Om bakgrunnen for forslaget, sier Tønne: – En stadig større del av samfunnets ressurser går til helsesektoren. Samfunnet bruker årlig 40 milliarder kroner på sykehusene og den øvrige spesialisthelsetjeneste. Vi er et av de landene i Europa – og det landet i Norden – som bruker mest på helsevesenet, og vi skal fortsatt bruke mer. Men vi skal samtidig innrette oss slik at vi får mest mulig ut av pengene – til beste for alle som trenger helsetjenester, sier Tønne.

Kjernen i lovforslaget er at staten overtar alle offentlige sykehus. De skal drives som hundre prosent statlig eide helseforetak. Staten skal ha ubegrenset ansvar for de offentlige sykehusene i Norge.

Det etableres fem regionale helseforetak med ansvar for sykehus og annen spesialisthelsetjeneste innenfor sine områder. Helseforetakene skal ha egne styrer med tilknytning til regionen. Helseforetakene overtar arbeidsgiveransvaret for de ansatte, som får videreført de rettighetene de har i dag.

Det skal opprettes et folkevalgt rådsorgan til hvert av helseforetakene. Gjennom disse vil lokale folkevalgte få mulighet til å påvirke utviklingen av helsetilbudet i regionen. Helseforetakene får ifølge lovforslaget også en plikt til å innhente råd og erfaringer fra pasienter og andre brukere av tjenestene.

Proposisjonen ligger ute i sin helhet på departementets hjemmesider. Vedlegg til pressemelding: Viktige punkter i lovforslaget

Offentlig eierskap

Med sykehusreformen ønsker regjeringen at staten skal eie sykehusene hundre prosent. For å klargjøre at sykehus ikke kan privatiseres, foreslås det nå en bestemmelse som sier at sykehusvirksomhet ikke kan overføres til private eiere – med mindre Stortinget på forhånd har besluttet dette.

Sykehusdrift defineres som kliniske, medisinske og helsefaglige funksjoner. På områder som faller utenfor definisjonen av sykehusdrift, har helseforetakene anledning til å samarbeide med private aktører, herunder også i deleierskap, hvis det er nødvendig for å fremme foretakets formål.

Arbeidstakernes rettigheter

Helseforetakene overtar arbeidsgiveransvaret for om lag 100 000 arbeidstakere som i dag er ansatt i fylkeskommunene og ved statens sykehus. De ansattes rettigheter er sikret gjennom arbeidsmiljølovens regler om overdragelse av virksomhet. I de nye helseforetakene vil arbeidsmiljøloven regulere ansettelsesforholdet fullt ut. Dette innebærer ingen endring for de fylkeskommunalt ansatte. De 6000 ansatte i statssykehusene får sitt arbeidsforhold regulert av arbeidsmiljøloven i stedet for tjenestemannsloven.

Regjeringen foreslår at statsansatte tilstås rett til ventelønn og fortrinnsrett til annen statsstilling i tre år, slik det har vært praksis for i andre virksomheter som er skilt ut av statsforvaltningen.

Pensjonsbetingelsene for de ansatte i helseforetakene videreføres slik de er i dag, det vil si en bruttogarantert offentlig tjenestepensjon, som i hovedsak skal svare til ytelsene i Statens Pensjonskasse. Dette vil bli nedfelt i vedtektene for de regionale helseforetakene. Sosial- og helsedepartementet vil i samråd med Finansdepartementet og Kredittilsynet legge til rette for at dagens pensjonsleverandører kan ivareta ordningene for sine medlemmer inntil videre. Spørsmålet om framtidige pensjonsleverandører må utredes nærmere.

Pasienter, brukere og folkevalgte sikres innflytelse

Regjeringen foreslår at det opprettes et regionalt rådsorgan innenfor hvert av de regionale helseforetakenes geografiske område. Folkevalgte gis dermed innflytelse over utviklingen av helsetilbudet i regionen. Styrene i de regionale helseforetakene får en plikt til å innhente råd i nærmere bestemte saker, blant annet i saker om kapasitet og prioritering av de ulike tjenestene.

Det blir nå også lovfestet at pasienter og brukere skal ha innflytelse på planlegging og drift av helseforetakenes tjenester. De regionale foretakene får en plikt til systematisk å innhente erfaringer fra pasienter og andre brukere. Råd fra pasienter og brukere skal innhentes i forbindelse med de regionale foretakenes planarbeid.

Hovedprinsipper for foretakene

• Regionalt helseforetak og helseforetak er egne rettssubjekter.
• Regionalt helseforetak og helseforetak ledes av styre og daglig leder som står ansvarlig for drift og resultater.
• Foretaksledelsen får myndighet til å sikre effektiv organisering og drift av foretaket.
• Foretakene har egen økonomi atskilt fra statens. Regnskapsprinsippet skal følges, slik at man oppnår bedre kapitalstyring og mer økonomisk utnyttelse av utstyr enn det man gjør i dag.
• Det gis klare regler for hvordan eierstyringen skal foregå. Eiermyndighet utøves gjennom foretaksmøte. Staten er sikret styring av foretakene ved at det oppnevner styrene og ved at viktige saker skal forelegges departementet for avgjørelse.
• Myndighetene sikres informasjon om virksomhetene gjennom blant annet årlige meldinger om virksomhetene og foretakenes virksomhetsplaner. På dette grunnlag legges det fram en nasjonal plan for Stortinget.
• De ansattes sikres representasjon i foretakenes styrende organer tilsvarende representasjonsretten i aksjeselskaper.