Det er en stor glede for meg å kunne ønske så mange tidligere olje- og energiminstre velkommen hit i dag, for å være sammen med oss for å markere dette departementets første 25 år.

Jeg har hatt tretten forgjengere i OED siden opprettelsen i 1978; det vil si at den gjennomsnittlige funksjonstiden er 1,8 år. Det sier nok mer om den norske mindretallsparlamentarismen enn om dyktigheten til dere som har sittet som olje- og energiministre.

To av de tidligere statsrådene er gått bort. Det er Vidkunn Hveding og Arne Øien. Olav Akselsen kunne dessverre ikke være til stede i dag, men for oss som er her, håper jeg vi får en hyggelig time sammen. Det er lov å mimre litt, men jeg er sikker på at også i dag er vi alle mest opptatt av å se fremover.

Jeg vil takke hver enkelt av dere for den innsatsen dere har lagt ned for dette departementet og denne næringens oppbygging og utvikling over disse 25 årene. Vi kan vel, mellom oss, gjøre noe så unorsk som å uttrykke kollektiv stolthet over det som er oppnådd. Det norske politiske miljø har over tid evnet å utvikle en betydelig grad av konsensus i de vesentligste spørsmålene og beslutningene både i petroleums – og energipolitikken. Dette har vært en lykke for landet, for næringen og for det politiske system.

Petroleumssektorens betydning for norsk økonomi skal jeg ikke si mye om. Bare minne om at inntektene fra sektoren i 2001 utgjorde 1/3 av statens samlede inntekter, 44 % av norsk eksport og om lag 22 % av BNP. Petroleumsfondet var på mer enn 600 mrd kr. I tillegg, og kanskje like viktig, kommer de industrielle virkningene av virksomheten: Utviklingen av den norske petroleumsklyngen – oljeselskapene, leverandørindustrien, FoU-miljøene og ikke minst myndighetsorganer som OED. Hele 56 % av Norges energibruk er basert på fornybare energikilder. I parentes bemerket har EU som mål å fordoble sin andel fra 6 % i 1997 til 12 % i 2010. Dette gjør bildet av Norge som energinasjon komplett.

Bjartmar Gjerde var den første olje- og energiminister etter fisjonen fra Industridepartementet i 1978. Under din tid ble 4. konsesjonsrunde tildelt. Det har senere vist seg at mange av de største funn og felt på norsk sokkel er utviklet fra disse konsesjonene.

Områdene nordover ble åpnet og de første leteboringene nord for Stad skjedde under Arvid Johansons ledelse tidlig på åttitallet. En sak dere begge antakelig husker spesielt er vedtaket om utbygging og de store demonstrasjonene i tilknytning til Alta-saken.

Vidkunn Hveding og deretter Kåre Kristiansen planla og gjennomførte den store Statoil/SDØE-reformen midt på åttitallet.

I Arne Øiens periode gjennomførte vi for første gang eksport- og produksjonstiltak for å bidra til en stabil oljepris på et rimelig nivå.

Utover på nittitallet skjer det en kontinuerlig utvikling av petroleumssektoren: Nye felt settes i produksjon, de første gassleveransene fra Troll kommer i gang, Ormen Lange påvises, nye rørledninger anlegges. Ikke minst så internasjonaliserer de norske oljeselskapene sin virksomhet. Jeg må også nevne at avviklingen av Saga skjer på en kanskje noe turbulent, men i ettertid sett fremtidsrettet måte for det totale norske petroleumsmiljøet.

Nittitallet var også en begivenhetsrik periode for kraftsektoren. Eivind Reiten fremmet energiloven for Stortinget. Med dette ble det innført et system som, til tross for denne vinterens debatt, har vist seg svært så fremtidsrettet, og som har blitt mer eller mindre kopiert i andre land. Nå ser vi på om på om loven og markedet også er i stand til å ta seg av foryningssikkerheten under ekstreme værforhold.

Finn Kristensen fulgte opp energiloven ved å dele forvaltningsbedriften Statkraft i to statsforetak. Produksjons- og omsetningsvirksomheten ble lagt til Statkraft SF og sentralnettsdelen til Statnett SF.

Under Jens Stoltenberg ble det norske kraftmarkedet utvidet til et norsk – svensk marked, som ble videreutviklet under Grete Faremos og Rannveig Frøilands ledelse. Den senere utvikling har brakt oss dit vi er i dag, med et felles nordisk marked.

Marit Arnstad framla vår siste energimelding og tok de initiativ som førte til opprettelsen av Enova.

Anne Enger Lahnstein, som "vikarierte" et halvt års tid for Marit Arnstad, fikk Åsgard-saken midt i fanget. Statoil fikk nytt styre, og etter hvert ny konsernsjef.

Min forgjenger, Olav Akselsen, var den som fremmet forslaget om den store restruktureringen av det statlige engasjement for Stortinget. Spørsmålet om privatisering av Statoil og salg av deler av SDØE-porteføljen var en vanskelig sak for mange partier; ikke bare Ap, kan jeg forsikre. Løsningen på denne meget viktige saken sto det til slutt et bredt politisk flertall bak.

Men, heldigvis vil jeg si, står fortsatt en rekke utfordringer foran oss de nærmeste årene. På petroleumssiden er hovedutfordringen å forene ønsket om og behovet for økt aktivitet, flere og større funn og sikre en langsiktig produksjon med hensynet til en god og forsvarlig fiskeri- og miljøpolitikk. Vi er på god vei. Jeg tar sikte på å legge disse spørsmålene frem for Stortinget i løpet av ett års tid.

Når det gjelder energiforsyningen på land er det mye å si og mye er sagt, ikke alt like veloverveid, utfordringen er å forene effektivitet, forsyningssikkerhet og miljø. Denne vinteren har vist at det i årene fremover må legges større vekt på forsyningssikkerhet, men slik at hensynet til effektivitet og miljø også ivaretas.

Men nå vil jeg først og fremst gratulere oss alle sammen med de 25 årene som er gått, og ønske departementet og den viktige virksomheten som drives her det aller beste de kommende årene!

Olje- og energiministere

Fra 11.1.1978 til 1.1.1993
Olje- og energidepartementet sprang ut av Industridepartementet 11.1.1978

Nærings- og energiministere

Olje- og energiministere