Utredning om norsk kinopolitikk: Kinopolitikkutvalget mener kommunenes ansvar må opprettholdes

Pressemelding fra Kinopolitikkutvalget

13.12.2000

Utvalget som har vurdert kinopolitikken i Norge, leverte sin rapport til kulturminister Ellen Horn onsdag. Rapporten blir senere trykket som NOU. Utvalget har kartlagt og vurdert den samlede offentlige politikken med betydning for kinodrift, herunder den kommunale konsesjonsordningen. Utvalget har også vurdert det fremtidige potensialet for og konsekvensene av elektronisk distribusjon av kinofilm.

Utvalget foreslår å øke avgiften på kinobilletter og videoomsetning med én prosent, til 3,5 prosent, for å kunne avhjelpe omlegging til elektronisk kino, spesielt på små og mellomstore steder. Utvalget foreslår også mindre lovendringer for å presisere det kommunale ansvar for kinodrift som del av kulturpolitikken.

Utvalgets forslag

Utvalget mener at kinopolitikken fortsatt må ha en nasjonal forankring, mens ansvaret for utøvelsen fortsatt bør ligge i kommunene. Det er kommunene som er ansvarlige for utformingen av den lokale kulturpolitikken som kinoen er en del av. Det er også i kommunene det kan foretas en avveining av hvordan de virkemidlene som er til rådighet, best kan anvendes til beste for innbyggerne.

Ut fra dagens forvaltning av det kinopolitiske ansvaret, ser utvalget behovet for en sterkere administrativ og politisk bevissthet omkring kinospørsmål i mange kommuner. Utvalget er redd for at den måten mange kommuner i dag praktiserer konsesjonsmyndigheten, ikke gir tilstrekkelig legitimitet til ordningen.

Utvalget mener det er nødvendig å opprettholde og styrke den kommunale konsesjonsordningen, slik at kommunene gis reell mulighet til å drive en aktiv kinopolitikk gjennom ordningen. Samtidig bør kommunenes rett og mulighet til å delta i styringen av avgiftsmidlene som tilflyter Norsk kino- og filmfond (NKFF) videreføres. (og styrkes)

Avgiften til NKFF er i likhet med konsesjonsordningen hjemlet i Lov om film og videogram. Forvaltningen av midlene er lagt til NKFF som eies av Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL), en interesseorganisasjon for kommuner som eier og driver kino. Utvalget ser at utviklingen i eierstrukturen i kinomarkedet gjør det nødvendig å vurdere om dagens oppbygging av KKL gir tilstrekkelig legitimitet til å forvalte fondet i fremtiden. Forvaltningen av fondsmidlene må skje på en måte som ikke gir grunnlag for å trekke beslutningstakernes habilitet i tvil. Utvalget mener at tilstrekkelig legitimitet kan oppnås dersom KKL markerer et tydelig skille mellom representasjon fra kommunene som politiske styringsorganer, og fra kinobedriftene, uavhengig av eierskap.

Utviklingen av elektronisk distribusjon og visning av kinofilm stiller nye krav til kinopolitikken. Når det meste av ny film blir produsert og distribuert elektronisk, vil kinoene få behov for betydelige investeringer i nytt utstyr. Det vil trolig også bli behov for rekruttering av nytt personale eller opplæringstiltak for eksisterende mannskaper. Spesielt de små og mellomstore kinoene vil vanskelig kunne foreta investeringer i ny teknologi uten støtte. Elektronisk visningsteknologi bør imidlertid ikke sees som en bransjeutfordring alene da utviklingen vil ha betydning for kultur- og kunnskapsformidling generelt. De investeringene som må foretas, vil også kunne være til nytte for andre formål enn kinodrift. Framtidens kino kan komme både kulturliv, næringsliv og skoleverk til gode.

Utvalget mener det vil være nødvendig å etablere støtteordninger som letter investeringene knyttet til elektronisk distribusjon og visning. Utvalget foreslår at det gjennom inntekter fra film- og videoavgiften etableres et fond som kan gi rentefrie lån eller tilskudd til investeringer. Dette forutsetter at avgiften økes. Utvalget foreslår derfor en avgiftsøkning på én prosent til dette formålet.

Utvalget mener Bygdekinoen representerer et viktig supplement til de faste kinoene. Samtidig mener utvalget at Bygdekinoen bør gjennomføre tiltak som ivaretar hele landet på en bedre måte enn i dag. Bygdekinoen må utvikles til et drifts- og kompetansemiljø som kan påta seg oppgaver som både er knyttet til ambulerende kinovirksomhet og til programmering og drift av mindre kinoer. Utvalget er generelt av den oppfatning at det er effektivitetsgevinster å hente i kjede-drift.

Utvidet aktivitet vil imidlertid kreve økte inntekter. Utvalget mener det er rom for å hente inn deler av dette både gjennom salg av tjenester til etablerte kinoer og ved at vertskommunene for ambulerende kinovirksomhet dekker en større del av kostnadene for filmvisningen på stedet. Bygdekinoen bør videre utvikle kompetanse på elektronisk visning av kinofilm og utnytte de effektivitetsgevinster som kan ligge i dette, gjennom å påta seg driftsansvar eller å gi assistanse til mindre kinoer. Slik omstillingsvirksomhet og opplæring knyttet til dette, bør bli sentrale oppgaver for Bygdekinoen framover. Dette vil kunne kreve et noe økt støttenivå.

Filmleieavtalen er en privatrettslig avtale som regulerer betingelsene for utleie av kinofilm fra filmdistributørene til kinoene. KKL og Norske Filmbyråers Forening (NFF) og Kommunenes Filmsentral (KF) er avtaleparter. Når avtalen må vurderes politisk, er det fordi den er i strid med konkurranselovens bestemmelser, men er gitt dispensasjon på grunn av dens distrikts- og kulturpolitiske betydning. Utvalget ser det slik at filmleieavtalen har en vesentlig betydning i Norge, hvor vi har et stort antall kinobedrifter med relativt liten omsetning og begrensede administrasjonsressurser. Under dagens forhold er filmleieavtalen viktig fordi den skaper forutsigbarhet i markedet og samtidig effektiviserer filmomsetningen. Spesielt filmleieavtalens bestemmelser om minsteleie bør opprettholdes for å sikre de små kinoene tilgang til film.

Utvalget mener at filmleieavtalen har en kultur- og distriktspolitisk betydning som gjør det nødvendig å gi dispensasjon i forhold til de generelle konkurranseregler som gjelder for vanlig næringsvirksomhet.

Kinopolitikkutvalget har hatt følgende sammensetning:

• Sjefkonsulent Dagfinn Sundsbø, leder, Fet
• Adm. direktør Lene Løken, Oslo
• Direktør Bjørn Hoenvoll, Oslo
• Lærer Jorunn Hageler, Steinkjer
• Kommunalråd Thorbjørn Bratt, Trondheim

Sekretær for utvalget har vært Dag Grønnestad, Universitetet i Bergen.

Spørsmål om utredningen kan rettes til Dagfinn Sundsbø, tlf. 22 05 45 14.