VIKTIGE SAKER TIL NÅ:

Videreføring av tidligere vedtatte planer

• Utstyrsplanen 1998-2002
• Kreftplanen 1998-2003
• Psykiatriplanen 1998-2006

Det har vært en høyprioritert oppgave å gjennomføre disse viktige planene i samsvar med Stortingets forutsetninger mht. tid, bevilgninger og innhold. Det er gjort.

Styrking av sykehusenes økonomi

Regjeringen fremmet allerede i april 2000 en proposisjon om ekstraordinære tilskudd til sykehusene. (St.prp nr.47). Disse tilleggsbevilgningene er også videreført i 2001. Dette har vært avgjørende for å unngå uakseptable innskrenkninger i behandlingstilbudene. Til tross for økte bevilgninger er det imidlertid fortsatt store økonomiske problemer i sykehussektoren. Det kommer jeg tilbake til.

Gjennomføring av ny helselovgivning

• Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
• Lov om helsepersonell m.v.
• Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
• Lov om pasientrettigheter

Lovene trådte i kraft 1. januar 2001. Sammen med nye, men færre forskrifter innebærer de en omfattende modernisering og forenkling av helselovgivningen. Pasientenes rettigheter er styrket, bl.a. retten til nødvendig behandling, rett til fritt sykehusvalg m.v.

Ny apoteklov

Den nye loven ble vedtatt i april 2000 og trådte i kraft 1. mars 2001. Dermed ble det åpnet for konkurranse på et marked som har vært preget av monopol i 400 år. Innføringen og overgangen har så langt gått bra.

Revisjon av abortforskriftene

I samsvar med Stortingets forutsetninger er det gjennomført en omfattende revisjon og forenkling av abortforskriftene. Det er ikke gjort materielle endringer i abortreglene, men forskriftene er endret og klargjort og forenklet på en rekke punkter.

Innføring av fastlegeordningen

Etter lang tids utredning og mange utsettelser fattet Stortinget våren 2000 de nødvendige vedtak for innføring av fastlegeordning i Norge. Forhandlinger med Lægeforeningen og kommunene ble gjennomført i løpet av sommeren/høsten 2000, hvoretter de nødvendige fastlegelister ble etablert og hele befolkningen fikk anledning til å velge fastlege. Et meget stort prosjekt er gjennomført med godt resultat. Hele 99,5% av befolkningen ønsket å være med i ordningen, og da den trådte i kraft 1. juni 2001, hadde 93% fått den legen de ønsket. Gjennom senere adgang til å bytte vil de aller fleste etter hvert ha fått sine ønsker om fastlege oppfylt. Som følge av for dårlig legedekning er det fortsatt kommuner som mangler fastlege. Dette vil imidlertid bedre seg etter hvert, både som følge av fastlegeordningen selv og som følge av generelt bedre legedekning.

Rehabiliteringsinstitusjonene – harmonisering og reduksjon av egenandeler

Det er i dag om lag 40 privateide opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner i Norge. De utgjør viktige helsetilbud, bl.a. for at folk som har vært til behandling ved sykehus raskere skal komme seg i form og tilbake i arbeid, at kronikere og andre med skader og lidelser kan få bedret sin livskvalitet og i større grad bli selvhjulpne m.v. Institusjonene er stort sett finansiert over statsbudsjettet, samt ved egenandeler. Egenandelene har tidligere variert sterkt fra institusjon til institusjon, og utgjort en stor kostnad for pasientene. I statsbudsjettet for 2001 ble det gjennomført en endring i finansieringen, ved at egenandelene ble harmonisert og i snitt redusert med om lag 40% i forhold til tidligere. Enkelte institusjoner har imidlertid fått økonomiske problemer ved at de ikke lenger kan møte kostnadsøkninger med økte egenandeler. Dette har ført til ekstraordinære tiltak og vil også bli behandlet i en ny og omfattende gjennomgang av hele feltet.

Behandlingstilbud for norske pasienter i utlandet

Initiativ til behandling i utlandet ble tatt våren 2000. Et forslag om å tilleggsbevilge 1 mrd. kroner på budsjettet for 2000 ble så vedtatt av Stortinget i november 2000. (Pga mangelfullt utredningsgrunnlag stemte Arbeiderpartiet mot denne bevilgningen i Stortinget, uten at det var uttrykk for uenighet om betydningen av å legge til rette for behandling av norske pasienter i utlandet). De første pasienter ble sendt til behandling i Tyskland i januar 2001. Det er inngått avtaler med sykehus i Skandinavia og Tyskland om behandling av inntil 10 000 pasienter. Hittil har rundt 1 500 pasienter fått behandling, eller de er under veis til behandling ved sykehus i utlandet.

I tillegg til å redusere ventetiden ved norske sykehus er det viktig å utnytte mulighetene til overføring av kompetanse og oppbygging av nye behandlingstilbud for norske pasienter. I denne forbindelse vil jeg nevne at det er inngått en samarbeidsavtale med en klinikk i Paris om behandling av norske pasienter med prostatakreft. Denne avtalen innebærer også at norske kirurger stasjoneres ved klinikken for opplæring og senere evt. overføring av kompetansen til Norge.

Utbyggingsprosjekter: Rikshospitalet, RiT 2000.

Det nye Rikshospitalet ble tatt i bruk sommeren 2000, og formelt åpnet 22. september 2000. Inneværende år er således første ordinære driftsår ved det nye sykehuset. Flytting og igangkjøring er gått meget bra, men det er fortsatt store utfordringer knyttet til gjenstående investeringer og driftsøkonomi.

RiT 2000 er det største utbyggingsprosjektet i sykehussektoren. Prosjektet ble vedtatt utsatt høsten 2000, bl.a. for at det skulle gjennomføres forprosjektering av en større del av utbyggingen før igangsetting. I mai 2001 konkluderte regjeringen med at RiT 2000 kunne bygges ut på Øya, basert på ferdig forprosjektering av Fase 1. Før endelig vedtak om byggestart ønsket imidlertid regjeringen avklart om det er sannsynlig at et alternativt prosjekt med de samme funksjoner kan realiseres på Dragvoll innen samme tidsramme og til lavere kostnad. Dette ble vedtatt av Stortinget i RNB. Utredningene av Dragvollalternativet er i gang og ventes avsluttet i løpet av året.

Sykehusreformen

Regjeringen vedtok i juni 2000 å gå inn for statlig overtakelse av eieransvaret for sykehusene i Norge. Dette ble vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte i november. Høringsnotat ble sendt ut i januar, med 6 ukers høringsfrist, og Ot.prp. nr 66 ble fremmet 6. april. Den ble vedtatt 6. juni.

Forvaltningsreformen

Under SHD hører en rekke store og små institusjoner og forvaltningsenheter. Til sammen

11 av disse er vedtatt omorganisert og slått sammen til 3 – Statens Helsetilsyn, Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt Institutt for Folkehelse.

VIKTIGE SAKER FREMOVER:

Gjennomføring av de tidligere vedtatte planer

• Utstyrsplanen
• Kreftplanen
• Psykiatriplanen

Det er fortsatt av høyeste prioritet å gjennomføre de planer som allerede er vedtatt. Dette er meget omfattende satsinger, de er svært ambisiøse og av stor betydning for hele befolkningen.

Gjennomføring av sykehusreformen

Stortinget fattet i begynnelsen av juni de nødvendige vedtak om sykehusreformen. Vi står nå foran en meget krevende oppgave i å forberede at staten ved årsskiftet kan overta og organisere hele spesialisthelsetjenesten i selvstendige foretak. Det første som må skje er å få etablert de fem regionale helseforetakene. I statsråd i dag er det fattet vedtak om

• Lokalisering av de fem regionale helseforetakene
• Utnevning av styrer for de regionale helseforetakene
• Valg av arbeidsgiverforening

Så snart de nye styrene har konstituert seg, starter arbeidet med oppbygging av en administrasjon og organisering av all spesialisthelsetjeneste i regionen i underliggende helseforetak.

Gjennom reformen skal vi få mer ut av pengene, bl.a. ved

• bedre finansieringsordning,
• bedre funksjonsfordeling,
• mer og bedre samordnet IT.

Mål: Slutt på lange ventetider, korridorpasienter og store forskjeller i tilbudene.

Reformen innebærer ingen privatisering av offentlige helsetjenester – tvert i mot. Men de nye foretakene vil ha som en viktig oppgave å utvikle samarbeidet med private aktører der det kan bidra til mer effektiv ressursbruk og dermed mer og bedre helsetjenester til befolkningen.

Gjennomføring av forvaltningsreformen

Parallelt med sykehusreformen skal vi også gjennomføre en omfattende reform av den sentrale helseforvaltning. I statsråd i dag er det utnevnt ledere for nytt Sosial- og helsedirektorat og nytt Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nå starter arbeidet med å omorganisere oppgaver, slå sammen 11 institusjoner til 3, overføre oppgaver fra departementet til de tre institusjonene m.v. Omorganiseringen vil innebære vesentlig forenkling og bedre utnyttelse av samlede ressurser.

Styrke det forebyggende arbeid, primærhelsetjenesten og samspillet med spesialisthelsetjenesten

• Styrke skolehelsetjenesten
• Økt innsats mot tobakk
• Bedre prevensjonsveiledningen og det øvrige arbeid for å forebygge uønsket svangerskap
• Bygge ut fastlegeordningen
• Bedre legedekningen
• Mer IT
• Utvekslingsordninger mellom primærhelsetjenesten og sykehusene

Bygge ut sykestuer

Det er behov for kapasitet til å ta imot pasienter som blir utskrevet etter behandling ved sykehusene. Særlig de medisinske avdelinger er i dag belastet ved at det ikke er tilstrekkelig egnet kapasitet til å ta imot pasienter etter behandling. Dette er en av årsakene til at vi har korridorpasienter. Utbygging av sykestuer som samarbeider tett med sykehusene kan avhjelpe denne situasjonen og i tillegg gi andre lokale tilbud som vil dempe presset mot innleggelser ved sykehusene.

Forbedre opptrenings-/rehabiliteringstilbudene

Det er viktig å bedre tilbudene opptrening/rehabilitering. Norge ligger i flere henseende langt fremme på dette området, men det er samtidig store forskjeller i tilbudene og betydelige forbedringsmuligheter. Dette vil selvsagt også kreve mer penger. Men her som ellers er det ikke bare et spørsmål om mer penger. Det er bl.a. behov for en mer systematisk gjennomgang av organisering og finansiering av sektoren, som omfatter en Vi arbeider med en plan hvor vi vil konsentrere oss om

• Habilitering av barn
• Institusjonsrettet rehabilitering
• Behandlingsreiser og klimabehandling

• Arbeidsrettet rehabilitering

Styrke medisinsk forskning.

Medisin er ett av de fem prioriterte områder for opptrappingen av norsk forskning. Dette vil bli fulgt opp både gjennom den universitetsbaserte forskning og ved den kliniske forskning og utvikling ved sykehusene – først og fremst de store region- og universitetssykehusene, men også ved en rekke mindre sykehus og i primærhelsetjenesten.

Det er i Norge store lagre av biologisk materiale som vil være svært verdifullt i forskningssammenheng, bl.a. innen genforskningen. Vi har gjennom lovendring sikret at dette materialet ikke kan tas ut av landet uten myndighetenes tillatelse, og vi skal nå utarbeide ny lovgivning for å ivareta de mange etiske, medisinske og rettslige hensyn som knytter seg til forskning og annen utnyttelse av slikt materiale.

Vi vil styrke forskningssamarbeidet med medisinske miljøer i andre land.

Etableringen av det nye nasjonale folkehelseinstituttet vil også bidra til bedre utnyttelse av forskningsressurser.

I tilknytning til opptrappingen av medisinsk forskning vil vi også øke forskningsinnsatsen for alternativ medisin og for øvrig følge opp Aarbakkeutvalgets innstilling om alternativ medisin.

Avklare store utbyggingsprosjekter, jf. RiT 2000 og Nye SiA

Uavhengig av sykehusreformen vil det være en myndighetsoppgave å avklare store sykehusinvesteringer. I forbindelse med RiT 2000-prosjektet er det igangsatt utredninger for å avklare om et alternativ på Dragvoll kan gjennomføres innen samme tidsramme og til lavere kostnad enn den foreslåtte utbygging på Øya. Saken skal avklares i løpet av dette året. Akershus fylkeskommune har utarbeidet forslag om utbygging av et nytt Sentralsykehus i Akershus. Også det er et prosjekt som forutsettes avklart i løpet av dette året.

Forberede ny lovgivning

• Evaluering av bioteknologiloven
• Ny lov om biobanker
• Ny lov om xenotransplantasjon
• Ny næringsmiddellov

Akuttberedskapen

Vi skal følge opp Stortingets behandling av akuttmeldingen og styrke akuttberedskapen i hele landet. Dette omfatter også et forsterket samarbeid med private og frivillige organisasjoner om økt utplassering av og opplæring i bruk av hjertestartere. De nye helseforetakene vil få ansvar for organisering og utbygging av ambulansetjenesten, dels ved egen ambulansevirksomhet og dels ved et videre samarbeid med private operatører.