For det første vil jeg uttrykke glede over at Nordområdene blir satt på agendaen. Det tjener til regjeringens ære. Og meldingen er en bra begynnelse. På den annen side er det heller ikke mye å forvente at en regjering som vil være oppegående ser noen av de store uutnyttede mulighetene som ligger i nord. Meldingen bygger mye av sine forslag og konklusjoner på den forutgående utredningen fra Arve Johnsen med flere, og sånn sett er energiutvinning det overordnede perspektivet. Noen ville nok kunne kalle det et typisk Oslobasert perspektiv.

Jeg savner et perspektiv hvor man stiller seg de spørsmål som en 18 år gammel norsk eller russisk ungdom stiller seg. Er det en framtid for meg i nord ? Disse ungdommene eier ikke aksjer hverken i Statoil eller i Gasprom, men det er disse som utgjør framtida i nord. Hva slags politikk har man for dem ?

Det jeg savner er i første rekke en enda tydeligere fokusering på livet i nord, på utvikling av livskraftige lokalsamfunn og byer, samkvemet mellom bysentraene på tvers av nasjonalgrensene. Her kommer også infrastukturen inn i bildet, og meldingen er ikke klar nok på å satse så tungt som man burde på dette feltet. Jernbane, vei, fly, havner og bredbånd må inn i en offensiv og helhetlig og flernasjonal strategi.

Som prosjektleder for Interreg prosjektet Innovation Circle så er jeg opptatt av å skape håp, entusiasme og stolthet blant innbyggerne i nord. Det får vi gjennom å få til en underskog av nye småbedrifter, av et aktivt kulturliv, nye media, bedre utdanningstilbud, innovativ arkitektur og design m.v. Ikke minst bør potensialet innefor oppbygging av en slagkraftig reiselivsnæring utnyttes bedre. Vi jobber i dag med de lokale og regionale myndighetene i Murmansk, i Finnmark, i Nord Sverige og Nord-Finnland og med unge etablerere og annen kreativ ungdom. Vi fokuserer på tettstedsutvikling og entreprenørskap, på lokal identitet og samarbeid over landegrensene. Vi har vært med å utvikle Barents Youth Business Charter sammen med 50 unge entreprenører.

Olje og gass løser ikke befolkningens behov for en bærekraftig utvikling inklusive miljø, sosiale og økonomiske bærekraftige strukturer. Hvis regjeringen virkelig vil utvikle nordområdene så bør man få inn ny kompetanse i regjeringkontorene og i de regionale og lokale myndighetene i nord, etablere nye eller bedre praktiske samarbeidstrukturer, programmer og prosjekter som griper tak i de hverdagsutfordringene som regionen står overfor. Ensidig fokusering på regionene som en råvareleverandør er kanskje smart fra et Oslo ståsted, men på langt nær nok for de som ønsker en levende landsdel, et levende Barents, eller et levende Arktis.

Vi som jobber med det Europeiske og det globale planperspektivet ønsker å sette nordområdene inn i en større sammenheng. De representerer periferien, men med urbane perler midt i en storslagen natur. Vi vil i juni neste år gjennomføre en internasjonal konferanse i Murmansk hvor Murmansk sine muligheter som motor i Barents regionen blir diskutert.

Fra norsk side burde man også støtte opp under Murmansk som et dynamisk kraftsenter i nord. Det er den eneste byen med et potensiale til å bli en slags hovedstad for nordområdene. Men da må også russerne på sin side skifte fokus og se på de muligheten som Murmansk har som en metropol i nord, ikke bare fokusere på nordområdene ut fra et miltært eller råvarepolitisk synspunkt.

Det bor mennesker i nord. Politikken må være for disse, ikke utelukkende for storaksjonærer fra sør. Her kan norsk utenrikspolitikk og praktisk regionalpolitikk "make a difference" for hele nordkalotten.

Alf S. Johansen
Prosjektleder Innovation Circle, Interreg 3 B
Baltic Innovation Group