Velkommen til Miljøbykonferansen 2000

Kjære deltakere på Miljøbykonferansen 2000!

Hjertelig velkommen til denne konferansen, som er en milepel i arbeidet med byutvikling her i landet. Dette er både en avslutning og en begynnelse.

Konferansen markerer avslutningen av Miljøbyprogrammet, et sjuårig samarbeidsprosjekt mellom sentrale myndigheter og fem byer. Vi skal få høre om erfaringer, problemer og resultater fra arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige byer. Jeg regner med at vi får se og høre om fine prosjekter, men også om problemer som bykommunene har hatt med statens inndeling i sektorer, at politikk og virkemidler ikke alltid går hånd i hånd og at staten selv ikke er flink nok til å følge opp egne mål. Kanskje får vi også innblikk i byenes utfordringer med å sikre forankring for en skarpere miljøpolitikk, for eksempel med å prioritere miljøvennlig transport eller legge restriksjoner på bilbruk i byene.

Jeg vet at mye er oppnådd i miljøbyenes arbeid. I Gamle Oslo synes resultatene godt. Miljøvennlig byutvikling er satt på dagsorden i de fem byene, og vil bli der. Samarbeidet mellom departementene om byutvikling begynner å komme på plass. Uansett hvor langt en er kommet med gjennomføring av alle planene som er utarbeidet i miljøbyperioden: Det beste med Miljøbyprogrammet er at sentrale og lokale myndigheter er kommet til enighet om hva som må gjøres for å oppnå en mer bærekraftig utvikling. Det er gitt retning til videre arbeid.

Jeg tenker på anbefalingene som er gitt i hovedrapporten fra Miljøbyprogrammet og i rapportene fra faggruppene, som skal legges fram på verksteder i morgen. Rapportene bygger på erfaringer fra byenes arbeid og brede diskusjoner i politiske og faglige fora. Her er råd om organisering, virkemidler og prioriteringer i arbeidet med byutvikling og mer konkrete anbefalinger rettet mot stat, fylker og kommuner. Jeg har spesielt merket meg de fire hovedanbefalingene:

Det må utvikles en helhetlig politikk for bærekraftig byutvikling med et langsiktig perspektiv

Det må utvikles miljøvennlige bystrukturer for byområdene som ramme for private og offentlige investeringer

Det trengs nye organisasjons- og samarbeidsformer som sikrer samordning mellom ulike parter og forvaltningsnivåer

Offentlige myndigheter må stimulere til miljøvennlige handlinger og forbruksmønster hos befolkningen og næringslivet

Våre valgperioder er 4 år og den vanlige planprosessen er 10-12 år. Dette er utilstrekkelig når det gjelder å ta bærekraft på alvor. Utvikling av bærekraftige byer må ses i et mye lengre perspektiv, 50-60 år sies det i anbefalingene. Dette må vi følge opp.

Samlet sett gir Miljøbyprogrammet et bredt og verdifullt materiale å gripe fatt i både for politikere og byplanleggere: Prosjekter, erfaringer og anbefalinger kan dere se på utstillingen her under konferansen og studere i rapportene. Departementet har også lagt materialet ut på internett, slik at det vil bli lett tilgjengelig.

Når det gjelder de konkrete anbefalingene, har Miljøbyprogrammet gitt hele ni råd til staten. Fylkesnivået har fått fire og kommunene åtte. Dette betyr kanskje at staten er den parten som må skjerpe seg mest.

Denne konferansen markerer også starten på et bredere arbeid med å utvikle politikk for bærekraftig byutvikling. Her må både byområdene, regionale myndigheter og flere departementer delta. Med utgangspunkt i erfaringene fra miljøbyene skal vi nå drøfte hva som bør gjøres framover. Det vil bli tre paneldebatter mellom bypolitikere, fagfolk og tre statsråder ;

- om byutvikling og arealpolitikk,

- om å bo i by

- og om transport i by.

Men også i verksteder, rundt kaffebordene og foran utstillingen regner jeg med at det vil foregå livlige diskusjoner.

Jeg ser også fram til å høre innspillene fra de tre sesjonene på konferansen:

- Hva er næringslivets ønsker for framtidas byer? Vi vet at dere ønsker god framkommelighet for varer og tjenester, og at dere ønsker forutsigbarhet av offentlige planer, men dere har sikkert mer på lager?

- Ungdommens ønsker er jeg også spent på. Dere skal overta byer som er bygget opp i en tid da miljøkrav ikke sto i høysetet. Kanskje dere unge er bedre i stand til å tenke langsiktig og i et bærekraftig perspektiv enn voksengenerasjonen av planleggere og politikere. Jeg er overbevist om at de unge er spesielt viktige aktører om vi skal oppnå en endring av samfunns- og byutviklingen i bærekraftig retning. Et viktig spørsmål er hvordan dere kan trekkes inn i avgjørelsesprosessene på en fruktbar måte.

- Miljøbyenes politikere har i sommer arbeidet fram en Miljøbyerklæring som skal drøftes med andre byer i morgen. Ideen ble presentert av Tromsø-politikere på miljøbyseminaret i Bergen i januar og har nå funnet sin form. Miljøbyerklæringen legges fram på avslutningen onsdag, sammen med uttalelsene fra næringslivet og ungdommen.

Vi står foran tre dager med mange innspill, faglige og politiske debatter. Jeg håper at Miljøbykonferansen 2000 kan bli starten på en bred og levende debatt om hvordan vi bør utvikle byene våre i tida framover.

VELKOMMEN TIL FAGLIG OG SOSIALT SAMVÆR – Lykke Til med konferansen