Byrom i den tette byen - en prioriteringssak for Bergen

1. Byfornying i et bærekraftperspektiv

Lungegårdsparken er honørprosjektet (honørbilde) for Miljøbyen Bergens sentrum, der Bergen kommune ved hjelp av miljøv.departementet har klart å skape en økologisk park mot "alle odds" i et hardt presset trafikk- og utbyggingsområde (se egen utstilling). Denne parken er både en understreking og et sterkt eksempel på den byøkologiske tenking som har preget Bergen sentrums grøntpolitikk siden 70-tallet og frem til i dag. Det startet med en omfattende treplanting under den første "grønne bølgen" på 70 tallet og har siden utviklet seg gjennom en storstilt opprusting avplasser i sentrum. For Miljøbyen Bergen har dette vært viktig som miljøsatsing. Byfornyingen har byøkologisk tenking ved seg. Ved denne politikken vil man bidra til å redusere transportbehovet, redusere forbruk av materialer til nybygging, bedre luftkvaliteten ved hjelp av opprustning med grønt, og til slutt, - med hensyn til omgivelsene sin sosiale og psykologiske verdi.

2. Historikk - planer

(1tr:Bergen sentrum kart)

Bergen er stadig i gang med parallelt å ruste opp sitt sentrum ved byens storstuer og historiske almenninger, samtidig som den tradisjonelle byfornyingen med opprusting av mindre parker, plasser, gatetun og gårdsrom knyttet til byens boligområder går sin gang. Dette har vært en kontinuerlig prosess siden slutten av 70-tallet og frem til i dag (2 tr: Bergen sentrum). I vågsbunnområdet har Miljøbymidler vært direkte nyttet til utredninger og planer.

Hele regionen var målgruppe for opprusting av de store sentrumsanleggene da arbeidet startet, eksempelvis i kollektivgaten Olav Kyrresgate, Vetrlidsallmenningen som har mottatt våre vakre veiers pris, - og Kong Olav den femtes plass (3 tr: Blå steinen), mer folkelig kalt "den blå steinen"; et tidligere "ikke sted" som nå er byens mest benyttede møteplass. De siste store anleggene som kommunen har fått opparbeidet har ikke bare betydning for regionen, men må sies å være nasjonale anlegg (4 tr:Torgallmenningen); Torgallmenningen, Fisketorget og Vågsallmenningen.

Satsing på byfornying i sentrum skyldes i stor grad det som i etterkrigstiden ble oppfattet som en positiv byvekst på 50-60 tallet. Det oppstod nye, store områder for enebolig- og blokkbebyggelse utenfor den gamle bykjernen, sideeffekten av dette var at den tette førkrigsbebyggelsen i sentrum forfalt (5 tr: Nedre Nygård). Byen var heller ikke bygget for å tåle den enorme biltrafikken som oversvømte byens gater og plasser. Folk flyttet ut og saneringskreftene hadde fritt spillerom i de eldre bydelene (Solheimsviken). Dette vekket etter hvert motreaksjoner som resulterte i kommunal giv for byfornyingen. (6 tr: SLR) Forfallet skulle stanses, bebyggelsen skulle bli til attraktive boligområder med en miljøstandard likeverdig med bokvaliteten i ytterområdene. Etter hvert ble det klart at dette krevde en samlet planmessig satsing i Bergen, noe som fikk sin start med reguleringsplanarbeidet i Stølen, Ladegården, Rothaugen (7 tr: Reipslagergaten bydelspark) .

Arbeidet ble fulgt opp med en rekke politiske vedtak som sikret fremdrift og samarbeid mellom mange parter. Husbankens byfornyelsestillskudd (80%) gjorde det mulig å gjennomføre fornying i forholdsvis høyt tempo (8 tr: Fosswinckels gate). Fra 1981 til i dag har kommunen fått istandsatt en rekke plasser, gater og friområder, til nå ca. 140 anlegg i Bergenske byrom (9 tr: Kroken).(10 tr: Kart over byfornying).

En del viktige planer underveis som berører byens rom må nevnes: Sentrumsplanen i 1987 vedtok å sikre boligfunksjonenes rolle i sentrum, både ut fra hensynet til et rimelig balansert bosettingsmønster i kommunen og med hensyn til behovet for å bevare mangfoldet og et levende miljø. (11 tr: Rothaugen skole). Denne endte opp i en Gatebruks- og miljøplan for Bergen sentrum som førte til at organisasjonen MIS (Miljø i sentrum) ble opprettet, en tverretatlig organisasjon for samarbeid om konkrete tiltak for opprustning av sentrum. Erfaringer fra byfornyingsarbeidet ble brukt da samarbeidslinjer ble definert. Blant annet kom kunstnerene inn som fast samarbeidspartner i prosjektgruppen (12 tr: integrert kunst/bardunfeste på Torget). Kanskje er det nettopp resultatene med integrert kunst i anleggene som har bidratt til at de andre kulturbyene ser på Bergen som "noe for seg selv" både i nordisk og europeisk sammenheng.

Verne og byformingsplanen fra 1991; en kommunedelplan som viser antikvariske områder og gir styringssignaler og bestemmelser for underliggende reguleringsplaner (13 tr: Bryggehagen) .

Kommuneplanens arealdel anbefaler at byfornyelsen i de sentrale boligområdene bør gjennomføres innen 2007 og den nye strategi- og handlingsplan for bolig- og miljøfornyelse; Bolig- og miljøfornyelse i sentrale byområder som ble behandlet som orienteringssak i 1999 og peker på at det fortsatt er behov for kommunal innsats også i andre deler av byen enn i førkrigsbebyggelsen (14tr: detalj fra fornyet gate). Bolig- og miljøfornyelsen skal være en integrert del av en helhetlig områdeforbedring. Videre er fortettingsproblematikken blitt aktuell også i sentrum.

Levekårsundersøkelsen i Bergen sier da også hvor viktig de offentlige rom er for Bergenserens trivsel. Svar fra husstandene i byen viser at nest etter nærbutikk ønsker folk i sitt nærmiljø å ha et naturområde og ellers andre "grønne tilbud" bl.a. park og gatetun innenfor sine "10 på topp-behov". Undersøkelsen viser også at disse områdene blir nyttet av alle, uavhengig av alder og inntekt.

3. God opprusting av utearelaer i sentrum/hvorfor så viktig?

Erkjennelsen av at befolkningen har stort behov for gode omgivelser, ligger til grunn for innsatsen". Det fysiske miljøs betydning for både følelser og adferd er dokumentert av dr. psycol. Oddvar Skjæveland i hans doktoravhandling (97): "Arkitekturpsykologi: Fysisk miljø og sosial adferd" ( 15 tr: barn i lek). Han konkluderer blant annet med at nabolaget er arena for sosial støtte og barns oppvekst, det skaper tilhørighet og påvirker følelsen av tilfredshet, og ikke minst har implikasjoner for helse og velvære. Landskapsarkitetkt Dr. Patrick Grahn sier noe om det samme. Hans forskning ved 3000 dagboksundersøkelser fra publikum viser at folk i tettsteder trenger i sitt nærmiljø et eget robust nærområde. Videre viser han at folk oppholder seg på en akse melom naturområder og det han kaller kultur. Han fant ut at folks behov er friarealer som gir variasjon, kvalitet, og godt vedlikehold. Hvis ikke oppfatttes det som slum og der vil ingen være.

Jeg vil gjerne synliggjøre det med et av resultatene: Sentrumsområdet Vågsbunnen ble definert som et av Bergen kommunes

prioriterte satsingsområder i miljøbysammenheng. I samarbeid med bl.a

Hordaland Fylkeskommune ble det utarbeidet tiltaksplan og etablert tiltakskontor i bydelen. Dette har utløst andre finansieringskilder og muliggjort en rekke enkeltprosjekter. Målsettingen har vært å la kulturhistorien bli ramme rundt en økologisk bærekraftig byområde med mangfold av næring handel og boliger.

Snuoperasjonen skjer nå på mange fronter, med tiltaksplaner for kildesortering, lysplan, opparbeiding av allmenninger og lekeareal, bistand til rehabilitering og næringsutvikling. og vi ser at Vågsbunnen gradvis blir attraktiv for nye og levedyktige virksomheter og gode byboliger.

4. Stikkord for prosessen:

Samarbeid: Når vi ruster opp arealene gjøres dette i et utstrakt samarbeid mellom flere, avdelinger i kommunen og beboere og velforeninger.

Høy standard: Behovet for investeringer til byfornying oppstod i sin tid som følge av langvarig, forsømt vedlikehold av bygninger og utearealer.

Vi ønsker ikke i fremtiden å falle tilbake til samme tilstander som utløste byfornyelsesbehovet. Et viktig poeng når vi opparbeider byens rom er å heve områdets standard for å redusere vedlikeholdskostnadene (16 tr: St. Jacobs plass; vannvegg/bygulv).

Byøkologi skal være et integrert planprinsipp der det er viktig å ta biologiske og økologiske hensyn i byplanleggingen ( 17 tr: Meyermarken bydelspark).

5. Evaluering

Etter gjennomgang av forskningsresultater, befolkningsutviklingen og utviklingen i boligmarkedet mener vi å ha fått svar på om Bergen har lykkes med de målsettinger som byfornyingen satte seg. Det vises spesielt til en egen evalueringsrapport utarbeidet av Bergen kommune i 1998.

Har byfornyelsen virket til å øke bosettingen i de sentrale bystrøkene?

Da evalueringen ble foretatt gikk folketallet fortsatt ned i sentrum, men i de aller siste år ser vi en oppgang i folketallet når studentmassen tas med (18 tr: Fosswinckels gt.).

Har byfornyingen virket til en mer balansert befolkningssammensetning i de sentrale boligstrøkene? Her er svaret tydelig ja, beboerene i byfornyelsesområdene blir yngre. Barnefamilier ønsker seg til feks Fjellsiden/Sandviken områdene og Nordnes der barna er trygge og der det er gode leke- og oppholdsmuligheter.

Er det oppnådd boforhold for innbyggerne i sentrum som kan anses likeverdig med boforholdene i kommunens nye boligområder? Her er også svaret ja. Demografiske data viser at andelen voksne; både unge og etablerte stiger kraftig i sentrum og mest i de fornyede områdene. (19 kart over byfornying i Bergen sentrum).Fruktene av innsatsen viser seg i form av foryngelse i befolkningen, økt privat engasjement og stigende eiendomsverdier. Innsatsen fra det offentlige har også mange andre positive effekter. Fornyelsen øker bergenserens stolthet over en vakker by, og er med på å gjøre byen tiltalende og tiltrekkende også for utenbysboende, tilreisende og turister (20 tr: Torgalmenningen). Ved samtidig å satse på en modernisering av byens tradisjonelle rom som feks. Fisketorget som har fått en moderne, funksjonell standard, har vi oppnådd et levende sentrum som muligjør diverse arrangement og kulturaktiviteter ( 21 tr: Torget).

6. Fortsettelsen

Vi ønsker å fortsette å avhjelpe mangelen på små og større aktivitetsflater, istandsette store og kalde flater mellom høge boligblokker, dempe belastningen fra biltrafikken, og imøtekomme de mange andre behov som framkom blant annet i levekårsundersøkelsen . Videre er det av stor betydning å ta vare på de mange vakre byrom Bergen har; allmenninger, plasser, smitt og smau som er en viktig del av Bergens identitet (22 tr: Vågsallmenningen som ble åpnet i vår).