-2 i opplæringsloven. Tilskuddet går også til å styrke lærernes kompetanse i samisk språk og kultur, og til å stimulere fylkeskommunen til å gi ekstra opplæring i samisk ved den videregående opplæring.

Omfanget av opplæringen i og på samisk i grunnskolen har de siste årene økt med 3-4 prosent per år. Antallet studiehjemler har holdt seg relativt stabilt siden 1999. Våren 2002 var det totalt 209 elever i videregående opplæring som fikk undervisning i samisk, de fleste gjennom fylkeskommunale skoler. Dette er på nivå med antallet elever som fikk opplæring i fjor.

Som følge av at omfanget av undervisning i og på samisk i grunnskolen har økt, foreslås bevilgningen for 2003 økt til 35,7 mill. kr.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen, post 21 Spesielle driftsutgifter

Arbeidet med å utvikle nettbaserte læremidler og fjernundervisning på samisk vil bli videreført i 2003. Det samme gjelder for Interregprosjektet Revitalisering av samisk språk og Kvalitetsutvikling i matematikk. Det har de siste årene vært foretatt en rekke kartleggingsprøver av samiske skolebarns leseferdigheter i morsmålet. Evalue­ringen av grunnskolereformen som blir sluttført i 2003, vil gi viktige innspill til departementets og Sametingets vurdering av behov for revisjon av læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) og L97 Samisk.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå, post 01 Driftsutgifter

Kapitlet omfatter blant annet tilskudd til drift av Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Det er satt i gang tiltak for å bedre elevrekrutteringen, særlig til de yrkesfaglige studietilbudene ved skolene. I skoleåret 2001–02 hadde Samisk videregående skole i Karasjok 107 ordinære elever og Samisk videregående skole og reindriftsskole i alt 81 ordinære elever. Det er satt i gang tiltak for å bedre gjennomstrømningen av elever ved de to skolene.

Departementet har vurdert nærmere samlet ressursbruk, og har i samarbeid med styret satt i gang tiltak fra høsten 2002 for å oppnå bedre ressursutnytting ved de to samiske videregående skolene. Det er fortsatt behov for å bedre rekrutteringen av kvalifiserte lærere til de to skolene, særlig i samisk språk og kulturfag. De ekstra øko­nomiske tiltakene som er satt i verk for å rekruttere lærere vil bli videreført i 2003.

Som ledd i arbeidet med oppfølging av evalueringen av samisk videregående opplæring under Reform 94, nedsatte departementet høsten 2001 en arbeidsgruppe, ledet av tidligere utdanningsdirektør Harry Kvalvik, som fikk i oppgave å vurdere tilknytningsformen for de to samiske videregående skolene. Arbeidsgruppa la på ettersommeren 2002 fram sin rapport der det tilrådes at de to skolene i framtida til­knyttes Sametinget, som får ansvar for drift og innhold i de to videregående skolene. Rapporten er høsten 2002 sendt på høring. Departementet vil etter dette ta stilling til den framtidige tilknytningsformen for de to samiske videregående skolene. Bevilg­ningen på posten er foreslått videreført på samme nivå som i 2002.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø, post 50 Statstilskudd

Universitetet i Tromsø ble i 2001 tildelt to stipendiatstillinger øremerket samisk forskning. Fra 2002 er midlene lagt inn i budsjettrammen til universitetet.

Kap. 274 Statlige høgskoler, postene 01 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold

Utdannings- og forskningsdepartementet har som del av Kvalitetsreformen lagt fram en stortingsmelding om høyere samisk utdanning og forskning ved Samisk høg­skole og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Det vises til St. meld. nr. 34 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om høyere samisk utdanning og forskning med forslag om en rekke tiltak for å styrke samisk utdanning og forskning.

Samisk høgskole har fått midler til et prøveprosjekt i samisk journalistutdanning. Kullet går inn i sitt siste år i 2003 og høgskolen planlegger å videreføre opptaket til utdanningen etter dette.

Samisk høgskole er i 2002 tildelt midler til fire rekrutteringsstillinger for doktor­gradsstudenter og et hovedfagsstipend med sikte på kompetanseheving av eget perso­nale. Videre er høgskolen blant annet tildelt tilleggsmidler gjennom SOFF og til dekking av merkostnader ved fleksible utdanningstilbud. Høgskolen er også gitt kompensasjon for professor Ole Henrik Maggas engasjement som leder i FNs perma­nente forum for urfolk. Samisk høgskole er i 2002 tildelt 350 000 kr til hovedfag i duodji i samarbeid med Høgskolen i Oslo.

I 2003 er foreslås det å øke bevilgningen med kr 161 000 til gjennomføring av Kvalitetsreformen og kr 267 000 til ytterligere èn rekrutteringsstilling. Videre legges kr 500 000 til samisk journalistutdanning inn i høgskolens ramme. Bevilgningen til Samisk høgskole foreslås for øvrig videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett for 2002.

Høgskolen i Nord-Trøndelag ble i 2001 tildelt 300 000 kr til videreutvikling av fagtilbud i sørsamisk språk og kultur.

Kap. 285 Norges forskningsråd, post 52 Forskningsformål

Norges forskningsråd har vedtatt en femårig handlingsplan for samisk forskning. I henhold til planen skal Forskningsrådet arbeide aktivt for å inkludere samisk forsk­ning i sine programmer og øvrige tiltak. Det skal også arbeides for å avdekke forsk­ningsfelt som er lite belyst. Program for samisk forskning, som løper fra 2001–05, står sentralt i planen. Programmet har i underkant av 5 mill. kr til rådighet i 2002, hovedsakelig fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Departementets midler har også gått til samiske prosjekter innenfor andre satsinger.

Det er et mål å øke andelen forskere med samisk bakgrunn i samisk forskning. St. meld. nr. 34 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om høyere samisk utdanning og forskning går blant annet inn for å styrke Forskningsrådets program for samisk forsk­ning, og styrke rekrutteringen til samisk forskning gjennom Forskningsrådet. Dette er fulgt opp gjennom en foreslått økning på 3 mill. kr til Program for samisk forsk­ning i St. prp. nr. 1 (2002-2003).

Kultur- og kirkedepartementet

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjett­kapitler:

Kap 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål

Fra og med statsbudsjettet 2002 overføres bevilgninger til ulike samiske kulturfor­mål til Sametinget over én post. Posten dekker tilskudd til samiske festivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstil­lingsvederlag til samiske kunst­institusjoner, Beiavvaš Sámi Teáther, stedsnavn­tjenesten og Fylkesmannen i Finnmarks oppfølging av samelovens språkregler, samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste – samiske bokbusser, samiske museer på tilskuddsordningen for museer, De samiske Samlinger og samisk arkiv. Kultur- og kirkedepartementet har etablert faste kontaktmøter med Sametinget.

Kap 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg

Østsamisk museum i Neiden er samisk tusenårssted. Det er forutsatt at det nye museet skal realiseres innenfor en ramme på 30 mill. kr i tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. Statsbygg er byggherre. Lokalisering er ikke avklart. Det er i 2002 bevilget 2,5 mill. kr. Statsbygg legger til grunn at prosjektkostnadene i 2003 dekkes av forventet overføring av udisponert del av denne bevilgningen. Det foreslås tilsagn om 27,5 mill. kr i senere terminer. Sametinget vil ta hovedansvaret for driften av museet, og Sør-Varanger kommune vil gi tilskudd til driften. Den lokale forankringen av museet skal sikres i den framtidige styringsstrukturen. Sametinget vurderer eierforhold, organisering og drift i samarbeid med Sør-Varanger kommune og Finnmark fylkeskommune.

Kap 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 01 Samisk bibliografi

Nasjonalbiblioteket har siden 1993 hatt samisk bibliografi som særskilt opp­gave. I tillegg til det samiskspråklige materialet tas det også med litteratur på andre språk, innen alle fag og emner som berører samiske forhold. Målet er en felles nordisk bibliografi. Hittil er samisk bibliografi blitt utgitt i trykt form tre ganger, og den er tilgjengelig som elektronisk dokument.

Kap 334 Film- og medieformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner

Det er en forutsetning for tilskuddet til Nordnorsk filmsenter AS under kapit­tel 334 Film- og medieformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner at det skal produ­seres minst én samisk film i året med støtte fra selskapet.

Kap 335 Pressestøtte, post 75 Tilskudd til samiske aviser

Tilskudd til samiske aviser bevilges under kapittel 335 Pressestøtte, post 75 Tilskudd til samiske aviser. De samiske avisene har mottatt statsstøtte siden 1979, fra 1987 over en egen budsjettpost. Tilskuddsordningen er regulert i for­skriften av 17. mars 1997 om tilskudd til samiske aviser. Pressestøtten er først og fremst begrunnet ut fra hensynet til pressens betydning for demokrati og ytringsfrihet. I tillegg har de samiske avisene en viktig oppgave i forhold til opp­rettholdelse og videreutvikling av samisk skriftspråk. I 2002 blir det bevilget 11 mill. kr under denne posten, en økning på 1 mill. kr fra året før. For budsjetterminen 2003 foreslås det bevilget 11,2 mill. kr.

Kap 340 Kirkelig administrasjon, post 01 Driftsutgifter og post 71 Tilskudd til kirkelige formål

I driftsbevilgningen som tildeles Kirkerådet under kap 340 post 01, inngår også bevilgningen til Samisk kirkeråd. Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirke­møtet, med formål å være et sentralkirkelig organ for samiske kirkelige spørs­mål. I bevilgningen for 2002 ble det innarbeidet midler til ny stilling ved Samisk kirkeråd.

Fra post 71 Tilskudd til kirkelige formål har det gjennom flere år vært gitt til­skudd til Det norske Bibelselskap til ny oversettelse av deler av bibelen til samiske språk. Det nye testamentet ble ferdig oversatt til nordsamisk i 1998. Samtidig startet arbeidet med å oversette Det gamle testamentet til nordsamisk. Bevilgningsforslaget for år 2003 under denne posten, som er på 1,1 mill. kr, gjelder i hovedsak dette arbeidet som ventes å pågå i 10 år.

Kap 341 Presteskapet, post 01 Driftsutgifter

Som en del av kirkens prestetjeneste, som finansieres over kap 341 post 01, inngår også kirkelig betjening av den samiske befolkning. Det er f.eks. samisk­talende prester og kateket i Nord-Hålogaland bispedømme, og en særlig preste- og diakonstilling for sørsamene i Nidaros bispedømme. I Nord-Hålogaland er det også en stiftskapellan med tjeneste blant spredtboende samer. Kirken har også en tolketjeneste, som omfatter tre tolker i 70 pst. stilling og to tolker i 20 pst. stilling.

Kommunal- og regionaldepartementet

1) Kompetansesenter for urfolks rettigheter overføres et nytt kap. 542, post 1 kompetansesenter for urfolks rettigheter, Driftsutgifter.

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapitler:

Overordnet mål i samepolitikken

Grunnloven § 110a og sameloven er grunnlaget for regjeringens målsetting om å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Regjeringens mål kommer for øvrig til uttrykk i følgende målsettinger:

1. Økt myndighet til Sametinget

Regjeringen har som mål å gi Sametinget større politisk innflytelse og økt myndig­het i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkning. Regjeringen fore­slår at Miljøverndepartementets bevilgning til Sametinget overføres over en ny 50-post Tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid. Se omtale under Miljøverndeparte­mentet. Med dette er det fem departementer som overfører midler til Sametinget over 50-poster.

2. Styrke samiske næringer

En forutsetning for fortsatt utvikling av samisk kultur og språk er bærekraftige og tilpasningsdyktige næringer. Regjeringen vil arbeide for at samiske næringsutøvere ikke støter på strukturelle hindringer i møtet mellom regelverk og samiske tradisjoner, kultur, sedvane og språk. Samisk næringsliv må sikres gode, forutsigbare og nøytrale rammevilkår, samtidig som virkemiddelapparatet for næringslivet må gjennomgås.

Tradisjonelle samiske næringer som bl.a. reindrift, laksefiske, duodji og ulike kombinasjoner av næringer vedlikeholder og reproduserer samisk kultur. Som en helt spesiell samisk næring er reindriften å betrakte som en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Regjeringen vil arbeide for å gi reindriften stabile rammebetingelser, samtidig som det vil bli vurdert å gjennomgå skatte- og avgifts­regime for reindriftsnæringen.

3. Mer aktivt bruk av samisk språk

Aktiv og utvidet bruk av samisk språk er et svært viktig element i utviklingen av samisk kultur og samfunnsliv. For den samiske befolkningen er det avgjørende at grunnleggende informasjon produseres og presenteres på samisk, og at den gjøres allment tilgjengelig. I henhold til sameloven er samisk og norsk likeverdige språk. Dessuten er samisk og norsk likestilte språk innenfor forvaltningsområde for samisk språk (kommunene Kåfjord, Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Porsanger og Tana). Flere undersøkelser viser imidlertid at samelovens språkregler ikke følges opp i til­strekkelig grad.

Regjeringen ønsker å legge til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom. Offentlig samiskspråklig informasjon er relativt liten i dag, og det er fremdeles vans­keligheter forbundet med å bruke samisk tegnsett i IT-sammenheng. Regjeringen vil prioritere tiltak på dette området. Blant annet vil samarbeidet med Sametinget om Sametingets eSápmi-plan bli fulgt opp. Videre er det regjeringens mål at alle offent­lige registre skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere. Arbeidet med etableringen av et eget samisk språkvalg på Regjeringens internettside ODIN er igangsatt i 2002 og vil videreføres i 2003. Ved opprettelsen av et eget samisk språkvalg vil det på lik linje med bokmål og nynorsk bli mulig å velge en egen samisk inngang til publikasjoner og offentlig informasjon som ligger til­gjengelig på ODIN.

Se omtale under kap. 541, post 72 Samisk språk og informasjon.

4. Økt samisk forskning og kunnskapsformidling

Se omtalen under kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag.

5. Motvirke negative holdninger, diskriminering og rasisme mot samer

I samarbeid med Sametinget vil Kommunal- og regionaldepartementet iverksette en holdnings- og informasjonssatsing om samer og samiske forhold. Kommunal- og regionaldepartementet vil med jevne mellomrom også utgi et informasjonsbrev om samiske forhold.

Regjeringen har høsten 2002 tilrettelagt for etableringen av Kompetansesenteret for urfolks rettigheter i Kautokeino. Se omtale under kap. 542 Kompetansesenter for urfolks rettigheter og kap 541, post 72 Samisk språk og informasjon.

6. Styrke nordisk og internasjonalt arbeid

Det ble i 2000 etablert et fast samarbeid mellom ministre med ansvar for samiske saker og sametingspresidentene i Finland, Sverige og Norge for regelmessig oriente­ring, drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse. I 2001 besluttet ministrene og sametingspresidentene å opprette en ekspertgruppe til å utar­beide utkast til en nordisk samekonvensjon. Ekspertgruppen vil starte sitt arbeid i be­gynnelsen av 2003, og det tas sikte på at gruppen har utarbeidet et utkast til same­konvensjon i løpet av 2004.

Sametingene i Finland, Sverige og Norge har opprettet et felles samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd. Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom same­ting­ene i saker som berører samer i flere stater eller samene som et folk. Foruten å være et viktig organ i det nye nordiske samarbeidet, vil rådet også ha betydning i en inter­nasjonal sammenheng.

Regjeringen fremhever i St. meld. nr. 33 (2001-2002) og St. meld. nr. 34 (2001-2002) forskning, språk, næringssamarbeid og IT-løsninger som viktige nordiske og internasjonale samarbeidsområder.

Kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsprogram/Kap. 500, post 50 Forskningsprogrammet under Norges forskningsråd

Postene omfatter forsknings- og utredningsvirksomhet innenfor alle ansvarsom­rådene til Kommunal- og regionaldepartementet.

Som en følge av sektorprinsippet har flere departement og underliggende etater FoU-innsats om samiske forhold . Norges forskningsråd vedtok høsten 2000 et eget program for samisk forskning for perioden 2001-2005.

Kommunal- og regionaldepartementet har siden 2001 bevilget midler til Norges forskningsråds program for samisk forskning. Bevilgningen vil bli økt fra 0,9 til 1,5 mill. kr i 2003. Departementet har over flere år gitt midler til Universitetet i Tromsø til den samiske delen av prosjektet knyttet til Makt- og demokratiutredningen 1998-2003.

I 2002 har Universitetet i Tromsø fått midler til gjennomføring av en levekårs­studie i Norge som er en del av en større levekårsundersøkelse blant urfolk i 11 arktiske regioner i Canada, Grønland, Alaska, USA, Norge, Sverige, Finland og Russland. Nordlandsforskning ved Høgskolen i Bodø har også fått midler til å evalu­ere prosesser tilknyttet tildelingen av to oppdrettskonsesjoner for laks og ørret lokali­sert til Musken i Tysfjord, hvor formålet med tildelingen er å styrke det lule­samiske samfunnet.

Kap. 540, post 50 Sametinget

Sametinget forvalter i dag en rekke tilskuddsordninger og oppgaver som er over­ført fra departementene. Sametinget som samepolitisk organ er ikke underordnet regjeringen.

Regjeringen foreslår at det i 2003 bevilges 129,8 mill. kr over post 50. I forhold til 2002 er dette en økning på 8,1 prosent. I denne økningen ligger det en ytterligere styrking av bevilgningen til kommuner og fylkeskommuner som har særlige utgifter i forbindelse med tospråklighet. Det foreslås at Sametinget får økt sin bevilgning til dette formålet med 5 mill. kr i 2003. Sametingets bevilgning ble fra 2002 styrket med 10,2 mill. kr til tospråklighet, og Sametinget vil fra 2003 forvalte ca. 30 mill. kr til formålet.

Kap. 540, post 54 Avkastning av Samefolkets fond

Stortinget vedtok 16. juni 2000 å bevilge 75 mill. kr til et ”Samefolkets fond” i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2000. Om fondets for­mål uttalte flertallet i finanskomiteen at avkastningen av fondet skal gå til forskjellige tiltak som vil styrke samisk språk og kultur. Stortingets vedtak omtaler fondets opp­rettelse som en kollektiv erstatning for de skadene og den uretten fornorsknings­poli­tikken har påført det samiske folk. Beløpet som stilles til Sametingets disposisjon over budsjettet for 2003 omfatter renteavkastningen fra 1. januar 2002 til 31. desem­ber 2002, og utgjør 4,65 mill. kr. Avkastningen av fondet er ikke en del av Same­tingets rammebevilgning.

Kap. 541, post 70 Tilskudd til samiske formål

Regjeringen foreslår at det bevilges 1,3 mill. kr over denne posten i 2003. Formålet er å støtte aktiviteter som kan bidra til å bevare, utvikle og fremme samisk identitet, kultur og samfunnsliv.

Kap. 541, post 72 Samisk språk og informasjon

Det avsettes 2,5 mill. kr i 2003 til regjeringens satsing på samisk språk og informa­sjon. Formålet er tredelt - midlene skal benyttes til å legge til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom, øke andelen offentlig informasjon til samer på samisk, og øke andelen informasjon om samiske forhold til allmennheten.

Når det gjelder holdninger til samer og samiske forhold vil regjeringen kartlegge eksisterende kunnskap og forskning om årsaker til negative holdninger til samer og det samiske, og hvordan de kan motvirkes. Departementet har tilsatt en prosjektleder til å arbeide med satsingen, og det samarbeides med Sametinget om disse spørsmå­lene.

Kap. 542, Kompetansesenter for urfolks rettigheter, post 1 Driftsut­gif­ter

Regjeringen tar sikte på at senteret skal være i full drift fra årsskiftet 2002/2003. Det er ønskelig at senteret skal skape et faglig nettverk til andre institusjoner som arbeider med urfolksspørsmål nasjonalt og internasjonalt. Informasjon, dokument­asjon og nettverksbygging vil være sentrale arbeidsoppgaver for senteret. Senteret vil også kunne påpeke behov for ny forskning, men skal ikke være en forskningsinstitusjon. Kommunal og regionaldepartementet foreslår over sitt budsjett at det avsettes 1,9 mill. kr i 2003, mens Utenriksdepartementet viderefører sin bevilgning på 1,2 mill. kr.

Helsedepartementet

* Bevilgningen gis over kap. 732 fra 2002

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapittel

Kap. 701 Oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

For 2002 disponeres 6,7 mill. kr til forsøks- og utviklingsarbeid, hvorav 5,1 mill. kr ble overført til Sametinget. Dette inkluderer ny fast fagstilling, videre­føring av rehabiliteringsstipend og midler til prosjektvirksomhet. Departementet har igangsatt en evaluering av helsemyndighetenes og Sametingets oppfølging av NOU 1995:6. Evalueringsrapporten vil foreligge innen utgangen av 2002.

Sosial- og helsedirektoratet har fått delegert ansvar for oppfølging av Senter for samisk helseforskning og for iverksetting av handlingsplanen »Mangfold og like­verd». I 2002 har senteret fått tildelt 3,5 mill. kr til ordinær drift og til arbeid med helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder.

Budsjettforslag for 2003

For 2003 videreføres oppfølgingen av handlingsplanen. Departementet vil i samar­beid med Sametinget og andre berørte organisasjoner vurdere oppfølgingen av evalue­ringsrapporten. I tillegg vil datainnsamlingen for helse- og levekårsundersøkelsen starte opp.

Kap. 743 Psykisk helsevern

Helsedepartementet vil videreføre planen om opptrapping av BUP Karasjok og Distriktspsykiatrisk senter i Lakselv til nasjonale kompetansebaser for tjenester til samisk befolkning. Investeringer til bygging av familieavdeling og akuttplasser for ungdomspsykiatrien er prioriterte tiltak.

Barne- og familiedepartementet

I tilegg ble det bevilget midler til samiske formål over følgende kapitler og poster:

Kap 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet, post 63 Særskilte tiltak

Målet om et barnevern til barnets beste innebærer et barnevern til samiske barns beste der også samisk språk og kultur oppleves som viktig og likeverdig. Når det gjelder forsøks- og utviklingsarbeid innen samisk barnevern kanaliserer BFD i hoved­sak sine tilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i form av driftstil­skudd og prosjektmidler. Senteret har fokus på bl.a. barneverntjenesten i forhold til samiske barn, ungdom og familier.

Kap. 856 Barnehager, post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud

Barne- og familiedepartementet har fra 01.01.2001 overført tilskudd til samiske barnehager til Sametinget.

Målsetningen med bevilgningen er å tilrettelegge for at samiske barn skal få utvikle sitt språk og sin kulturbakgrunn i barnehagen.

Sametinget har utarbeidet nye retningslinjer for tilskuddet som ble gjort gjeldende fra 01.01.2002. Sametinget har i 2001 fordelt midler til 45 barnehager eller avde­linger. Midlene på posten nyttes også av Sametinget til informasjons- og utviklings­arbeid på barnehageområdet.

Sametinget er en viktig samarbeidspart i departementets treårig satsing på kvalitet i barnehagen. Sametinget og Barne- og familiedepartementet skal som et ledd i dette arrangere en Nordisk konferanse om barnehager og samiske barns oppvekstkår høsten 2002.

Kap 857 Barne- og ungdomstiltak, post 70 Barne- og ungdoms­organi­sasjoner

Posten omfatter tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner sitt nasjo­nale arbeid. Formålet er å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene. Tilskuddene skal stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar, og sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demo­krati.

Regelverket for støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner gir rom for tilskudd til små organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag, deriblant de samiske. Barne- og familiedepartementet gjennomfører i 2002 en betydelig forenkling av regelverket for støtte til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes nasjonale arbeid. For­målet med forenklingen er å frigjøre ressurser i organisasjonen fra administrasjon til organisasjonsarbeid. Det nye regelverket vil gjelde for tilskuddene i 2003.

Kap 857 Barne- og ungdomstiltak, post 71 Forskning og utviklings­arbeid

Sametinget og Barne- og familiedepartementet vil i 2003 utgi et hefte som skal stimulere kommunene til bedre tilrettelegging av tilbud til samiske barn og ungdom. Det vil fortsatt bli samarbeidet om utvikling av tilbud i kommunene som styrker samiske barn og ungdoms identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet. Departe­mentet vil også samarbeide med Sametinget om innhenting av innspill fra samiske barn og ungdom til en videre utvikling av en samisk barne- og ungdomspolitikk.

Samarbeidet med Kautokeino kommune gjennom Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet vil bli videreført. Åtte av landets kommuner deltar i programmet (post 72).

Kap 857 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt (Frifond) Post 75

Departementet vil videreføre innsatsen med å stimulere frivillig barne- og ung­domsarbeidet lokalt. Tilskudd til lokal aktivitet for og med barn og ungdom gjennom tilskuddsordningen Frifond er et særlig viktig virkemiddel. Den økende aktiviteten blant grupper av samiske barn og ungdom i lokalsamfunnene er positiv og departe­mentet ønsker å støtte denne utviklingen. Tilskuddsordningen Frifond bør brukes aktivt for å nå samiske barne- og ungdomsgrupper, og informasjon om denne vil bli utgitt på samisk.

Kap 857 Barne- og ungdomstiltak, post 79 Internasjonalt ungdoms­samarbeid m.v.

Målet med bevilgningen er å stimulere internasjonalt samarbeid på barne- og ung­domsområdet. Målgruppen omfatter de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene, enkeltpersoner og grupper av barn og ungdom, samt offentlige myndigheter på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene får støtte til sitt internasjonale arbeid fra posten. Hoveddelen av posten benyttes til Norges bidrag til deltakelse i EU programmet UNG i Europa, og til kostnader knyttet til del­takelsen i andre EU program som retter seg mot barn og ungdom.

EØS-avtalen gir gode muligheter til å delta i utviklingen av ungdomspolitiske tiltak i EU, og deltakelsen i programmet UNG i Europa gir ungdom i Norge anledning til økt deltakelse i internasjonalt samarbeid.

Departementet vil fortsette å prioritere utviklingen av det ungdomspolitiske sam­arbeidet i Barentsregionen, i tråd med de prioriteringene og forslagene som ligger i handlingsplanen som ble vedtatt på Ungdomsministerkonferansen i Tromsø i 2001. Det vil også i 2003 bli avsatt midler til å støtte multilaterale prosjekt og aktiviteter for barn og ungdom i Barentsregionen. Prosjekter som fremmer samisk språk og kultur og samarbeid mellom urfolksungdom vil bli prioritert. Finland og Norge vil i fellesskap etablere en ungdomskoordinatorfunksjon i Murmansk, som skal gi informasjon, råd og veiledning til ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper som ønsker å etablere samarbeidstiltak i regionen. Departementet vil, i samarbeid med blant annet Barentssekretariatet, bidra til en ungdomspolitisk markering av 10-års jubileet for Kirkeneserklæringen.

Landbruksdepartementet

(1000 kr)

Kapittel 1147 Reindriftsforvaltningen

Reindriftsforvaltningen skal legge til rette for at målene i reindriftspolitikken blir nådd. Reindriftsforvaltningen forvalter reindriftsloven og virkemidlene under rein­driftsavtalen. Reindriftsforvaltningen er også sekretariat og utøvende organ for Reindriftsstyret og områdestyrene, og har en rådgivende funksjon i forhold til næringen.

Reindriftspolitikken bygger på to selvstendige verdigrunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. De reindriftspolitiske målene er sammenfattet i begrepet ”En bærekraftig reindrift”. Med dette menes en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Rapport 2001

Våren 2001 ble utredningen om høyeste reintall for distriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde sendt på høring. Utredningen sammen med høringen, dannet grunn­laget for behandlingen og fastsettelsen av høyeste reintallet for distriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Med bakgrunn i de store konsekvensene forslaget hadde for distriktene og den enkelte reindriftsutøver, var saken oppe til behandling og drøf­ting i Reindriftsstyret tre ganger. I januar 2002 fastsatte Reindriftstyret høyeste rein­tall til 63 700 for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Arbeidet med denne prosessen har vært krevende både ressursmessig og i tid.

For Vest-Finnmark reinbeiteområde er det i løpet av høsten 2001 og tidlig vinter 2002, gjennomført omfattende offentlige reintellinger. Resultatet av tellingene danner et vesentlig grunnlag for arbeidet videre med gjennomføring av vedtaket om høyeste reintall.

Behandlingen av søknader om rovdyrerstatning har vært svært arbeidskrevende grunnet store rovdyrtap. Tapet er i enkelte distrikt så store at grunnlaget for en bære­kraftig reindrift er i fare. Omfanget av reineierne sine oppgitte tap av rein til rovdyr har økt vesentlig de siste årene. I driftsåret 2000/01 var de oppgitte tapene 72 350 dyr, hvor 49 600 var kalv mens 22 750 var voksne dyr. Av disse oppgitte tapene ble 28 % erstattet. Arbeidet med de reindriftsfaglige vurderingene for rovdyrerstatnings­ordningen er effektivisert gjennom økt bruk av datateknologi, men er fremdeles arbeidskrevende.

Reindriftsforvaltningen har et ansvar for å ivareta reindriftens arealinteresser i den allmenne arealforvaltningen. En vesentlig del av ressursene til forvaltningen går med til denne type saker. Utfordringen er at antallet enkeltsaker er økende.

Reindriftsforvaltningen har nå ferdigstilt arbeidet med digitale arealbrukskart for alle reinbeitedistriktene i Norge. Kartene er oppgradert til SOSI nivå 3.0, slik at de digitale dataene lett kan utveksles med andre etater og institusjoner. Disse kartene er svært viktig for å få synliggjort reindriften sin arealbruk og med det sikre næringen sin plass i kommuneplanene. Reindriftsforvaltningen har arbeidet med å øke reindrif­ten sin innvirkning gjennom de virkemidlene som styrer arealbruken. Ved endring av lover og forskrifter som styrer arealbruken har man gitt innspill og man har tatt del i styrings- og referansegrupper med sikte på å fremme reindriftens interesser. Videre har Reindriftsforvaltningen oppfordret gjennom sin sekretariatfunksjon for RUF å prioritere forskningssøknader som tar sikte på å dokumentere reindriftens arealbruk­interesser.

Fra Reindriftens utviklingsfond er det overført 2 mill kr til Samisk utviklings­fond. Midlene er benyttet til binæringer knyttet til reindrift.

Arbeidet med å styrke kvinne- og familierettede tiltak kom i gang i 1999. Formålet var å fokusere spesielt på kvinners og familiens stilling i reindriftsnæringen og kvinnen sin verdi for samisk kultur. Det ble i 2001 utarbeidet et notat om rein­driftskvinners rettsstilling.

I forhold til næringen er det sendt ut forskrifter både på norsk og samisk. Videre har reindriftsagronomene holdt orienteringsmøter for utøverne om reindriftsavtalen for 2000/2001. De daglige samtalene med utøveren, enten på fjellet eller på konto­rene, er en viktig arena for kommunisering av gjeldende politikk. Videre er det utar­beidet en egen minifolder som presenterer næringen og forvaltningen på en kort og oversiktelig måte.

Reindriftsforvaltningen har fått utarbeidet en nasjonal strategisk plan for forsking og formidling i reindriften for perioden 2002-2005. Planen skal gi grunnlag for mål­rettet forsking om rein og reindrift hvor formålet er å skaffe kunnskap som kan med­virke til at målet om en bærekraftig reindrift blir nådd.

Reindriftsforvaltningen har fått lagt ut sin egen Web-side på intranett.

Budsjettforslag 2003

For å tilpasse tallet på rein til beiteressursene og ved det styrke bærekraften i rein­driften i Finnmark, skal reindriftsforvaltningen prioritere arbeidet med å få fastsatt høyeste reintall for distriktene i Øst-Finnmark reinbeiteområde, samt følge opp Reindriftsstyrets vedtak om høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Videre skal forvaltningen arbeide for å fastsette de ende­lige distriktsinndelingene/siidainndelingene, samt beitetidene for reinbeiteområdene i Finnmark. Prosjektkontoret for gjennomføringen av vedtaket ble etablert høsten 2002. Forvaltningen skal følge opp arbeidet med første generasjons distriktsplaner slik at dette blir fullført.

Reindriftsforvaltningen skal fortsette å etablere nettverk og allianser til andre offentlige organ og gjøre disse kjent med reindriftens behov for sammenhengende areal, samt konsekvensene for reindriften av ulike tiltak innenfor reinbeiteland. Videre skal forvaltningen arbeide for å få dokumentert reindriften sin arealbruk og gjøre denne kjent for kommuner og fylke.

Reindriftsforvaltningen skal være en aktiv pådriver i forhold til endringer av lover og forskrifter som styrer arealbruken. Videre skal forvaltningen satse på økt kompe­tanse i forhold til gjeldende regelverket både blant egne tilsette og blant reindrifts­utøverne.

Reindriftsforvaltningen skal arbeide for at de digitale arealbrukskartene skal kunne gjøres tilgjenglig på WEB.

Reindriftsforvaltningen skal være en bidragsyter for økt verdiskaping i reindriften. I samarbeid med næringens organer og andre aktører skal forvaltningen bidra til at de økonomiske ressursene over reindriftsavtalen nyttes på en formålstjenlig måte som gir størst effekt og verdiskaping. I sammenheng med dette skal forvaltningen arbeide for at virkemidlene fra Reindriftens utviklingsfond og Verdiskapingsprogrammet for reindrift blir satt i en sammenheng, slik at effekten av de to ordningene blir størst mulig. Videre skal forvaltningen arbeide for å legge til rette for en positiv samhand­ling mellom reindriftsnæringen, SND og egen forvaltning i gjennomføringen av verdiskapingsprogrammet.

Arbeidet for å styrke kvinne- og familierettede tiltak kom i gang i 1999. Reindrifts­forvaltningen skal i løpet av 2003 evaluere dette arbeidet. Ut fra den gjeldende poli­tikken skal forvaltningen fremdeles arbeide aktivt med kvinne- og familieretta tiltak. Arbeidet skal integreres i forvaltningens organisasjon og andre områder som forvalt­ningen arbeider med.

I 2003 skal Reindriftsforvaltningen sørge for å videreføre arbeidet med å legge til rette for elektroniske selvbetjeningsløsninger i forvaltning, systemutvikling og gi inn­spill til forenklinger i de økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen. Videre skal forvaltningen arbeide for å sikre rask og lik behandling av de enkelte utøverne i de ulike reinbeiteområdene. Som en del av kontrollarbeidet skal forvaltningen fortsette å telle rein i de ulike reinbeiteområdene, og da prioritere reinbeiteområdene i Finnmark. Ved større avvik mellom telling og utøvernes egen rapportering skal det settes inn tiltak. Reindriftsforvaltningen skal delta aktivt i arbeidet med å utvikle konfliktfore­byggende tiltak i forhold til andre næringsinteresser. En må for eksempel sørge for at konfliktene blir reduserte mest mulig gjennom vilkår og rettledelse i de tilfellene der gjerdebygging og bruk av motoriserte hjelpemidler er nødvendig.

Reindriftsforvaltningen må drive aktiv informasjonsvirksomhet om sine ansvarsområde overfor et større publikum, og formidle informasjon om utviklingen i reindriften og de sentrale verdiene som reindriften tar vare på.

Dokumentasjon av reindriftens arealbruk og sine rettigheter er avgjørende for næringen sin fremtid. Nettverk og allianser til andre offentlige organer skal gjøres kjent og øke aksepten for reindriften sitt nærvær. Videre er det stilt krav om nær kontakt mellom næringens representanter og Reindriftsforvaltningen for å opparbeide tillit og forståelse. Et slikt samarbeid er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig utvikling.

Reindriftsforvaltningen skal bidra til at resten av reinbeitedistriktene utarbeider egne distriktsplaner.

Det er viktig å sikre gode koplinger mellom forskningsmidlene og midler til utvik­lingstiltak over reindriftsavtalen, jf. kap. 1137 post 50 og kap. 1151 post 50.

I samsvar med ”Strategisk plan for forsking og formidling i reindriften for perio­den 2002-2005” skal forskingsinnsatsen rettes mot følgende fem områder:

• Arealinngrep og ytre påvirkning
• Beite og produksjon
• Verdiskaping
• Styring og organisering
• Likestilling

Reindriftsforvaltningen skal være en virksomhet som utnytter sine ressurser på en effektiv måte, og som gjennom forvaltning og rådgivning sikrer brukerne effektive tjenester.

I 2001 nedsatte Landbruksdepartementet en arbeidsgruppe med oppgave å vurdere forvaltningen med tanke på en bedre oppnåelse av gitte politiske mål innenfor fast­satte økonomiske rammer. Arbeidsgruppa overleverte sin rapport i juli 2001, jf. om­tale i St.prp. nr. 1 (2001-2002) kap. 1147. Reindriftsforvaltningen skal i løpet av 2003 ferdigstille arbeidet med oppfølging av arbeidsgruppen sine anbefalinger og rette inn­satsen mot utvikling av personal- og lønnspolitikk, utvikling av kompetanseplan, organisasjonsutvikling, økonomistyring, lederutvikling, ensartet forvaltning, interne driftsoppgaver samt IKT.

For å sikre en mest mulig lik behandling av utøverne, samt bedre tilgangen på opplysninger/saker som er behandlet eller er under behandling skal forvaltningen etablere et ensartet journal/ arkivsystem.

Kapittel 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Kapittelet omfatter bevilgninger til gjennomføring av reindriftsavtalen, samt bevilgning for dekning av kostnader i forbindelse med radioaktivitet i reinkjøtt. Rein­driftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste operative redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Her fastsettes bruken av de økonomiske virkemidlene, bl.a. ut fra reindriftslovens intensjoner og bestemmelser. For nærmere omtale av mål og strategier i reindriftspolitikken vises det til St. prp. nr. 58 (2001-2002) og Innst. S. nr. 233 (2001-2002) Om reindriftsavtalen 2002-2003, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i stats­budsjettet for 2002.

Miljøverndepartementet

Det foreslås en fordobling av bevilgningen til samiske kulturminner fra 1 mill. kr i 2002 til 2 mill. kr i 2003. Miljøverndepartementet foreslår også at bevilgningen over­føres til Sametinget over en ny post 50 Tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid. Tilskuddsordningen under kap. 1429, post 72.7 Samisk kulturminnevern foreslås samtidig nedlagt. Tilskuddsordningen over ny post 50 skal ivareta overordnede kulturminnefaglige hensyn i arbeidet med samiske kulturminner og kulturmiljøer. Midlene skal i hovedsak nyttes til ved­likeholds- og restaureringsarbeid.

Miljøverndepartementet delegerte i 2001 myndighet etter kulturminneloven til Sametinget. Sametinget fikk med dette i en midlertidig prøveordning på 3 år forvaltningsansvaret for samiske kulturminneinteresser. Prøveordningen skal evalueres i 2003.

Utenriksdepartementet

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 70 Tilskudd til internasjo­nale organisasjoner.

Regjeringen foreslår under kap. 116, post 70 at det bevilges kr 400 000 i første rekke til tilskudd til samer og russiske urfolks deltakelse i Arktisk Råd og via Indigenous Peoples Secretariat. Bevilgningen ble for første gang tildelt i 2000-budsjettet.

Samarbeidet i Arktisk Råd omfatter alle de 8 arktiske statene; Canada, Danmark, Finland, Island, Norge Sverige, Russland og USA. Ett hovedmål med dette sirkum­polære samarbeidet er å fremme bærekraftig utvikling i de arktiske områder. Det legges fra Norges side stor vekt på betydningen av de arktiske urfolkenes deltakelse i Rådet der Samerådet , som én av fire urfolksorganisasjoner, har status som perma­nente deltakere. Rådets urfolkssekretariat (Indigenous Peoples Secretariat) er lokali­sert i København og yter logistikk og annen støtte til urfolkenes deltakelse i Rådet.

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentantens deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene på områder der deres interesser er særlig berørt, samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne typen samarbeid.

Urfolk tilgodeses også innenfor bistandsbudsjettet. I forbindelse med etableringen av Kompetansesenter for urfolks rettigheter viderefører Utenriksdepartementet sin bevilgning på 1,2 mill. kr fra 2002.

Justisdepartementet

Kap. 400 Justisdepartementet, post 01 Driftsutgifter

Justisdepartementet vil i 2003 avsette 1,0 mill. kr på kap. 400, post 01 til forsk­ningsprosjektet samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Dette er et tverrfaglig forsk­ningsprosjekt med målsetning om å redegjøre for samiske sedvaner og rettsopp­fatninger som har gjort eller gjør seg gjeldende i forhold til retten til og bruken av land og vann i samiske områder. Prosjektet er delt i to faser og er nå inne i fase II, samiske sedvaner og rettsoppfatninger i områdene sør for Finnmark. Fase II av pro­sjektet ledes av det gjenoppnevnte samerettsutvalget, som har sitt mandat knyttet til de samme områdene. Resultatene fra fase I, samiske sedvaner og rettsoppfatninger i Finnmark fylke, er publisert som NOU 2001: 34. Justisdepartementet har i 2002 bevilget 0,45 mill. kr til prosjektet. Prosjektet antas å kunne ferdigstilles i løpet av 2004.

Kap. 440 Politidirektoratet - Politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter

På kap. 440, post 01 har det i flere år vært stilt midler til disposisjon for politi­distrikter med tospråklig befolkning (samisk/norsk). Midlene administreres av politi­mesteren i Troms i henhold til egen instruks. Målsettingen er å motivere til økt kunn­skap om det samiske språk i politidistrikter med samisk befolkning. Politidistrikter som har merarbeid som følge av tospråklighet, kan derfor søke om tilskudd fra de avsatte midlene. Det ble i 2001 avsatt 0,4 mill. kr til samiske formål. Midlene ble ikke benyttet. Søknad om tildeling av midler varierer fra år til år, avhengig av om de ansatte i politidistriktene melder inn behov/ønsker om opplæring. Også i 2002 er det avsatt 0,4 mill. kr. Politidirektoratet vil for 2003 øremerke samme beløp til formålet.

Kap. 470 Fri rettshjelp, post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Retthjelpskontoret for Indre Finnmark ble opprettet i 1997, og det understrekes i prosjektbeskrivelsen at ”store deler av befolkningen her er samer som er en minori­tetsgruppe med særlige problemer, både språklig og geografisk. Behovet for rettshjelp må i denne gruppen regnes som ekstra stort”. Det er dårligere advokatdekning i om­rådet enn på landsbasis, og også dette er noe av bakgrunnen for driften av kontoret.

Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark er i 2002 innvilget ca. 1 mill. kr . Det tas sikte på å tildele tilsvarende beløp (prisjustert) til Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark i 2003 . Kontoret hadde 235 saker til behandling i 2001, og det ble gitt muntlig rådgivning ved 220 saker. Kontorets budsjett var i 2001 på ca. 1,4 mill. kr, og regnskapet var i overensstemmelse med dette.

Sametinget har ytret ønske om ta hånd om bevilgningen til Rettshjelpkontoret for Indre Finnmark. Det er dialog mellom regjeringen og Sametinget om denne saken. Dialogen er ikke avsluttet.