Spørsmål 7: Regjeringens økonomiske satsning

I meldingen skriver Regjeringen at den ønsker å øke satsingen på kollektivtransporten med 1,5-2 mrd. kroner.

1. Hvilken årlig opptrapping planlegger Regjeringen for i 2005 å ligge 1,5-2 mrd. kroner over kollektivbevilgningen for 2001?
2. Gjelder målsettingen faste eller løpende kroner?
3. Hvor mye vil bevilgningene til kollektivtransport reelt sett bli styrket med i 2002 etter vedtak av tillegg IV og forslaget til revidert statsbudsjett for 2002?
4. Hvordan vil Regjeringen sikre at den planlagte satsingen faktisk benyttes til kollektivformål av lokale myndigheter?
5. Hvor mye av den planlagte satsingen vil gå til jernbane?
6. Vil Regjeringen styrke NSBs langdistanseruter?

Svar:

1. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i de årlige budsjettproposisjonene.
2. Faste kroner
3. Regjeringen foreslo i St. prp. nr. 1 (2001-2002) tillegg nr 4, å bevilge 50 mill. kr til opprustning av T-banen i Oslo og forsert planlegging av bybane i Bergen.
   Skole- og studentrabatt på 40 % fra 1. august 2002 er i tillegg nr. 4 og St. prp. nr. 63 totalt foreslått styrket med 36 mill. kr.
   Regjeringen har også foreslått å bevilge 10,8 mill. kr. ekstra til fire fylkeskommuner som etterbetaling av kompensasjon til autodieselavgift i bussdrift jf. St. prp. nr. 50.
4. De 50 mill. kr som ble bevilget til opprustning av T-banen i Oslo og forsert planlegging av bybane i Bergen, ble bevilget over Statens vegvesens budsjett. I Samferdselsdepartementets tildelingsbrev til Statens vegvesen for 2002 ber Departementet Vegdirektoratet om å se til at midlene blir brukt i samsvar med forutsetningene.
   Fylkeskommunene og NSB er pålagt å innføre skole- og studentrabatt på 40 % fra 1. august 2002. Regjeringen ser på den bakgrunn ikke at det er behov for å innføre en egen kontrollordning for bruken av midlene avsatt til dette formålet.
5. Den planlagte ekstrasatsingen på 1,5 – 2 mrd. kr. er i første rekke ment benyttet til et kvalitetsløft som styrker kollektivtrafikkens konkurranseevne i de største byene, og gjør kollektivtransport billigere for ungdom og studenter. Satsingen på ordinære jernbaneformål vil regjeringen komme tilbake til i statsbudsjettsammenheng, men det signaliseres i meldingen at bevilgningen vil øke og i større grad kanaliseres mot hovedstrekningene intercitytrianglet og nettet rundt de største byene. Den endelige fordelingen mellom de ulike kollektive transportmidlene vil bli nærmere konkretisert i forbindelse med de årlige budsjettframlegg.
6. De fleste langdistansetogene drives uten offentlige tilskudd, dvs. på rent kommersiell basis. NSB BA har satset betydelige midler på å fornye togparken gjennom anskaffelsen av 16 krengende ekspresstogsett. I tillegg er det investert i 15 diesel krengetogsett bl.a. til bruk på langdistansestrekninger som Nordlandsbanen og Rørosbanen. Kostnadene ved togtilbudet, inkl. materiellinvesteringene, på disse strekningene inngår i bevilgningen til statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB.
   I tillegg til statlig kjøp av persontransporttjenester er statens viktigste bidrag å sørge for en pålitelig og sikker infrastruktur, samt å bygge ut kapasiteten der det markedsmessig- og samfunnsøkonomisk ligger til rette for økt togtilbud. Infrastrukturplanene for Jernbaneverkets virksomhet fastlegges gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2002-2011 og følges opp gjennom regjeringens forslag til og Stortingets behandling av de årlige statsbudsjetter. Som opplyst i St.meld. nr. 26, kap. 4.2.2 side 25, tar Samferdselsdepartementet sikte på å forhandle fram en ny rammeavtale med NSB om statlig kjøp av persontransporttjenester for perioden 2003-2005 i løpet av sommeren og høsten 2002. Hovedinnholdet i denne avtalen vil etter planen bli forelagt Stortinget i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2003.