Historisk arkiv

Tale ved feiring av Samefolkets dag på Elgå

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Hilsningstale ved statssekretær Ellen Inga O. Hætta 6. februar 2005

Tale ved feiringen av Samefolkets dag på Elgå

Statssekretær Ellen Inga O. Hætta 6. februar 2005

 
Talen på sørsamisk

Buerie biejjie gieries almetjh jih Lahkoe Samemiej Åålmege biejjie!

Ærede biskop, ordfører, kjære samer, kjære Elgåfolk og andre tilstedeværende.

Tusen takk for invitasjonen til å være tilstede i Elgå på Samefolkets dag. For meg er det en stor glede og en stor ære å være her i dag. Det skulle altså ta over 3 år før jeg fikk anledning til å komme til Elgå. Jeg skulle ha vært her da Elgå-prosjektet startet opp, men ble omdirigert til Hattfjelldal etter at billetten var bestilt og reisen planlagt. Men nå er jeg her – og gleden er helt klart på min side.

Først og fremst som pedagog gleder jeg meg over at Elgå-prosjektet er så vellykket at det har vakt internasjonal interesse. Dernest som politiker gleder det meg at penger som brukes, gir gode resultater. Tilslutt gleder det meg som permittert reindriftssjef at samisk språk er i bruk hos den yngste generasjonen samer i Elgå.

Jeg er glad for at Elgå-prosjektet er så vellykket – at det er mulig å revitalisere et språk og gjøre det synlig i det sørligste sørsamiske området. Prosjektet er unikt, også fordi dette er et oppvekstsenter der det ikke er bare samer, men der 50 % hører til den norske befolkningen i Elgå. En slik sameksistens på skolen skaper bedre forståelse for hverandres kultur, noe som igjen bidrar til at det blir lettere å leve på de samme områder. Det vil også skape en større forståelse for at reindriften er arealkrevende, og en presset næring.

Organiseringen med 50 % samer og 50 % norske barn, fører til at det er en balanse. Det samiske vil ikke forsvinne og bli usynlig. Jeg har med glede registrert at de norske barna her kan synge på sørsamisk og hilse på sørsamisk. Dette er helt i tråd med noe jeg så hos maoriene i New Zealand. Der kunne 10 % av befolkningen si ti ord på maori. Her kan 100 % av de norske barna si noe på sørsamisk.

Jeg håper dette prosjektet vil gi enda bedre resultater og at kommunen ikke legger ned oppvekstsenteret. Det vil være et tilbakeskritt for samisk i dette området. Når jeg, som del av regjeringsapparatet sier det, vil dere med en gang stille spørsmålet: Hva gjør dere?

Som dere sikkert forstår, så er det vanskelig å love penger midt i året. Det jeg kan love er at vi skal foreta en gjennomgang av eksisterende regelverk for tildeling av midler til samisk opplæring. Vi skal også se på timesatsen som gis til språkopplæringen. Det er godt mulig at skoler som driver med revitalisering av sørsamisk skal ha helt andre rammebetingelser. Sørsamisk er uten tvil i en helt spesiell situasjon og trenger spesiell oppmerksomhet – også fra sentrale myndigheter.

Siden min sjef, Kommunal- og regionalministeren, er spesielt interessert i at samisk språk skal overleve og videreutvikles, har jeg brukt tiden godt her – og skal ta inntrykkene med meg og se hva vi kan bidra med. Vi vil ta kontakt med den ansvarlige ministeren, Kristin Clemet, for å gjøre rede for og drøfte situasjonen.

Jeg vil tilslutt bringe en hilsen fra Sameministeren Erna Solberg, som for øvrig nylig har vært her.