Tale av Siri Bjerke, 28.04.01, Drammen

Sykkel – byens beste transportmiddel!

Kjære ordfører – og kjære Drammensere!

Hjertelig til lykke med dagen og innføringen av bysykkelordning! For meg som miljøvernminister er dette en viktig og positiv begivenhet, fordi sykkelen nå kommer til heder og verdighet som bytransportmiddel. Ja, jeg vil faktisk hevde at sykkelen er byens beste transportmiddel: Sykkelen er billig og de fleste av oss har tilgang til en. Den er rask og fleksibel og krever lite areal sammenlignet med bilen. Og ikke minst er sykkelen veldig bra for folkehelsen og for miljøet!

Alt for mange byboere plages i dag av forurensning, støv og støy fra biltrafikken, noe som igjen bidrar til redusert trivsel og livskvalitet. Når nærmere 700 personer årlig må legges inn på Buskerud Sentralsykehus på grunn av dårlig luftkvalitet, må noe gjøres! Regjeringen ser også med bekymring på den økende grad av inaktivitet som sprer om seg i befolkningen og som fører til stadig flere tilfeller av hjerte- og karsykdommer, kreft og muskel- og skjelettlidelser.

Daglig sykling er derfor viktig både for å redusere støyproblemene, gjøre luften renere og bedre kondisjon, trivsel og humør. I tillegg kan vi få reduserte utgifter til helsevesenet, mindre sykefravær og bedret fremkommelighet på vegnettet. Så Drammens beslutning om å satse på sykkel er både klok og fremtidsrettet.

Men hva er da grunnen til at sykkelen ikke har en mer fremtredende rolle som transportmiddel i våre byer? Årsakene er nok sammensatt, men både klima og fravær av en sykkelkultur spiller en rolle. Samtidig føler mange seg utrygge i trafikken fordi vilkårene for syklistene generelt sett er for dårlige. Det er på en måte en ”høna og egget”-situasjon: Så lenge få sykler, og etterspørselen etter flere og bedre sykkelveger derfor tilsynelatende er liten, blir sykkel heller ikke prioritert i transportplaner og budsjetter.

Men faktum er at stadig flere byboere setter seg på sykkelen, og potensialet for økt sykling er stort: Her i Drammen oppgir f.eks. 6 av 10 byboere at de ville syklet til jobben dersom sykkelvegene blir bedre. I Trondheim bruker nå flere sykkel enn buss – faktisk oppgir hele 18% at de vanligvis sykler til og fra jobb eller skole!. Og når vi vet at langt over halvparten av alle korte reiser på under 5 km foretas med bil, sier det seg selv at potensialet er stort for å øke antallet sykkelreiser. Transportøkonomisk Institutt har anslått at andelen arbeidsreiser med sykkel kan økes fra dagens årsgjennomsnitt på 6% og helt opp mot 25%.

Det er derfor på høy tid med et nasjonalt løft for sykkelen. Regjeringen vil nå gå foran i dette arbeidet: For det første må det bli lettere og tryggere å ferdes med sykkel i byen. Dårlig tilrettelegging skaper unødvendig mange konflikt-situasjoner og ulykker. Bilistene ønsker syklistene opp på fortauet, og de gående ønsker syklistene ut i vegbanen. Regjeringen vil nå gripe fatt i disse problemene gjennom å få fortgang i arbeidet med å bygge ut sammenhengende og trygge sykkelvegnett i byene

Regjeringen vil også arbeide for å bedre fremkommeligheten for syklister gjennom god skilting, oppmerking og forkjørsrett, samt legge bedre til rette for sikker sykkelparkering. Miljøverndepartementet vil i denne sammenheng vurdere å innføre krav til sykkelparkering i forbindelse med reguleringsplaner og nybygg. Det er også viktig å lage gode sykkelkart som i tillegg til sykkelruter bl.a. inneholder informasjon om sykkelparkeringsanlegg og verksteder.

Dersom vi skal få til en effektiv og målrettet sykkelsatsing, må vi vite mer om hvordan vi kan få flere til å sykle, hvilke konsekvenser dette vil ha for den enkelte og samfunnet, og hvilke miljø- og helsegevinster økt sykling kan gi. Regjeringen vil derfor nå innføre rutiner for systematisk innsamling av data om sykkeltrafikk. Vi er også i gang med å utvikle mer effektive verktøy som gjør det enklere å planlegge gode anlegg for sykkeltrafikk.

Det siste punktet jeg rekker å nevne i dag er behovet for informasjon og mobilisering. Det må skapes en sykkelkultur i Norge!. Vi må få frem kunnskapen om sykkel, helse og miljø i samfunnet. Og vi må mobilisere det norske folk til mer transportsykling, bl.a. gjennom kampanjer som ”Sykle-til-jobben”-aksjonen og ”Aksjon aktiv skoleveg”. Regjeringen ønsker nå å gå foran med et godt eksempel. Vi planlegger derfor i løpet av sommeren å innføre en tjenestesykkel­ordning for departementene og samtidig gi stafettpinnen videre til andre statlige etater.

Men Regjeringen kan ikke få nasjonen på sykkelen uten hjelp fra resten av samfunnet. Næringslivet må stimulere egne ansatte til sykling gjennom kampanjer, sykkelparkeringsmuligheter, dusjfasiliteter og andre goder. Kommunene må sikre seg fagkompetanse og være villig til å prioritere sykling når det skal velges mellom ulike transporttiltak. Organisasjonene må drive aktivt informasjons- og holdningsskapende arbeid, og du og jeg må være villig til å legge om våre daglige reisevaner.

Og nettopp dette er vi vitne til i dag i forbindelse med sykkelsatsingen og bysykkelordningen her i Drammen – et felles løft mellom mange parter – og et forbilde for lokal Agenda 21-arbeidet. Et flott eksempel til etterfølgelse for andre! Jeg synes faktisk at den tilnærmingen dere har valgt, er så interessant og spennende at den er av nasjonal interesse, og jeg har derfor lyst til å bidra med en liten sum for å oppmuntre til videreføring av sykkelarbeidet og for å spre erfaringene til andre byer. Miljøverndepartementet stiller derfor 100.000,- kroner til rådighet for Drammen by til dette formålet.

Og nå gleder jeg meg veldig til å prøve en av syklene. For dette er den første bysykkel som jeg noen gang har sittet på – men helt sikkert ikke den siste.

Lykke til videre og nok en gang: Gratulerer med dagen!