Kongelig resolusjon 4. april 2003

GODKJENNING AV FYLKESPLAN FOR TELEMARK 2002-2005

Vi viser til oversendelse av 15.11.02 og brev av 27.11.02 fra Telemark fylkeskommune i forbindelse med sentral godkjenning av fylkesplan for Telemark 2002-2005.

I brevet av 27.11.02 er det påpekt hvilke utfordringer Telemark ikke kan løse uten en aktiv deltakelse fra staten. Disse utfordringene beskrives som sentrale for at Telemark skal kunne inngå i avlastningsstrategien i Østlandsområdet. Det påpekes at tydelige signaler fra staten vil gjøre Telemark i stand til å innrette sine regionale virkemidler for å oppnå den ønskede avlastningsstrategien.

Regjeringen støtter avlastningsstrategien for Østlandet og vurderer planen som et godt utgangspunkt for Telemark sine regionale strategier.

Regjeringen har følgende kommentarer og merknader til planen:

Planprosessen

Regjeringen har blitt gjort oppmerksom på at enkelte statlige etater ikke har blitt invitert til å delta i planprosessen og planen har heller ikke blitt sendt på høring til disse. Dette gjelder Fiskeridirektoratet avdeling Skagerrak og Forsvaret. Dette er uheldig og i strid med plan- og bygningslovens § 19-3 – organisering av fylkesplanplanarbeidet og § 19-4 fylkesplanbehandlingen.

Regjeringen velger å godkjenne planen selv som Telemark fylkeskommune ikke har oppfylt sin samarbeidsplikt fullt ut. Regjeringen ser ikke at planen krever noen spesielle avklaringer fra Forsvaret, men vil sterkt understreke at Forsvaret er en samarbeidpart i fylkesplanleggingen og at Telemark fylkeskommune i videre fylkesplanarbeid må invitere Forsvaret til deltakelse i planprosessen. Det forutsettes også at Fiskeridirektorat region Skagerrak i det videre arbeidet blir invitert med som fullverdig partner i programområdet "Omstilling, nyskaping og nyetablering" og programområdet "Primærnæringene".

Samferdsel

Regjeringen vil generelt vise til at Nasjonal Transportplan (NTP) 2002-2011 er det overordnede plandokumentet i samferdselssektoren. Denne planen trekker opp prioriteringene i samferdselssektoren i planperioden, med hovedvekt på første fireårsperiode. Det er på bakgrunn av Stortingets behandling fastsatt etatsvise handlingsprogrammer.

De endelige økonomiske rammene fastsettes gjennom hvert enkelt års budsjett. Rulleringen av NTP skjer hvert fjerde år. Her gis det tydelige signal om på hva som blir de neste årenes satsingsområder.

Opprusting av vegstandard

I NTP 2002-2011 går det frem at det i planperioden er en vridning mot mer midler til drift og vedlikehold av eksisterende vegnett. Det legges vekt på at man ønsker en standardheving på strekninger hvor trafikk med vogntog er vanskelig. Her er spesielt E 134 gjennom Telemark nevnt.

Det er videre et ønske om en sammenhengende standard på riks- og fylkesvegene. Her er det viktig med et godt samarbeid mellom fylket og staten. Innenfor fylkesfordelte rammer legges det for Telemark opp til satsing på mindre utbygging og forsterkning av eksisterende vegnett.

Kollektivtransport

Regjeringen vil påpeke at Telemark har en svært stor del av innbyggerne bosatt i byområder, hvor satsing på og tilrettelegging for kollektivtransport bør være mulig. Det vises i den sammenheng til St. meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport. Statlig engasjement i kollektivtransport i store byområder forutsetter lokal prioritering av kollektivtrafikk.

Oppstart / gjennomføring av Eidangertunnelen

Telemark fylke kan ikke regne med oppstart av jernbaneparsellen Farriseidet – Porsgrunn (Eidangertunnellen) i planperioden 2002-2005. Eidangertunnelen er først prioritert i siste seksårsperiode av NTP 2002-2011. Regjeringen vil således komme nærmere tilbake til dette prosjektet i tilknytning til NTP 2006-2015.

Infrastruktur for utnytting av havnekapasiteten i Grenland

Regjeringen planlegger utdyping av Breivikstrømmen som en oppfølging av Nasjonal Transportplan 2002-2011. Prosjektet planlegges påbegynt i 2005 og vil være fullført i 2007. For å få på plass et fremtidsrettet og forutsigbart havnetilbud i Oslofjorden, mener regjeringen at det bør utvikles ulike tyngdepunkt for containerisert gods i regionen. Videre er det nødvendig med formelle samarbeidstrukturer innenfor og mellom tyngdepunktene som sikrer koordinering og optimal ressursbruk. Regjeringen har derfor bedt Grenland havnevesen og Larvik havnevesen videreføre den samarbeidprosessen som er satt i gang.

Ilandføring av gass i Grenland

Regjeringen viser til den nylig behandlede Gassmeldingen, jf. St. medl. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass m.m. og Innst.S.nr.167 (2002-2003) I meldingen legges de sentrale føringene for bruk av gass innenlands, også i forhold til Grenland. I innstillingen ber Stortinget Regjeringen blant annet utrede alternative løsninger for hvordan gass kan føres frem til aktuelle innenlandske brukere, herunder rørtraséer, LNG og CNG-anlegg, og hvordan gassen kan distribueres fra ilandføringsstedene. Videre ber Stortinget Regjeringen opprette et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gassteknologi lagt til Grenland. Innovasjonsselskapet skal forvalte statens satsing på forskning og utvikling av gasskraftverk med CO ₂-håndtering, og i tillegg holde tett kontakt med industri og forskningsmiljøer for å sikre en mest mulig hensiktsmessig framdrift og gjennomføring av teknologiutvikling. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for - om mulig - en raskere etablering av selskapet enn det som var forutsatt i St.meld. nr. 9 (2002-2003). Planen bør dessuten inneholde forslag til kapitalisering og utvidet funksjonsområde for selskapet, herunder hydrogen og eventuelt petrokjemi.

Arealbruk

Regjeringen er fornøyd med at statlige signaler vedrørende landbruk er tatt til etterretning og innlemmet i fylkesplanen.

Målet om å få til en god arealbruksutvikling etter prinsippene for bærekraftig utvikling må sikres av kommunene, men også av sektorene som har et ansvar for å følge opp prinsippene. Regjeringen viser til St. meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold og til at kommunene er i gang med å kartlegge sitt biologiske mangfold. Gjennom dette arbeidet får en kunnskap om hvor man må være særlig forsiktig ved utbygging, i forhold til sårbar natur.

Regjeringen vil understreke strandsonen som et område der det er nødvendig å se flere kommuners arealer i sammenheng for å få til en likeartet planlegging og forvaltning i fylket.

Reiseliv

"Reiseliv" er et eget programområde i fylkesplanen der det er et mål å øke attraksjonskraften til reisemålene og reiselivsproduktene, og å utvikle samspillet mellom kultur og reiseliv. Regjeringen peker på at utviklingen av næringen gjerne er knyttet til vakker natur, attraktive områder for friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer og at dette forutsetter særskilt aktsomhet og vekt på miljøhensyn i planlegging og gjennomføring.

Hytteutbygging er en viktig del av reiselivs- og lokalsamfunnsutviklingen. I mange tilfeller er det viktig å se løsninger på tvers av kommunegrenser for å oppnå den beste avveiningen mellom bruk og vern.

Gode lokalsamfunn

Regjeringen ser det som positivt at det i fylkesplanens programområdet "Gode lokalsamfunn" legges vekt på å utvikle kvalitetene og særpregene i lokalsamfunnene. Det legges blant annet opp til at barn og unge skal få påvirke utviklingen og at man skal verne og legge til rette for friluftsliv i de nære naturområdene, samt gang og sykkelstier langs kyst og elver. Regjeringen viser til at dette er i tråd med St. meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv og St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder.

Regjeringen vil også påpeke at programområdet "Gode lokalsamfunn", kan være en arena for gjennomføring av Handlingsprogram for universell utforming, T-1423.

Kultur og identitet

Regjeringen slutter seg til fylkets mål og strategier i kulturpolitikken. Planen dekker aktuelle hovedområder og er etter regjeringens vurdering overordnet og strategisk utformet.

Samfunnssikkerhet

Planen omhandler flere store utbyggingsprosjeketer. De store infrastrukturprosjektene og ilandføring av gass til Grenland vil ha store samfunnsmessige konsekvenser. Det er derfor svært viktig at de samfunnssikkerhetsmessige sidene av disse prosjektene blir vurdert og tatt hensyn til.

Fiskeri og havbruksnæringen

Regjeringen vurderer planen som svak med hensyn til utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen, og ser dette i sammenheng med at planen ikke har vært til behandling hos fiskerimyndighetene. Dette er uheldig siden Telemark har flere aktive fiskerisamfunn, bl.a. i Bamble.

Avslutning

Det gjøres oppmerksom på at godkjenningen av fylkesplan for Telemark ikke omfatter konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser følges opp gjennom de årlige budsjettprosessene. Det anbefales at fylkeskommunen inngår partnerskapsavtaler med berørte samarbeidspartnere for å sikre gjennomføring av planen. Regjeringen vil understreke betydningen av plan- og bygningslovens § 19-6, der det heter at fylkesplanene skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være retningsgivende for kommunal og statlig virksomhet i fylket. Plan- og bygningsloven forutsetter at statlige organer som ønsker å fravike forutsetningene i en godkjent fylkesplan, tar dette opp med fylkeskommunens planmyndigheter. Dersom fylkeskommunen og vedkommende sektormyndighet ikke blir enige, skal saken tas opp med de sentrale planmyndigheter.

Miljøverndepartementet
tilrår:

Fylkesplan for Telemark vedtatt i fylkestinget 13. juni 2002, godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens § 19-4, med de merknader og forbehold som er nevnt foran i Miljøverndepartementets foredrag i saken.