Rikspolitisk bestemmelse etter § 17-1 annet ledd i Plan- og bygningsloven om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder

1. Bakgrunn

Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder har sin bakgrunn i Stortingets behandling av St meld nr 29 (1996-97) om regional planlegging og arealpolitikk. I meldingen ble det varslet at regjeringen ville vurdere å bruke plan- og bygningslovens muligheter for å nedlegge midlertidig forbud mot nyetableringer og utvidelser av større kjøpesentre dersom regionale og lokale myndigheter ikke fulgte opp den nasjonale politikken. Både i energi- og miljøkomitéens innstilling om meldingen (Innst S nr 219 (1996-97)) og i behandlingen av meldingen i Stortinget, ble det påpekt et behov for en sterkere regional samordning og styring av etablering og utvidelse av større kjøpesentre.

Stortinget fattet følgende vedtak ved behandlingen av meldingen, jf Innst S nr 219 (1996-97):

Stortinget ber Regjeringa vurdere å innføre etableringsstopp for nye kjøpesenter i 3-5 år. I denne perioden vert i tilfelle regelverket i plan- og bygningslova gått gjennom, og det vert utarbeidd naudsynte regionale planar med tanke på å oppnå sterkare styring med etablering av kjøpesenter. Det vert føresett at departementet skal kunne dispensere når lokale tilhøve tilseier det.

I komitéinnstillingen og i debatten i Stortinget ble spesielt de negative virkningene disse kjøpesentrene har for sentrum av eksisterende byer og tettsteder framhevet. Det ble pekt på at bykjernene blir tappet for tradisjonell handelsvirksomhet. Det ble lagt vekt på at en lokaliseringspolitikk som legger til rette for tjenesteyting og annen virksomhet i bysentre vil kunne motvirke utflytende byer og økt transportbehov. I tillegg pekte energi- og miljøkomitéen på at det i byområdene er en hovedutfordring å planlegge slik at boligområder, arbeidsplasser og ulike typer tjenestetilbud finnes i samme geografiske område.

Forslag til rikspolitisk bestemmelse har i perioden 23.12.97-1.4.98 vært på høring hos kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, berørte statlige etater, næringslivets organisasjoner, investorer og organisasjoner for øvrig.

2. Formålet med den rikspolitiske bestemmelsen

Den midlertidige etableringsstoppen har som formål å sikre en samfunnsmessig ønsket lokaliseringspolitikk fram til det blir vedtatt fylkesplaner som ivaretar denne samordnings- og styringsfunksjonen på regionalt nivå.

Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og unngå en utvikling som kan føre til unødvendig byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet til varehandelstilbudet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling.

I perioden med midlertidig etableringsstopp skal fylkeskommunene i samarbeid med næringslivet, kommunene og andre offentlige myndigheter utarbeide prinsipper og retningslinjer for en regional lokaliseringspolitikk og den regionale by- og tettstedsstrukturen. Slike prinsipper og retningslinjer forutsettes nedfelt i fylkesdelplaner/fylkesplaner som etter godkjenning vil avløse den midlertidige etableringsstoppen.

I denne perioden vil det likeledes bli foretatt en revisjon av plan- og bygningsloven. Loven vil bli gjennomgått for bl.a. å vurdere mer presise bestemmelser for lokalisering og handelsformål/bransjer i kommuneplan og detaljplan. Det vil videre bli vurdert hvordan fylkesplanleggingen kan innrettes for at regionale hensyn bedre kan ivaretas i kommunenes arealplanlegging og hvordan fylkesplanen kan gjøres mer forpliktende for den kommunale planleggingen.

3. Virkeområde

Uten samtykke er det forbudt å sette i verk utbygging av nye kjøpesentre med et bruksareal på mer enn 3.000 m2 eller utvidelse av eksisterende kjøpesentre som medfører at samlet bruksareal overskrider denne arealgrensen.

Virkeområdet er i samsvar med plan- og bygningslovens § 1, dog med følgende unntak hvor forbudet ikke gjelder:

I. etableringer eller utvidelser i sentrum av byer og tettsteder med sentralitet på nivå 3 og 2 i Statistisk sentralbyrås standard for kommuneklassifisering 1994 *)

II. etableringer eller utvidelser i sentrum av øvrige byer og tettsteder og i bydels- og lokalsentre, dersom etableringens størrelse er tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland

III. forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende. Dette gjelder forretninger med salg av biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre

IV. etableringer eller utvidelser som er avklart i reguleringsplan som er i samsvar med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner i fylkesplaner som er godkjent etter ikrafttredelsen av denne bestemmelsen.

*) Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø (nivå 3).
Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Drammen, Kongsberg, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Arendal, Sandnes, Haugesund, Ålesund, Molde, Kristiansund, Bodø, Narvik, Mo i Rana, Harstad (nivå 2).

4. Definisjoner

Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang.

Bruksareal omfatter fellesareal og leietakers bruksareal som består av salgsflate, lagerlokale, spiserom/kantine, kontor og eventuelle fellesarealer. Arealer til tjenester som bank, post, vinmonopol, apotek og lignende skal regnes med i bruksarealet. Areal til parkering i parkeringshus er ikke tatt med, jf rundskriv om konsekvensutredninger. Arealer for øvrig, som benyttes til andre formål enn detaljhandel (f.eks. kontorer som ikke er en del av detaljhandelen, boliger, offentlige kultur- og fritidsformål, lege- og tannlegevirksomhet), skal ikke regnes med i bruksarealet.

Byer og tettsteder omfatter alle større og mindre byer, kommunesentre, “stasjonsbyer”, mindre tettsteder og andre tettbebyggelser med mer enn 200 innbyggere.

Med sentrum i en by eller tettsted menes selve bykjernen eller tettstedssentret. Dette er den mest sentrale delen av byen eller tettstedet og kjennetegnes ved stort mangfold og konsentrasjon av publikumsrettede funksjoner som detaljhandel, hotell- og restaurantvirksomhet, bank og annen forretningsmessig tjenesteyting, offentlig og privat administrasjon, kulturtilbud, rekreasjon og underholdning. Sentrum kjennetegnes også ved å ha god tilgjengelighet og er transportknutepunkt, spesielt for kollektivtransport.

En rekke kommuner har i sine kommuneplaner o.l. foretatt avgrensning av sentrum. Med utgangspunkt i disse planene vil Miljøverndepartementet i samarbeid med den enkelte kommune og fylkesmannen/fylkeskommunen gjennomgå avgrensningen og eventuelt foreta justeringer med sikte på en mest mulig ensartet praktisering. Det vil også utarbeides generelle kriterier for avgrensing av sentrumsområder.

Et bydelssenter/lokalsenter omfatter sentrumsdannelsen i en bydel eller i et mindre tettsted i en kommune. Senteret dekker primært bydelens/delområdets servicebehov og har normalt ikke et influensomland ut over dette. Et slikt senter har et dagligvaretilbud og som regel også et mindre utvalg av bransjehandel. Likeså vil ulike typer offentlig service og private tjenester og service utenom detaljhandelen (lege, tannlege, fysioterapi mv.) være å finne her.

At et kjøpesenter skal være tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland skal først og fremst sikre at etableringen eller utvidelsen ikke får utilsiktede konsekvenser for handel og tettstedsutvikling i nærliggende kommuner. Dette innebærer f.eks. at det i et kommunesenter bare kan tillates virksomheter som dekker kommunens egen etterspørsel så lenge kommunesentret ikke er tillagt en regional funksjon i fylkesplansammenheng. I bydelssentre/lokalsentre kan det tillates etableringer og utvidelser av kjøpesentre som betjener det lokale omlandet.

Miljøverndepartementet har ansvar for at det blir gitt nærmere faglig veiledning bl.a. for å sikre ensartet praktisering av den rikspolitiske bestemmelsen.

5. Myndighet og saksbehandling

Denne rikspolitiske bestemmelse forvaltes av Miljøverndepartementet. I medhold av § 13 i plan- og bygningsloven gis fylkesmannen myndighet til å avgjøre om samtykke til etablering eller utvidelse av kjøpesentre i strid med denne bestemmelse skal gis. Fylkeskommunen skal alltid høres før avgjørelse tas.

Søknader om etablering eller utvidelse av et kjøpesenter som er avhengig av samtykke i forhold til den rikspolitiske bestemmelsen, skal sendes kommunen. Det er et vilkår at tiltakshaver i forbindelse med søknaden legger fram nødvendig dokumentasjon som grunnlag for behandlingen. Kommunen skal foreta en vurdering av søknaden i forhold til den rikspolitiske bestemmelsen og oversende saken til fylkesmannen sammen med sin uttalelse.

Fylkesmannens vedtak i søknad om samtykke etter den rikspolitiske bestemmelsen kan påklages til Miljøverndepartementet.

6. Ikrafttredelse, varighet og virkning

Denne rikspolitiske bestemmelse trer i kraft 1.2.1999 og har en varighet på inntil 5 år.

Bestemmelsen gjelder foran eldre planer, jf plan- og bygningslovens § 20-6 siste ledd. Den skal legges til grunn for nye planer og vil ved motstrid gi grunnlag for innsigelser. Nye byggetillatelser eller rammetillatelser etter plan- og bygningsloven kan ikke gis i strid med bestemmelsen.

Forbudet gjelder ikke i tilfeller der lovlig byggetillatelse eller rammetillatelse etter plan- og bygningsloven er gitt ved ikrafttredelsestidspunktet.

Miljøverndepartementet

t i l r å r

Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder i samsvar med vedlagte forslag.

Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettstede

Fastsatt ved kongelig resolusjon 08.01.1999 med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr 77 § 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet.

§ 1 Formål

Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, unngå en utvikling som fører til unødvendig byspredning og hindre økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling.

§ 2 Midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre

Uten fylkesmannens samtykke er det forbudt å sette i verk utbygging av nye kjøpesentre med et bruksareal på mer enn 3.000 m2 eller utvidelse av eksisterende kjøpesentre som medfører at samlet bruksareal overskrider denne arealgrensen. Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang.

§ 3 Virkeområde

Virkeområdet er i samsvar med plan- og bygningslovens § 1, dog med unntakene i § 4.

§ 4 Unntak

Forbudet gjelder ikke for

I. etableringer eller utvidelser i sentrum av byer og tettsteder med sentralitet på nivå 3 og 2 i Statistisk sentralbyrås standard for kommuneklassifisering 1994.

II. etableringer eller utvidelser i sentrum av øvrige byer og tettsteder og i bydels- og lokalsentre, dersom etableringens størrelse er tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland.

III. forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende. Dette gjelder forretninger med salg av biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre.

IV. etableringer eller utvidelser som er avklart i reguleringsplan som er i samsvar med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner i fylkesplaner som er godkjent etter ikrafttredelsen av denne bestemmelsen.

§ 5 Utredningsplikt

For å komme inn under unntakene i § 4 er det et vilkår at tiltakshaver i forbindelse med søknad om tillatelse etter plan- og bygningslovens § 93 ff legger fram nødvendig dokumentasjon som grunnlag for behandlingen.

§ 6 Ikrafttredelse, varighet og virkning

Denne rikspolitiske bestemmelse trer i kraft 1.2.1999 og har en varighet på inntil 5 år.

Bestemmelsen gjelder foran eldre planer, jf plan- og bygningslovens § 20-6 siste ledd. Den skal legges til grunn for nye planer og vil ved motstrid gi grunnlag for innsigelser. Nye byggetillatelser eller rammetillatelser etter plan- og bygningsloven kan ikke gis i strid med bestemmelsen.

Forbudet gjelder ikke i tilfeller der lovlig byggetillatelse eller rammetillatelse etter plan- og bygningsloven er gitt ved ikrafttredelsestidspunktet.

§ 7 Myndighet og saksbehandling

Denne rikspolitiske bestemmelse forvaltes av Miljøverndepartementet. I medhold av § 13 i plan- og bygningsloven gis fylkesmannen myndighet til å avgjøre om samtykke etter § 2 i denne bestemmelse skal gis. Fylkeskommunen skal alltid høres før avgjørelse tas. Søknader om etablering eller utvidelse av et kjøpesenter som er avhengig av samtykke etter §2 i den rikspolitiske bestemmelsen skal sendes kommunen. Kommunen skal foreta en vurdering av søknaden i forhold til den rikspolitiske bestemmelsen og sammen med sin uttalelse oversende saken til fylkesmannen for avgjørelse.

Lagt inn 14. januar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen