Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Regjeringens nordområdestrategi

Tromsø, 1. desember 2006

Forord ved utenriksminister Jonas Gahr Støre
Presentert i Tromsø 1. desember 2006

Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer.

Det er i nord at vi opplever den mest rivende utvikling i våre nærområder.

• Vi skal videreutvikle vårt naboskap med Russland etter den kalde krigen.
• Vi skal videreføre vårt ansvar for å bekjempe ulovlig fiske og forvalte de fornybare fiskeriressursene for nåværende og kommende generasjoner.
• Vi skal på en bærekraftig måte utnytte mulighetene knyttet til Barentshavet som en ny europeisk energiprovins.
• Vi skal handle i forhold til miljø og klima.
• Vi skal utvikle levekår, livsmuligheter og livskvalitet for alle som bor i nord og vi skal ta vårt særskilte ansvar for urfolkenes rettigheter.

Alt dette krever det beste av oss som fellesskap.

Dette er mer enn utenrikspolitikk og det er mer enn innenrikspolitikk. Det handler om vår evne til å videreføre tradisjonen med ansvarlige ressursforvaltning, gjenkjennelig suverenitetshevdelse og nært samarbeid med naboer, partnere og allierte. Men det handler også om en bred og langsiktig mobilisering av egne krefter og ressurser for utvikling av hele vår nordlige landsdel. Dette er ikke bare et prosjekt for nord. Det er et prosjekt for hele landet og det nordligste Europa – med betydning for hele kontinentet.

Erkjennelsen av nordområdenes betydning for landet som helhet er økende. Nye politiske arbeidsformer avtegner seg. Bærekraftig utvikling i nord er ikke bare en viktig distriktspolitisk målsetting, det er av strategisk betydning for oss alle. Størst oppmerksomhet har det vært om ressursene i havet, og mulighetene og utfordringene knyttet til havet er et særtrekk ved de norske nordområdene. Men menneskene lever sine liv på land. Regjeringens politikk er en bred nasjonal satsing på bosetting, arbeid, verdiskaping, utdanning, kultur og kontakt over grensene i nord.

Da den rød-grønne regjeringen overtok ansvaret i oktober 2005, satte vi sterkt politisk fokus på utfordringer og muligheter i nordområdene. Vi bygget videre på Stortingsmelding nr. 30 (2004 -2005), som samlet bred støtte i Stortinget. Vi satte en ny utenrikspolitisk dagsorden for Norges satsing gjennom bred kontakt med naboer, partnere og allierte for å løfte frem nordområdenes betydning. Vi rettet søkelyset mot tradisjonelle politikkområder og sa at disse også måtte få et sterkere nordområdeperspektiv. Og vi inviterte til en nasjonal dugnad for innsats i nord.

I løpet av det siste året er nordområdene plassert på Europa-kartet. Utenlandske beslutningstakere har fått øynene opp for at nordområdene har betydning langt ut over Norges grenser. Ta de levende marine ressursene som serveres fra en unik og sårbar natur på Europas matfat. Eller ta den globale klimautfordringen som kommer så tydelig til uttrykk i arktiske strøk. Nordområdenes internasjonale betydning handler også om russiske og norske petroleumsressurser i Barentshavet og om fremtidige transportårer for energi. Dertil kommer at norsk-russisk samarbeid i nord har utviklet seg til en viktig kanal for europeisk dialog.

Hovedformålet med regjeringens nordområdestrategi er å få satsingen på alle de felter som berører utviklingen i nord til å trekke i samme retning. Vi har mobilisert hele regjeringsapparatet for å gi politikken et tydeligere og mer sammenhengende nordområdefokus. Departementer og etater har fokusert på en videreutvikling og styrking av innsatsen på sine politikkområder. Nordområdestrategien trekker opp et handlingsrom som regjeringen vil arbeide for å fylle i årene som kommer. Strategien er ikke en katalog over tiltak, selv om vi i dette dokumentet lanserer en rekke satsinger som peker framover.

I denne strategien omtales to nye virkemidler i Norges samarbeid med Russland: Regjeringen tar initiativ til et utvekslingsprogram for russiske studenter, og vil vurdere et forslag om etablering av en økonomisk og industriell samarbeidssone som omfatter både norsk og russisk territorium i grenseområdene i nord. Et Nordområdestipend vil stimulere til forskning og studier ved nordnorske læresteder. En samarbeidssone vil kunne fungere som et laboratorium for praktisk norsk-russisk næringslivssamarbeid i nord.

Et regjeringsutvalg ledet av Utenriksministeren har samordnet arbeidet med strategien. I dette arbeidet er vi blitt hjulpet av et eksternt ekspertutvalg ledet av rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, som har bidratt ved å mobilisere kunnskap og erfaringer i nord. Vi har også holdt nær kontakt med en lang rekke miljøer i nord, med regionale politiske myndigheter og med Sametinget.

Langsiktighet og forutsigbarhet er viktige kvaliteter ved norsk nordområdepolitikk. Vi vil legge vekt på disse kvalitetene i årene som kommer. Samtidig med at vi øker satsingen, skal Norge være til å kjenne igjen i nord.

Viktige stikkord for strategien er nærvær, aktivitet og kunnskap.

Vi skal ha som ambisjon å sikre vårt nærvær i Nord; gjennom bosetting og tilstedeværelse i de områder der Norge har ansvar – fra Svalbard til havområdene og kysten liketil bygder og byer på land.
Vi skal ha som ambisjon å være ledende på de sentrale aktivitetsområdene – fra fisk, industri og reiseliv til nyere satsinger som marin bioprospektering, det vil si utvikling av de biologiske mulighetene i havet.
Og vi skal ha som ambisjon å være ledende på kunnskap på alle disse områdene. Kunnskap er navet i nordområdesatsingen: Å løfte menneskers kunnskap og erfaring slik at vi kan vise vei framover, utnytte kjente muligheter, oppdage nye og trekke til oss andre som vil delta, investere og dele sin kunnskap. Som en del av kunnskapssatsingen skal vi videreutvikle utenrikspolitikken med sterkere kapasitet til å hevde norske interesser i nordområdene.

Det er knyttet optimisme og forventninger til nordområdesatsingen. Det siste året er det tatt en rekke initiativ som er forankret i en klar vilje til å utvikle nordområdenes muligheter. De fleste initiativene har sin opprinnelse i nord. Men det er også økende interesse fra andre deler av landet og fra landene omkring oss.

Denne strategien trekker opp rammene for nordområdesatsingen. Regjeringen vil være en pådriver og tilrettelegger, og har allerede satset betydelige ressurser på store programmer i nord, blant annet knyttet til forskning og oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Men i moderne partnerskap hører flere hjemme; offentlige og private, norske og internasjonale partnere.

Fra regjeringens side vil vi følge opp strategien i kommende budsjetter og gjennom målrettede satsinger. Vi inviterer til gode partnerskap slik at vi blir flere som har eierskap, føler ansvar og kan utvikle eksisterende og nye muligheter.

Derfor er denne strategien også en invitasjon til alle som er opptatt av nordområdene.

Hele strategien