Norsk næringsvirksomhet - Framveksten av næringsvirksomhet i Norge

I Norge har man i flere hundre år høstet råvarer som fisk, trevirke og malm. Vannkraften la tidlig i dette århundret et viktig grunnlag for oppstarten av en omfattende energikrevende prosessindustri. Utenlandsk kapital var en avgjørende faktor bak oppbyggingen av mye av den kapitalintensive tungindustrien i Norge. Senere har olje- og gassvirksomheten fått en sterk rolle i den norske økonomien.

De siste tiårene har tjenesteytende bedrifter fått økt betydning, både med hensyn til sysselsettingen og den samlede verdiskapingen i Norge. Dette er utviklingstrekk vi finner i alle utviklede økonomier, og som henger sammen med at høyere inntektsnivå i samfunnet medfører økt etterspørsel etter tjenester. En økende tendens til at bedrifter setter ut ("outsourcer") tjenester som tidligere var en integrert del av bedriften bidrar til denne utviklingen.

Fra 1850 og fram til århundreskiftet opplevde vi betydelig økonomisk vekst i Norge. Sterk vekst i den britiske økonomien la grunnlaget for økt skipsfart og norsk eksport av fisk og trelast. Norge importerte til gjengjeld bl.a. ferdigvarer og korn.

Rundt århundreskiftet opparbeidet norsk treforedlingsindustri seg en sterk internasjonal markedsposisjon, og var fram til 1950 den største eksportrettede industribransjen. Det vokste fram mange nye virksomheter innen tekstil- og bekledningsvarer, jernstøping, teglsteinproduksjon og brygging av øl. Disse var i stor grad lokalisert rundt Oslofjorden og produserte for det norske markedet.

I 1905 startet Norsk Hydro produksjon av nitrogengjødsel med grunnlag i vannkraftbasert energi. Metallindustrien og kjemisk industri utviklet seg etter hvert til de største eksportbransjene etter treforedlingsindustrien. Behovet for etablering nær fossefallene medførte at disse industriene ble typiske distriktsnæringer, med stor betydning for lokalsamfunnene. Behov for produksjon av utstyr til kraftverkene bidro til utvikling av en ny maskinindustri.

1930-årenes nedgangskonjunkturer rammet også Norge. Etter noen år begynte imidlertid den norske økonomien igjen å vokse, til tross for internasjonale nedgangstider. Kraftkrevende eksportindustri og skipsfart gjorde det godt i årene fram til krigen. Først og fremst var det likevel produksjonen av ferdigvarer for det norske markedet som økte mest.

Krigsårene førte naturlig nok til nedgang for eksportnæringene. Det ble imidlertid bygget veier, jernbane, kraftverk og industrianlegg som la grunnlaget for senere ekspansjon.

Fra 1950 til 1970 hadde Norge høy produktivitetsvekst, lav arbeidsledighet og lav prisstigning. Industriveksten førte med seg en omfattende avvikling av gårdsbruk og utflytting fra utkantstrøk.

Fra midten av 1970-tallet videreførte framveksten av petroleumssektoren Norges rolle som en betydelig råvare- og energiprodusent. En særnorsk høy lønnsvekst i 1970- og 80-årene, sammen med en sterk valuta, førte imidlertid til en svekkelse av norsk konkurranseevne. De tradisjonelle eksportbedriftene og skipsverftene opplevde kraftige fall i ordreinngangen, mens petroleumsvirksomheten la grunnlaget for nye eksportnæringer. I siste halvdel av 1970-årene stoppet veksten opp i det meste av industrien med unntak av kjemisk råvareindustri, mens forretningsmessig tjenesteyting opplevde vekst. Tjenester som tidligere ble produsert internt i bedriften - som revisjon, teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift - ble gradvis overtatt av virksomheter med dette som spesialfelt.

På 1990-tallet har vi opplevd den sterkeste konjunkturoppgangen i Norge siden begynnelsen av 70-tallet. Tjenesteytende sektor vokser fortsatt, både med hensyn til sysselsetting og verdiskaping. Spesielt områder innenfor person- og bedriftsrettede tjenester ser ut til å ha betydelig potensial for økt verdiskaping og sysselsetting. Framveksten av oppdrett og videreforedling av fisk har gitt oss en sterk fiskerinæring som eksporterer 90 pst. av sin produksjon.