I statsråd i dag er det besluttet å fremme forslag for Stortinget om å innlemme patentdirektivet i EØS-avtalen. Direktivet gjør det bl.a. mulig å få patent på oppfinnelser som gjelder planter eller dyr. Statsministeren og statsrådene fra KrF og Venstre tok dissens, slik det ble avklart allerede under regjeringsforhandlingene på Sem. Saken skal nå behandles av Stortinget.

EUs patentdirektiv regulerer adgangen til å få enerett (patent) på oppfinnelser som gjelder biologisk materiale. Direktivet skal gjøre det attraktivt å utvikle produkter innen bioteknologi. Med to unntak har alle EU-statene nå enten gjennomført patentdirektivet i sin lovgivning eller har lovforslag til behandling i nasjonalforsamlingen. EØS-avtalen omfatter patentlovgivning. Dette er bakgrunnen for at regjeringen har behandlet saken nå.

EØS-komiteen vedtok i dag at patentdirektivet skal være en del av EØS-avtalen, slik at også Norge må tilpasse sin lovgivning til direktivet. Norge stemte for vedtaket, men med forbehold om Stortingets godkjenning. I EØS-komiteen la Norge fram en erklæring som gjør det klart at en forutsetning fra norsk side for å akseptere direktivet er at det gjennomføres og praktiseres i samsvar med konvensjonen om biologisk mangfold, og slik at respekten for menneskets integritet og verdighet ivaretas. Det er også gjort klart at Norge vil praktisere direktivet restriktivt.

I Stortingsproposisjon nr. 43(2002-2003), som ble fremmet i dag, anbefaler regjeringens flertall at Stortinget godkjenner EØS-komiteens vedtak. Vedtaket kan først gjøres bindende etter at Stortinget har gitt sin godkjennelse.

I stortingsproposisjonen varsler regjeringen en rekke tiltak for å avbøte mulige ulemper ved direktivet. Regjeringen står samlet bak disse tiltakene.

Regjeringens vurderinger

Regjeringens flertall (Høyres statsråder) fremhever at ved å innlemme Patentdirektivet i EØS-avtalen vil en oppnå like konkurransevilkår og de samme juridiske rammebetingelser innen EØS-området. Norsk næringsliv har gitt uttrykk for at de trenger de samme rammebetingelser som utenlandske konkurrenter. Det er derfor viktig at Norge er med på internasjonale reguleringer av bioteknologi. Det er også viktig å innlemme direktivet av hensyn til EØS-avtalen og forholdet til EU.

I juni 2000 opprettet den daværende regjeringen en embetsgruppe for å vurdere tiltak som - i forbindelse med en eventuell innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen - kunne imøtekomme de hovedinnvendingene som har vært reist mot direktivet i nasjonal og internasjonal sammenheng. Embetsgruppens rapport fra november 2000 vil bli fulgt opp slik det er redegjort for i stortingsproposisjon nr. 43, som også inneholder redegjørelse for andre tiltak. Norges brobyggerrolle mellom OECD-landene og utviklingslandene på området vil videreføres.

Regjeringens mindretall (statsministeren og statsrådene fra KrF og Venstre) legger særlig vekt på de etiske innvendinger mot den omfattende adgangen til patentering av levende materiale som følger av direktivet, bl.a. patentering av planter og dyr, hensynet til biologisk mangfold og hensynet til utviklingslandene og deres utnyttelse av egne genressurser.

Konsekvenser for norsk rett

Patentdirektivet innebærer at Norge må åpne for patentering av oppfinnelser som gjelder planter eller dyr. Oppfinnelser som gjelder gener, celler og mikroorganismer kan patenteres allerede i dag. Store deler av direktivet er derfor i samsvar med norsk patentpraksis. Patentdirektivet forbyr bl.a. patenter som strider mot grunnleggende etiske prinsipper i de enkelte statene.

Patent oppnås ved søknad til Patentstyret, som undersøker om vilkårene er oppfylt. Oppfinnelsen må være ny. Det gis ikke patent på rene oppdagelser. Eneretten varer i inntil tjue år. Patentdirektivet endrer ikke dette.

Patentet omfatter bare selve oppfinnelsen, f.eks. bruk av en plante til legemiddelproduksjon. Planten i sine naturlige omgivelser kan fortsatt utnyttes fritt. Et patent i Norge gir ingen enerett i utlandet, f.eks. i utviklingsland. Et patent gir heller ingen rett til å bruke oppfinnelser som er forbudt etter annen lovgivning. Selve den bioteknologiske virksomheten berøres ikke av direktivet.

Tiltak for å avbøte mulige ulemper

I stortingsproposisjonen varsler regjeringen en rekke tiltak for å ivareta hensynet til bl.a. etikk, utviklingsland og miljø.

1. Regjeringen vil utnytte spillerommet i patentdirektivet slik at direktivet praktiseres restriktivt. Dette vil motvirke at det blir for enkelt å få patent, og at patentbeskyttelsen strekkes for langt. Norge vil også ta til orde for en restriktiv linje i internasjonale fora.

1. Patentsøkeren skal oppgi hvor de genetiske råvarene til oppfinnelsen er hentet fra. Brudd på opplysningsplikten skal være straffbart, men søknaden avslås ikke.
2. Bønder skal ha rett til å bruke avlsdyr til egne landbruksformål, uten å gi patenthaverne vederlag.
3. Det skal bli enklere å gripe inn mot misbruk av patenter, f.eks. hvis prisen presses urimelig høyt.
4. Det skal bli enklere å oppheve patenter som viser seg å kollidere med grunnleggende etiske prinsipper, f.eks. visse patenter som gjelder biologisk materiale fra mennesker.
5. Det opprettes en etisk nemnd som Patentstyret kan rådføre seg med. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere om oppfinnelsen strider mot grunnleggende etiske prinsipper, slik at patent skal avslås.
6. Regjeringen ønsker norsk deltakelse i fagutvalg i EU som gir bl.a. etiske råd i tilknytning til patentdirektivet.
7. Norge vil støtte et forslag fra Europaparlamentet om å endre direktivet, slik at gener fra mennesker unntas fra patentering.
8. Norge skal arbeide aktivt for å ivareta u-landenes interesser. Norge skal bl.a. delta aktivt i arbeidet med å utvikle ordninger som kan sikre en mer rettferdig fordeling internasjonalt. Dette gjelder både utnyttelsen av egne genressurser og beskyttelse av tradisjonell kunnskap.

Tiltak som skal ivareta biodiversitetskonvensjonens målsettinger om bl.a. rådighet over egne genressurser og rettferdig fordeling av utbyttet fra utnyttelsen av genressurser, utredes også av et offentlig utvalg (Biomangfoldlovutvalget). Regjeringen vil følge opp dette arbeidet.