Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen

Regjeringens næringspolitikk – satsing på maritimt samspill

Tale ved åpningen av NCE Maritime i Ålesund fredag 27. oktober 2006

Innledning

Dette er en stor dag både for dere som maritim klynge og for meg som nærings- og handelsminister. Gratulerer med dagen!

De maritime næringene har preget mine første uker som nærings- og handelsminister. Jeg har hatt gleden av å være vert for European Maritime Industries Forum i Oslo. Forrige uke hadde jeg et konstruktivt møte med nøkkelpersoner fra de maritime næringene i MARUTs strategiske råd. I dag har jeg gleden av å få åpne NCE Maritime. Dette forteller med all tydelighet at de maritime næringene er helt sentrale i næringspolitikken.

Her på Vestlandet har vi et tyngdepunkt med mange, innovative, verdensledende bedrifter. Det har skapt en stor og komplett klynge!

Derfor har dere nådd opp i konkurransen om å få NCE-status. Jeg er blitt fortalt at en av deres kvinnelig toppledere, Gunvor Ulstein, har sagt: ”Vi konkurrerer når vi må og samarbeider når vi kan”. Det er nok mye av grunnen til at vi er her i dag. Konkurranse og samarbeid skaper morgendagens næringsliv.

Maritime næringers plass i Norge

Norge har lange maritime tradisjoner. Maritim næring sysselsetter 90 000 mennesker og skaper store verdier. Nylig ble Norge igjen en av verdens fem største skipsfartsnasjoner. Vi kontrollerer verdens nest største offshoreflåte. Og hittil i år er det bestilt skip for rundt 24 milliarder kroner ved norske verft. Verftene har inne ordrer for over 40 milliarder kroner.

Jeg tror samarbeid er en av grunnene til at vi er blitt så gode i Norge. Vi har krevende kunder i form av norske rederier som bestiller avanserte skip fra norske verft. Offshorenæringen er også en viktig driver for innovasjon i maritim sektor. Vi har lokale utstyrsleverandører som er flinke til å fange opp kundenes behov. Vi har en lang rekke maritime aktører som kjenner hverandre, som utfordrer hverandre og som stoler på hverandre. Som gjør hverandre gode.

Faktisk så gode at vi hevder oss internasjonalt. 40% av ordrene hos norske verft kommer fra utenlandske rederier. De ser at vi i Norge er gode på avansert utstyr og avanserte skip.

Også fremtidsutsiktene for den norske maritime klyngen er lyse. Det er høy etterspørsel etter maritime tjenester og utstyr. Det er stor aktivitet i offshoremarkedene. Produktiviteten og konkurranseevnen til de norske verftene og utstyrleverandørene øker.

Det er fristende å lene seg tilbake og være fornøyde med oss selv. Og det bør vi også være. Men vi kan selvsagt ikke hvile på laurbærene.

Det er viktig at vi stiller de rette spørsmålene. Et spørsmål er: Hva skal folk her i Møre og Romsdal leve av når markedene for offshorenæringen snur? Omtrent halvparten av den norske offshoreserviceflåten på 400 skip er lokalisert i Møre og Romsdal. Og over 70% av skipene som skal bygges ved norske verft er offshorefartøy.

Hvordan skal vi klare å opprettholde norske maritime arbeidsplasser? De gode tidene i offshore bidrar til oppgang for norske verft og utstyrleverandører. De skaper arbeidsplasser for mange mennesker. Men det er nå vi må legge grunnlaget for en levekraftig maritim sektor i Norge også i fremtiden. For at våre barnebarn og oldebarn også skal få vokse opp i et Norge som er en stor maritim nasjon. Og som er kjent for å bygge skip av høy kvalitet.

Vi må benytte anledningen til å finne ut hva vi skal leve av i fremtiden – og hvordan. Med et NCE etablert her ligger forholdene til rette for et kompetanseløft og videre utvikling.

Regjeringens maritime politikk

Særlig satsing på maritim næring

Regjeringen har i Soria Moria slått fast at vi vil bidra til de norske maritime næringenes fremtid. Vi har sagt at vi vil føre en aktiv politikk for utvikling av maritime næringer. Vi har i den forbindelse satt i gang arbeidet med en nasjonal strategi.

Strategien skal sette fokus på hvordan vi kan styrke og videreutvikle de maritime næringer. Den vil ta for seg Norges muligheter og ambisjoner som maritim nasjon. Vi vil også ta for oss fremtidig satsingsområder. Jeg vil nevne tre slik områder hvor vi allerede har en aktiv politikk rettet mot konkrete satsinger og utfordringer.

Skipsfart

En slik utfordring er Rederibeskatningen.

Rederiskatteutvalget ble ferdig med sitt arbeid i mars i år, og innstillingen fra utvalget har vært på høring. Utvalgets innstilling er nå til vurdering i regjeringen.

Jeg kjenner reaksjonene som er kommet fra de ulike deler av næringen på forslagene fra flertallet i utvalget.

Vi tar dette med oss i den grundige vurdering som vi nå foretar av utvalgets sprikende forslag og høringsuttalelser.

Bare for å slå fast en sak:

Flertallet i utvalget gikk også inn for å avvikle nettolønnsordninger og andre støtteordninger til sjøfolk. Regjeringen har allerede skrinlagt disse forslagene. De er ikke i tråd med regjeringens aktive næringspolitikk.

Rekruttering og utdanning

Rekruttering og utdanning er hovedområde for satsingen på maritime næringer.

• Regjeringen bidrar til sysselsettingen av norske sjøfolk. Fordi norske sjøfolk er nødvendige for å beholde kompetansen i norske maritime næringer. Vi gjør dette gjennom å videreføre refusjonsordningen og nettolønnsordningen. Fra 1. juli i år utvidet vi ordningen helt i tråd med Soria Moria-erklæringen. Vi har bevilget 165 millioner kroner mer til ordningen i år enn i fjor.

• Vi har i statsbudsjettet for 2007 foreslått at sikkerhetsbemanningen om bord på Hurtigrutens skip tas inn under nettolønnsordningen.

• Vi har også gjeninnført skattefritaket for det særskilte hyretillegget for sjøfolk.

• Vi bidrar til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer gjennom gode og stabile rammevilkår.

Vi satser nettopp på disse tiltakene for å sikre verdiskapende arbeidsplasser i maritime næringer i Norge.

Men jeg vil understreke at vi krever at næringslivet også stiller opp når vi satser så sterkt på maritim næring. Vi krever noe tilbake i form av kreativitet og kompetanseheving blant annet gjennom opplæringsstillinger til sjøs.

Forskning og innovasjon

Forskning og innovasjon er et annet satsingsområde og helt sentralt for vår satsing på maritime næringer. Samtidig forventer vi oppfinnelser, nyskaping og innovasjon fra næringen.

Regjeringen har allerede engasjert seg i dette temaet gjennom MARUT - initiativet.

MARUT (Maritim Utvikling) er et samarbeid mellom myndighetene og de maritime næringene for å styrke maritim forskning og innovasjon. Målet er å bedre konkurranseevnen og øke verdiskapningen i de maritime næringene. MARUT er et godt eksempel på et tett samarbeid mellom myndighetene, næringslivet og kunnskapsinstitusjoner – og helt i tråd med Soria Moria erklæringen.

For en måned siden fikk den første bedriften midler fra ordningen for Maritim utvikling. Dette er en helt ny ordning som vi fikk i stand i sommer. 1 250 000 kroner gikk til Skipsteknisk AS her i Ålesund. Og Innovasjon Norge kan fortelle om flere andre gode prosjekter. Totalt har vi foreslått å bevilge 115 mill. kroner til ordningene ”Maritim utvikling” under Innovasjon Norge og ”MAROFF” under Norges forskningsråd i 2007. I inneværende år økte vi bevilgningene tilmaritim forskning og utvikling gjennom disse ordningene med 50 millioner kroner. Til neste år øker vi bevilgningen med ytterligere 25 millioner kroner.

Også de andre ordningene som Innovasjon Norge og Norges forskningsråd forvalter er viktige for utvikling og innovasjon i maritim næring.

Vi bruker ressurser på dette fordi forskning og innovasjon er bærebjelker i en aktiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Forskning og innovasjon er grunnlaget for at vi får til nødvendige omstillinger, at vi sikrer nasjonalt viktige næringer og at vi samtidig legger til rette for nytt næringsliv og nye arbeidsplasser. Verken innovasjon eller næringsutvikling foregår i et vakuum. Kontakt med andre er en forutsetning:

• Gjennom samarbeid kan ideer videreutvikles og integreres i innovasjonsprosesser.
• Gjennom samarbeid kan ideer bli til produkter og tjenester.
• Gjennom samarbeid kan ideer skape inntjening og arbeidsplasser.

Jeg har tro på tiltak rettet mot regionale næringsmiljøer med potensial for å hevde seg internasjonalt. Og ønsker å legge til rette for å få fram flere slike miljøer.

Næringspolitiske tiltak, herunder NCE programmet

Framtidas arbeids- og næringsliv

Vår næringspolitikk er framtidsrettet. Våre prioriteringer gir resultater. Derfor er maritime næringer og klynger sentrale elementer i næringspolitikken. Vi satser, vi tar utfordringer og vi bruker selektive virkemidler når det er behov for det.

Vi vil bidra til å utvikle framtidens arbeids- og næringsliv:

• Vi samarbeider med norsk næringsliv for å skape nye arbeidsplasser - og videreutvikle de arbeidsplassene som allerede finnes.
• Vi i Norge kan konkurrere på høyteknologi og kunnskap. Det er et av våre store fortrinn som nasjon. Og den maritime klyngen viser hvordan dette gjøres i praksis.
• I Soria-Moria erklæringen har vi slått fast at vi vil legge til rette for at Norge skal bli ledende på de områder hvor vi har særlig kompetanse og fortrinn. I tillegg til maritime næringer gjelder dette havbruk og fiske, reiseliv, energi og miljø. Disse andre områdene er også direkte eller indirekte viktige for dere som er en del av den maritime klyngen. Dere er en del av en viktig helhet. Dere er midt i målgruppen for en aktiv næringspolitikk!
• Vi videreutvikler den norske samfunnsmodellen med evnen til å skape og evnen til å dele; hvor velferdsstat, omfordeling og sosiale rettigheter er helt avgjørende for at Norge befinner seg på topp i verden når det gjelder konkurransedyktighet.

Prioriteringer i budsjettet

Det skjer mye positivt i norsk næringsliv for tiden. Det er bra, men dersom dette gir seg utslag i særnorsk lønnsvekst, vil konkurranseevnen vår bli svekket. Det ligger et særlig ansvar på regjeringen i å bidra til at rentene holder seg lave og at kronekursen er stabil. Det ansvaret tar vi. Vi forhindrer at norsk konkurranseevne svekkes. Dette gjør vi gjennom en forsvarlig budsjettpolitikk. Dette viser vi i statsbudsjettet. Samtidig prioriterer vi områder som er viktige for framtidens næringsliv og for levende bygder og regioner.

• Vi prioriterer to milliarder kroner i økt satsing på vei og bane, fordi det er avgjørende for industri og produksjon.
• Vi ønsker å utvikle Nordområdene. Vi vil ivareta livsgrunnlaget og miljøet, satse på havbruk og fiske, bærekraftig turisme og offshoreaktvitieter.

• Vi satser på reiseliv og følger opp med tidenes satsing. Siden 2005 er bevilgningen til reiseliv er doblet. Målet er å få flere turister til å feriere i Norge.
• Vi vil utvikle romvirksomheten. Romvirksomhet er en uunnværlig del av infrastrukturen. Samtidig bidrar det til økt forskning, mer teknologiutvikling og flere arbeidsplasser. I 2007 øker vi bevilgningen til romvirksomhet med 160 mill. kroner.
• Vi vil bedre rammevilkårene for norsk eksportrettet næringsliv. Derfor øker vi rammene for GIEKs alminnelige garantiordning og for GIEKs U-landsordning. Dette vil bety mye for den eksportrettede delen av norsk næringsliv.
• Vi legger til rette for næringsutvikling og bosetning i hele landet gjennom å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift og styrke kommuneøkonomien.

Når det går bra vil det alltid åpne seg nye muligheter. Omstillingsmulighetene må utnyttes. Er det noe som kjennetegner de maritime næringene, så er det konjunktursvingninger. Det er i oppgangstider en legger grunnlaget for stabil produksjon i perioder med svakere etterspørsel.

NCE-programmet

Her kommer NCE-ordningen inn som et bidrag. Klyngedannelse rundt kompetanse og teknologi bidrar til å sikre høy konkurranseevne og møte de mulighetene som globaliseringen fører med seg. Derfor satser vi på klynger!

NCE programmet er utformet for å skape samarbeid innenfor og mellom næringsmiljøer. Ordningen skal stimulere til kunnskapsoverføring, internasjonalisering og entreprenørskap. Bedre og mer effektiv flyt av kunnskap mellom aktørene skal bidra til økt verdiskaping. Dersom vi klarer dette, kan regionale kompetansemiljøer oppleve en selvforsterkende vekst som kan ha stor betydning for hele regionen.

NCE ordningen, som dere nå er en del av, er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Finansieringen kommer fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Hensikten er å støtte næringsmiljøer med store muligheter for vekst. Disse skal bestå av bedrifter som er internasjonalt orienterte og som har et stort potensial for innovasjon, økt samarbeid, internasjonalisering og forskning og utvikling. I 2006 er det bevilget rundt 35 millioner kroner til de seks NCEene som ble utpekt i år. I 2007 øker vi bevilgningene, slik at flere klyngeprosjekter også kan få støtte til å nå sine ambisiøse mål. Vi satser på at vi i løpet av de neste årene er oppe i 10 slike klynger. Statens penger utgjør en viktig del, men ikke størstedelen av innsatsen. Det er deres egen innsats som til syvende og sist avgjør om målene nås. Og det er også slik det skal være.

Som NCE – et norsk ekspertsenter - er dere i et eksklusivt selskap. Andre utnevnte sentre er ekspertsentret for undervannsteknologi i Hordaland, lettvektsmaterialer på Raufoss, instrumentering i Trøndelag, systems engineering på Kongsberg og mikrosystemer i Horten. Det maritime har en naturlig plass i de fleste av disse miljøene også. Gjennom å delta i NCE skapes møteplasser for dere som ledende klynger. Det gir store muligheter for samarbeid på tvers av teknologi og næring – og for innovasjon.

Dere vil gå inn i den største og mest omfattende satsingen vi har hatt på klynger i Norge.

• Dere er valgt fordi dere er en moden klynge som operer globalt og er internasjonalt ledende. Det betyr mye at dere over tid har samarbeidet og har felles mål for klyngen.
• Dere er valgt fordi dere har mange muligheter for videre utvikling. Nye markeder og stadige behov for nytt utstyr og ny teknologi gir rom for innovasjon og utvikling.
• Dere er valgt fordi dere har utfordringer det krever samarbeid å løse. Behovet for kvalifisert arbeidskraft er en slik utfordring.

Avslutning

Jeg håper at deltakelsen i klyngen vil komme regionen, hver enkelt bedrift og de ansatte til gode gjennom lønnsomme, framtidsrettede og attraktive arbeidsplasser.

NCE åpningen er en svært god anledning for å få velfortjent skryt. Men også for å drøfte utfordringer og muligheter som framtiden gir. Jeg ønsker dere lykke til med arrangementet og en spennende framtid i konkurranse og i samarbeid! Lykke til!