Kunnskapsminister Øystein Djupedals sier Norge skal være i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. Regjeringens nordområdestrategi åpner for nye muligheter for å gjøre bruk av Nord-Norges godt utbygde universitets- og høgskolesystem. Høgskolen i Finnmark merker seg dette med glede og understreker viktigheten av at eksisterende kompetansemiljøer i Nord-Norge utvikles videre, at kompetanse om nordområdene bygges opp i nord og at vi får en styrking av kunnskapsinfrastrukturen i nord.

De høgere utdanningsinstitusjonene i nord ligger langt fremme i sitt utdanningssamarbeid med Russland og det øvrige sirkumpolare nord. Utnyttelse av vår kompetanse, oppbygging og styrking av våre fagmiljøer og sirkumpolare samarbeid vil bidra til utvikling av en mer robust nordlig region. Tilrettelegging for økt forsknings- og utdanningssamarbeid sirkumpolart, og et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet, vil være av vesentlig betydning for utdanningsinstitusjonene i nord. Ved å utnytte og bygge på hverandre, vil vår samlede kompetanse og potensialet i større grad komme nordområdene til gode.

I strategien står at regjeringen vil satse på et utvekslingsprogram for russiske studenter. Aktiviteten fra norsk side innen de utvekslingsordninger som fins i dag har ikke midler nok til å følge opp dagens voksende interesse, og et slikt program vil gi nye utviklingsmuligheter. Egne midler for russiske studenter vil også skape et hyggeligere tilbud sett fra russisk side. Høgskolen i Finnmark vil benytte anledningen til å understreke viktigheten av at også det vitenskapelige personalet får bedre økonomiske vilkår for undervisnings- og forskningssamarbeid. Utveksling av studenter bidrar best til institusjonssamarbeidet når den henger sammen med utveksling av forelesere og inngår som en vesentlig del av et målrettet institusjonssamarbeid.

Økt satsing på kvoteprogrammet har vært etterlyst i flere år. Utvekslingsstudenter og kvotestudenter på master- og ph.d-utdanninger kan bety mye også forskningsfaglig. Delstudenter og kvoteplasser på bachelornivået gir i større grad et bidrag på det metodiske, kulturelle og opplevelsesmessige området. Langt flere studenter nås gjennom delstudier og bachelortilbud og danner derved et bredt fundament. Det bør derfor satses både på lavere og høgere grad, og både på gradsstudenter og delstudenter.

Satsing på stipendordninger innen reiselivsfag, fiskerifag, petroleumsfag, urfolksspørsmål og bedriftsøkonomiske studier vil vitalisere disse fagområdene og gi nye utviklingsmuligheter på tvers av landegrensene. Lærerutdanning og helse- og sosialfagutdanningene representerer også vesentlige satsingsområder for kunnskapsutveksling og kompetanseoverføring, og vil med fordel kunne komme inn under nevnte ordning.

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og næringsliv, og mellom utdanningsinstitusjoner og den offentlig forvaltning i Nord-Norge og Nordvest Russland, er et innsatskrevende område. Viktigheten av å lykkes er udiskutabel, og høgskolen etterlyser en konkret tilrettelegging for økt samarbeid på tvers av sektorene.

Høgskolen i Finnmark understreker igjen hvor viktig det er at kunnskap og kompetanse om nordområdene bygges opp i nord, og at dette gjøres i samarbeid med eksisterende kompetansemiljøer i Nord-Norge og Nordvest Russland.

Høgskolen i Finnmark bidrar med blant annet etableringen av Barents International School i Kirkenes. Dette vil innebære at høgskolen etablerer et internasjonalt engelskspråklig studium på master- og/eller bachelornivå med fokus på sentrale problemstillinger i Barentsregionen fra høsten 2007. Høgskolen ser dette som første skritt i oppbygningen av et universitets- og høgskolesenter i Øst-Finnmark, og støtter på denne måten også opp om fylkets satsing på kunnskapsformidling i øst. Det faglige innholdet skal trekke veksler på den kunnskapsutviklingen som skjer i miljøene i og rundt Barentssekretariatet og Barentsinstituttet. Med utgangspunkt i midler fra Barentssekretariatet, har høgskolen allerede satt i gang en prosess sammen med Pomor State University om oppstart av en felles erfaringsbasert master i reiseliv. Tilpasset opplæring og tilrettelegging for elver med særskilte behov er et annet relevant område der Høgskolen i Finnmark har høg kompetanse knyttet til vår mastergrad på dette feltet.

Nordområdestrategien nevner Arktisk Universitet, og høgskolen vil understreke denne organisasjonen som et nyttig redskap. Enkeltinstitusjoner som Høgskolen i Finnmark får gjennom dette nettverket gir mulighet til å utvikle kompetanse i forhold til sentrale problemstillinger i det sirkumpolare nord i et tett samarbeid med ulike partnere. I samarbeid med institusjoner i Russland, Canada, Alaska og Finland er det for eksempel nå arbeid i gang for å etablere en master- og dr. gradsutdanning innen regional utvikling. Dersom ny ordning for nordområdestipend legges inn under mobilitetsprogrammet i Arktisk Universitet, mener Høgskolen i Finnmark at dette bør ses i sammenheng med north2north-programmet som nå koordineres fra vår høgskole.

Høgskolen i Finnmark ønsker velkommen en styrket satsing på nordnorske høgre utdanningsinstitusjoner, og ser fram til at regjeringens strategi kan realiseres gjennom konkrete prosjekter.

Vennlig hilsen