Pressemelding

Dato: 12.12.03

Miljøvernminister Børge Brende:

- En mer forutsigbar rovviltpolitikk

Regjeringen legger i dag frem en stortingsmelding som vil sørge for en mer forutsigbar rovviltpolitikk. Meldingen ivaretar Norges ansvar for å sikre overlevelsen til gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Samtidig vil tiltakene i meldingen bidra til en bedre dyrevelferd, bedre erstatningsordninger, større lokal deltakelse og lavere konfliktnivå i områder med rovvilt.

Regjeringen har som målsetting å utvikle en rovviltpolitikk som sikrer levedyktige bestander av rovvilt, noe som også er en forutsetning i henhold til Bern-konvensjonen. Norge har et selvstendig ansvar for å sikre rovviltbestandene i Skandinavia, og kan ikke overlate dette ansvaret til våre naboland.

Bestandsmål for rovvilt

Regjeringen vil øke den norske bestanden av gaupe.

Foto: Staffan Widstrand/NATURBILD

Regjeringen ønsker å øke den norske bestanden av gaupe med 30 prosent. Det nasjonale målet for gaupe blir på minimum 65 ynglende gauper i året, mens dagens bestand er på 45 ynglinger. Økningen vil sikre en sammenhengende levedyktig gaupebestand i Norge, med unntak av Vest-Norge og Finnmark.

Det er videre satt nasjonale mål om minimum 42 årlige ynglinger av jerv og minimum 20 årlige ynglinger av bjørn. Dagens målsetting om noen årlige ynglinger av ulv i Norge opprettholdes. Videre er det satt mål om en forekomst av kongeørn på minimum 850-1200 hekkende par. De nasjonale målene er sett i sammenheng med at flere rovviltbestander deles med våre naboland.

Utbredelsen av rovvilt begrenses – saueholdet tilpasses

Den nye rovviltmeldingen legger opp til en aktiv politikk med stor vekt på bruk av nye virkemidler for å hindre eller begrense tap av husdyr og tamrein på beite. Regjeringen foreslår, for å kunne ivareta hensynet til dyrevelferden til husdyr og tamrein i utmark, en viss begrensning av dagens utbredelse av rovvilt. På den annen side legges det opp til en tilpasning av saueholdet i områder der det skal være faste forekomster av rovvilt. Ut fra dette foreslås ikke nasjonale mål om forekomst av gaupe, jerv og ulv i Finnmark, der 70% av reindriften befinner seg.

Fast forekomst av ulv skal bare aksepteres i områder øst for Glomma og sør for kommunene Alvdal, Tynset, Tolga og Os – og utenfor det samiske tamreinområdet.

Foto: Baard Næss/NN/Samfoto

Fjorten prosent av driftsenhetene med sau søkte i 2003 om erstatninger grunnet tap av sau til rovvilt. Regjeringen ønsker i fremtiden å legge større vekt på varige driftstilpasninger eller omlegginger av saueholdet på de driftsenhetene og i de områdene der det skal være faste bestander av rovvilt. Slike driftstilpasninger vil bli stimulert gjennom de ordinære landbrukspolitiske virkemidlene, gjennom midler til forebyggende tiltak og gjennom endringer i erstatningsordningen for rovvilt.

Det nye forvaltningssystemet

Regjeringen foreslår å opprette seks forvaltningsregioner med nasjonale mål for rovviltforekomst innenfor hver region. De seks regionene er Vest-Norge, Sør-Norge, Øst-Norge, Midt-Norge, Nord-Norge og Finnmark. Regiongrensene er administrative grenser, og vil ikke fungere som grenser for utbredelsen av de enkelte rovviltartene.

Av hensyn til reindriften settes det ikke nasjonale mål for jerv og gaupe i Finnmark. Ulv skal forvaltes i faste bestander øst for Glomma.

Dagens fylkesvise rovviltutvalg og dagens jervenemnder og gaupenemnder skal fra 1. april 2005 erstattes av en rovviltnemnd i hver region med medlemmer fra berørte fylkesutvalg og fra Sametinget. Nemndene vil få hovedansvaret for både skadefelling, kvotejakt og lisensjakt på artene gaupe, jerv og bjørn innenfor regionen. For ulv vil hovedansvaret for forvaltningen ligge i Direktoratet for naturforvaltning.

De fem kjerneområdene for bjørn oppheves.

Foto: Baard Næss/NN/Samfoto

Som en følge av de foreslåtte endringene oppheves dagens forvaltningsområde for ulv og dagens fem kjerneområder for bjørn. Lisensjakt, kvotejakt og skadefelling vil fremover være de viktigste virkemidlene i bestandsforvaltningen.

Erstatningsordningen endres

Fortsatt skal det utbetales full erstatning for dokumenterte tap og skader med utgangspunkt i dagens system. Utbetalinger for skjønnsmessige tap utgår. I stedet skal det gis erstatning for risikoen ved å ha husdyr eller tamrein i områder med rovvilt.

Den nye erstatningsordningen vil stimulere til bedre dyrevelferd. Ordningen vil belønne de brukerne som er flinkest til å føre tilsyn med beitedyrene, og til å iverksette effektive forebyggende tiltak, driftstilpasninger og omlegginger av saueholdet for å redusere tap og skader.

Gjeting i Spekedalen. Spekedalsprosjektet ble opprettet for å hindre rovviltskader fra ulv ved at sau ble flyttet fra beiteområder innenfor ulverevir.Foto: Lars B. Asdøl

Den nye rovviltmeldingen legger stor vekt på forutsigbarhet for alle som berøres av rovviltpolitikken. Tap av husdyr og tamrein skal reduseres gjennom å skille beitedyr og rovvilt.

Tilrettelegging for jakt

Regjeringen mener det er naturlig at lokale jegere og grunneiere involveres i lisensjakt når bestanden tillater det. Blant annet vil det bli lagt til rette for at jakten kan kobles til grunneierretten. Dette kan også gi muligheter til å utvikle slike jaktformer som en del av den utmarksbaserte næringsutviklingen.

Med dette legges nå grunnlaget for en rovviltpolitikk som ivaretar nasjonale og internasjonale forpliktelser, og som samtidig bidrar til en bedre dyrevelferd, en erstatningsordning som stimulerer til tilpasninger i saueholdet, større lokal deltagelse, større forutsigbarhet og lavere konflikter.

Les mer om Rovviltmeldingen:

• St.meld. nr. 15 (2003-2004) - Rovvilt i norsk natur
• Mål for rovviltbestandene videreføres
• En enklere og mer lokal rovviltforvaltning
• Sikrer nødvendig samordning av virkemidler
• Presentasjonsnotat m/kart (PDF)
• www.rovviltmelding.no

Kontaktpersoner:
Avdelingsdirektør Pål Vidar Sollie, tlf. 22 24 58 77
Seniorrådgiver Øivind Holm, tlf. 22 24 58 82