Små skritt framover i Haag

Presidenten for klimaforhandlingene i Haag, miljøvernminister Jan Pronk, har nedsatt fire arbeidsgrupper for å få fortgang i forhandlingene. Gruppene skal jobbe med u-landsspørsmål, kyotomekanismene, hvordan skog skal telle med og håndhevelse av protokollen. Norge ved miljøvernminister Siri Bjerke er leder for sistnevnte gruppe sammen med India. (23.11.00)

I u-landsgruppen foregår det diskusjoner om blant annet hvordan GEF(Internasjonalt miljøfond)kan brukes og utvides. Det er viktig for Norge at vi etablerer et hensiktsmessig system for hvordan finansielle overføringer skal kanaliseres. Konkrete bidrag er ikke interessant i denne omgang.

Mange løse tråder

Når det gjelder kyotomekanismene, er det fortsatt mange løse tråder. Innen den grønne utviklingsmekanismen, som er prosjektsamarbeid mellom i-land og utviklingsland, blir det blant annet fokusert på å satse på små prosjekter. Dette kan være et mer akseptablelt alternativ i stedet for lister over tiltak som kan godtas eller ikke. Hvor mye av utslippsreduksjonen av klimagasser som skal gjøres hjemme, er det mange ulike meninger om. Norge mener at det skal gjøres betydelige tiltak hjemme, men vil ikke tallfeste en øvre grense. Derimot går Norge inn for en kvalitativ vurdering av hva landene har gjort, bygget på eksisterende rutiner for rapportering og gjennomgang av informasjon. Vi rapporterer i detalj hva vi gjør hjemme, og vi skal også rapportere hvor mye vi bruker mekanismene. Denne informasjonen skal så gjennomgås av ekspert-team og av partene. EU er interessert i å se nærmere på våre forslag til kvalitative tak og hvordan vi ser for oss ulike rapporteringsordninger i den sammenheng.

Håndhevelse og straff

Når det gjelder håndhevelse av Kyotoprotokollen dreier diskusjonen seg særlig om hvilke konsekvenser det vil få om man ikke overholder forpliktelsene. De aller fleste landene ønsker bindende konsekvenser. Problemstillingen er om straffen eventuelt skal kunne skje i form av penger og om økonomisk straff skal være frivillig eller ikke. Størrelsen på et eventuelt beløp vil også være et diskusjonstema, og om et eventuelt beløp skal kobles opp til andre tiltak, f.eks det å ikke kunne bruke mekanismene.

En annen problemstilling er om det skal være en aksjonsplan som trer i kraft hvis forpliktelsene ikke overholdes, og om det i en slik aksjonsplan skal nedfelles hvordan man skal kunne komme ajour med sine forpliktelser i neste runde. Svært mange land er enige om at man må betale tilbake det antall tonn klimagasser som er sluppet ut for mye med en strafferente.

Mer om klimakonferansen