Regjeringen Stoltenberg presenterte i desember 2006 regjeringens helhetlige nordområdestrategi. I forbindelse med lanseringen inviterte Utenriksdepartementet til en åpen netthøring om strategien med frist 15.01.07. Miljøstiftelsen Bellona vil med dette komme med våre innspill og kommentarer til regjeringens nordområdestrategi.

Olje og nordområdestrategien:

I nordområdestrategien har regjeringen slått inn på et petrofilt spor, med fokus på å gjøre mest mulig areal, norsk og russisk tilgjengelig for oljevirksomhet. Hovedkonklusjonen fra forvaltningsplanen om at områder som Finnmarkskysten, eggakanten, polarfronten og iskanten er så sårbare at det ikke bør drives petroleumsvirksomhet der, blir knapt nevnt.

Regjeringens uttaler at ”kunnskap skal være navet” i nordområdestrategien. Bellona frykter at petroleumsinteressene vinner over miljøinteressene når pengene som skal brukes på kunnskap blir fordelt. I nordområdestrategien skriver man om konkrete penger når man omtaler forskning og kunnskap om petroleum, men ikke når man skriver om miljøkartlegging. Det blir framhevet at regjeringen satser 400 millioner på petroleumsrelatert forskning. I omtalen av klimaforskning derimot, bruker man i stedet vage ord som ”styrke utviklingen av kunnskap om klimaendringer”.

Også når det gjelder oppfølgingen av forvaltningsplanen vinner olje over miljø når pengene fordeles. Nordområdestrategien påpeker at det i statsbudsjettet for 2007 ble satt av 70 millioner kroner til seismiske undersøkelser i Nordland VII og Troms II. Når man skriver om en samordnet kartlegging av havbunnen eller kartlegging av sjøfuglbestandene, blir derimot ingen pengesummer nevnt. Kartlegging av havbunnen og sjøfuglbestanden ble avspist med 30,1 millioner kroner i de eksisterende forskningsprogrammene MAREANO OG SEAPOP.

Det er et forsøk på avpolitisering av viktige spørsmål når man i nordområdestrategien hevder det er i ”nasjonens interesse” at beslutninger om seismikk skal taes uavhengig av politiske vedtak om petroleumsvirksomhet. Seismikk i områder som Lofoten og Vesterålen er selvsagt et politisk spørsmål. Dette ble åpenbart da Oljedirektoratet i sommer av gammel vane ga tillatelse til seismikk i Lofoten, stikk i strid med regjeringens politikk.

Klima og nordområdestrategien

Klimaproblematikken får liten plass i nordområdestrategien. Dette er bemerkelsesverdig da dette er et tema som nyter stor internasjonal oppmerksomhet, og når regjeringen har stadfestet i Soria Moria erklæring at ”vi vil føre en politikk som ….reduserer utslippene for å hindre menneskeskapte klimaendringer.” Klima er et globalt fenomen – som får regionale og lokale konsekvenser. Menneskelig påvirkning bidrar til miljøendringer i nordområdene gjennom mange forskjellige aktiviteter. Økosystemets tåleevne i forhold til påvirkning utenfra er konstant. I de kommende årene er det forventet at globale klimaendringer vil føre til store lokale miljøendringer i nordområdene, og det arktiske økosystemet er særlig sårbart for disse endringene. Effekter av klimaendringer kan begrenses ved at annen menneskelig påvirkning i systemet reduseres, slik at systemets bufferkapasitet styrkes.

Regjeringens nordområdestrategi bærer derimot ikke preg av en slik helhetlig tankegang. Fokuset i strategien ligger på utbygging av ny forurensende virksomhet (petroleum) og ikke på en reduksjon av den nåværende forurensningen. Dette vil bidra til økt påvirkning i området og de marine nordområdene vil bli enda mer sårbare for de kommende klimaeffektene. I tillegg til et manglende helhetlig perspektiv mht klima, inneholder strategien få konkrete tiltak for å begrense annen menneskelig påvirkning, slik som overfiske, spredning og etablering av fremmede arter. Bellona er skuffet over at det eneste tiltaket mot klimaendringer, er en utredning om konsekvensene for nordområdene. Menneskeskapte klimaendringer er det største miljøproblemet verden står overfor, og vil i framtiden være den enkeltfaktoren som påvirke økosystemet i Barentshavet mest. Det er uansvarlig politikk å overlate klimapolitikken til utredere, mens man konsentrerer aktiviteten om mest mulig olje- og gassvirksomhet både på norsk og russisk side. I så måte er nordområdestrategien en strategi for økt vekst og forurensing, og miljø blir bare fagre ord.

Nordområdene, menneskerettigheter og demokratisk utvikling

Bellona uttrykker skuffelse over at begreper som ytringsfrihet, demokrati og en styrking av det sivile samfunn ikke er definert blant Norges primære interesser i nordområdene. Den endelige utgaven av nordområdestrategien nevner disse problemstillingene, men konkrete tiltak for å styrke det sivile samfunn burde vært mer i fokus. Kultursamarbeid er viktig, men hva med å styrke det sivile samfunn og organisasjonslivet Russland? Regjeringen sier de vil videreføre folk til folk samarbeidet i nord gjennom å skape møteplasser og nettverk for folk i nordområdene. Dette er et ekko av argumentasjonen da Barentsamarbeidet ble stiftet på 90-tallet. På den tiden beveget Russland seg i demokratisk retning. Nå beveger Russland seg i totalitær retning – bør man ikke da komme med tiltak og virkemidler for å bevare den demokratiske bevegelsen i Russland som blir mer og mer marginal?

Russland hilses i nordområdestrategien velkommen som deltager i det europeiske samarbeidet mellom demokratier. Russland viser klar demokratisk tilbakegang og har den siste tiden tatt en rekke grep som innskrenker demokratiske rettigheter og verdier i landet. Flere og flere tidligere demokratiske prosesser er byttet ut med et system hvor kandidater pekes ut ovenfra. Ny lovgivning fratar organisasjoner og opposisjon grunnleggende rettigheter. Det er ikke pressefrihet i landet og korrupsjonen er økende. Både ytrings og organisasjonsfriheten er under sterkt press. Den demokratiske tilbakegangen er entydig. På 1990-tallet ble Russland klassifisert av Freedom House, en internasjonal NGO som overvåker sivile rettigheter, som ”fairly free”. I dag klassifiserer Freedom House Russland som ”not free”.

Miljøstiftelsen Bellona mener at et demokratisk Russland med utstrakte sivile rettigheter for alle landets borgere ville være den aller beste garanti for et grunnleggende godt samarbeid i nord med Russland i fremtiden. Dette vil skape fredelige forhold i Nordområdene.

Pomor-sonen og næringslivssamarbeid med Russland

Nordområdestrategien fokuserer på næringslivssamarbeid med Russland. Dette har lenge vært et satsingsområde i nord, men satsingen har tidligere blitt kritisert som feilslått. Strategien burde også fokusere på hvilken forretningskultur som eksisterer i et land preget av demokratisk tilbakegang og korrupsjon. Kanskje demokratiske virkemidler er mer effektive enn en industrisone?

Bellona tviler på at russerne kommer til å bli overveldet av ideen om en pomorsone i nord. Dette grenseområdet er verdens mest militariserte område. Bellona tror ikke Nordflåten er spesielt positiv til norsk tilstedeværelse i dette strategisk viktige området. Nordflåtens dumpingplasser for atomavfall er et problem i den russiske sonen. De føderale Sikkerhetstjenestene FSB, har overtatt jurisdiksjonen området og all sivil ferdsel i området er strengt regulert. Russland har også vist den siste tiden, gjennom hendelser og beslutninger det siste året at samarbeid med utenlandske aktører innenfor olje og gassektoren på russisk jord blir mindre og mindre aktuelt.

Nordområdestrategien og atomhandlingsplanen

Norge har siden 1993 spilt en viktig rolle som foregangsland for atomopprydningen etter den kalde krigen i nordvest Russland. Norges innsats har ført til at en lang rekke land har bidratt til denne opprydningen. I og med at Norge er et av de landene som vil bli hardest rammet av radioaktive utslipp fra nordvest Russland, følges også Norges innsats og prioriteringer med argusøyne av de andre giverlandene.

Selv om en lang rekke land er kommet på banen i det siste for å løse atomutfordringene i nordvest Russland, er det fremdeles langt igjen før situasjonen er løst på en tilfredsstillende måte. Norge må i det neste tiåret fremdeles være tung inne i opprydningsarbeidet. Dette fordi det er nå løsningene for de neste 50 årene utformes, og det er bare ved å vær med på å finansiere opprydningsprosjektene vi vil ha en mulighet til å påvirke løsningene.

I Regjeringens strategi for nordområdene er atomutfordringen i vårt naboland knapt nevnt, langt mindre er det satt konkrete mål for Norges videre innsats. Betyr dette at Regjering har tenkt å forlate skuta, eller er atomarbeidet så selvsagt at man ikke trenger å nevne det? Vi minner om Soria Moria erklæringens ”satsing på alternative energikilder til atomkraft og miljøgiftopprydding må være et prioritert oppgave i samarbeid med Russland.”

Miljøstiftelsen Bellonas Russlandsgruppe leverte 4 juli 2006 et skriftlig innspill til ekspertutvalget for Nordområdene. I etterkant av innspillet, som ble tatt godt imot, ble miljøstiftelsen Bellona invitert til samtale med statssekretærene Skogrand og Stubholt for å diskutere vårt innspill. Vi er skuffet over at vårt innspill og resultatene av møtet ikke er tatt til etterretning i nordområdestrategien.

Miljøstiftelsen Bellonas innspill til Nordområdestrategien hadde følgende budskap:

I Norges nordområdepolitikk og nordområdestrategi vil et demokratisk Russland tuftet på rettstatlige prinsipper og sivile rettigheter være den beste garanti for et grunnleggende godt bilateralt samarbeid, forutsigbarhet og fredelige forhold rundt nordområdespørsmål i fremtiden. Et sentralt element i norsk nordområdepolitikk bør derfor være å aktivt tilrettelegge og promotere tiltak som fører til en utvikling av det sivile samfunn i nordområdene. Dette vil føre til demokrati, fred, forutsigbarhet og stabilitet i regionen.

Frederic Hauge
Leder
Miljøstiftelsen Bellona