Historisk arkiv

Innlegg fra statssekretær Oluf Ulseth

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Innlegg fra statssekretær Oluf Ulseth

Nordisk Energiministermøte på Grønland 8.-10. august 2005 – Dagsorden punkt 4: Innledning om energiministrenes visjon for det fremtidige energimarked i Norden

Den nordiske visjonen for elmarkedet er et grenseløst nordisk marked med en effektiv handel med omverdenen. Vi har i dag et effektivt og velfungerende felles nordisk kraftmarked, men vi har mer å arbeide med før vi kan si oss fornøyd. Et felles nordisk sluttbrukermarked inngår i visjonen om et grenseløst nordisk marked, og på dette området har vi fortsatt en del arbeid igjen. Videre er det viktig å sikte mot at forsyningssikkerheten befestes, prisene fortsetter å være konkurransedyktige og at el-industrien får økte muligheter. Jeg merker meg at industrien er bekymret for tilgangen på ny produksjonskapasitet.

Akureyri-erklæringen, om et videre og fordypet samarbeid innenfor det nordiske elmarkedet, er et viktig utgangspunkt for økt integrering. Erklæringen la særlig vekt på bedre koordinering av systemansvaret og utvikling av felles nordiske løsninger for nettinvesteringer. Som en del av oppfølgingen av erklæringen har de nordiske systemansvarlige gjennom Nordel levert en grundig rapport, og Nordels anbefalinger er et viktig grunnlag for den erklæringen vi skal vedta i dag.

En effektiv utvikling av det felles nordiske kraftmarkedet forutsetter at behovet for økt overføringskapasitet for strøm vurderes ikke bare fra et nasjonalt, men også ut fra et nordisk samfunnsøkonomisk lønnsomhets perspektiv. Nordel har gjort en god jobb på dette området i forbindelse med de fem prioriterte snittene som de har vedtatt å gå videre med. Det er imidlertid viktig at dette samarbeidet videreføres på kontinuerlig basis. Vi tar således et steg i rett retning på dette området i den erklæringen som vi skal drøfte i dag. Jeg vil også få understreke viktigheten av dette ikke bare ender i utredninger, men at det også finnes vilje til faktisk å gjennomføre investeringer med felles nordisk nytte.

De nordiske landene benytter i dag noe ulike prinsipper for flaskehalshåndtering og fastsetting av handelskapasiteter. Økt harmonisering av disse prinsippene er et viktig spørsmål som det skal jobbes videre med frem mot neste års ministermøte. Utgangspunktet for det videre arbeidet bør som et minimum være at flaskehalsene i størst mulig grad skal fastsettes der de faktisk oppstår, og ikke flyttes til landegrensene. Prosessindustrien Landsforening er bekymret for at handelskapasiteten over landegrensene på denne måten kan bli redusert.

Harmonisering av systemansvaret og økt integrasjon mellom de nasjonale systemene i Norden vil bidra til å forbedre både den nasjonale og samlede nordiske forsyningssikkerheten. Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er hvor langt vi ønsker å gå i retning av en felles nordisk systemansvarlig. I denne sammenheng har det nordiske elmarkedssamarbeidet nylig igangsatt en studie av ulike organisatoriske løsninger for felles nordisk håndtering av systemansvaret og nettvirksomheten. Resultatet av denne studien trolig bli et viktig grunnlag for videre diskusjoner om dette temaet.

Jeg mener at erklæringen vår i dag, og oppfølgingen av den, vil bidra til ytterligere harmonisering og integrering av det nordiske markedet. Det er imidlertid viktig at arbeidet fortsetter med høyt tempo. Videreutvikling av det nordiske markedet forutsetter et velfungerende samarbeid både mellom politikere, myndigheter, de systemansvarlige nettselskapene og bransjen for øvrig. En viktig side ved det vi nå kan bli enige om, er at det legges til rette for et felles sluttbrukermarked i Norden

Det siste året har elmarkedssamarbeidet i stor grad konsentrert seg om spørsmål knyttet til harmonisering av systemansvaret, men det har også vært arbeidet med spørsmål som forbrukerfleksibilitet, konsekvenser av EUs kvotehandelssystem og finansiering av fornybare energier. Jeg mener vi må øke vår oppmerksomhet om å få effektive tiltak i Norden for å fremme en bærekraftig utvikling. Dette gjelder også hvordan vi kan få til økt produksjon.

Fremover vil internasjonale prosesser, særlig i EU og utviklingen i Europa for øvrig, gi oss nye utfordringer og muligheter. Det er viktig at de nordiske landene samles om felles synspunkter i slike saker. Andre spørsmål i tiden som kommer vil blant annet være å vurdere vår holdning til større grad av integrering av el- og gassmarkedet i Østersjøregionen.

Vi står således fortsatt over for nye utfordringer som vil danne grunnlag for interessante ministerrådsmøter også i årene som kommer.

Vi må styrke samarbeidet i dybden, det vil si legge til rette for investeringer, i nett og produksjonskapasitet. Vi må få et bedre nordisk marked for sluttbrukerne. Samarbeidet må også bli bredere ved at handelen med landene i Nord-Europa, rundt Østersjøen og med Russland styrkes.