Statssekretær Stein Lier-Hansens innlegg ved åpningen av programmet for økt gjenvinning av våtorganisk avfall og slam, ORIO. Oslo, tirsdag 7. november 2000

Gjenvinning av våtorganisk avfall og slam

Det er i dag en glede for meg å kunne delta på den offisielle åpningen av ORIO - programmet for økt gjenvinning av våt organisk avfall og slam. Programmet er opprettet på initiativ av Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet og er utformet i nært samarbeide med aktørene innenfor avfalls- og jordbrukssektoren. Alle relevante aktører på feltet bør derfor føle et eierskap til programmet og bidra til at resultatene fra den 5-årige satsingen som nå settes i gang vil oppfylle programmets målsetning.

Norsk avfallspolitikk

Det strategiske målet i avfallspolitikken om at avfallsproblemene skal løses slik at avfallet gir minst mulig skade og ulemper for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser, ble fastlagt gjennom St. meld nr 44 (19991-92) Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og forsvarlig avfallsbehandling. Det innebærer at virkemidler og tiltak innen avfallspolitikken skal baseres på samfunnsøkonomiske vurderinger.

I St. meld nr 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) hvor avfallsfeltet er spesielt omtalt, er dette målet videreført og gjort mer konkret slik at det er lettere å kunne etterprøve om utviklingen går i ønsket retning. Det er satt opp nasjonale resultatmål for å nå denne målsettingen. Målet er at utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Innen 2010 skal ikke mer enn 25% av avfallet gå til sluttbehandling Med sluttbehandling menes i denne sammenheng deponering eller forbrenning uten energiutnyttelse. Dette innebærer at minst ca 75% av avfallet skal gå til gjenvinning.

Det er derfor positivt at avfallsstatistikken nå viser at gjenvinningen øker og at mengden avfall til sluttbehandling går ned. Andelen av avfall som går til sluttbehandling er redusert fra 50 prosent i 1996 til 47prosent i 1998, dvs at 53 prosent av avfallet går til gjenvinning. Men det er fremdeles store utfordringer vi står ovenfor, blant annet blir det viktig å få utnyttet det potensialet som finnes for å øke gjenvinning av våtorganisk avfall og slam.

Miljøproblemer med våtorganisk avfall og slam

Når vi ser bort fra spesialavfall er det knapt noen avfallstyper som har så mange uheldige miljømessige sider som våtorganisk avfall. Våtorganisk avfall, det vil si avfall fra næringsmiddelindustrien, matavfall fra storhusholdninger og privathusholdninger, samt hageavfall er en av de mest forurensede avfallstyper som inngår i det ordinære avfallssystemet. Deponering av slik avfall forårsaker utslipp av metangass og utslipp av næringsstoffer og organiske stoffer til vann gjennom sigevann. Det samme gjelder slam. Deponering av organisk materiale fører til dannelse av metangass. Utslipp av metangass fra deponi utgjør ca 7 prosent av de samlede norske klimagassutslipp. Deponering av dette avfallet fører også til nærmiljøproblemer i form av sigevannsutslipp, lukt og skadedyr. Det er derfor innført strenge restriksjoner mot deponering av våtorganisk avfall og slikt avfall vil i hovedsak ikke være tillatt å deponere etter år 2000. Avgiften på sluttbehandling av avfall som ble innført i 1999 vil sammen med restriksjoner på deponering være et viktig virkemiddel for økt gjenvinning av våtorganisk avfall og slam i årene framover

Ved forbrenning av våtorganisk avfall og slam kan det oppstå utslipp av helse og miljøskadelige stoffer, støv og forsurende komponenter mv. Avfallet har lav eller liten brennverdi og bidrar i liten grad til energiutnyttelse. Forbrenning kan likevel være en aktuell løsning i enkelte områder hvor det utfra en samfunnsøkonomisk vurdering framstår som en bedre løsning enn gjenvinning. Det kan være tilfeller hvor behandlingskostnadene knyttet til gjenvinning er høyere enn drifts- og miljøkostnadene forbundet med forbrenning og/eller hvor det av forskjellige grunner ikke lar seg gjøre å utnytte ressursene i våtorganisk avfall og slam på en positiv måte.

Nytteverdi
Men våtorganisk avfall og slam er langt fra bare et problem - det er også en positivt ressurs. Våtorganisk avfall inneholder viktige næringsstoffer og organisk materiale som det er ønskelig å få utnyttet bedre enn i dag og det er et stort potensiale for å øke gjenvinning av våtorganisk avfall både til fòr og som gjødsel og jordforbedringsmiddel og dermed tilbakeføre det til naturens kretsløp. Slam har et høyt innhold av nitrogen og fosfor som gjør det verdifullt som gjødsel og jordforbedringsmiddel.

For å kunne benytte det våtorganiske avfallet som innsatsvare i matproduksjon i landbruket er det en forutsetning at produktene har en kvalitet som er med til å legge til rette for kvalitetsproduksjon av mat. Her er det også satt ulike krav i regelverket til produkter som skal inngå i matproduksjon og til produkter som skal benyttes på grønarealer, veiskråninger ol.

Utfordringene for programmet
Programmet skal bidra til gode løsninger for økt gjenvinning av våtorganisk avfall og slam og på lang sikt arbeide for full etterspørsel/avsetning av produkter basert på dette avfallet. Dette er en ambisiøs langsiktig utfordring. For å få dette til blir det nødvendig å bygge opp markeder for produkter basert på våtorganisk avfall og slam også utenfor landbruket. Andre relevante brukere som bør involveres er vegvesen, entreprenører, park– og idrettsvesen, anleggsgartnere, forbrukere m.fl. Det blir viktig å få fram produkter med dokumenterbar virkning, god nytteverdi og som har høy tillit i markedet. Andre viktige stikkord for programmet blir kompetanseoppbygging og informasjonsformidling og sist og ikke minst at programmet bidrar til dialog mellom produsenter og mottakere av produkter basert på våtorganisk avfall og slam. Godt samarbeide mellom miljø- og landbrukssektoren og med alle relevante aktører er nødvendig for at vi skal lykkes.

Jeg ønsker herved programmet lykke til. Engasjement og innsats fra alle parter er en forutsetning for at det skal bli gode resultater og til at ORIO blir et sentralt knutepunkt for alle som arbeider med økt gjenvinning av våtorganisk avfall og slam.