Strømsituasjonen sist vinter viste at elektrisitetsforsyningen har blitt mer sårbar for svikt i nedbøren enn tidligere. Høsten 2002 ble det nordiske kraftmarkedet satt på en hard prøve. Fra august 2002 til januar 2003 sviktet tilsiget sterkt. Problemene ble forsterket av at mye av svikten i tilsiget inntraff like i forkant av tappesesongen. Kraftforsyningen hadde derfor meget kort tid på å tilpasse seg til en betydelig svikt i energitilgangen fra vannkraftproduksjonen.

Vinteren 2002 - 2003 skjedde det store tilpasninger i det nordiske kraftmarkedet. Det var særlig fire forhold som hadde betydning:

• Vannkraftmagasinene var svært viktig som buffer mellom produksjon og forbruk
• Ledig produksjonskapasitet i andre nordiske land ble etter hvert tatt i bruk
• Det ble stor import fra land utenfor Norden
• Forbruket av elektrisitet ble dempet, særlig ved overgang til andre energibærere

Disse tilpasningene var viktige for å dempe konsekvensene av tilsigssvikten, og skjedde uten inngrep fra myndighetene rettet mot den aktuelle situasjonen. I tillegg gjennomførte norske myndigheter en rekke tiltak. Dessuten samarbeidet de systemansvarlige i de nordiske landene nært, og bidro dermed til at den anstrengte kraftsituasjonen ble håndtert bedre.

Prisene på strøm ble uakseptabelt høye sist vinter. Prisøkningen ga økte utgifter for norsk næringsliv og norske husholdninger. For enkelte ble strømregningen en svært tyngende utgiftsbyrde. Det er et mål for Regjeringen å sikre at det er tilstrekkelig elektrisitet i markedet til akseptable priser. De siste ti årene har kraftsystemet opplevd tre perioder med nedbørssvikt og påfølgende sterk nedtapping av magasinene. Vi må være forberedt på at liknende tilsigssvikt kan skje igjen.

Regjeringen legger fram en tipunkts liste med tiltak for å redusere sårbarheten for svikt i nedbøren. Denne listen består dels av tiltak for en mer robust kraftforsyning og dels av tiltak for å mestre framtidige situasjoner med svikt i tilsiget. Noen av tiltakene er rettet mot å få til mer investeringer, mens andre tiltak er rettet mot å få markeder, reguleringer og kontrakter til å virke bedre i anstrengte kraftsituasjoner. Det er lagt vekt på å styrke forbrukernes stilling i kraftmarkedet.

Regjeringens politikk for å redusere sårbarheten for svikt i nedbøren vil særlig være rettet mot å:

1. Styrke innsatsen for miljøvennlig omlegging av energibruk og -produksjon. Det vil blant annet bli lagt opp til en ny ordning for å stimulere til investeringer i fjernvarme. Mer fjernvarme vil være et viktig steg i retning av å gjøre oss mindre avhengig av vannkraften.
2. Forbedre reguleringer og plantiltak i energiomleggingen. Olje- og energidepartementet har lagt fram en strategi for utbygging av vannbåren varme. En rekke tiltak vil bidra til mer fleksible oppvarmingsløsninger.
3. Styrke grunnlaget for mer vannkraftproduksjon. Det er viktig med en best mulig utnyttelse av vannkraften som allerede er bygd ut. Regjeringen øker innsatsen for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene. Regjeringen vil i tillegg prioritere å få bygd ut et betydelig antall mikro-, mini- og småkraftverk.
4. Arbeide for å etablere et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon. Dette vil styrke satsingen på fornybar energi.
5. Øke bruken av naturgass innenlands på en miljøvennlig måte. Regjeringen har trukket opp en strategi for økt bruk av naturgass og satsing på gasskraftverk med CO2-håndtering. Det er etablert støtteordninger både for bruk av naturgass og for utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. Satsingen vil bli fulgt opp med ytterligere tiltak i kommende år.
6. Fremme et styrket og mer forpliktende nordisk el-samarbeid, og legge til rette for at departementet heretter kan godkjenne organiseringen av nye overføringsforbindelser til utlandet.
7. Sikre en fortsatt effektiv konkurranse i kraftmarkedet, slik at prisøkningen ikke blir høyere enn nødvendig og forbrukernes interesser blir ivaretatt. I denne sammenheng vil Regjeringen blant annet fortsatt arbeide for å legge til rette for et effektivt kraftmarked i Norge og Norden.

8. Klargjøre ansvaret til rasjoneringsmyndigheten og den systemansvarlige i svært anstrengte kraftsituasjoner. Det kan blant annet være aktuelt å etablere reservekapasitet.
9. Legge til rette for økt forbrukerfleksibilitet gjennom nye kontraktsformer, toveiskommunikasjon og hyppigere avlesning og fakturering i en anstrengt kraftsituasjon.
10. Bedre forbrukernes stilling gjennom å redusere tiden ved skifte av strømleverandør, regulere ventetariffene, bedre fakturerings- og avregningsrutinene, klargjøre ulike myndigheters ansvarsområde og bedre informasjonen om kraftmarkedet.