Strategi uten kunst (høringsuttalelse om nordområdestrategien)
Høringssvar | | Utenriksdepartementet
Strategi uten kunst
I Regjeringas nordområdestrategi blir ikke det profesjonelle kulturlivet – kunsten – viet mye plass. Begrepet ”kunst” blir kun nevnt én gang. Dette gir grunn til bekymring og jeg vil benytte denne høringa til å komme med et varsko.
Den eneste gangen kunst blir nevnt er som et element i opplæringa. ”Kunst og kultur i opplæringen” er noe Norge kan lære i kontakt med russiske skoler.”Kultur” brukt på ulike måter og i ulike sammenhenger, som ”kulturtilbud”, ”kulturopplevelser” og ”kultursamarbeid”. ”Kulturverdier” i urfolksdimensjonen er en integrert del av nordområdepolitikken. Folk-til-folk-samarbeid ser ut til å forstås som ”folkelig engasjement” og samarbeid hvor frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle. Når kultur og kultursamarbeid nevnes er det også som et punkt under folk-til-folk-samarbeidet og sjøl om regjeringa vil satse på samarbeid virker punktet lite befesta i strategien. Samisk kultur og film er populært nok til å få egne avsnitt, hvor man trekker fram den årlige samiske filmfestivalen i Karasjok(!) og at det skal legges til rette for ”filmkulturelt” samarbeid i nordområdene. Har kulturstatsråden sovet i timen når Regjeringas nordområdestrategi ble utarbeida?
Det som gir grunn til bekymring er at helhetlige kulturperspektiv virker satt til side til fordel for en instrumentell forståelse, hvor kultur først og fremst er smøring av relasjonene til Russland og et forsøk på temming av spørsmål om urfolks rettigheter i nordområdene.
Tendensen er at hevdinga av kunnskap som ”selve navet i nordområdestrategien”, blir i betydning av at Nord-Norge skal styres inn i en epoke hvor kommersialisme skal råde og en tilårskommen industrialisme være plattform for samfunnsutviklinga. Det er dette preget av industrialisme blanda med militær strategi som gir en ekstra grunn til bekymring. I de perspektivene virker det som om det fremste målet for kultur – i tillegg til turismen – er å blidgjøre vår uforutsigbare nabo i øst.
Den urovekkende formuleringa av Barentshavet som en ny europeisk ”energiprovins” understreker det distanserte i regjeringas nordområdestrategi; begrepet provins har vi arva fra det romerske imperiet, som vi jo vet hvordan endte
For å sikre strategiens kulturtilbud, aktører i kultursamarbeid og bidragsytere til kunst og kultur i opplæringa er det nødvendig med et sterkt, profesjonelt kulturliv. Ikke minst er det viktig at avansert kunst har en plass, bl.a. for at kritikk, mangfold og perspektivering skal virke i samtida.
Kulturprodusenten Pikene på broen i Kirkenes har i så måte vært en viktig og forbilledlig aktør og eksponent for banebrytende virksomhet med internasjonale, profesjonelle kunstnere i sitt program.
Det som virker ytterligere haltende i Regjeringas nordområdestrategi er at når urfolks ”kulturverdier” framheves, kan ikke urfolks rettigheter hevdes uten en betydelig vektlegging av helhetlige kulturperspektiv. Den kulturelle bærekrafta det her må være snakk om innebærer en forståelse av natur- og kulturressurser i nær sammenheng. Dette er aspekter som står svakt i nordområdestrategien. Er det nettopp derfor Regjeringa høster kritikk for manglende miljøhensyn?
Jeg arbeider med det nye kunstakademiet som skal etableres i universitetsbyen Tromsø i august i år. Dette vil bidra til en nyskapende satsing på samtidskunst i nordområdene.
I profilen for kunstakademiet, som ble vedtatt av styret for Høgskolen i Tromsø 19.10.06 heter det bl.a.:
”Forankring i lokale og regionale forhold, i forståelse for steders og områders kompleksitet, gir potensiale for global orientering. Kunstakademiet vil være et forum med studenter og ansatte som arbeider aktivt i og henter erfaringer fra internasjonale sammenhenger.
Gjennom engasjement og samhandling vil Kunstakademiet knytte til seg kunnskap og nettverk. Innsikt i kulturelle, sosiale og etniske ulikheter styrker mulighetene for utvikling av bærekraftig kunstpraksis. Forståelse av sammenheng mellom forhold i natur og kultur – økologi – blir vektlagt.”
Geir Tore Holm, billedkunstner
Prosjektleder for Kunstakademiet, Høgskolen i Tromsø
geir.tore.holm@hitos.no